Helt siden 17. november har Frankrike levd med De gule vestene. Mens bildene av kaos på Champs-Élysées har vakt oppsikt over hele verden, har kravene som hundretusener av franskmenn har fremmet, vist seg å handle både om kamp mot sosial ulikhet og om avgrunnen som eksisterer mellom den politiske eliten og den vanlige borger.
Tusener av rundkjøringer har vært okkupert, veier er blitt blokkert og det har vært demonstrasjoner over hele Frankrike. Landet har vært rystet i grunnvollene av De gule vestene, som på sitt mest intense mobiliserte 282000 mennesker.
I Paris har mellom åtte og ti tusen tatt til gatene og omgjort den franske hovedstaden til en krigssone. 24. november, 1. og 8. desember var paradegaten Champs-Élysées dekket av brennende biler, luksusbutikker ble plyndret og en del av Triumfbuen ble vandalisert. Barrikader ble satt opp og politistyrkene ble angrepet. I løpet av et døgn rundt 1. desember ble over 10000 tåregassgranater avfyrt av politiet i Paris, hvilket er rekord.
8. desember ble over 89000 politifolk mobilisert over hele Frankrike, pansrede kjøretøy ble utplassert i hovedstaden, samtidig ble mer enn 1700 arrestert over hele landet. Flere politimenn ble også anmeldt for vold denne dagen.
Totalt har syv personer omkommet som følge av De gule vestenes mobilisering, hovedsakelig i nærheten av veisperringene. 1400 er blitt skadet. Mange mindre byer har fått betydelige skader i forbindelse med demonstrasjonene.
Grunnleggende årsaker
Ikke siden de mye omtalte demonstrasjonene i mai 1968, har Frankrike opplevd en så gjennomført voldelig og bredt forankret folkebevegelse. Ifølge ulike målinger støtter mellom 65 prosent og 84 prosent av befolkningen De gule vestene. Underveis har alt fra elever ved de videregående skolene, advokater og bønder støttet bevegelsen, og i kjølvannet av alle demonstrasjonene planla ulike fagforeninger generalstreik 14. desember. 18. desember protesterte selv politifolk for å bedre sine arbeidsvilkår.
De gule vestenes program var lenge uklart, men i begynnelsen av desember ble kravene tydeliggjort: Økning av lønnsnivået, et forbedret skattesystem, gjeninnføring av formuesskatt, økte skatter for de mest velstående, begrensete fordeler for politikere, bedring av de offentlige tjenestene, samt folkeavstemninger når det forlanges. Videre krevde de økt kjøpekraft for folk flest, hvilket ble støttet av partier på venstresiden. Dessuten ble det fremmet krav om opphør av alle privilegier de politisk folkevalgte har skaffet seg.
Et distriktsopprør
Hvordan begynte det hele? Gnisten ble antent i september. Da annonserte regjeringen en økning i dieselprisene for å finansiere klimatiltakene regjeringen ville iverksette. Dette etter at prisen på hydrokarboner allerede hadde økt med mellom 14 prosent og 22 prosent det siste året. I løpet av et par dager organiserte hver region en gruppe av «gule vester» på Facebook, men raseriet var langt mer omfattende og handlet om mye mer enn prisøkning på diesel. Det dreide seg om tre faktorer: Økonomi, klimatiltak og politikk.
De gule vestene består i all hovedsak av mennesker fra arbeider- og middelklassen som bor langt unna storbyene. Rent politisk er det en mildest talt blandet bevegelse med innslag fra så vel ytre høyre som ytre venstre. Arbeidsledige, eiere av småbedrifter, enslige mødre, funksjonærer og fagforeningsfolk: Alle opplever økonomiske problemer.
I Gard, et fylke i Sør-Frankrike, der De gule vestene står spesielt sterkt, er det 12,4 prosent arbeidsledighet, og befolkningen er her av de fattigste i hele landet. Selv om De gule vestene anklager president Emmanuel Macron for blant annet å ha avskaffet formuesskatten for de aller rikeste mens han øker skattene for pensjonistene, skyldes den økte fattigdommen også overgangen til euro, generell prisøkning og manglende økning av minstelønnssatsen som ble frosset i 1990-årene. Alt dette ble gjort for å dempe inflasjonen og senke de offentlige utgiftene, for dermed å holde underskuddet av BNP på under EU-kravet på 3 prosent.
Citadell-effekten
“Det er slutt for den vestlige middelklassen”: Les intervju med Christophe Guilluy om konsekvenser for demokratiet av skillet mellom sentrum og periferi.
Geografen Christophe Guilluy, forfatter av boken No Society (Edition Flammarion) går enda lenger: «Globaliseringen har en territoriell effekt, idet den i all hovedsak er til beste for eliten i storbyene,» sier han til gratisavisen «20 Minutes». «Franske utkantstrøk, industriområder og småbyer merker en kraftig nedgang i behovet for arbeidskraft. Denne utviklingen begynte i industrien på 80-tallet. De gule vestene kommer ikke ut av det blå: Folk flest opplever nedgang i kjøpekraft og dårligere levestandard, og de er lei hele globaliseringsprosjektet.»
Grønt skifte med skjev fordeling
En av hovedårsakene til De gule vestenes raseri dreier seg om den økonomiske skjevfordelingen knyttet til klimatiltakene regjeringen vil innføre. Statsminister Edouard Philippe annonserte 14. november at man skulle kompensere prisøkningen på diesel ved blant annet å gi tilskudd til biler som forurenser mindre.
«Hvorfor er ikke prisen på drivstoff til fly og båter som brukes av de rike og forurenser mer, beskattet?,» spør pensjonisten Pierre Robert fra en rundkjøring i Nîmes i Sør Frankrike.
«Jeg mottar 900 euro i måneden, hvordan har du tenkt at jeg skal få kjøpt meg en elektrisk bil som koster minst 20 000 euro selv om jeg får støtte fra staten til å kjøpe en slik bil?,» spør sidemannen hans.
«Alle vil forurense mindre, men det er en viss forskjell i handlingsrom mellom inntekter på 800 euro og 10000 euro i måneden,» sier Patrick Tacussel, som er sosiolog ved Universitetet i Montpellier III.
Et nytt 1789?
De gule vestenes krav handler i første rekke om mer direkte demokrati, og bevegelsens avvisning av politiske partier føyer seg inn i en lang tradisjon av mistillit til elitene. «I 15 år har det kokt i folket, vi streiker, vi stemmer ytre høyre for å protestere mot makten. Og ja, nå er det kommet så langt at det smeller,» sier en gulvest i Alès, en tidligere arbeiderby i Gard.
Motstanden er imidlertid langt mer omfattende. Den dreier seg også om det franske, politiske systemet.
«Det som er kritisk i dag, er det faktum at vi velger representanter til Parlamentet som skal sitte i fem år og utforme landets politikk og lover i den perioden», sier Dominique Rousseau, professor i juss ved Universitetet i Paris I — Pantheon Sorbonne, til avisen La Marseillaise. «Befolkningen ønsker å kunne påvirke politikken i tidsrommet mellom to valg, det er selve legitimitetsprinsippet fra 1789 det nå stilles spørsmål ved.»
Og nå?
Mye tyder på at De gule vestenes kamp i gatene kulminerte lørdag 15. desember. Den dagen demonstrerte kun 66000 personer over hele Frankrike, en liten gruppe sammenliknet med de 166000, 136000 og 126000 franskmenn som tok til gatene de foregående helgene.
Det skal sies at president Emmanuel Macron intervenerte 10. desember da han lovet å øke minstelønnen med 100 euro (kun fem millioner franskmenn er berørt av denne reformen), vil vurdere skatteøkningen for enkelte pensjonister, gjorde overtidslønnen skattefri og samtidig anmodet større bedrifter om å gi sine ansatte julebonus. Dette til en kostnad av i alt 10 milliarder euro.
Men disse innrømmelsene oppleves kun som spillfekteri: Bevegelsen har spredt seg til Belgia og mange av de gule vestene tar ikke Emmanuel Macron og hans såkalte innrømmelser på alvor, han kommer uansett ikke til å skifte politisk kurs.
Artikkelen er oversatt fra fransk av Ingrid A. Thommessen.
Fremtiden avgjøres først og fremst ved de kommende valgene. 18. desember presenterte De gule vestene en liste til EU-valget i 2019. Etter foreløpige beregninger vil de få 12 prosent av stemmene og vil kunne utfordre president Macron og hans En Marche-bevegelse.
Hvis De gule vestene derimot ikke kvitter seg med de mer ekstreme elementene i bevegelsen og reetablerer seg, kan det franske politiske terrenget oppleve en like uventet vending som i det 19. århundre, ved at de politiske partienes kamper seg imellom kan komme til å bli en klassekamp i marxistisk forstand. Og hvem vet om det franske raseriet vil flytte seg til resten av Europa…