– Dokumentarsjangeren er et sterkt virkemiddel, både emosjonelt og intellektuelt, sier Therese Jebsen, daglig leder i Raftohuset. Menneskerettighetshuset har for første gang gått sammen med Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) for å forme et eget underprogram, Checkpoints. Gjennom en rekke filmer laget av internasjonalt anerkjente regissører, belyses brudd på menneskerettighetene i forskjellige deler av verden. BIFF åpnet 17. oktober og varer en uke.
Hviterussisk diktatur
Raftostiftelsens egenproduserte “Belarusian Waltz” er åpningsfilmen til det nye sideprogrammet. Skildringen av performancekunstneren Alexander Pushkins opposisjon mot det hviterussiske diktaturet ble denne uka nominert til Den europeiske filmprisen 2007 i kategorien for dokumentarfilmer, og er Jebsens hjertebarn på programmet.
Fra filmen Belarusian Waltz.
– Hviterussland er nær sagt nabolandet vårt, men mange vet ikke hvordan forholdene faktisk er der, påpeker hun. — Forhåpentligvis vil samarbeidet med BIFF føre til at bevisstheten omkring menneskerettighetssituasjonen blir høynet.
Etablert arena
Festivalleder Tor Fosse har vært ansvarlig for å plukke ut hvilke filmer som skal vises for bergenspublikumet. For å hente inspirasjon, har han sammen med Raftohuset blant annet besøkt festivalene One World i Praha og Watch Docs: Human Rights in Film i Warszawa. Disse er ene og alene viet dokumentarfilmer om menneskerettigheter, og har vært nyttige samarbeidspartnere. Jebsen er imidlertid fornøyd med å være et delprogram i en større festival.
– Bergen er en liten by i forhold til disse, så for oss har det vært en god løsning å kunne dra nytte av det etablerte apparatet rundt BIFF. Vår utfordring har vært å finne en arena for å få disse filmene ut til et publikum. Det tror jeg vi lykkes med gjennom dette samarbeidet.
USAs feilslåtte demokratisering av Irak er blant temaene som belyses, i tillegg til revolusjonen som aldri kommer i Hviterussland. Søppelsamlere i Buenos Aires, folkemordet i Darfur-regionen, Litvinenko-saken og Hugo Chávez’ styring av Venezuela blir også skildret i de utvalgte dokumentarfilmene. Jebsen mener de har fått til et svært variert program, og håper på den måten å nå fram til mange.
Opptur for dokumentarsjangeren
Jebsen ønsker også at publikum skal få øynene opp for dokumentarfilmen som sjanger.
– Dette er et område hvor det har skjedd mye i løpet av de siste årene, hevder Raftohusets leder.
– Tidligere hadde gjerne menneskerettighetsfilmer sterkt innhold, men lav kvalitet som følge av dårlig økonomi, sier hun. Dette har nå bedret seg, blant annet ved at Institusjonen Fritt Ord har bidratt med økonomisk drahjelp til prosjekter.
Årets nye underprogram markerer starten på et langvarig samarbeid mellom filmfestivalen og Raftohuset. Jebsen mener de har fått en god start med et sterkt program, og håper Checkpoints vil bli etablert som en viktig og tydelig del av BIFF. Hun har tro på at dokumentarene kan skape en reaksjon hos publikum.
– Dokumentarfilmen er et medium som appellerer til mange sanser. I tillegg gir det konkret kunnskap, og kan på den måten virke holdningsskapende.
Hun presiserer likevel at tanken bak Checkpoints ikke er å være moraliserende.
– Mitt håp er at de sterke inntrykkene vil føre til økt engasjement for menneskerettigheter.
Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen.