De gule vestene: et fransk opprør

De gule vestenes krav handler i første rekke om mer direkte demokrati. Bevegelsens avvisning av politiske partier føyer seg inn i en lang tradisjon av mistillit til elitene i Frankrike.

Helt siden 17. novem­ber har Frank­ri­ke levd med De gule ves­te­ne. Mens bil­de­ne av kaos på Champs-Élysé­es har vakt opp­sikt over hele ver­den, har kra­ve­ne som hundre­tu­se­ner av fransk­menn har frem­met, vist seg å hand­le både om kamp mot sosi­al ulik­het og om avgrun­nen som eksis­te­rer mel­lom den poli­tis­ke eli­ten og den van­li­ge bor­ger.

Tuse­ner av rund­kjø­rin­ger har vært okku­pert, vei­er er blitt blok­kert og det har vært demon­stra­sjo­ner over hele Frank­ri­ke. Lan­det har vært rys­tet i grunn­vol­le­ne av De gule ves­te­ne, som på sitt mest inten­se mobi­li­ser­te 282000 men­nes­ker.

I Paris har mel­lom åtte og ti tusen tatt til gate­ne og omgjort den frans­ke hoved­sta­den til en krigs­sone. 24. novem­ber, 1. og 8. desem­ber var parade­ga­ten Champs-Élysé­es dek­ket av bren­nen­de biler, luk­sus­bu­tik­ker ble plynd­ret og en del av Tri­umf­buen ble van­da­li­sert. Bar­ri­ka­der ble satt opp og politi­styr­ke­ne ble angre­pet. I løpet av et døgn rundt 1. desem­ber ble over 10000 tåre­gass­gra­na­ter avfyrt av poli­ti­et i Paris, hvil­ket er rekord.

Kaos, øde­leg­gel­ser og tåre­gass på Paris’ parade­gate  Champs-Élysé­es 24. novem­ber 2018. (Foto: Chris­tophe Beck­er. CC: by-nc)

8. desem­ber ble over 89000 politi­folk mobi­li­sert over hele Frank­ri­ke, pans­re­de kjøre­tøy ble utplas­sert i hoved­sta­den, sam­ti­dig ble mer enn 1700 arres­tert over hele lan­det. Fle­re politi­menn ble også anmeldt for vold den­ne dagen.

Totalt har syv per­soner omkom­met som føl­ge av De gule ves­te­nes mobi­li­se­ring, hoved­sa­ke­lig i nær­he­ten av vei­sper­rin­ge­ne. 1400 er blitt ska­det. Man­ge mind­re byer har fått bety­de­li­ge ska­der i for­bin­del­se med demon­stra­sjo­ne­ne.

Grunnleggende årsaker

Ikke siden de mye omtal­te demon­stra­sjo­ne­ne i mai 1968, har Frank­ri­ke opp­levd en så gjen­nom­ført vol­de­lig og bredt for­ank­ret folke­be­ve­gel­se. Iføl­ge uli­ke målin­ger støt­ter mel­lom 65 pro­sent og 84 pro­sent av befolk­nin­gen De gule ves­te­ne. Under­veis har alt fra ele­ver ved de videre­gå­en­de sko­le­ne, advo­ka­ter og bøn­der støt­tet beve­gel­sen, og i kjøl­van­net av alle demon­stra­sjo­ne­ne plan­la uli­ke fag­for­enin­ger gene­ral­streik 14. desem­ber. 18. desem­ber pro­te­ster­te selv politi­folk for å bed­re sine arbeids­vil­kår.

De gule ves­te­nes pro­gram var len­ge uklart, men i begyn­nel­sen av desem­ber ble kra­ve­ne tyde­lig­gjort: Økning av lønns­ni­vå­et, et for­bed­ret skatte­sys­tem, gjen­inn­fø­ring av for­mues­skatt, økte skat­ter for de mest vel­stå­en­de, begrense­te for­de­ler for poli­ti­ke­re, bed­ring av de offent­li­ge tje­nes­te­ne, samt folke­av­stem­nin­ger når det for­lan­ges. Vide­re krev­de de økt kjøpe­kraft for folk flest, hvil­ket ble støt­tet av par­ti­er på venstre­si­den. Dess­uten ble det frem­met krav om opp­hør av alle pri­vi­le­gi­er de poli­tisk folke­valg­te har skaf­fet seg.

