29. januar vant Benoît Hamon det franske sosialistpartiets primærvalg med en overraskende og kontroversiell fanesak som til og med splitter partiets egne tilhengere. Han ønsker nemlig å innføre borgerlønn for å kompensere for mangelen på arbeidsplasser som vil prege morgendagens samfunn som et resultat av robotisering og digitalisering.
Det var opprinnelig snakk om en gradvis innføring av en månedlig og betingelsesløs ytelse på 750 euro til alle franskmenn. Ytelsen skulle finansieres av en skatt på roboter. Årlig ville tiltaket koste 400 milliarder euro. Hamon har siden endret på forslaget. Ytelsen, som ikke vil overskride 600 euro, vil være forbeholdt voksne fra 18 år til pensjonsalderen som tjener mindre enn minstelønnen ganget med 1,9 – det vil si under 2800 euro. Man kan da ikke lenger snakke om en universell ytelse, siden den ville berøre kun 19 millioner personer. Kostnaden ville også reduseres til 35 milliarder.
Sosialistpartiets presidentkandidat Benoît Hamon under et valgkamparrangement om borgerlønn 3. april.
Men hvem vet? Det blir kanskje en universell ytelse allikevel. Hamon akter nemlig å avgjøre hvorvidt tiltaket vil kunne gjelde for alle, ved å innkalle involverte instanser til en stor felles forhandling. Uansett er det allerede flere land, hvorav Finland og India, hvor borgerlønn prøves ut. Derfor ønsket Vox Publica å snakke med Gaspard Koenig. Koenig er utdannet filosof ved École Normale Supérieure, han er forfatter og tidligere bankmann med erfaring fra Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling. Han var også taleskriver for Christine Lagarde da hun var Nicolas Sarkozys finansminister.
Koenig grunnla den liberale tankesmia Génération Libre i 2013, og han er blant de mest fremtredende intellektuelle i Frankrike som aktivt engasjerer seg i spørsmålet om borgerlønn.
Vox Publica: I januar vant president Francois Hollandes tidligere utdanningsminister Benoît Hamon sosialistpartiets primærvalg, med et banebrytende forslag om en betingelsesløs borgerlønn. Denne nyskapende idéen blir nå en del av den offentlige debatt i Frankrike. Hva mener du om det?
Serie: Presidentvalget i Frankrike
- Frankrike velger president i vår. Første valgomgang avholdes 23. april. Hvis ingen kandidat får flertall, går de to kandidatene med flest stemmer videre til andre valgomgang 7. mai.
- I en serie dybdeartikler vil Vox Publica frem mot valget presentere de viktigste kandidatene og aktuelle politiske temaene.
- Presidentvalget blir sett som et europeisk skjebnevalg: En av favorittene, Marine Le Pen fra Front National, ønsker å føre Frankrike ut av euroen, noe mange mener kan få hele EU til å rakne.
- Meningsmålinger tyder på at Le Pen kommer til andre valgomgang
Gaspard Koenig: Dette er selvsagt en veldig god nyhet. Det dreier seg om en ny og moderne tanke. Allikevel er borgerlønn på et vis gammelt nytt i Frankrike. Allerede i 1970-årene ble det nevnt i Stoffaës-rapporten. Rapportens inspirator var Lionel Stoleru, som hadde beskrevet borgerlønn i Hvordan få bukt med fattigdom i rike land, publisert i 1974. Stoleru var selv inspirert av Milton Friedman, amerikansk økonom som hadde argumentert for borgerlønn i USA i 1960. I 1979 ble også Stoffaës-rapporten gjenstand for analyse under Michel Foucaults forelesninger ved Collège de France. Politisk sett har forslaget vært en del av de grønnes program veldig lenge. For ca. ti år siden var også Christine Boutin, leder i Kristendemokratene, den første kvinnelige politikeren til å erkjenne nødvendigheten av et slikt tiltak … Til slutt var borgerlønn et av de ti punktene i Nathalie Kosciusko-Morizets program da hun stilte til valg i høyresidens primærvalg.
VP: Nathalie Kosciusko-Morizet, Benoît Hamon… Det ser ut som om borgerlønnen møter økt interesse blant politikerne…
Koenig: I tankesmia Génération libre har vi, sammen med l’Association pour l’instauration du revenu d’existence (Red.anm.: Forening for innføring av borgerlønn), som vi samarbeider med, bidratt til økt interesse for idéen i den offentlige debatten. Vi har lagt fram svært konkrete forslag med tall. Men for litt siden skjedde noe typisk fransk: borgerlønnen ble nevnt i en offentlig rapport bestilt av regjeringen. I januar 2016 skrev Det nasjonale senter for digital kommunikasjon to avsnitt om temaet i en rapport. Dette ble etterfulgt av en rapport fra Conseil économique, social et environnemental, (Red.anm.: Nasjonalt råd for økonomi, samfunn og miljø) og til slutt en rapport fra Senatet, som hadde rådført seg med meg om emnet, og var positivt innstilt. Borgerlønnen var plutselig blitt et helt berettiget spørsmål, det er ganske interessant.
En ide i medvind
VP: Hvordan kan man, utenom disse offisielle initiativene, forklare at borgerlønnen tas opp akkurat nå? Har det med globalisering å gjøre? Digitalisering av arbeid?
Koenig: Tanken er allerede svært populær i Silicon Valley, California. Elon Musk, grunnlegger og toppsjef i romfartsselskapet Space‑X, har sagt seg positiv til borgerlønn. Holdningen kan gjerne oppsummeres slik: «Robotene vil ta over jobbene våre – hva kommer vi da til å gjøre med dem som blir arbeidsløse?» OK, det er ikke helt slik vi ser på det, men det viser hvor aktuelt temaet er blitt internasjonalt. Vi må også innse at de sosiale ordningene skapt under den industrielle perioden er gått ut på dato og setter mannen i gata i umulige situasjoner. Ken Loachs film I, Daniel Blake, som vant gullpalmen i Cannes i fjor, gir et godt eksempel på helvetet i det sosiale byråkratiet.
Hovedmålet vårt er å få bukt med stor fattigdom samtidig som vi tar hensyn til dagens virkelighet
Til slutt vil jeg legge til at vi i dag ser en tydelig utvikling i den liberale tankegangen, for eksempel hos de amerikanske libertarianerne. Dette kan forklare at ideen om borgerlønn er kommet på mote igjen. Det finnes «negative friheter», det vil si at man «skal ikke plage andre». I utviklingen vi er vitne til, fjerner man seg fra «negative friheter», (alt som ikke plager andre er tillatt), frihetene er mer reelle. I spissen for denne utviklingen finner vi filosofer som noen kaller «bleeding heart libertarians», det vil si «libertarianere med stort hjerte», som filosofen Johan Tomasi, professor ved Brown University og forfatter av Free Market Fairness, publisert i 2012. Hans kjepphest er at individer må gis mulighet til å bli selvstendige, gjennom opplæring og borgerlønn. Så tidlig som i 1990 forsvarte Philippe Van Parijs borgerlønnen i Real freedom for all. I dag omgås han disse «bleeding heart libertarians». Dermed kan vi si at vi er vitne til en vesentlig utvikling i den liberale filosofien.
VP: La oss komme tilbake til selve borgerlønnen. I februar publiserte du essayet Liber sammen med økonomen Marc de Basquiat. I essayet beskriver dere deres egen visjon om og modell av borgerlønn. Kan du beskrive den for oss?
Koenig: I prosjektet vårt får alle som oppholder seg lovlig i landet en betingelsesløs inntekt på 500 euro i måneden. Hvorfor innføre en universell og betingelsesløs lønn? I vårt samfunn øker antallet frilansarbeidere betydelig. Allikevel er systemet vårt bygget på at man skal tvinges tilbake til lønnet arbeid om man ved et uhell mister jobben. Disse ad hoc-ytelsene er ikke tilpasset et enkeltmannsforetak med inntekt som varierer kanskje fra 500 euro den ene måneden til 1000 den andre måneden. Det er nødvendig å finne et mer fleksibelt og systematisk sikkerhetsnett. Så til beløpet. Hvorfor 500 euro? Fordi hovedmålet vårt er å få bukt med stor fattigdom samtidig som vi tar hensyn til dagens virkelighet. Beløpet, som stort sett er godkjent av veldedige organisasjoner som Le Secours catholique (red.anm.: katolsk hjelpeorganisasjon, medlem i Caritas), skal dekke de grunnleggende behovene: mat, klær, kommunikasjon, energi og transport. Vi har funnet ut at borgerlønnen ikke vil omfatte boutgifter, da dette er altfor avhengig av den enkeltes situasjon.
VP: Man kommer jo ikke langt med 500 euro …
Koenig: Nei, og det er ikke snakk om å kunne gjøre alt man ønsker seg. Borgerlønnen skal bidra til at man spiser seg mett og slipper fattigdom. Dette er et utgangspunkt for å kunne ta frie valg, fordi pengeproblemene er ute av så vel individets liv som politiske taler og programmer. Se for eksempel på samfunnsspørsmål som prostitusjon eller surrogati. Ikke sjelden hører man at «folk gjør det eller det fordi de er fattige og ikke har noe valg, så blir det forbudt». Borgerlønnen blir da hjørnesteinen i systemet vårt, hvor folk dog lever av lite, men allikevel har et valg. Dette vil også gjelde for lavtlønnede stillinger. Med borgerlønnen vil ansatte som gjør rent i toalettene på en båt for 7 euro timen, kunne velge bort et slikt arbeid. De vil til og med kunne øke lønnen sin, siden de vil ha forhandlingsgrunnlag. Om arbeidsgiverne mener dette er viktige jobber, blir de nødt til å betale bedre for dem!
Sammenslåing av velferdsytelser
VP: Hvordan er disse 500 euro tenkt finansiert? Er det snakk om å slå sammen de ulike eksisterende ytelsene?
Koenig: Borgerlønnen ville være en sammenslåing av følgende ytelser: RSA (red.anm.: «revenu de solidarité active», en ytelse på ca. 400 euro i måneden for personer uten inntekt), «prime d’activité» (red.anm.: en tilleggsytelse på 100 euro per måned for personer med lav arbeidsinntekt) og barnetrygd. Hvert barn ville fra fødselen av få halvparten av borgerlønnen, og det ville da være foreldrenes ansvar å forvalte den. I praksis vil borgerlønnen bestå av en skattelette pålydende 500 euro, som vil finansieres via en skatt, betalt av alle, på 25 prosent av vedkommendes samlede inntekt. Alle betaler skatten sin, med et fradrag på 500 euro, som da utgjør borgerlønnen.
Gaspard Koenig: Forkjemper for borgerlønn i Frankrike. (foto: Bruno Klein)
La oss ta et eksempel. Du tjener 800 euro i måneden, du skylder 200 euro i skatt og staten skylder deg 500 euro. Da får du 300 euro. Har du ingen inntekt, får du 500 euro. Tjener du 2000 euro, betaler du ingenting, siden borgerlønnen dekker akkurat skatten din på 500 euro. Heter du Liliane Bettencourt (red.anm: arving av L’Oréal-gruppen som har Frankrikes største formue), betaler du en million euro i skatt minus 500 euro. Det dreier seg om et gradert system hvor det alltid lønner seg å jobbe, og som bidrar til at man går tilbake til arbeid. Det finnes andre fordeler, som en betydelig forenkling av skattesystemet, en automatisk justering av inntekten og større forutsigbarhet. Siden dette er noe alle vil ha krav på, vil ingen behøve å føle seg stigmatisert. Antallet personer som lar være å søke om RSA når de har krav på det, varierer mellom 30 og 60 prosent … det sier litt!
VP: En av de største innvendingene mot borgerlønnen er at den ikke er rettferdig, siden den rike får like mye som den fattige. Hva sier du til det?
Koenig: Dette kompenseres jo av skatten. Den rike betaler mer skatt enn den fattige, dette er veldig egalitært.
