Problemet med meningsmålinger: Kan de selv påvirke opinionen?

Meningsmålinger er et mye brukt verktøy for å holde oversikt over hvilke holdninger innbyggerne har i politiske spørsmål. Kan meningsmålinger i seg selv evne å endre folks holdninger og slik skape selvoppfyllende profetier?

For å under­søke om meningsmålinger har selv­forsterk­ende effek­ter på opin­io­nen, har vi gjen­nom­ført en serie med eksper­i­menter i Norsk medborgerpanel. 

Det eksper­i­mentelle designet er nyvin­nende: Vi spurte først tre ulike, min­dre grup­per respon­den­ter om deres hold­ninger hen­holdsvis til å ta i mot syriske fly­k­t­ninger, til oblig­a­torisk mes­ling­vak­sine for barn, og til akademisk boikott av Israel. Deres svar ble lagret og gjen­gitt til en ny gruppe respon­den­ter i med­borg­er­pan­elet. Sam­tidig som de nye respon­den­tene så et kake­di­a­gram med over­sikt over hvor mange av de tidligere respon­den­tene som var enig eller uenig, fikk de de samme spørsmå­lene selv. Når denne grup­pen hadde gitt sine svar, fikk nok en ny gruppe respon­den­ter se deres svar igjen, sam­tidig som de skulle svare på de samme spørsmå­lene selv. Slik fort­sat­te stadig nye grup­per å få opp­datert infor­masjon om den for­rige grup­pen. For hver gruppe som så en meningsmåling var det en kon­troll­gruppe som bare fikk spørsmå­lene, uten å se hva andre før dem hadde svart.

Foto: Mikael P. Johan­nes­soncb

Illus­trasjon av den eksper­i­mentelle prosedyren “Dynam­ic Response Feed­back” og imple­menterin­gen i eksper­i­mentet om syriske fly­k­t­ninger og oblig­a­torisk mes­ling­vaksiner­ing av barn.

Fig­ur 1 vis­er det eksper­i­mentelle designet gjen­nom­ført på spørsmålet om syriske fly­k­t­ninger (a), og oblig­a­torisk mes­ling­vak­sine (b). De første respon­den­tene så en meningsmåling som viste at 40 pros­ent var enig i at Norge skulle ta i mot flere syriske fly­k­t­ninger. Blant de som så denne fordelin­gen, var det 52 pros­ent som var enig i denne pås­tanden. Tilsvarende for kon­troll­grup­pen som ikke så en måling var 59 pros­ent. I den neste grup­pen – som så en meningsmåling som viste av 52 pros­ent var enig – var det 61 pros­ent som var enig i pås­tanden (mot 66 pros­ent i kon­troll­grup­pen). Deretter var det liten beveg­else i fordelin­gene. For vaksine­spørsmålet var hele ni av ti respon­den­ter enig i at stat­en bør inn­føre oblig­a­torisk vaksiner­ing, og denne fordelin­gen var sta­bil over tid.

Resul­tatene fra eksper­i­mentene vis­er enkelte tegn til en såkalt med­vin­d­sef­fekt (band­wag­on effect) om mes­ling­vak­sine. Det var et sterkt fler­tall for oblig­a­torisk barnevaksiner­ing mot mes­linger, og mye sterkere enn hva de fleste respon­den­tene trodde. Enkelte av de som endret opp­fat­ning om hvor sterkt fler­tal­let var ble også selv sterkere tilhen­gere av en slik vak­sine. Denne med­vin­d­sef­fek­ten var imi­dler­tid svak, og kun påviselig for dette ene spørsmålet. Det generelle fun­net fra stu­di­en er at meningsmålinger ikke er i stand til å påvirke opin­io­nen i seg selv. Forskjel­lene i svarene mel­lom de som så en meningsmåling og de som ikke så en slik måling var ubetydelige.

Det er generelt liten grunn til å fryk­te at meningsmålinger påvirk­er folks poli­tiske holdninger

Resul­tatene vis­er at opin­io­nen er robust og ikke så lett lar seg påvirke som en kan­skje skulle fryk­te. Resul­tatene er til en viss grad også rel­e­vante for poli­tiske val­gkam­per: De anty­der at når parti­er går oppover eller nedover på meningsmålin­gene, så er det av sub­stan­sielle grun­ner, og ikke for­di vel­gerne ønsker å være på vin­ner­laget. Enkelte vel­gere stem­mer tak­tisk, og er vil­lige til å «låne bort» sin stemme til et par­ti som vak­er rundt sper­re­grensen. Men dette er en annen type påvirkn­ing, hvor vel­gernes grunn­leggende prefer­anser står fast, og måten de lar den komme til uttrykk påvirkes av den tak­tiske situ­asjo­nen i øye­b­likket. Det er generelt liten grunn til å fryk­te at meningsmålinger påvirk­er folks poli­tiske holdninger.

Artikke­len som pre­sen­ter­er eksper­i­mentene blir pub­lis­ert i Social Sci­ence Com­put­er Review, fritt og gratis tilgjen­gelig for alle. For­fat­terne er Svei­n­ung Arne­sen, Mikael Poul Johan­nes­son, Jonas Linde og Ste­fan Dahlberg, alle fra Insti­tutt for sam­men­lik­nende poli­tikk, Uni­ver­sitetet i Bergen. En tidligere ver­sjon av dette blog­ginn­legget har vært på trykk som kro­nikk i Bergens Tidende, og postet på den norske stat­stviterbloggen Sak­tuelt

TEMA

S

amfunns
forskni
ng

16 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen