Verdiene Creative Commons bygger på

Creative Commons legger til rette for en helt ny type økonomi – en økonomi basert på deling, skriver grunnleggeren Lawrence Lessig.

I de fire åre­ne som er gått siden vi lan­ser­te Crea­ti­ve Com­mons (CC), har inter­nett, og ver­dens for­stå­el­se av inter­nett, end­ret seg dra­ma­tisk. I 2002 var medie­ne besatt av noe som ble kalt «pirat­virk­som­het». I dag kal­ler de det «bru­ker­ge­ne­rert inn­hold». Omtrent da vi lan­ser­te run­det Wiki­pe­dia 100.000 artik­ler; i dag er nett­lek­si­ko­net det vik­tigs­te bevi­set på poten­sia­let inter­nett har til å leg­ge til ret­te for noe anner­le­des og helt spe­si­elt.

Da vi star­tet, had­de ingen av oss noen god for­stå­el­se av hva inter­nett vil­le utvik­le seg til. Men vi had­de drøm­mer. Min var at inter­nett vil­le stå for noe annet enn den ana­lo­ge kul­tu­ren. Mens man­ge var vold­somt opp­tatt av hvor­dan nye tek­no­lo­gi­er vil­le føre til radi­ka­le for­and­rin­ger i etab­ler­te bran­sjer, var jeg spent på hva vi vil­le opp­le­ve av nye måter å ska­pe og kom­mu­ni­se­re på. Apples musikk­tje­nes­te iTu­nes inne­bæ­rer en for­bed­ring av det fysis­ke plate­bu­tik­ker som Tow­er Records alle­re­de gjor­de tem­me­lig bra. Men hva vil­le inter­nett ha skapt i 2010 som ikke eksis­ter­te i det hele tatt i 1990?

Les­sig på taler­sto­len i Ber­lin 14. sep­tem­ber 2006.

Én drøm var det Andy Raskin kal­te «en øko­no­mi basert på deling» («sha­ring eco­no­my») i en artik­kel om Crea­ti­ve Com­mons i maga­si­net Busi­ness 2.0 i 2004. En øko­no­mi basert på deling er ulik den tra­di­sjo­nel­le kom­mer­si­el­le øko­no­mi­en. Det drei­er seg ikke bare om at folk job­ber med noe uten å få betalt for det. Nei, det­te er øko­no­mi­en som hol­der Wiki­pe­dia gåen­de (og som har gjort det sam­me for fri pro­gram­vare og pro­gram­vare med åpen kilde­kode). Det­te er øko­no­mi­en som dri­ver mye av krea­ti­vi­te­ten i YouT­ube og blip.tv. Det­te er de ska­pen­de «ama­tø­re­nes» ver­den, men ikke på den måten at ver­ke­ne deres er ama­tør­mes­si­ge. Ama­tør betyr her er at de er moti­vert av kjær­lig­het til det de gjør, ikke av pen­ger.

Den­ne øko­no­mi­en basert på deling er ikke ment å erstat­te den kom­mer­si­el­le øko­no­mi­en. For­må­let er ikke å tvin­ge Madon­na til å syn­ge uten beta­ling. Målet er iste­den å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for mil­lio­ner av and­re men­nes­ker ver­den over som øns­ker å dri­ve ska­pen­de virk­som­het innen­for en annen type fel­les­skap. Redak­tø­re­ne som ska­per Wiki­pe­dia dri­ver ikke med det for­di de ikke fikk jobb i Ency­clo­pe­dia Bri­tan­ni­ca. De hand­ler av en annen grunn, innen­for et helt anner­le­des ska­pen­de fel­les­skap.

Kjer­nen i Crea­ti­ve Com­mons er å støt­te den­ne øko­no­mi­en basert på deling. Verk­tøy­ene vi har stilt til rådig­het gir ska­pen­de men­nes­ker en enkel måte å sig­na­li­se­re hvil­ke reg­ler som skal gjel­de for vide­re bruk av ver­ke­ne deres. Og kan­skje vik­ti­ge­re, ved at folk på en klar og påli­te­lig måte kan opp­ly­se om dis­se reg­le­ne, opp­mun­t­rer de and­re som ellers kun­ne ha nølt til å dele og byg­ge vide­re på ver­ke­ne deres. Eksem­pel­vis pub­li­se­rer Pub­lic Libra­ry of Scien­ce alle sine artik­ler under en CC-lisens som gir bru­ke­re stor fri­het til vide­re anven­del­se. Biblio­te­ker og insti­tu­sjo­ner ver­den over kan nå arki­ve­re dis­se ver­ke­ne og gjø­re dem til­gjen­ge­lig lokalt. Uten å kun­ne støt­te seg på CC-lisen­se­ne vil­le utvil­somt dis­se insti­tu­sjo­ne­nes juris­ter fått panikk. CC-lisen­se­ne gjør at sli­ke panikk­re­ak­sjo­ner unn­gås, og invi­te­rer man­ge som ellers ikke vil­le blitt med til å dele og byg­ge vide­re på and­res verk.

Foto: creativecommons.orgcb

Fra tegne­se­rie som for­kla­rer hvor­dan Crea­ti­ve Com­mons fun­ge­rer.

Den nes­te utford­rin­gen er å fin­ne ut av hvor­dan den­ne delen­de øko­no­mi­en vir­ker sam­men med en tra­di­sjo­nell kom­mer­si­ell øko­no­mi. Hva skjer hvis Time øns­ker å bru­ke et fan­tas­tisk CC-lisen­siert bil­de pub­li­sert på Flickr? Eller hvor­dan fin­ner en hit på ccMix­ter vei­en inn i den kom­mer­si­el­le musikk­ver­de­nen?

CC vil ald­ri bli en del av den kom­mer­si­el­le øko­no­mi­en. Men jeg mener det er vik­tig at vi gjør en inn­sats for å byg­ge bro­er mel­lom de to øko­no­mi­ene. Alter­na­ti­vet er en ver­den vi alle­re­de ser for mye av i dag: sto­re virk­som­he­ter som lager sand­kas­ser for «deling», men så i prak­sis kre­ver eier­skap til alt som byg­ges i den sand­kas­sen. Det­te er etter min mening ingen øko­no­mi basert på deling. Det er iste­den rett og slett for­pak­ter­virk­som­het. (Les­sig bru­ker her det ame­ri­kans­ke begre­pet sha­recrop­ping, red. anm.)

Nøk­ke­len er å byg­ge alter­na­ti­ver som ska­pen­de men­nes­ker på inter­nett kan bru­ke både til å utfol­de seg på den måten de øns­ker og å behol­de kon­trol­len over egen krea­ti­vi­tet. Det er utford­rin­gen jeg ser for meg de nes­te fire åre­ne. I de nes­te uke­ne vil vi vise frem noe av det bes­te fra CC ver­den rundt, og da vil du kun­ne se hvor­dan vi vil kun­ne møte den­ne utford­rin­gen.

(Red. anm.: Den sis­te set­nin­gen hen­vi­ser til eksemp­ler på CC-lisen­sier­te verk og pro­sjek­ter på nett­ste­det Creativecommons.org.)

Om for­fat­te­ren og «den krea­ti­ve all­men­nin­gen» i prak­sis
Artik­ke­len ble opp­rin­ne­lig pub­li­sert på engelsk 25. okto­ber 2006 på Creativecommons.org under en såkalt Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion 2.5 Licen­se. Den til­la­ter både ikke-kom­mer­si­ell og kom­mer­si­ell videre­bruk, blant annet i form av en over­set­tel­se slik vi har gjort her. Også illust­ra­sjo­ne­ne er pub­li­sert under CC-lisen­ser, se bilde­teks­te­ne.

Crea­ti­ve Com­mons eller «den krea­ti­ve all­men­nin­gen» på norsk, er også i ferd med å få en norsk avleg­ger . Arbei­det med å til­pas­se lisen­se­ne til norsk lov­giv­ning pågår.

TEMA

O

pphavsr
ett

14 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen