Åpen netthøring om NRK: Rapport fra et eksperiment

I sju uker drøftet Vox Publicas lesere, skribenter og redaksjon i fellesskap NRKs framtidsutfordringer. Her kan du lese høringsuttalelsen denne innsatsen munnet ut i.

11. juli lan­ser­te vi den åpne nett­hø­rin­gen om NRKs fram­tid, der lese­re og skri­ben­ter ble invi­tert til å debat­te­re for­sla­get til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat for NRK spe­si­elt — og NRKs fram­tid gene­relt. Ved lan­se­rin­gen lovet vi å opp­sum­me­re bidra­ge­ne i en egen hørings­ut­ta­lel­se til Kul­tur­de­par­te­men­tet, som had­de satt 1. sep­tem­ber for frist. Hele utta­lel­sen er pub­li­sert her (du kan også las­te den ned i pdf-for­mat). Vi har for­søkt å ta med så man­ge av bidra­ge­ne som mulig. Like­vel, utval­get og for­tolk­nin­gen står selv­sagt for redak­sjo­nens reg­ning.

En stor takk til alle som har del­tatt! Alle artik­le­ne som har vært pub­li­sert under­veis vil natur­lig­vis for­bli til­gjen­ge­lig her, og det er ingen­ting i vei­en for å fort­set­te debat­ten.

Høring – all­menn­kring­kas­tings­pla­kat for NRK: Åpen nett­hø­ring om NRKs fram­tid

Vi viser til Kul­tur­de­par­te­men­tets hørings­no­tat om all­menn­kring­kas­tings­pla­kat for NRK og invi­ta­sjon til alle inter­es­ser­te om å sen­de inn hørings­ut­ta­lel­se.

Det­te er en noe ukon­ven­sjo­nell hørings­ut­ta­lel­se. Den er resul­tat av ini­tia­ti­vet «Åpen nett­hø­ring om NRKs fram­tid», en sju uker lang fel­les inn­sats fra nett­ma­ga­si­net Vox Pub­li­cas redak­sjon, invi­ter­te skri­ben­ter og lese­re. Ide­en bak til­ta­ket var å gi fle­re sjan­sen til å si sin mening om for­sla­get til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat og poten­si­elt påvir­ke hvor­dan fram­ti­dens NRK skal bli. Vårt utgangs­punkt var at det har en ver­di i seg selv at fle­re får del­ta i sen­tra­le sam­funns­de­bat­ter som den­ne; sam­ti­dig øker sjan­sen for at syns­punk­ter kom­mer fram som ellers ikke vil­le blitt repre­sen­tert i debat­ten.

Vox Pub­li­cas åpne nett­hø­ring kan der­med også ses som et prak­tisk eks­pe­ri­ment i hvor­dan net­tet kan bru­kes til å øke del­ta­kel­sen og bred­den i den offent­li­ge debatt, her knyt­tet til det etab­ler­te sys­te­met for hørin­ger. Tema­et er etter vår mening ide­elt for bre­dest mulig del­ta­kel­se, siden NRK gjen­nom lisens­ord­nin­gen og sin his­to­rie med ret­te kan sies å være hele fol­kets eien­dom.

For å øke sjan­sen for at inter­es­ser­te med­bor­ge­re ble opp­merk­som på den åpne nett­hø­rin­gen, hen­vend­te vi oss til NRK med øns­ke om sam­ar­beid. En hyper­len­ke fra www.nrk.no til Vox Pub­li­ca var én måte NRK kun­ne bidratt til debat­ten på. NRK avvis­te dess­ver­re den­ne sam­ar­beids­in­vit­ten.

Slik la vi opp nett­hø­rin­gen: Teks­ten i for­sla­get til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat ble pub­li­sert i sin hel­het i maga­si­net. For å få en mer over­sikt­lig pre­sen­ta­sjon ble pla­ka­ten delt i fem deler, i tråd med hvor­dan teks­ten er opp­delt i for­sla­get. Det­te ble sup­plert med en intro­duk­sjon til hver del skre­vet av redak­sjo­nen. Hele debatt­opp­leg­get ble pre­sen­tert i en over­ord­net intro­duk­sjons­ar­tik­kel som også inklu­der­te len­ker til de vik­tigs­te bak­grunns­do­ku­men­te­ne som Stor­tings­mel­ding nr. 30, 2006–2007.

