Hvorfor vi faller for falske nyheter og desinformasjon

Filosof Åsa Wikforss tar opp kampen mot "alternative fakta". I dette intervjuet forklarer hun hvordan postmodernisme, skolen og vår egen psykologi kan ha skyld i en tilsynelatende økt mottakelighet for desinformasjon.

Åsa Wik­forss er pro­fes­sor i teo­re­tisk filo­so­fi ved Stock­holms uni­ver­si­tet. Hun trod­de ald­ri hun skul­le skri­ve popu­lær­vi­ten­ska­pe­lig, men etter valg­kam­pen i USA og inn­set­tel­sen av Donald Trump som pre­si­dent, så hun seg nødt til å opp­kla­re en del grunn­leg­gen­de filo­so­fis­ke spørs­mål. I boken Alter­na­ti­va fak­ta: Om kun­ska­pen och dess fien­der skri­ver hun upre­ten­siøst og lett­le­se­lig om hva som gjør at vi fal­ler for fals­ke nyhe­ter, og hvor­dan vi kan mot­vir­ke feno­me­net.

Vox Pub­li­ca møt­te Wik­forss til inter­vju i Ber­gen den­ne uken, der hun holdt fore­drag om tema­et på et møte i Forum for viten­skap og demo­kra­ti.

Filosofi og fakta

Den førs­te gan­gen begre­pet «alter­na­ti­ve fak­ta» duk­ket opp var i kjøl­van­net av pre­si­dent Trump og hans davæ­ren­de presse­tals­mann Sean Spi­cers utta­lel­ser om stør­rel­sen på pub­li­kum under inn­set­tel­sen av pre­si­den­ten. De hev­det at en inn­set­tel­se ald­ri tid­li­ge­re had­de vært bevit­net av fle­re. Trumps senior­råd­gi­ver, Kel­ly­an­ne Con­way, for­klar­te i et inter­vju med NBC at det Trump og Spi­cer gjor­de, ikke var å tale usant, men å pre­sen­te­re «alter­na­ti­ve fak­ta». Det pro­vo­ser­te Åsa Wik­forss.

– Det fin­nes en slags rela­ti­vis­me som har blitt tatt opp blant folk i all­menn­he­ten.  Da har man ikke beskyt­tel­se mot sån­ne som Trump, dema­go­ger som lyver og des­in­for­me­rer, sier Åsa Wik­forss. (Foto: Hele­ne Aske­land Thu­en)

– Det fin­nes jo ikke alter­na­ti­ve fak­ta. Jeg kjen­ner fort­satt på at det er helt absurd, hvor man­ge mer­ke­li­ge filo­so­fis­ke påstan­der som duk­ker opp, hvil­ke mer­ke­li­ge filo­so­fis­ke teser man leg­ger fram, for å for­sva­re pre­si­den­tens løg­ner og fals­ke påstan­der. Da blir jeg sint, og jeg kjen­ner at sånn kan vi ikke ha det.

Som filo­sof er Wik­forss blant annet opp­tatt av episte­mo­lo­gi, eller kunn­skaps­teori. Hun mener at filo­so­fi­en kan hjel­pe oss å bely­se pro­blem­stil­lin­ger som har med spred­ning av fals­ke nyhe­ter å gjø­re.

– Filo­so­fi­en tror jeg kan gjø­re to ting. Den kan for­tel­le om hva kunn­skap er og hvor­dan kunn­skap fun­ge­rer, om evi­dens og sam­men­heng. Men filo­so­fi­en er jo også et red­skap for å ten­ke klart. Den kan hjel­pe deg å gjen­nom­skue dår­lig argu­men­ta­sjon.

Relativismen påvirker folk flest

For Wik­forss er det vik­tig å opp­ly­se om at ide­en om at kunn­skap er noe som avhen­ger av per­spek­ti­ver, slik begre­pet «alter­na­ti­ve fak­ta» anty­der, i ste­det for noe objek­tivt som fin­nes uten­for men­nes­ket, ald­ri har vært sen­tral i filo­so­fi­en. Hun påpe­ker i sin bok at en liten mino­ri­tet av filo­so­fer rik­tig­nok har stu­dert post­mo­der­nis­tis­ke ten­ke­re som kan sies å ha et per­spek­tiv­syn på kunn­skap, men at den sto­re majo­ri­te­ten av filo­so­fer har beskjef­ti­get seg med and­re tema. Hun skri­ver at post­mo­der­nis­men hel­ler har fått stor inn­virk­ning på and­re fag­om­rå­der. Hen­nes bekym­ring er at plas­sen den har fått, kan ha påvir­ket den offent­li­ge dis­kur­sen.

Hør opp­tak fra Wik­forss’ pre­sen­ta­sjon på debatt­mø­tet i Ber­gen i den­ne podkas­ten:

– Jeg tror jo ikke at for eksem­pel Trump er post­mo­der­nist, han vet jo ingen­ting om det. Men jeg vet at høyre­eks­tre­me blog­ge­re som Mike Cerno­vich har utnyt­tet post­mo­der­nis­tis­ke måter å pra­te på for å dri­ve fram sin høyre­po­pu­lis­tis­ke agen­da, ved å påpe­ke at det fin­nes uli­ke per­spek­tiv, og her er et annet per­spek­tiv. Jeg vet også at i USA utnyt­ter krist­ne fun­da­men­ta­lis­ter den måten å snak­ke på for å dri­ve fram sin ide om at man skal under­vi­se om både Dar­win og ska­pel­ses­be­ret­nin­gen, for­di det er bare uli­ke per­spek­tiv, og det fin­nes ingen per­spek­tiv som er bed­re enn and­re. Man kan alt­så utnyt­te den post­mo­der­ne dis­kur­sen for far­li­ge stand­punkt.

– Og så fin­nes det ytter­li­ge­re et pro­blem, som er hvor mye av det som har sild­ret ut til all­menn­he­ten. Da tror jeg, i hvert fall i Sve­ri­ge, at det fin­nes en slags rela­ti­vis­me som har blitt tatt opp blant folk i all­menn­he­ten. Det er et pro­blem. Da har man ikke beskyt­tel­se mot sån­ne som Trump, dema­go­ger som lyver og des­in­for­me­rer.

Skolen kan forsterke kunnskapsrelativisme

Hun mener at spe­si­elt sko­len kan være med på å for­ster­ke en offent­lig kunn­skaps­re­la­ti­vis­me. Både i den nors­ke og den svens­ke sko­len er den kon­struk­ti­vis­tis­ke peda­go­gik­ken godt inn­ar­bei­det. Den inne­bæ­rer et syn på kunn­skap som noe som kon­stru­eres i men­nes­ket, i mot­set­ning til noe objek­tivt som fin­nes uten­for men­nes­ket og som men­nes­ket kan ta til seg.

– En dis­ku­sjon for­ut­set­ter at man aksep­te­rer vis­se grunn­leg­gen­de reg­ler for en debatt, for eksem­pel at man bryr seg om evi­dens og mot­ar­gu­ment, sier Åsa Wik­forss. (Foto: C. Stur­mark)

– Det er et pro­blem når en disi­plin, som for eksem­pel den peda­go­gis­ke forsk­nin­gen, helt og hol­dent svel­ger en vel­dig radi­kal filo­so­fisk teori, som de fles­te filo­so­fer ikke anser som sann. Det er helt ukri­tisk og det er ikke et viten­ska­pe­lig per­spek­tiv. Et pro­blem er jo at det har gått så mye ideo­lo­gi i det. Det er så mer­ke­lig, for­di spørs­må­let om hvor­dan man best lærer bort og hvor­dan inn­læ­ring fun­ge­rer er empi­ris­ke spørs­mål. Men det har blitt så ideo­lo­gisk ladet at om man sier at tavle­un­der­vis­ning fun­ge­rer vel­dig bra, så blir folk opp­rørt for­di de tror at man har sagt noe vel­dig kon­ser­va­tivt og høyre­vridd og auto­ri­tært.

Faktisk.no kan virke mot sin hensikt

Wik­forss øns­ker med sin bok og sine fore­drag også å gi prak­tis­ke råd om hva slags verk­tøy som er effek­ti­ve i kam­pen mot «alter­na­ti­ve fak­ta». Hun peker på at vis­se deler av vår psy­ko­lo­gi og det hun kal­ler «kog­ni­ti­ve skjev­he­ter» får kon­se­kven­ser for hvor­dan vi tar imot infor­ma­sjon og des­in­for­ma­sjon. Våre kog­ni­ti­ve begrens­nin­ger tren­ger der­for å bli imøte­gått, blant annet for­di vi tar til oss infor­ma­sjon som bekref­ter våre over­be­vis­nin­ger, og over­ser infor­ma­sjon som mot­si­er dem.

Noen av våre størs­te medie­hus for­sø­ker å bøte på det­te og har gått sam­men om å lage tje­nes­ten faktisk.no, med et øns­ke om å bidra til «et fakta­ba­sert ord­skif­te og en kon­struk­tiv sam­funns­de­batt». De trek­ker fram påstan­der som har vært ytret i offent­lig­he­ten, og for­kla­rer hvor­for de stem­mer eller ikke stem­mer. Etter å ha sett for­si­den til faktisk.no rea­ge­rer Wik­forss.

– Det blir jo helt feil. De skri­ver des­in­for­ma­sjo­nen i over­skrif­ten. Man vet fra forsk­ning at om man skal inn og fakta­sjek­ke og kor­ri­ge­re så er det eks­tremt vik­tig at man ikke løf­ter fram den fals­ke påstan­den. Om man sier at en viss påstand er falsk, så hus­ker folk selve påstan­den. Sånn er vi bare. Man vet da at om man skal fakta­sjek­ke, skal man ikke løf­te fram det fals­ke, men man skal først for­kla­re hva som er rik­tig. Og så skal man len­ger nede for­tel­le hva folk har for­søkt å hev­de om saken, så man får rik­tig balan­se på det. Der gjor­de media i USA feil under val­get. Da Trump kom med fals­ke påstan­der, la man de fals­ke påstan­de­ne i over­skrif­ten, og det var ikke så smart.

Plattform for kontroversielle påstander?

Et etter hvert omdis­ku­tert spørs­mål er hvor­vidt man skal vie plass i medie­ne til stem­mer som ikke for­hol­der seg til etab­lert kunn­skap. Noen mener at man skal la være å gi kon­tro­ver­si­el­le per­soner en platt­form å spre menin­ge­ne sine på, mens and­re mener det­te fun­ge­rer mot sin hen­sikt. For Wik­forss er beg­ge vik­ti­ge poen­ger.

– Det kom­mer an på emnet. Det fin­nes vis­se saker hvor man ikke tren­ger debatt. Man skal for eksem­pel ikke ta en debatt med holo­caust-for­nek­te­re. Vis­se ting vet vi, og om man over­ho­det sier «la oss dis­ku­te­re det­te», da er ikke det bare å gi en platt­form, men man gir også inn­trykk av at det fin­nes to sider, og det fin­nes argu­men­ter for og imot, og vi kan dis­ku­te­re oss fram. Det er ingen dis­ku­sjon, det er det man kal­ler en falsk balan­se. En dis­ku­sjon for­ut­set­ter at man aksep­te­rer vis­se grunn­leg­gen­de reg­ler for en debatt, for eksem­pel at man bryr seg om evi­dens og mot­ar­gu­ment.

– Sam­ti­dig fin­nes det jo risi­ko ved å si at man ikke skal dis­ku­te­re saker. Risi­ko­en er jo nett­opp det at man sper på popu­lis­tis­ke kon­spi­ra­sjons­teori­er, om eli­ten som for­sø­ker å leg­ge lokk på og dem­pe sann­he­ten. Så jeg tror man kan gi platt­form med for­nuft. Gjør man det, så må man sør­ge for at det blir en god debatt, at det ikke blir en pola­ri­sert og uny­an­sert skri­ke­kamp, men at man vir­ke­lig trek­ker fram hvil­ke pro­blem som fin­nes ved dis­se posi­sjo­ne­ne og nyan­se­rer tyde­lig. Men man skal være litt for­sik­tig, det tror jeg.

Journalistikken må være motvekt mot sosiale medier

Det kan vir­ke håp­løst for jour­na­lis­te­ne og medie­hu­se­ne å skul­le tak­le pro­blem­stil­lin­gen på en måte som iva­re­tar søken etter sann­het og et vik­tig opp­lys­nings­an­svar, sam­ti­dig som en står over­for helt nye øko­no­mis­ke utford­rin­ger. Til jour­na­lis­te­ne har Wik­forss føl­gen­de opp­ford­ring:

– Jour­na­lis­ter må jo for­hol­de seg til at vis­se saker deles vel­dig mye, og at man da får stør­re spred­ning og fle­re annon­sø­rer. Det gjør at man ofte fris­tes til å pub­li­se­re klikkagn og sen­sa­sjo­nel­le grei­er. Det er en fris­tel­se jeg kan for­stå, men som natur­lig­vis er pro­ble­ma­tisk. For det er vik­tig at jour­na­lis­tik­ken nett­opp ikke er som sosia­le medi­er, men at den er en mot­vekt, og at den er nyan­sert og kom­pli­sert og kor­rekt. Når man ser til for eksem­pel USA, så kan man se at The New York Times ald­ri har hatt så man­ge abon­nen­ter. Seriøs jour­na­lis­tikk er etter­trak­tet. Folk vil ha det, nett­opp for­di det fin­nes så mye des­in­for­ma­sjon. Og jeg tror at på sett og vis så kom­mer seriøs, etab­lert jour­na­lis­tikk til å bli vik­ti­ge­re enn den noen­sin­ne har vært, for­di det er den enes­te måten man kan for­hol­de seg til at hele ver­den roper.

TEMA

F

alske n
yheter

9 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen