Har du delt nyheter i dag?

Artik­ler om hjem­lig poli­tikk, livsstil og helse er det som deles mest på sosiale medi­er i Norge, ifølge analy­sen av mitt data­ma­te­ri­ale. De mest delte nyhet­sar­tik­lene på sosiale medi­er for 12 ulike uker i 2017 ble sam­let inn og analy­sert. De største nyhet­sredak­sjonene er størst også på sosiale medi­er, men en snodig bukett viral­sider gjør det også skarpt. Artik­ler om sport, krim og ulykker blir stort sett lite delt. Innvan­dring er høyt oppe, men det var få artik­ler som omhan­dlet islam.

Del­ingstal­lene gjen­speil­er at det gjerne er de poli­tisk inter­esserte som er mest aktive med å dele nyheter på sosiale medi­er, og de gjør litt andre vur­deringer enn redak­tørene i net­tavisene. I avisene sam­let er det langt mer om sport, økono­mi og næringsliv, krim­i­nalitet og ulykker, men disse artik­lene blir lite delt på sosiale medier.

Skreddersys for å gå viralt

NRK, TV 2, Dag­bladet og VG får flest delinger. Aften­posten og Net­tavisen føl­ger deretter. Artik­ler fra noen viral­sider deles også mye, dette er nettsider som kun har artik­ler som er skred­der­sy­dde for å gå viralt. For eksem­pel rørende mel­lom­men­neske­lige his­to­ri­er om en syke­pleier som rev­o­lusjon­erte mat­serverin­gen på et gam­le­hjem (Dagens Nytt), his­to­ri­er som finnes i ulike vari­anter og som kan ligne på urbane leg­en­der eller avisender.

Andre artik­ler kan ligne på pop­ulærviten­skapelig formidling av opp­sik­tsvekkende og under­hold­ende viten­skapelig funn, men der det er umulig å finne forskn­ing­spros­jek­tene de hevder å ref­erere til. For eksem­pel artikke­len “Utrolig. Disse bærene dreper kreft” på siden Viraltube.no, eller artik­lene om at de som pyn­ter tidlig til jul har psykiske prob­le­mer (eavisa.no) eller at den eld­ste i søsken­flokken er en drittsekk (Smud.no).

Konflikter på deletoppen

Med poli­tikk som et fremtre­dende tema er det heller ikke over­rask­ende at det er en stor andel kon­flik­t­sak­er på dele­top­pen. Men det henger også sam­men med at innhold vekker frykt og sinne oftere går viralt enn innhold som vekket triste følelser.

Det var nesten delt på midten mel­lom per­son­fokuserte og saks­fokuserte over­skrifter, mens i brødtek­sten var det en klar overvekt av saks­fokus. Navnet som hyp­pigst gikk igjen i over­skriftene, var Sylvi Listhaug. Den neste kat­e­gorien var ulike real­i­ty­deltakere, ofte med pre­fik­set fra hvilket pro­gram de deltar i, som Farmen-Halvor.

Et merk­bart trekk er at van­lige folk ofte er brukt som kilder i de mest delte artik­lene. De van­lige elitek­ildene er meget syn­lige, som rik­spoli­tikere og ulike typer offentlige instanser og kjendis­er, men van­lige men­nesker er den største enkeltkat­e­gorien. Det kan diskuteres hvem som er van­lige men­nesker, men her ble de kodet som van­lige men­nesker hvis de ikke var en eller annen form for medieper­son­ligheter eller inneholdt posisjon­er i sam­fun­net hvor medieek­sponer­ing på påregnes.

Sosiale medier viktigst

De fleste har aldri skrevet i kom­men­tar­fel­tene, og flere net­tavis­er har da også fjer­net disse. Da er det langt flere som har delt nyheter på sosiale medier.

For de fleste kom­mer nyhet­slesning på sosiale medi­er i til­legg til det mer tradis­jonelle nyhet­skon­sumet, men flere inter­nasjonale studi­er vis­er til en trend der flere ikke besøk­er net­tavisene direk­te, men har sosiale medi­er som vik­tig­ste nyhet­splat­tform. Nyhet­skon­sumet blir dermed delvis styrt av hva som deles av per­son­ene i nettver­ket. Er vi på tidlig sta­di­um i en utvikling der det ikke er tilstrekke­lig for nyhet­sredak­sjon­er å pub­lis­ere nyhetene på sin egen plat­tform, men blir avhengig av bruk­erdis­tribusjon i sosiale medi­er? Og hva er i så fall imp­likasjonene av den slik utvikling?

Når nyhet­sle­sere får nyhetsvars­lene sine fra ven­ner og bek­jente, kan det resul­tere i et ekkokam­mer, der de bare får antagelsene sine bekreftet og ikke blir utsatt for infor­masjon som går på tvers av dette? Det er studi­er som indik­er­er at nyhet­sle­serne selv men­er at nyhetsvarsler fra sosiale kon­tak­ter gjør de leser et bredere utvalg av nyheter enn de ellers ville ha gjort, men debat­ten er åpen. 

Alternativ dagsorden

Det er også et spørsmål om dette endr­er jour­nal­is­tikken. Del­ing av nyheter på sosiale medi­er påvirk­er ikke nyhet­spro­duk­sjo­nen direk­te, men kan gjøre det indi­rek­te hvis øns­ket om del­ing på sosiale medi­er innvirk­er på hvor­dan nyhet­sredak­sjonene vel­ger ut og vin­kler nyhetssak­ene sine. Det er tidligere påvist at ønske om klikk­tall til en viss grad kan påvirke jour­nal­is­tiske pri­or­i­teringer, så det er ikke usannsyn­lig at også sosiale medi­er kan ha en sånn effekt.

Dette påvirk­er både nyhet­slesnin­gen og nyhet­spro­duk­sjo­nen på måter som ikke står krys­tal­lk­lart for oss enda. Nyhets­del­ing i sosiale medi­er set­ter en egen dag­sor­den, og vi ser at ulike grup­per kjem­per for å påvirke denne.

Medi­enes tradis­jonelle dag­sor­den­funksjon utfor­dres av en alter­na­tiv dag­sor­den­funksjon gjen­nom nyhets­del­ing i sosiale medi­er. Sam­tidig kan net­tavisene i fremti­den bli avhengig av nyhets­del­ing for å opp­nå de nød­vendi­ge leser­tall, et ønske som igjen kan påvirke jour­nal­is­tiske pri­or­i­teringer om hvilke sak­er som velges ut og hvor­dan de vinkles.