VP: Hvordan vil borgerlønnen kombineres med andre sosiale ytelser, arbeidsledighetstrygd for eksempel? Hvor blir det av den franske velferdsstaten?
Koenig: Grunnmuren i velferdsstaten er lønnsmottakerne, mens borgerlønnen tar utgangspunkt i at disse på sikt vil forsvinne. Man da kan man med god grunn lure på om man må revurdere hele systemet, noe jeg i utgangspunktet heller til. Men skulle man, parallelt med borgerlønnen, avskaffe minstelønnen og privatisere arbeidsledighetstrygden, blir vårt forslag umulig å gjennomføre. Når hovedmålet er at ekstrem fattigdom forsvinner, kan vi danne allianser på tvers av politisk tilhørighet. Derfor er ikke forslaget vårt ensbetydende med å endevende velferdsstaten. Modellen vår vil ikke føre til ekstrautgifter, og den lar seg forene med dagens ytelser: minstelønn, sosialboliger, bostøtte, arbeidsledighetstrygd, sykeforsikring …
Færre eller flere jobber med robotisering?
VP: Hva er forskjellene på ditt og Hamons syn på borgerlønnen?
Helt siden Aristoteles har man fryktet at arbeid kommer til å ta slutt
Koenig: Hamon tenker i utgangspunktet riktig: han har forstått at systemet må reformeres og at individet trenger større autonomi. Han var jo opprinnelig en outsider i sosialistpartiets primærvalg, og hadde dermed ingenting å tape ved å drøfte en idé som allerede var en del av den offentlige debatten. Samtidig setter han dagsorden for debatten om morgendagens samfunn. Hans utgangspunkt er det samme som vårt: en månedlig basisinntekt til alle, som dekker grunnleggende behov og sikrer større individuell handlefrihet/autonomi. Et slikt system vil gjøre kontrollene fra myndighetene unødvendige. Ser vi bort fra beløpet (red.anm: På sikt foreslår Hamon en månedlig borgerlønn på 750 euro), er den første forskjellen at Hamons forslag ikke er særlig godt sydd sammen eller gjennomtenkt. Spør man hvordan det hele blir finansiert, er han vag, og forteller at de ulike sosiale partnere (fagorganisasjoner, arbeidsgiverne, men også representanter fra sivilsamfunnet) må snakke sammen; han nevner også en skatt på robotene. Dette utgjør den største forskjellen mellom hans forslag og vårt. Hamon mener nemlig at robotene bidrar til at det blir mindre menneskestyrt arbeid. Han tenker at «siden det blir færre jobber, må folk sikres en inntekt». Det er derfor han ønsker å finansiere borgerlønnen og sosiale ytelser med en skatt på robotene. Etter min mening er ikke hans borgerlønn et sikkerhetsnett som vil bidra til å skape en ny verden, men snarere et tiltak som vil gjøre at alt står stille i et samfunn hvor man frykter framtiden. Når Bill Gates foreslår en skatt på robotene, er det snarere for å slå alarm om iboende farer ved kunstig intelligens.
VP: Oppsummert, mener du at det er langt fra sikkert at Hamons spådom om færre jobber går i oppfyllelse?
Koenig: Det stemmer. Vi deler Joseph Schumpeters syn på «kreativ destruksjon». For hvert teknologisk gjennombrudd, forsvinner flere områder av vår økonomi, mens nye ser dagens lys. Helt siden Aristoteles har man fryktet at arbeid kommer til å ta slutt. Men man kan jo ikke forutse de nye jobbene. At arbeid kommer til å ta slutt, er det overhodet ingen enighet om, og vi er vitne til en levende debatt om økonomi. Når det gjelder denne skatten på robotene, mener jeg at det ikke henger på greip. I Frankrike er folk skeptiske til roboter. Jeg mener at bruk av roboter i fabrikkene våre vil bidra til økt produktivitet. I schumpetersk forstand er det nettopp dette gjennombruddet som vil skape nye jobber. I Frankrike betaler bedriftene mer skatt enn i andre europeiske land. Innfører man en borgerlønn finansiert gjennom en skatt på robotene, dreper man landet!
Liberal ide, redning for sosialistene?
VP: Det franske sosialistpartiet vant alle valgene i 2012, men er nå en tydelig outsider. Kan ikke borgerlønnen hjelpe det på rett spor igjen, i hvert fall blant intellektuelle?
Koenig: Idéen kommer jo så vidt jeg vet ikke fra sosialistene, kanskje mer fra de grønne. Økonomen Daniel Cohen og noen andre venstreorienterte, er villige til å diskutere tanken, og innser at den ikke er helt absurd. Men ingen venstreintellektuell har altså verken lagt det fram eller forsvart det …
VP: Flere ulike filosofiske bevegelser har forsvart borgerlønnen. Du definerer deg selv som liberal. Hvem inspirerer deg? Milton Friedman, som du nevnte tidligere?
Koenig: Ja, jeg kjenner meg noe igjen i Friedman. Men hos ham er borgerlønnen mer en nødløsning. Han tenker nok at «skal man hjelpe de fattige, er det best å gjøre det uten paternalisme». Borgerlønnen er ikke en del av grunnmuren i systemet hans. Den østeriske økonomen Friedrich von Hayek skrev jo om å skape et sikkerhetsnett, men uten at det var ordentlig gjennomtenkt. Ifølge de «bleeding heart libertarians» vi snakket om, må vi ut av en negativ frihet for å kunne bli selvstendige, og dette bidrar borgerlønnen til. Dette er virkelig det vi står for. Fellesskapet og staten har en rolle. Og meningen med denne, er nettopp at individet, uansett fremtidsplaner, skal kunne frigjøre seg fra staten. Der er vi virkelig uenige med en god del representanter fra venstresiden. De mener nemlig at takket være borgerlønnen, vil folk kunne bruke tid på fellesskapet eller foreninger … kun om de ønsker det! Om de ønsker å surfe på Malibu eller å leve langt fra alle som misantroper, må gruppen kunne tillate det!
VP: Finnes det ingen tenker som virkelig appellerer til deg? Hva med Thomas More, som skal ha oppfunnet borgerlønnen i Utopia?
Koenig: Thomas More? Du tuller vel? Det står jo to linjer om det i boka, så man vet egentlig ikke hva han snakker om. For meg er Mores Utopia ingenting ringere enn helvete på jord. Det er et selvforsynt kommunistisk samfunn som dreper friheten, 100 prosent styrt av staten. Etter min mening er den mest interessante tenkeren for meg Thomas Paine, en engelskmann som tok del i den franske revolusjon, og som hadde lest både John Locke og Jean-Jacques Rousseau. Ifølge sistnevnte eide alle alt i starten, så ble det slutt på det da noen få tok eierskap over jorden. Dette tok Paine til seg. Men han mener også at å bli rik gjennom arbeid og verdiskapning er legitimt, og denne tanken er mer beslektet med Locke. Hvordan finne tilbake til den tapte, opprinnelige likheten? Paine mener at borgerlønnen kan kompensere for tap av naturlig eiendom/eiendomsrett. «Det spiller ingen rolle at noen få blir veldig rike, så lenge ingen blir fattig som en konsekvens av det» – er ikke dette fantastisk? For meg er dette kjernen i denne filosofien, det vil si at dette er en filosofi som i sin kamp mot fattigdommen fordeler godene uten å bekjempe ulikhetene.
Om artikkelen
Artikkelen er oversatt fra fransk av Hélène Celdran.
VP: 16. februar stemte Europaparlamentet mot borgerlønn. Er det realistisk å tenke på borgerlønn som et europeisk tiltak?
Koenig: Nei, det er ikke realistisk i det hele tatt. Jeg er helt imot å innføre borgerlønnen i hele EU, det finnes for mange forskjeller mellom landene. I Romania er gjennomsnittslønnen på 300 euro. Hva tror du borgerlønnen blir da?
[…] entretien publié le 6 avril 2017 dans la revue norvégienne Vox Publica. Traduction d’Hélène […]