Et distriktsopprør

Hvor­dan begyn­te det hele? Gnis­ten ble antent i sep­tem­ber. Da annon­ser­te regje­rin­gen en økning i die­sel­pri­se­ne for å finan­siere klima­til­ta­ke­ne regje­rin­gen vil­le iverk­set­te. Det­te etter at pri­sen på hydro­kar­bo­ner alle­re­de had­de økt med mel­lom 14 pro­sent og 22 pro­sent det sis­te året. I løpet av et par dager orga­ni­ser­te hver region en grup­pe av «gule ves­ter» på Face­bo­ok, men rase­ri­et var langt mer omfat­ten­de og hand­let om mye mer enn pris­øk­ning på die­sel. Det drei­de seg om tre fak­to­rer: Øko­no­mi, klima­til­tak og poli­tikk.

Fol­ke­lig pro­test ved rund­kjø­rin­ge­ne. Gule ves­ter ved Thion­vil­le nord­øst i Frank­ri­ke 19. desem­ber 2018. (Foto: Marc Frant. CC:by-nc-sa)

De gule ves­te­ne består i all hoved­sak av men­nes­ker fra arbei­der- og mid­del­klas­sen som bor langt unna stor­by­ene. Rent poli­tisk er det en mil­dest talt blan­det beve­gel­se med inn­slag fra så vel ytre høy­re som ytre venst­re. Arbeids­le­di­ge, eiere av små­be­drif­ter, ens­li­ge mød­re, funk­sjo­næ­rer og fag­for­enings­folk: Alle opp­le­ver øko­no­mis­ke pro­ble­mer.

I Gard, et fyl­ke i Sør-Frank­ri­ke, der De gule ves­te­ne står spe­si­elt sterkt, er det 12,4 pro­sent arbeids­le­dig­het, og befolk­nin­gen er her av de fat­tigs­te i hele lan­det. Selv om De gule ves­te­ne ankla­ger pre­si­dent Emma­nu­el Macron for blant annet å ha avskaf­fet for­mues­skat­ten for de aller rikes­te mens han øker skat­te­ne for pen­sjo­nis­te­ne, skyl­des den økte fat­tig­dom­men også over­gan­gen til euro, gene­rell pris­øk­ning og mang­len­de økning av minste­lønns­sat­sen som ble fros­set i 1990-åre­ne. Alt det­te ble gjort for å dem­pe infla­sjo­nen og sen­ke de offent­li­ge utgif­te­ne, for der­med å hol­de under­skud­det av BNP på under EU-kra­vet på 3 pro­sent.

Citadell-effek­ten

«Det er slutt for den vest­li­ge mid­del­klas­sen»: Les inter­vju med Chris­tophe Guil­luy om kon­se­kven­ser for demo­kra­ti­et av skil­let mel­lom sen­trum og peri­fe­ri.

Geo­gra­fen Chris­tophe Guil­luy, for­fat­ter av boken No Socie­ty (Edition Flam­ma­rion) går enda len­ger: «Glo­ba­li­se­rin­gen har en ter­ri­to­ri­ell effekt, idet den i all hoved­sak er til bes­te for eli­ten i stor­by­ene,» sier han til gra­tis­avi­sen «20 Min­utes». «Frans­ke utkant­strøk, indu­s­tri­om­rå­der og små­byer mer­ker en kraf­tig ned­gang i beho­vet for arbeids­kraft. Den­ne utvik­lin­gen begyn­te i indu­stri­en på 80-tal­let. De gule ves­te­ne kom­mer ikke ut av det blå: Folk flest opp­le­ver ned­gang i kjøpe­kraft og dår­li­ge­re leve­stan­dard, og de er lei hele glo­ba­li­se­rings­pro­sjek­tet.»

Grønt skifte med skjev fordeling

En av hoved­år­sa­ke­ne til De gule ves­te­nes rase­ri drei­er seg om den øko­no­mis­ke skjev­for­de­lin­gen knyt­tet til klima­til­ta­ke­ne regje­rin­gen vil inn­føre. Stats­mi­nis­ter Edouard Phi­lip­pe annon­ser­te 14. novem­ber at man skul­le kom­pen­se­re pris­øk­nin­gen på die­sel ved blant annet å gi til­skudd til biler som for­uren­ser mind­re.

«Hvor­for er ikke pri­sen på driv­stoff til fly og båter som bru­kes av de rike og for­uren­ser mer, beskat­tet?,» spør pen­sjo­nis­ten Pier­re Robert fra en rund­kjø­ring i Nîmes i Sør Frank­ri­ke.

«Jeg mot­tar 900 euro i måne­den, hvor­dan har du tenkt at jeg skal få kjøpt meg en elekt­risk bil som kos­ter minst 20 000 euro selv om jeg får støt­te fra sta­ten til å kjø­pe en slik bil?,» spør side­man­nen hans.

«Alle vil for­uren­se mind­re, men det er en viss for­skjell i hand­lings­rom mel­lom inn­tek­ter på 800 euro og 10000 euro i måne­den,» sier Pat­rick Tacus­sel, som er sosio­log ved Uni­ver­si­te­tet i Montpel­li­er III.

Et nytt 1789?

De gule ves­te­nes krav hand­ler i førs­te rek­ke om mer direk­te demo­kra­ti, og beve­gel­sens avvis­ning av poli­tis­ke par­ti­er føy­er seg inn i en lang tra­di­sjon av mis­til­lit til eli­te­ne. «I 15 år har det kokt i fol­ket, vi strei­ker, vi stem­mer ytre høy­re for å pro­te­ste­re mot mak­ten. Og ja, nå er det kom­met så langt at det smel­ler,» sier en gulvest i Alès, en tid­li­ge­re arbei­der­by i Gard.

Mot­stan­den er imid­ler­tid langt mer omfat­ten­de. Den drei­er seg også om det frans­ke, poli­tis­ke sys­te­met.

«Det som er kri­tisk i dag, er det fak­tum at vi vel­ger repre­sen­tan­ter til Par­la­men­tet som skal sit­te i fem år og utfor­me lan­dets poli­tikk og lover i den peri­oden», sier Domi­ni­que Rousseau, pro­fes­sor i juss ved Uni­ver­si­te­tet i Paris I — Pant­he­on Sorbon­ne, til avi­sen La Mar­seil­lai­se. «Befolk­nin­gen øns­ker å kun­ne påvir­ke poli­tik­ken i tids­rom­met mel­lom to valg, det er selve legi­ti­mi­tets­prin­sip­pet fra 1789 det nå stil­les spørs­mål ved.»

Og nå?

Mye tyder på at De gule ves­te­nes kamp i gate­ne kul­mi­ner­te lør­dag 15. desem­ber. Den dagen demon­strer­te kun 66000 per­soner over hele Frank­ri­ke, en liten grup­pe sam­men­lik­net med de 166000, 136000 og 126000 fransk­menn som tok til gate­ne de fore­gå­en­de hel­ge­ne.

Det skal sies at pre­si­dent Emma­nu­el Macron inter­ve­ner­te 10. desem­ber da han lovet å øke minste­løn­nen med 100 euro (kun fem mil­lio­ner fransk­menn er berørt av den­ne refor­men), vil vur­de­re skatte­øk­nin­gen for enkel­te pen­sjo­nis­ter, gjor­de over­tids­løn­nen skatte­fri og sam­ti­dig anmo­det stør­re bedrif­ter om å gi sine ansat­te jule­bo­nus. Det­te til en kost­nad av i alt 10 mil­li­ar­der euro.

Men dis­se inn­røm­mel­se­ne opp­le­ves kun som spill­fek­te­ri: Beve­gel­sen har spredt seg til Bel­gia og man­ge av de gule ves­te­ne tar ikke Emma­nu­el Macron og hans såkal­te inn­røm­mel­ser på alvor, han kom­mer uan­sett ikke til å skif­te poli­tisk kurs.

Artik­ke­len er over­satt fra fransk av Ing­rid A. Thom­mes­sen.

Frem­ti­den avgjø­res først og fremst ved de kom­men­de val­ge­ne. 18. desem­ber pre­sen­ter­te De gule ves­te­ne en lis­te til EU-val­get i 2019. Etter fore­lø­pi­ge bereg­nin­ger vil de få 12 pro­sent av stem­me­ne og vil kun­ne utford­re pre­si­dent Macron og hans En Mar­che-beve­gel­se.

Hvis De gule ves­te­ne der­imot ikke kvit­ter seg med de mer eks­tre­me ele­men­te­ne i beve­gel­sen og reetab­le­rer seg, kan det frans­ke poli­tis­ke ter­ren­get opp­le­ve en like uven­tet ven­ding som i det 19. århund­re, ved at de poli­tis­ke par­ti­enes kam­per seg imel­lom kan kom­me til å bli en klasse­kamp i marx­is­tisk for­stand. Og hvem vet om det frans­ke rase­ri­et vil flyt­te seg til res­ten av Euro­pa…

TEMA

F

rankrik
e

19 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen