Kinas angst for menneskerettighetene

Det styrende kine­siske kom­mu­nist­par­ti­et har et kom­plis­ert forhold til men­neskerettighetene. Fram­skritt skjer — rettssikker­heten er bedret, medi­ene har fått noe mer alburom, og på det formelle plan­et har Kina sign­ert vik­tige inter­nasjonale kon­ven­sjon­er. Men fire måned­er før OL i Bei­jing starter er det fort­satt svært mye å utsette på hvor­dan Kina håndter­er de grunn­leggende men­neskerettighetene, ikke minst ret­ten til fri reli­gion­sutøvelse. Det er grunn til å fryk­te at myn­dighetene innskrenker fri­heter heller enn å løsne på grepet fram mot OL.

Det var noen av kon­klusjonene under et Kina-sem­i­nar arrangert av Norsk sen­ter for men­neskerettigheter (SMR) i Oslo 27. mars. Vox Pub­li­ca var til stede og doku­menter­er her sem­i­naret med lydopp­tak, pre­sen­tasjon­er og sam­men­fat­ning av hovedpunktene.

Flere av forskerne la vekt på at Kina best kan påvirkes ved en kom­bi­nasjon av press og kri­tikk uten­fra og direk­te dia­log og samar­beid med kine­siske insti­tusjon­er og organ­isas­jon­er. SMR er blant aktørene som er involvert i dialog­pros­jek­ter i Kina. “Jeg tror vårt arbeid i Kina kunne blitt litt tamt og tannløst uten pres­set uten­fra. Kan­skje kine­serne ikke en gang ville samar­bei­det med oss om men­neskerettigheter. Og hvis pres­set uten­fra ikke følges opp med noe mer inne i Kina, så vil kine­serne muli­gens se det som at vi bare prøver å straffe dem og hemme utviklin­gen,” sa Cecilie Figen­schou Bakke (bildet), led­er for Kina-pro­gram­met ved SMR.

På sem­i­naret ble men­neskerettighetssi­tu­asjo­nen på ulike sam­funn­som­råder i Kina belyst:

Lov og rett: Senior­forsker Jonas Grimhe­den ved Raoul Wal­len­berg Insti­tute i Lund tok for seg rettsvesen og rettssikker­het. Han framhevet at kine­sernes rettssikker­het er bety­delig forbedret de siste par tiårene. Med revisjo­nen av straf­feloven i 1997 ble klas­siske rettssikker­het­sprin­sip­per inn­ført. Men i sak­er mot dis­si­den­ter ser dom­sto­lene ofte helt bort fra disse prin­sip­pene og døm­mer etter mer eller min­dre tydelige direk­tiv­er fra kom­mu­nist­par­ti­et. Nå rett før OL er slike sak­er svært føl­somme og direk­tivene trolig helt klare, ifølge Grimheden.
Mer om Grimhe­dens fore­drag med lys­bilder og lydopptak.

Poli­tikk og økono­mi: Bøn­denes betyd­ning for Kinas poli­tiske framtid er det vik­tig­ste poli­tiske spørsmålet i dag, sa pro­fes­sor Stig Thøgersen ved Aarhus Uni­ver­sitet. Mens kom­mu­nist­par­ti­ets største utfor­dring kom fra byene på 1980-tal­let, er det nå på lands­byg­da at par­ti­et er pres­set. Bybe­folknin­gen har par­ti­et klart å vinne over ved hjelp av raske forbedringer i leve­s­tandard. Bøn­dene henger etter i vel­stand­sutviklin­gen og de økonomiske ulikhetene bare øker. Myn­dighetenes besla­g­leg­ging av jord­bruk­sland er det største strid­stemaet. Avgjørende for utviklin­gen blir det om bøn­dene får anled­ning til å danne selvs­tendi­ge organisasjoner.
Mer om Thøgersens fore­drag med lys­bilder og lydopptak.

Reli­gion og minoriteter: Etter opp­tøyene i Tibet nylig har myn­dighetene varslet innstram­ming. Det er grunn til å fryk­te det ver­ste, ifølge forsker Koen Wellens ved SMR. Forbindelsen mel­lom etnisk nasjon­al­isme og reli­gion­sutøvelse gjør at kom­mu­nist­par­ti­et opp­fat­ter den tibetanske bud­dhis­men som en trussel. Den kine­siske stat­en er grad­vis blitt mer restrik­tiv på reli­gions­fel­tet etter en religiøs opp­blom­string på 1980-tal­let. Ikke-anerk­jente beveg­elser som Falun Gong under­trykkes nådeløst.
Mer om Wellens’ fore­drag med lys­bilder og lydopptak.

Medi­er og jour­nal­is­tikk: Medi­ene er fort­satt et talerør for kom­mu­nist­par­ti­et og har som opp­gave å formi­dle pro­pa­gan­da. Men myn­dighetene har for­latt tanken om å reg­ulere hva folk tenker. Nå går strate­gien ut på å beherske dag­sor­de­nen og reg­ulere hva folk diskuter­er og er opp­tatt av, framhevet uni­ver­sitet­slek­tor Elin Sæther ved Uni­ver­sitetet i Oslo. Kine­siske jour­nal­is­ter har utviklet metoder for å omgå eller teste grensene for hva det er mulig for medi­ene å ta opp. Sosiale spørsmål er ikke helt tabu, og det er langt større muligheter for å sette prob­le­mer under debatt i Kina i dag enn for ti år siden.
Mer om Sæthers fore­drag med lys­bilder og lydopptak.

Kri­tisk Amnesty-rap­port, oppo­sisjonell dømt
En ny rap­port fra Amnesty Inter­na­tion­al om men­neskerettighetssi­tu­asjo­nen i Kina peker i samme ret­ning som mange av kon­klusjonene på SMRs Kina-sem­i­nar. I rap­porten het­er det at “bøl­gen av under­trykking i Kina nå skjer ikke til tross for OL, men fak­tisk på grunn av OL. Fre­delige men­neskerettighet­sak­tivis­ter og andre som har kri­tis­ert myn­dighetene offentlig, er plukket ut i en “oppryd­ningsak­sjon” før OL. Åpen­bart er dette et forsøk på å pre­sen­tere et “sta­bilt” eller “har­monisk” bilde av Kina i august 2008.”

Enda et tegn i denne ret­ning var dom­men mot dis­si­den­ten Hu Jia. 3. april ble Hu, en av de mest kjente men­neskerettighet­sak­tivis­tene i Kina, idømt fengsel i tre og et halvt år for “under­gravende virk­somhet”. Grunnlaget for rettssak­en var seks artik­ler Hu har skrevet og et inter­vju han har gitt. En av artik­lene var et langt essay Hu pub­lis­erte på sin egen blogg i fjor høst, der han i svært klare orde­lag kri­tis­erte poli­ti­ets tor­tur av to men­nesker som hadde pro­test­ert mot besla­g­leg­ging av husene sine i Bei­jing, skriv­er New York Times. Her tok Hu også et oppgjør med kom­mu­nist­par­ti­ets man­glende respekt for menneskerettighetene.

Rafto-bloggen, aktuelle lenker til Kina-stoff
Medar­bei­dere på Rafto­huset i Bergen blog­ger på Vox Pub­li­ca og skriv­er ofte om Kina-spørsmål. Et fer­skt inn­legg dreier seg om Rafto­prisvin­ner Rebiya Kadeers syn­spunk­ter på ret­tighetssi­tu­asjo­nen for minoritetene i Kina. Kadeer tilhør­er minoritets­grup­pen uigurene.

Vox Pub­li­ca-redak­sjo­nen opp­dater­er fortløpende en sam­ling aktuelle lenker om situ­asjo­nen i Kina. Fores­lå gjerne sak­er du synes vi bør ta med i denne oversikten.