Har du delt nyheter i dag?

Sosiale medier har blitt en viktig plattform for nyhetslesning. Dermed spiller det også en rolle hvilke nyheter som blir delt der.

Artik­ler om hjem­lig poli­tikk, livs­stil og helse er det som deles mest på sosia­le medi­er i Nor­ge, iføl­ge ana­ly­sen av mitt data­ma­te­ria­le. De mest del­te nyhets­ar­tik­le­ne på sosia­le medi­er for 12 uli­ke uker i 2017 ble sam­let inn og ana­ly­sert. De størs­te nyhets­re­dak­sjo­ne­ne er størst også på sosia­le medi­er, men en sno­dig bukett viral­si­der gjør det også skarpt. Artik­ler om sport, krim og ulyk­ker blir stort sett lite delt. Inn­vand­ring er høyt oppe, men det var få artik­ler som omhand­let islam.

Delings­tal­le­ne gjen­spei­ler at det gjer­ne er de poli­tisk inter­es­ser­te som er mest akti­ve med å dele nyhe­ter på sosia­le medi­er, og de gjør litt and­re vur­de­rin­ger enn redak­tø­re­ne i nett­avi­se­ne. I avi­se­ne sam­let er det langt mer om sport, øko­no­mi og nærings­liv, kri­mi­na­li­tet og ulyk­ker, men dis­se artik­le­ne blir lite delt på sosia­le medi­er.

Skreddersys for å gå viralt

NRK, TV 2, Dag­bla­det og VG får flest delin­ger. Aften­pos­ten og Nett­avi­sen føl­ger der­et­ter. Artik­ler fra noen viral­si­der deles også mye, det­te er nett­si­der som kun har artik­ler som er skred­der­syd­de for å gå viralt. For eksem­pel røren­de mel­lom­men­nes­ke­li­ge his­to­ri­er om en syke­plei­er som revo­lu­sjo­ner­te mat­ser­ve­rin­gen på et gam­le­hjem (Dagens Nytt), his­to­ri­er som fin­nes i uli­ke vari­an­ter og som kan lig­ne på urba­ne legen­der eller avi­sen­der.

And­re artik­ler kan lig­ne på popu­lær­vi­ten­ska­pe­lig for­mid­ling av opp­sikts­vek­ken­de og under­hol­den­de viten­ska­pe­lig funn, men der det er umu­lig å fin­ne forsk­nings­pro­sjek­te­ne de hev­der å refe­re­re til. For eksem­pel artik­ke­len “Utro­lig. Dis­se bære­ne dre­per kreft” på siden Viraltube.no, eller artik­le­ne om at de som pyn­ter tid­lig til jul har psy­kis­ke pro­ble­mer (eavisa.no) eller at den elds­te i søs­ken­flok­ken er en dritt­sekk (Smud.no).

Konflikter på deletoppen

Med poli­tikk som et frem­tre­den­de tema er det hel­ler ikke over­ras­ken­de at det er en stor andel kon­flikt­sa­ker på dele­top­pen. Men det hen­ger også sam­men med at inn­hold vek­ker frykt og sin­ne ofte­re går viralt enn inn­hold som vek­ket tris­te følel­ser.

Det var nes­ten delt på midt­en mel­lom per­son­fo­ku­ser­te og saks­fo­ku­ser­te over­skrif­ter, mens i brød­teks­ten var det en klar over­vekt av saks­fo­kus. Nav­net som hyp­pigst gikk igjen i over­skrif­te­ne, var Syl­vi List­haug. Den nes­te kate­go­ri­en var uli­ke rea­li­ty­del­ta­ke­re, ofte med pre­fik­set fra hvil­ket pro­gram de del­tar i, som Far­men-Hal­vor.

Et merk­bart trekk er at van­li­ge folk ofte er brukt som kil­der i de mest del­te artik­le­ne. De van­li­ge elite­kil­de­ne er meget syn­li­ge, som riks­po­li­ti­ke­re og uli­ke typer offent­li­ge instan­ser og kjen­di­s­er, men van­li­ge men­nes­ker er den størs­te enkelt­ka­te­go­ri­en. Det kan dis­ku­te­res hvem som er van­li­ge men­nes­ker, men her ble de kodet som van­li­ge men­nes­ker hvis de ikke var en eller annen form for medie­per­son­lig­he­ter eller inne­holdt posi­sjo­ner i sam­fun­net hvor medie­eks­po­ne­ring på påreg­nes.

Sosiale medier viktigst

De fles­te har ald­ri skre­vet i kom­men­tar­fel­te­ne, og fle­re nett­avi­ser har da også fjer­net dis­se. Da er det langt fle­re som har delt nyhe­ter på sosia­le medi­er.

Nyhets­kon­sum

  • TV, nett­avi­ser og sosia­le medi­er, i den rekke­føl­gen, er de mest bruk­te nyhets­kil­de­ne i Nor­ge (Saka­rias­sen et al., 2017).
  • I alders­grup­pen 9–18 år er sosia­le medi­er vik­tigst: 48 % leser eller ser nyhe­ter på sosia­le medi­er dag­lig. TV: 15 %, nett­avi­ser 14 % (Medie­til­sy­net, 2018).
  • Face­bo­ok er det mest popu­læ­re sosia­le medi­et for å dele nyhe­ter, med Twit­ter på andre­plass (Kals­nes & Lars­son, 2017; Alm­gren & Ols­son, 2016).
  • Inter­na­sjo­na­le stu­di­er viser også en tendens til at nyhe­ter fra nett­avi­ser i øken­de grad leses via sosia­le medi­er.

For de fles­te kom­mer nyhets­les­ning på sosia­le medi­er i til­legg til det mer tra­di­sjo­nel­le nyhets­kon­su­met, men fle­re inter­na­sjo­na­le stu­di­er viser til en trend der fle­re ikke besø­ker nett­avi­se­ne direk­te, men har sosia­le medi­er som vik­tigs­te nyhets­platt­form. Nyhets­kon­su­met blir der­med del­vis styrt av hva som deles av per­sone­ne i nett­ver­ket. Er vi på tid­lig sta­di­um i en utvik­ling der det ikke er til­strek­ke­lig for nyhets­re­dak­sjo­ner å pub­li­se­re nyhe­te­ne på sin egen platt­form, men blir avhen­gig av bru­kerdis­tri­bu­sjon i sosia­le medi­er? Og hva er i så fall impli­ka­sjo­ne­ne av den slik utvik­ling?

Når nyhets­le­se­re får nyhets­vars­le­ne sine fra ven­ner og bekjen­te, kan det resul­te­re i et ekko­kam­mer, der de bare får anta­gel­se­ne sine bekref­tet og ikke blir utsatt for infor­ma­sjon som går på tvers av det­te? Det er stu­di­er som indi­ke­rer at nyhets­le­ser­ne selv mener at nyhets­vars­ler fra sosia­le kon­tak­ter gjør de leser et bre­de­re utvalg av nyhe­ter enn de ellers vil­le ha gjort, men debat­ten er åpen. 

Alternativ dagsorden

Det er også et spørs­mål om det­te end­rer jour­na­lis­tik­ken. Deling av nyhe­ter på sosia­le medi­er påvir­ker ikke nyhets­pro­duk­sjo­nen direk­te, men kan gjø­re det indi­rek­te hvis øns­ket om deling på sosia­le medi­er inn­vir­ker på hvor­dan nyhets­re­dak­sjo­ne­ne vel­ger ut og vink­ler nyhets­sa­ke­ne sine. Det er tid­li­ge­re påvist at øns­ke om klikk­tall til en viss grad kan påvir­ke jour­na­lis­tis­ke prio­ri­te­rin­ger, så det er ikke usann­syn­lig at også sosia­le medi­er kan ha en sånn effekt.

Det­te påvir­ker både nyhets­les­nin­gen og nyhets­pro­duk­sjo­nen på måter som ikke står krys­tall­klart for oss enda. Nyhets­de­ling i sosia­le medi­er set­ter en egen dags­or­den, og vi ser at uli­ke grup­per kjem­per for å påvir­ke den­ne.

Medie­nes tra­di­sjo­nel­le dags­or­den­funk­sjon utford­res av en alter­na­tiv dags­or­den­funk­sjon gjen­nom nyhets­de­ling i sosia­le medi­er. Sam­ti­dig kan nett­avi­se­ne i frem­ti­den bli avhen­gig av nyhets­de­ling for å opp­nå de nød­ven­di­ge leser­tall, et øns­ke som igjen kan påvir­ke jour­na­lis­tis­ke prio­ri­te­rin­ger om hvil­ke saker som vel­ges ut og hvor­dan de vink­les.

Kro­nik­ken av Per Fugel­li var den mest del­te saken i 2017. Skjerm­dump fra Aftenposten.no.

TEMA

J

ournali
stikk

129 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen