Problemet med meningsmålinger: Kan de selv påvirke opinionen?

Meningsmålinger er et mye brukt verktøy for å holde oversikt over hvilke holdninger innbyggerne har i politiske spørsmål. Kan meningsmålinger i seg selv evne å endre folks holdninger og slik skape selvoppfyllende profetier?

For å under­sø­ke om menings­må­lin­ger har selv­for­ster­ken­de effek­ter på opi­nio­nen, har vi gjen­nom­ført en serie med eks­pe­ri­men­ter i Norsk med­bor­ger­pa­nel.

Det eks­pe­ri­men­tel­le desig­net er nyvin­nen­de: Vi spur­te først tre uli­ke, mind­re grup­per respon­den­ter om deres hold­nin­ger hen­holds­vis til å ta i mot syris­ke flykt­nin­ger, til obli­ga­to­risk mes­ling­vak­si­ne for barn, og til aka­de­misk boi­kott av Israel. Deres svar ble lag­ret og gjen­gitt til en ny grup­pe respon­den­ter i med­bor­ger­pa­ne­let. Sam­ti­dig som de nye respon­den­te­ne så et kake­dia­gram med over­sikt over hvor man­ge av de tid­li­ge­re respon­den­te­ne som var enig eller uenig, fikk de de sam­me spørs­må­le­ne selv. Når den­ne grup­pen had­de gitt sine svar, fikk nok en ny grup­pe respon­den­ter se deres svar igjen, sam­ti­dig som de skul­le sva­re på de sam­me spørs­må­le­ne selv. Slik fort­sat­te sta­dig nye grup­per å få opp­da­tert infor­ma­sjon om den for­ri­ge grup­pen. For hver grup­pe som så en menings­må­ling var det en kon­troll­grup­pe som bare fikk spørs­må­le­ne, uten å se hva and­re før dem had­de svart.

Foto: Mikael P. Johan­nes­soncb

Illust­ra­sjon av den eks­pe­ri­men­tel­le pro­se­dy­ren «Dyna­mic Respon­se Feed­back» og imple­men­te­rin­gen i eks­pe­ri­men­tet om syris­ke flykt­nin­ger og obli­ga­to­risk mes­ling­vak­si­ne­ring av barn.

Figur 1 viser det eks­pe­ri­men­tel­le desig­net gjen­nom­ført på spørs­må­let om syris­ke flykt­nin­ger (a), og obli­ga­to­risk mes­ling­vak­si­ne (b). De førs­te respon­den­te­ne så en menings­må­ling som vis­te at 40 pro­sent var enig i at Nor­ge skul­le ta i mot fle­re syris­ke flykt­nin­ger. Blant de som så den­ne for­de­lin­gen, var det 52 pro­sent som var enig i den­ne påstan­den. Til­sva­ren­de for kon­troll­grup­pen som ikke så en måling var 59 pro­sent. I den nes­te grup­pen – som så en menings­må­ling som vis­te av 52 pro­sent var enig – var det 61 pro­sent som var enig i påstan­den (mot 66 pro­sent i kon­troll­grup­pen). Der­et­ter var det liten beve­gel­se i for­de­lin­ge­ne. For vak­sine­spørs­må­let var hele ni av ti respon­den­ter enig i at sta­ten bør inn­føre obli­ga­to­risk vak­si­ne­ring, og den­ne for­de­lin­gen var sta­bil over tid.

Resul­ta­te­ne fra eks­pe­ri­men­te­ne viser enkel­te tegn til en såkalt med­vinds­ef­fekt (band­wa­gon effect) om mes­ling­vak­si­ne. Det var et sterkt fler­tall for obli­ga­to­risk barne­vak­si­ne­ring mot mes­lin­ger, og mye ster­ke­re enn hva de fles­te respon­den­te­ne trod­de. Enkel­te av de som end­ret opp­fat­ning om hvor sterkt fler­tal­let var ble også selv ster­ke­re til­hen­ge­re av en slik vak­si­ne. Den­ne med­vinds­ef­fek­ten var imid­ler­tid svak, og kun påvi­se­lig for det­te ene spørs­må­let. Det gene­rel­le fun­net fra stu­di­en er at menings­må­lin­ger ikke er i stand til å påvir­ke opi­nio­nen i seg selv. For­skjel­le­ne i sva­re­ne mel­lom de som så en menings­må­ling og de som ikke så en slik måling var ube­ty­de­li­ge.

Det er gene­relt liten grunn til å fryk­te at menings­må­lin­ger påvir­ker folks poli­tis­ke hold­nin­ger

Resul­ta­te­ne viser at opi­nio­nen er robust og ikke så lett lar seg påvir­ke som en kan­skje skul­le fryk­te. Resul­ta­te­ne er til en viss grad også rele­van­te for poli­tis­ke valg­kam­per: De anty­der at når par­ti­er går opp­over eller ned­over på menings­må­lin­ge­ne, så er det av sub­stan­si­el­le grun­ner, og ikke for­di vel­ger­ne øns­ker å være på vin­ner­la­get. Enkel­te vel­ge­re stem­mer tak­tisk, og er vil­li­ge til å «låne bort» sin stem­me til et par­ti som vaker rundt sperre­gren­sen. Men det­te er en annen type påvirk­ning, hvor vel­ger­nes grunn­leg­gen­de pre­fe­ran­ser står fast, og måten de lar den kom­me til uttrykk påvir­kes av den tak­tis­ke situa­sjo­nen i øye­blik­ket. Det er gene­relt liten grunn til å fryk­te at menings­må­lin­ger påvir­ker folks poli­tis­ke hold­nin­ger.

Artik­ke­len som pre­sen­te­rer eks­pe­ri­men­te­ne blir pub­li­sert i Soci­al Scien­ce Com­pu­ter Review, fritt og gra­tis til­gjen­ge­lig for alle. For­fat­ter­ne er Svein­ung Arne­sen, Mikael Poul Johan­nes­son, Jonas Lin­de og Ste­fan Dahl­berg, alle fra Insti­tutt for sam­men­lik­nen­de poli­tikk, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. En tid­li­ge­re ver­sjon av det­te blogg­inn­leg­get har vært på trykk som kro­nikk i Ber­gens Tiden­de, og pos­tet på den nors­ke stats­tvi­ter­blog­gen Sak­tu­elt

TEMA

S

amfunns
forskni
ng

16 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen