På en konferanse for journalistlærere i Helsinki nylig var et av temaene digitalt kildevern og sikkerhet. Ifølge høgskolelektor i journalistikk Jan Ytrehorn ved Høgskolen i Volda var det enighet i forsamlingen om at digital sikkerhet og kildevern er et tema journalistutdanningene i større grad må undervise i de neste årene.
En kartlegging Vox Publica har gjennomført viser at journaliststudentene på de forskjellige norske læringsstedene får svært ulik opplæring og veiledning i hvordan man kan sikre at kildene beskyttes, og i generell digital sikkerhet. Ingen av studiestedene har digital sikkerhet som et eget kurs, men temaet berøres enkelte steder i forelesninger og som deler av kurs i kildekritikk og gravende journalistikk.
Les mer om digitalt kildevern
- Anders Brenna: Sikker og brukervennlig kildekontakt
- Runa Sandvik: – Mange norske journalister er godtroende på nett
- Problemet: Nettet snører seg rundt kildene
- Verktøy: Jakten på sikker kommunikasjon
- Eirik Newth: Er det håp for personvernet i IT-alderen?
Mens journaliststudentene i Kristiansand og Bodø har digital sikkerhet på pensum og i flere forelesninger, har studentene i Bergen og Stavanger lite undervisning om temaet.
Vox Publica har tidligere skrevet flere artikler om digitalt kildevern og sikkerhet. I desember i fjor fortalte forfatter av boken “Digitalt kildevern” Anders Brenna at han er sjokkert over at ikke flere journalister interesserer seg for temaet.
– Enhver journalist vil love anonymitet, men de færreste vet hva det innebærer. De lover å ikke fortelle hvem de får det fra, men tenker ikke et sekund på at det går an å spore, sa Brenna.
Både generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum og advokat Jon Wessel-Aas ytret sin bekymring om hvordan datainnsamling og sporing av kommunikasjon kan true pressens evne til å beskytte kildene sine.
Også i USA har undervisningen av digital sikkerhet og kildevern tidligere begrenset seg til enkelte forelesninger. I en artikkel i Columbia Journalism Review i november i fjor kom det imidlertid frem at holdningene til digital sikkerhet endret seg etter Snowden-saken blant journalistikk-professorer.
Er temaet i ferd med å bli viktigere også på de norske journaliststudiene?
Bergen: Tilfeldig
Ved Universitetet i Bergen er ikke digital sikkerhet spesifisert på emneplanen i journalistikk.
– Nei, dette er ikke spesifiserte tema i nåværende studieplan. Kildevern er naturligvis et tema, forteller førsteamanuensis Lars Arve Røssland ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, som tilbyr journalistutdanningen ved UiB.
Han forklarer at de i svært liten grad underviser elevene i dette temaet, og at det er tilfeldig om foreleserne, interne eller eksterne, tar opp temaet spesifikt.
Røssland understreker at Universitetet i Bergen er midt inne i en omlegging av sin studieplan i journalistikk, og mener den nye studieplanen vil ta mer høyde for digital sikkerhet og kildevern.
Oslo: Går ikke veldig i dybden
Ved journalistutdanningen i Oslo berøres temaet i en dobbelttime om kildekritikk.
– Det vi har på første året, er en forelesning om kildekritikk og kildearbeid – der en del av forelesningen handler om digitalt kildevern, sier høgskolelektor Anders Marius Knudsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Han innrømmer at de ikke går i dybden på temaet.
– I forelesningen snakker vi litt om overvåkning av e‑post og mobil, om nettsøk og hvordan det registreres og lagres, og om hvordan denne informasjonen kan bidra til at andre kan danne seg et bilde av din eller kildens atferd, sier Knudsen.
Førsteårsstudentene ved HiOA driver vanligvis ikke med kildesensitive oppgaver, men Knudsen mener det kan være viktig å legge seg opp noen vaner, som ikke å ha kildelisten liggende på smarttelefonen, og være bevisst på at lagring av sensitiv informasjon i skytjenester kan være risikabelt. På andreåret har studentene blant annet et graveprosjekt der digital sikkerhet og kildevern kan bli aktuelt.
– Vi snakker også litt om kilder som trenger beskyttelse, og at det da kan være best å møtes ansikt til ansikt, sier Knudsen, og legger til:
– Jeg tror generelt at folk flest, meg selv inkludert, er altfor lite bevisst på hvor lett informasjon om oss er tilgjengelig for andre. Det er viktig at journalister, spesielt de som ofte kommer borti sensitivt materiale, vet om farene og har noen rutiner som er lure, sier han.
Kurser NRK-journalister
Tidligere i høst ble det klart at NRK ville gjenoppta samarbeidet med Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å avverge datainnbrudd. I en artikkel på NRK Ytring forklarer nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk at NRK har satt i gang flere parallelle løp for å sikre at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. Dette skal NRK bl.a. hindre ved nye bærbare maskiner med kryptert harddisk, samt at man vil kryptere eksisterende maskiner. Samtidig sender Kalbakk journalistene på kurs i kryptering og hvordan man beskytter seg mot datatyveri og avlytting.
Volda: Del av undervisning i kildevern
Ved Høgskolen i Volda tas digital sikkerhet og kildevern opp når man går igjennom kildevernet generelt. Førsteamanuensis i journalistikk Svein Brurås forklarer at det først og fremst er viktig at studentene oppfatter begrunnelsen for og betydningen av kildevernet i journalistikken.
– Dette er et viktig aspekt ved ytringsfriheten og et sentralt punkt i presseetikken. Dernest er det selvsagt viktig at våre studenter er oppmerksom på de utfordringer som digital teknologi reiser med tanke på kildevern, sier Brurås.
Han har merket seg at det er kommet ny litteratur om temaet både i Norge og i Sverige, og sier det kan bli aktuelt å invitere forfatterne til Volda.
– Elektronisk kommunikasjon innebærer at vi hele tiden legger igjen spor etter oss, både på egne pc-er, på mobiltelefoner, på servere vi benytter, og hos leverandører av ulike datatjenester. Både myndigheter, selskaper og privatpersoner har mange muligheter for å spore hvem journalister har kontakt med. Det samme har hackere med uedle motiver. For journalister er kildebeskyttelsen like viktig uansett hvem som måtte snoke etter en kildes eller en tipsers identitet, sier han.
Gimlekollen: Bruker DN-reportasje som eksempel
NLA Mediehøgskolen Gimlekollen tilbyr for første gang i år et kurs i undersøkende journalistikk. Høgskolelektor Liv Iren Hognestad mener digital sikkerhet og kildevern spesielt er viktig i dette kurset, men at det samtidig er noe studentene tar med seg i arbeidet med andre saker.
– Vi har boka “Datastøttet journalistikk” av Espen Andersen og “Gravende journalistikk” av Guri Hjeltnes og Morten Møller Warmedal på tredjeårskurset i undersøkende journalistikk, som vi tilbyr første gang i år. I tillegg anbefaler vi boka “Digitalt kildevern” av Anders Brenna. Studentene har også metoderapporten til Dagens Næringslivs sak om dopingmafiaen og den første reportasjen på pensum, der digital sikkerhet står sentralt, forteller Hognestad.
DN-magasinets journalister brukte ifølge metoderapporten (pdf) levert til Skup blant annet flere typer krypterte e‑post-tjenester og jobbet utenfor avisens lokaler da de gikk undercover for å avsløre hvordan doping ble solgt på lukkede forum på internett. Artikkelserien vant Skup-prisen i 2012.
Hognestad mener digital sikkerhet og kildevern er svært viktig når studentene holder på med kurset i undersøkende journalistikk.
– Det er noe de også tar med seg i arbeidet med andre saker, sier Hognestad.
Bodø: På pensum
Førstelektor Fritz Breivik ved Universitetet i Nordland forteller at digitalt kildevern og sikkerhet inngår i studentenes tredje semester, med temaet også på pensum. En dobbelttime er satt av til undervisning i digitalt kildevern, og Brennas bok er på pensum.
– Dette er veldig viktig, og blir viktigere i vår neste reviderte studieplan, sier Breivik.
Stavanger: Nedprioritert
På journalistutdanningen ved Universitetet i Stavanger nevnes digitalt kildevern når studentene undervises i etikk og kildevern. Men universitetslektor Espen Reiss Mathiesen forteller at de ikke er spesielt opptatt av dette.
Etter Snowden
Snowden-lekkasjene førte til at Tow Centre for Digital Journalism ved Columbia University i New York opprettet en egen serie av forelesninger, forskningsprosjekter og artikler under navnet “Journalism after Snowden.”
– På en skala fra en til ti, der premisset er at vi underviser studenter på bachelornivå som har problemer nok med å holde rede på enkle etiske problemstillinger og som ikke forventes å arbeide med store, tunge graveprosjekter eller avsløringer i SKUP-klassen – kommer digitalt kildevern langt ned på lista. Sånn omtrent én på skalaen av viktige ting å lære fra seg i grunnutdanningen, mener Mathiesen.
Vox Publica har vært i kontakt med kursansvarlige for journalistikkutdanningen ved Norges Kreative Høyskole, men de har ikke besvart våre spørsmål.