Høsten 2012 fikk Sven Egil Omdal, Anders Bjartnes, Paul Bjerke og Ragnhild Kristine Olsen et oppdrag fra Fritt Ord om å skrive en rapport om kvalitetsjournalistikkens nye vilkår og mediestrukturenes mulige politiske konsekvenser. Våren 2013 ble rapporten presentert på Nordiske Mediedager i Bergen. Fremfor å lage “en ny elendighetsbeskrivelse” bestemte utvalget seg for å komme med konkrete bedringsforslag, i tillegg til å forsøke å forklare krisen journalistikken står midt oppe i.
Utvalget henvender seg spesielt til tre problemområder i dagens kvalitetsjournalistikk: Internett, lokaljournalistikk, og journalistiske blindsoner. Utvalget foreslår å styrke NRKs rolle i tilknytning til ovennevnte problemer – og går også inn for en ny rolle for universiteter og høyskoler, som bør samarbeide tettere med journalister for å produsere godt innhold. Under kan du finne en oppsummering av de ulike konkrete forslagene utvalget lanserer i kapittel 7 i rapporten.
Det problematiske internettet
Digitaliseringens konsekvenser trekkes frem som én av tre strukturelle hovedårsaker til krisen i journalistikken.
Utvalget lanserer følgende forslag:
Rapporten Journalistikk og demokrati (pdf) drøfter utfordringer den digitale medierevolusjonen stiller journalistikk og medier overfor, og kommer med forslag til mediepolitiske tiltak. Et utvalg av kapitlene fra rapporten blir publisert i Vox Publica.
- Momsfritak for nettaviser og digitale tjenester
Utvalget presiserer at dette er helt nødvendig for å legge til rette for nye inntektsstrømmer for avisene der hvor de gamle tørker inn. Som første ledd bør man raskest mulig frita avisenes identiske pdf-utgaver fra momsplikten. Utvalget avfeier regjeringens henvisninger til EUs regelverk på moms-området som for defensiv, og hevder at Norge bør bruke det handlingsrommet som EØS-avtalen faktisk gir. Samtidig oppfordres det til samarbeid med nærstående EU-medlemmer for å få utviklet et europeisk regelsett som er tilpasset dagens mediesituasjon.
- Endre og øke støtten til papiravisene i en overgangsperiode
Utvalget legger stor vekt på dette punktet. Det hevdes at det vil være uheldig å flytte noe av pressestøtten fra papir og over på nett, fordi det ikke er riktig å sammenligne kvaliteten på nett med kvaliteten på papir per i dag. Utvalget nevner at det foreløpig ikke finnes noen erstatning for papiravisene som kan ivareta samfunnsoppdraget på samme måte. En eventuell pressestøtte på nett må dermed komme i tillegg til dagens papiravisstøtte.
- Forsøk med arbeidsstipend for frittstående journalister
Dette ble foreslått av Mediestøtteutvalget, og er et av de forslagene Fritt Ord-utvalget i denne sammenheng støtter. Tanken bak er å stimulere til produksjon av godt journalistisk innhold, som vil være samfunnet til nytte – uten nødvendigvis å binde støtten til enkelte publikasjoner eller kanaler. På denne måten vil en kunne stimulere til produksjon av god, samfunnsnyttig journalistikk, som er mindre bundet av bransjens kommersielle utfordringer. En slik løsning kan være en vei rundt de etablerte avishusene, som er i økonomisk trøbbel, og stadig må kutte arbeidsplasser og andre ressurser for å overleve i markedet.
- Legg en avgift på internettabonnementer som øremerkes digital journalistikk
Utvalget trekker frem at internett er den eneste distribusjonsform for nyheter der det offentlige ikke bidrar til å regulere markedssvikt. Et stort problem for journalistikken i møtet med internett er at den økonomiske livskraften til produktet tappes på grunn av omfattende gratisspredning av nyheter på nettet. Utvalget stiller spørsmålstegn rundt det faktum at deling av musikk‑, film- og bokfiler er ulovlig piratvirksomhet, men at gratis spredning av nyheter er lovlig. Utvalget ønsker seg en avgift som legges på toppen av de eksisterende internettabonnementene – pengene herfra skal gå dels til journalistiske miljøer som vil skape nye nettsteder eller nye formater og dels til journalister utenfor etablerte redaksjoner som trenger midler til å utføre prosjekter som støtter opp om samfunnsoppdraget, som ikke blir gjort i stor nok grad i dag.
Et sterkere NRK er nødvendig
Utvalget foreslår en rekke tiltak knyttet til NRKs rolle som allmennkringkaster, og samfunnsoppdraget NRK er pålagt å utføre. Det hevdes at vår tid trenger en sterkere allmennkringkaster som kan bidra til produksjon og distribusjon av informasjon og tjenester som er viktige for demokratiet. Spesielt lokaldemokratiet blir skadelidende når regionaviser skjærer ned på dekningen i sine distrikter og konsentrerer seg om storbyen. Utvalgets medlem Ragnhild K. Olsen tok dissens på dette punktet. Hun mener at et sterkere NRK vil medføre en konkurransevridning som kan skade lokale og nasjonale medier.
- NRK bør ha størst mulig frihet til å utvikle tjenester for nett og mobile enheter
Det presiseres at utviklingen av NRK.no og nye mobile tjenester ikke bør skje ut fra kortsiktige mål om å konkurrere med VG Nett og Dagbladet (inkludert Kjendis.no) om å ha de høyeste trafikktallene og klikkratene. Utviklingen må skje på områder som faller i de kommersielle medienes skygge.
Styrke NRK? (foto: Petter Holstad, CC: by-nc)
Utviklingen av disse tjenestene forutsetter at disse bidrar til å løse det overordnete samfunnsoppdraget som er nedfelt i NRK-plakaten (pdf). Ett av punktene i denne handler om å utvikle et eget regionalt nyhets- og innholdstilbud. Her mener utvalget at NRK må steppe inn:
- NRK bør bli den nye regionale og lokale arenaen for journalistikk, når andre aktører trekker seg tilbake.
- NRK bør inngå i samarbeid med lokale avisredaksjoner og samarbeide om både teknologi og innhold.
- NRK bør enda mer aktivt overføre sitt enorme produksjonsmateriale fra public service til public property
Journalistiske blindsoner
Utvalget trekker i sin rapport frem en rekke områder som per i dag får for lite oppmerksomhet av den norske pressen. På disse områdene kan journalistikken sies å svikte i sitt samfunnsoppdrag, ved at de ikke gir nok dekning og dybde i saker som er viktige for demokratiet og den offentlige meningsdannelsen. Derfor foreslår utvalget følgende tiltak:
- Skap et norsk nyhetsbyrå, basert i Brussel – som leverer innhold hjem til Norge.
Utvalget utfordrer Fritt Ord til å ta initiativ til dette byrået. Det trekkes frem at politikkutformingen i Brussel på mange måter forandrer det norske samfunnet. Her vedtas mye av det som skal bli norsk lov, og her formuleres forskrifter som vil gjelde i Norge. I Brussel endres rammebetingelsene for norsk økonomi, og handlingsrommet for norske politikere. Til tross for dette, er det “i beste fall tre” korrespondenter som har som oppgave å informere det norske folk om hva som foregår. I tillegg er journalisters kunnskap rundt EU for spinkle, og dekningen preges av at den er forsinket, og ikke speiler avtalenes viktighet.
Plenumsmøte i EU-parlamentet i Brussel (foto: Europan Parliament, CC: by-nc-nd)
Det foreslåtte byrået bør levere journalistikk om EU og Norges forhold til unionen. Det bør sikres finansiering, og være robust nok til å markere seg skikkelig i norsk offentlighet.
- Skap et nytt medium om klima, energi og bærekraft
Disse temaene trekkes frem som blant vår tids viktigste, men samtidig noen av de temaene som er minst behandlet i pressen. Det hevdes at det er liten tvil om at olje- og energisektoren underdekkes i mediene. Det er et stort fravær av gravende journalistikk, og de fleste sakene er kun responser på en hendelse eller en begivenhet, og foregår på kildenes premisser – det rapporteres om “suksesser” og “eventyr”. Dette gjør at Norge lider under mangel på en kritisk og kompetent offentlighet innen olje- og energifeltet. Det trekkes frem at det trengs “en gjeng sultne journalister som følger pengene og gransker makten, hjemme og ute”. Utvalget nevner et kooperativ eller en stiftelse som den mest nærliggende eierformen, med en formålsparagraf som definerer rammene for virksomheten.
- Skap et nytt medium som skriver om pensjonsforvaltningen
Utvalget trekker frem at privatøkonomi, renter, boligpriser, lån og sparing er områder som dekkes omfattende i mediene. Når det kommer til pensjoner, derimot, har det oppstått en journalistisk blindsone. Som samfunn og som enkeltpersoner vet vi lite om hvordan disse verdiene forvaltes. Informasjonen finnes, eksempelvis i årsrapporter og analyser – men det skjer ingen systematisk overvåkning som publiseres i en fasong og form som er tilgjengelig for folk flest.
Lokaljournalistikk
Lokaljournalistikken er under sterkt press. Når de større regionavisene skal kutte utgifter, ser en tendenser til at det første som strupes er de regionale kontorene og journalistene. Avisene blir mer og mer som storbyaviser å regne. Eksempler på dette er Bergens Tidende eller Stavanger Aftenblad.
Utvalget lanserer følgende forslag som mulige løsninger:
- Lokale stiftelser (som sparebankstiftelser) bør finansiere lokal journalistikk.
Utvalget utfordrer sparebankstiftelsene og andre humanitære stiftelser til å vise samfunnsansvar ved å endre sine vedtekter og/eller praksis slik at det blir mulig å støtte tiltak som bevarer og styrker norsk lokaljournalistikk.
- Biblioteker og lokale nyhetsredaksjoner bør samarbeide og holde til i samme hus
Utvalget påpeker at både lokalaviser og folkebibliotek ønsker å være offentlige arenaer som stimulerer til kunnskapstilegnelse, debatt og kulturfellesskap. Begge disse institusjonene rammes av de samme strukturelle endringene, som for eksempel digitalisering. Utvalget mener at noen biblioteker bør samarbeide med lokal- og regionaviser om å løse de oppgavene som disse samfunnsinstitusjonene har til felles. Konkrete forslag til hvordan dette kan gjennomføres er samlokalisering, felles arrangement, felles arbeidskraft og felles bloggverksted.
Ny rolle for universitet og høgskoler
- Universiteter og høyskoler med journalistutdanning bør samarbeide direkte med journalistiske kompetansemiljøer.
Utvalget oppfordrer norske universiteter og høgskoler med journalistutdanning til å samarbeide med journalistiske kompetansemiljøer. Det finnes allerede en rekke slike opplegg ved utenlandske institusjoner. Disse er finansiert av eksterne stiftelser, bemannet med erfarne gravejournalister, og er helt eller delvis integrert i undervisningen, spesielt på masternivå. De tilbyr også resultatet av graveprosjektene til etablerte medier, vanligvis gratis. Utvalget nevner at Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda per i dag har ansatser til en slik type samarbeid med Sunnmørsposten og Fritt Ord.
Nyutviklingen i den gravende journalistikken er også tidligere omtalt og beskrevet her i Vox Publica: Les «Tidsskifte for den gravende journalistikken».
Kvalitet må defineres og måles
For å sikre journalistisk kvalitet trenger en også å vite hva kvalitetsbegrepet faktisk innebærer. Det trekkes frem at det verserer en hel rekke forskjellige definisjoner og meninger rundt hva journalistisk kvalitet faktisk betyr. Utvalget foreslår derfor følgende:
- Den journalistiske helsetilstand må måles og overvåkes.
Den delen av rapporten som behandler dette temaet, er tidligere publisert i Vox Publica. De konkrete forslagene om kvalitetsmåling finnes i slutten av artikkelen.
Denne sida minner meir og meir om et ekkokammer for antijournalistiske akademiske krefter. Omdal og flere av de som løftes frem er kjente nrklakeier og apfolk. Hvis en står på sidelinja og ikke bidrar, så er man en del av problemet. Bli journalist i dag!