I peri­oden fra 11. juli til hørings­fris­tens utløp pub­li­ser­te Vox Pub­li­ca til sam­men 14 artik­ler rela­tert til pla­ka­ten. Ni av dis­se er debatt­ar­tik­ler skre­vet av invi­ter­te bidrags­yte­re. Tre er aktu­el­le nyhets­ar­tik­ler og repor­ta­sjer skre­vet av redak­sjo­nen og to er artik­ler som omhand­ler den løpen­de debat­ten. Det kom inn i alt 62 leser­kom­men­ta­rer til pla­ka­ten og artik­le­ne (se full over­sikt over alt pub­li­sert mate­ria­le).

Vi øns­ket ikke å begren­se debat­ten for mye ved å for­lan­ge av del­ta­ker­ne at de kun skul­le for­hol­de seg til all­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten. Der­for ba vi også om inn­spill til alle sider ved NRKs virk­som­het, og fikk både hel­het­li­ge kom­men­ta­rer og bidrag om spe­si­fik­ke tema­er.

Det føl­gen­de er redak­sjo­nens opp­sum­me­ring av debat­ten. Først gjen­gir vi kom­men­ta­rer som går direk­te på for­sla­get til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat. Der­et­ter refe­re­rer vi kom­men­ta­rer som tar for seg NRKs fram­tid uten nød­ven­dig­vis å for­hol­de seg til for­mu­le­rin­ge­ne i pla­ka­ten.

Den­ne utta­lel­sen blir også pub­li­sert i nett­ma­ga­si­net (se www.voxpublica.no). Ver­sjo­nen i maga­si­net blir for doku­men­ta­sjo­nens del utstyrt med len­ker til de uli­ke artik­le­ne og kom­men­ta­re­ne vi refe­re­rer til under.

A. All­menn­kring­kas­tings­pla­kat – end­rings­for­slag og kom­men­ta­rer
Det kom inn en rek­ke inn­spill til all­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten. Dels var det kon­kre­te end­rings­for­slag, dels kri­tikk av og kom­men­ta­rer til sen­tra­le punk­ter i pla­ka­ten. Vi pre­sen­te­rer her de uli­ke inn­spil­le­ne sor­tert under hver av pla­ka­tens fem deler.

1. NRK skal under­støt­te og styr­ke demo­kra­ti­et
Artik­kel­for­fat­ter­ne Egil G. Skog­seth og Roel Puijk bidro med kom­men­ta­rer til det­te punk­tet. Beg­ge tar utgangs­punkt i den ster­ke tren­den mot mer pub­li­kums­med­virk­ning i medie­ne og dia­log mel­lom redak­sjon og publikum/brukere. De påpe­ker at all­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten ikke inne­hol­der noe krav til NRK om å leg­ge til ret­te for mer pub­li­kums­del­ta­kel­se.

Skog­seth tar for seg NRKs debatt­pro­gram­mer spe­si­elt. Han viser til pla­ka­tens for­mu­le­ring om at «NRK skal bidra til å frem­me den offent­li­ge sam­ta­len og med­vir­ke til at hele befolk­nin­gen får til­strek­ke­lig infor­ma­sjon til å kun­ne være aktivt med i demo­kra­tis­ke pro­ses­ser». Men pub­li­kum øns­ker ikke bare å mot­ta infor­ma­sjon, de vil også del­ta, fram­hol­der Skog­seth. Det­te gjør de alle­re­de for eksem­pel i blog­ger og nett­sam­funn, men det er ingen auto­ma­tikk i at gode argu­men­ter fram­ført på de digi­ta­le all­men­nin­ge­ne får kon­se­kven­ser for de poli­tis­ke beslut­nings­pro­ses­se­ne, skri­ver Skog­seth. Han fort­set­ter:

NRKs debatt­pro­gram­mer der­imot, hører poli­ti­ker­ne på. Som offent­lig all­menn­kring­kas­ter pålig­ger det der­for redak­tø­rer og jour­na­lis­ter i NRK et sær­lig ansvar. Da de så langt i kun begren­set grad har tatt det­te ansva­ret, bør depar­te­men­tet, gjer­ne med hen­vis­ning til lisen­s­in­sti­tut­tets legi­ti­mi­tet hos fol­ket (…) påleg­ge NRK rol­len som ord­sty­rer for ord­skif­ter med bred fol­ke­lig del­ta­kel­se. I vårt moder­ne demo­kra­ti er det­te en like vik­tig opp­ga­ve som det å over­fø­re infor­ma­sjon om demo­kra­tis­ke pro­ses­ser til bor­ger­ne.

Skog­seths argu­men­ta­sjon mun­ner ut i et for­slag til end­ring av kule­punkt 2 i pla­ka­tens del 1:

• NRK skal ved å inklu­de­re et bredt utvalg av den nors­ke befolk­ning i sine debatt­pro­gram­mer bidra til å frem­me den offent­li­ge sam­ta­len. NRK skal med­vir­ke til at hele befolk­nin­gen får til­strek­ke­lig infor­ma­sjon til å kun­ne være aktivt med i demo­kra­tis­ke pro­ses­ser.

NRKs man­gel på dia­log med pub­li­kum er påfal­len­de, skri­ver Puijk. Det­te gjel­der også lisens­be­ta­ler­nes inn­fly­tel­se på NRK, mener han, og viser til hvor­dan all­menn­kring­kas­ter­ne BBC og DR de sis­te åre­ne har «lagt sta­dig stør­re vekt på åpen­het, offent­lig nyt­te og direk­te dia­log med bru­ker­ne.» Puijk fore­slår at pub­li­kums­del­ta­kel­se og dia­log kan bru­kes som et ytter­li­ge­re kri­te­ri­um for NRKs kva­li­tet i til­legg til seer­tall og uni­ke bru­ke­re på net­tet. Det­te vil­le hjel­pe NRK til å skil­le seg bed­re fra kom­mer­si­ell kring­kas­ting.

Det kom innen hørings­fris­ten fem leser­kom­men­ta­rer til del 1 i pla­ka­ten. Rei­dar Kaar­bø tar opp en måte NRK ikke styr­ker demo­kra­ti­et: «NRK lar Norsk Tip­ping få pro­mo­te­re spille­gal­skap med gra­tis­re­kla­me verdt 473 mil­lio­ner kro­ner årlig. Det er gans­ke impo­ne­ren­de gra­tis­støt­te til en meget smal næring,» skri­ver Kaar­bø. Sig­na­tu­ren Johan viser til NRKs ansvar for å la poli­tisk ukor­rek­te stem­mer slip­pe til. Han etter­ly­ser at NRK tar tak i tema­er som dis­ku­te­res liv­lig på net­tet, men iføl­ge Johan «for­ties i NRK», som rov­dyr, peak oil og EØS. EKH fore­slår en styr­king av debatt- og nyhets­pro­gram­me­ne i NRK, slik at «vi som er vel­ge­re, for­bru­ke­re og sam­funns­bor­ge­re har noe sub­stan­si­elt å ta utgangs­punkt i når vi skal dan­ne oss menin­ger og gjø­re valg.» Igor Ahle­feldt bidrar vel med et poli­tisk ukor­rekt syns­punkt: han «synes ikke noe om hver­ken NRK eller om demo­kra­ti­et. Ikke prin­si­pi­elt betrak­tet». I tråd med det­te avvi­ser han hele pro­blem­stil­lin­gen om hvor­dan NRK kan styr­ke demo­kra­ti­et. Sig­na­tu­ren Poti­far knyt­ter an til tema­ene Skog­seth tar opp ved å hev­de at NRK ald­ri slip­per til van­li­ge folk på grunn­lag av deres menin­ger, bare som ofre – som ulyk­kes­fug­ler eller lotto­vin­ne­re.

2. NRK skal være all­ment til­gjen­ge­lig
Artik­kel­for­fat­ter­ne Vil­de Schan­ke Sun­det, Knut Yrvin og Roel Puijk bidro med kom­men­ta­rer til det­te punk­tet, og det gjor­de også leser­ne som kom­men­ter­te Yrvins artik­kel.

Sun­dets artik­kel drei­er seg om NRKs sat­sing på mobi­le medie­tje­nes­ter. Hen­nes utgangs­punkt er pla­ka­tens for­slag om at NRKs akti­vi­te­ter på «nye medie­platt­for­mer» skal inklu­de­res i all­menn­kring­kas­ting­sopp­dra­get. Sun­det går gjen­nom NRKs mobil­sat­sing og iden­ti­fi­se­rer utford­rin­ger som duk­ker opp når den­ne nye dis­tri­bu­sjons­for­men møter all­menn­kring­kas­tings­kra­ve­ne. Ett for­hold er prin­sip­pet om at NRKs til­bud skal være all­ment til­gjen­ge­lig og at NRK skal søke bre­dest mulig dis­tri­bu­sjon: «Hol­der det at NRK har et til­bud til alle, eller skal alle ha til­gang på det sam­me til­bu­det på alle medie­platt­for­mer,» spør Sun­det. Hun peker på at der­som NRKs mobil­til­bud blir popu­lært, vil dagens dis­tri­bu­sjon gjen­nom mobil­te­le­fon­net­tet nep­pe ha nok kapa­si­tet. Sun­det kon­klu­de­rer:

Skal NRK opp­fyl­le sine drøm­mer om å være en leden­de aktør på mobi­len, kan det der­for være gode grun­ner til å etab­le­re et mobilt kring­kas­tings­nett. På den måten kan NRK iva­re­ta kra­vet om all­menn til­gjen­ge­lig­het, sam­ti­dig som NRK i stør­re grad får kon­troll over inn­pak­nin­gen av det mobi­le til­bu­det, og de kost­na­de­ne for­bru­ker­ne har ved bruk.

Knut Yrvin tar i sin artik­kel opp hvor­dan NRK hen­ger etter på de nye «platt­for­me­ne» inter­nett og mobil. Han knyt­ter det­te til at NRK har låst seg til Micro­softs pro­gram­mer og slik gitt alle som bru­ker and­re pro­duk­ter et dår­li­ge­re til­bud. NRKs sva­ke posi­sjon blant nett- og mobil­bru­ke­re vil sær­lig svek­ke NRKs opp­slut­ning blant ung­dom, fram­hol­der Yrvin. Han mener at NRK må for­be­re­de seg på en mobil fram­tid uav­hen­gig av platt­form, og fore­slår at NRK set­ter seg føl­gen­de mål:

• NRKs til­bud bør være bed­re på inter­nett og på mobi­len enn via det digi­ta­le bakke­net­tet.
• NRKs inn­hold bør kun­ne bru­kes i spill, på mobi­len og til tit­ting når det pas­ser bru­ke­ren.
• All­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten må for­ut­set­te at NRK føl­ger åpne
(IT-) stan­dar­der.

I en kom­men­tar til Yrvins artik­kel rap­por­te­rer sig­na­tu­ren Håvard om tek­nis­ke pro­ble­mer med NRKs til­bud for­di han bru­ker Apple og ikke Micro­soft. Håvard kon­klu­de­rer med at platt­form og stan­dar­der på nett er «minst like vik­tig som kryp­te­ring og deko­de­re for bakke­net­tet.»

Jon Hoem skri­ver i en kom­men­tar til Yrvin at det «kan synes som om tanke­gan­gen omkring frem­ti­den knyt­tes til at NRK i all hoved­sak skal for­bli en tra­di­sjo­nell all­men-kring­kas­ter (med vekt på ordets sis­te del) der man klart defi­ne­rer nye medie­for­mer – med utstrakt bru­ker­med­virk­ning – som noe som ikke skal til­hø­re kjerne­virk­som­he­ten.»

NRK bør «job­be for mest mulig åpen­het både når det gjel­der tek­nis­ke for­ma­ter og til­gjen­ge­lig­het for­øv­rig,» skri­ver Hoem.

Roel Puijk er i sin artik­kel kri­tisk til at NRKs nisje­ra­dio­ka­na­ler som dis­tri­bu­eres via DAB iføl­ge pla­ka­ten ikke må være all­ment til­gjen­ge­lig. Puijk spør: «Er det rime­lig at de sto­re byene har 12 radio­ka­na­ler som res­ten av lan­det ikke kan mot­ta annet enn gjen­nom bred­bånd? Er det for­svar­lig at det bru­kes res­sur­ser på en rek­ke nisje­ra­dio­ka­na­ler i de byene hvor det er flest (kom­mer­si­el­le) radio­sta­sjo­ner fra før?» Som Sun­det peker han også på pro­ble­ma­tik­ken rundt til­gjen­ge­lig­he­ten av mobil-tv.

Under pla­ka­tens del 2 ba Vox Pub­li­ca-redak­sjo­nen også om kom­men­ta­rer til finan­sie­rings­mo­del­len for NRK. Det­te skap­te en hel del debatt som vi tar opp neden­for.

3. NRK skal styr­ke norsk språk, iden­ti­tet og kul­tur
Roel Puijk tar i sin artik­kel opp den­ne delens punkt om NRKs arki­ver. I depar­te­men­tets for­slag heter det at NRK skal arbei­de for å digi­ta­li­se­re arki­ve­ne og gjø­re dem til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten, og at arkiv­til­bu­det «i hoved­sak gjø­res gra­tis til­gjen­ge­lig.» Puijk peker på at depar­te­men­tet har for­ut­satt at digi­ta­li­se­rin­gen og til­gjenge­lig­gjø­rin­gen skal skje innen­for NRKs bud­sjet­ter, og kri­ti­se­rer det­te:

Ser vi på and­re kul­tur­om­rå­der, så er det langt mer van­lig at depar­te­men­tet tar ansvar for å finan­siere sli­ke inn­sat­ser. Hele muse­ums­ver­de­nen, fra de his­to­ris­ke muse­ene til kunst- og rock-muse­er, er hoved­sa­ke­lig finan­siert av stat­li­ge mid­ler. Ut fra en slik tanke­gang vil­le det være mer natur­lig at sta­ten bevil­get pen­ger for at folk skal få til­gang til også den­ne delen av nasjona­lar­ven.

I en leser­kom­men­tar støt­ter sig­na­tu­ren Odin/Velmont til­gjenge­lig­gjø­ring av NRKs arki­ver, med et til­leggs­for­slag:

Arkivi til NRK lyt abso­lutt leg­gast ut fritt; helst utan nokon form for avgren­sing av bruk. Det kann hen­da dei vil kun­na nyt­ta ein «Crea­ti­ve Commons»-lisens som ute­sten­gjer kom­mer­si­ell bruk, um NRK vil hava litt ret­tar på det som er fol­kets mate­ria­le.

Sam­me kom­men­ta­tor støt­ter også for­sla­get om at minst 25 pro­sent av NRKs til­bud skal være på nynorsk, men Odin/Velmont skul­le gjer­ne sett at pro­sen­ten var 50: «Folk må sjå nynors­ken nyt­ta. Det held ikkje at nynorsk­kom­mu­na­ne hev nynorsk og bok­måls­kom­mu­na­ne bok­mål; for at hald­nin­ga­ne til nynorsk skal betrast må han ver­ta meir syn­leg.»

Lese­ren dajomu stil­ler der­imot spørs­mål ved en nynorskan­del på 25 pro­sent når «mind­re enn 10 % av Nor­ges befolk­ning bru­ker nynorsk.»

4. NRK skal etter­stre­be høy kva­li­tet, mang­fold og nyska­ping
Den­ne delen av pla­ka­ten berø­res nok indi­rek­te av man­ge bidrags­yte­re. Her vil vi fram­heve leser­kom­men­ta­rer fra Einar Spurke­land og Svenn­ik Høy­er.

Einar Spurke­land fram­fø­rer en grunn­leg­gen­de kri­tikk av den­ne delen av pla­ka­ten. Det førs­te punk­tet — at «NRK skal også kun­ne for­mid­le sam­me type til­bud som også til­bys av kom­mer­si­el­le aktø­rer» — slår i hjel alle de øvri­ge punk­te­ne om blant annet kva­li­tet, nyska­ping og inn­sikt, mener Spurke­land. Det­te «vil tro­lig føre til at NRK som platt­form på nett og i eter­me­die­ne vil gjen­nom­gå en kom­mer­si­ell revo­lu­sjon der seer­tall, lyt­ter­tall og nett­be­søk vil sty­re pro­gram­inn­hol­det,» skri­ver han. Spurke­land leg­ger til at nett­si­de­ne, spon­sor­pla­ka­te­ne i sports­sen­din­ger m.m. viser at NRK er nær­me­re å være en «kom­mer­si­ell pub­lic kring­kas­ter» enn noen gang. Han fort­set­ter:

Det er kan­skje der­for ord som jour­na­lis­tikk, kilde­kri­tikk, presse­etikk, pro­fe­sjons­etikk osv ikke er med i de over­ord­ne­de måle­ne. Det frem­kom­mer hel­ler intet om hvor­dan måle­ne skal bli opp­nådd. Så vil noen inn­ven­de at man kan ikke ha med alle detal­jer, og det er utvil­somt rik­tig, men ved å ute­late sen­tra­le begre­per for hvor­dan pro­gram­inn­hol­det skal pro­du­se­res og mar­keds­fø­res, hvor­dan inn­tek­te­ne skal ska­pes etc, så mis­ter måle­ne fot­fes­te. Det blir kli­sje­er som sier alt og ingen­ting. Et tanke­kors er det jo at ordet “kom­mer­si­ell” er det blitt plass til – mens ordet “jour­na­lis­tikk” ikke er fun­net ver­dig en plass på øvers­te nivå.

Spurke­land kon­klu­de­rer med at for­sla­get til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat bør «omar­bei­des og foku­se­res mye mer på at NRK skal være en pub­lic kva­li­tets­ka­nal med et antall platt­for­mer.»

Svenn­ik Høy­er skri­ver (i en kom­men­tar til Roel Puij­ks artik­kel) at NRKs pro­gram­pro­fil må avvi­ke klart fra de kom­mer­si­el­le sta­sjo­ne­nes:

Blan­din­gen av opp­lys­ning, infor­ma­sjon og under­hold­ning bør ha et tyngde­punkt i det seriø­se, det skal kun­ne mer­kes en inten­sjon om at pro­gram­me­ne vil for­tel­le oss noe om våre omgi­vel­ser og ikke bare for­tel­le his­to­ri­er som under­hol­der noen timer eller så. Det er vik­tig at NRK eksis­te­rer som et klart alter­na­tiv til kom­mer­si­ell TV. Hvis ikke er jeg redd for tv-medi­ets fram­tid, og for radio­ens fram­tid for den saks skyld. Uten NRK vil kva­li­te­ten på alle kana­ler og pro­gram­mer grad­vis for­rin­ges inn­til det mins­te fel­les mul­ti­plum der de har nådd et nivå av menings­løs­het for de fles­te.

5. NRKs all­menn­kring­kas­tings­til­bud skal være ikke-kom­mer­si­elt
Det­te er nok den delen av pla­ka­ten som flest artik­kel­for­fat­te­re var inn­om, ut fra uli­ke vink­ler. Man­ge er opp­tatt av hvor og hvor­dan gren­se­ne for NRKs kom­mer­si­el­le virk­som­het skal trek­kes.

Hall­vard Moe kri­ti­se­rer i sin artik­kel skil­let pla­ka­ten trek­ker mel­lom rekla­me på tekst-TV (her­etter for­budt for NRK) og på inter­nett (fort­satt til­latt):

Bru­ker­nes opp­le­vel­se av tekst-tv som en del av NRKs tv-til­bud bru­kes som argu­ment mot rekla­me der. Men det er nå en van­lig opp­fat­ning, som også depar­te­men­tet deler, at de to platt­for­me­ne inter­nett og tv vil nær­me seg hver­and­re mer og mer. Hvor­for ikke slå fast at NRKs all­menn­kring­kas­ting skal være et reklame­fritt alter­na­tiv – over­alt?

En enhet­lig lin­je i reklame­spørs­må­let vil gjø­re det let­te­re for NRK å kob­le de man­ge dele­ne av insti­tu­sjo­nens opp­drag tet­te­re sam­men, fort­set­ter Moe. Han kon­klu­de­rer:

Det er ikke selv­sagt for alle at vi skal hol­de oss med en lisens­fi­nan­siert insti­tu­sjon i et digi­talt medie­sys­tem. Hvis NRK får fram­stå klart og tyde­lig som et kon­se­kvent ikke-kom­mer­si­elt alter­na­tiv, blir det kan­skje let­te­re for både bru­ke­re, kon­kur­ren­ter og poli­ti­ke­re å se hvor­for det er en god idé.

(Moe har for øvrig også skre­vet Norsk Medie­fors­ker­lags hørings­ut­ta­lel­se; den­ne orga­ni­sa­sjo­nen står på depar­te­men­tets offi­si­el­le hørings­lis­te).

Vil­de Schan­ke Sun­det tar i sin artik­kel om NRKs mobil­sat­sing også opp kom­mer­sia­li­se­ring. Det­te er en av utford­rin­ge­ne NRK står over­for når de vil utvik­le mobil­tje­nes­ter vide­re. Når for­sla­get til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat slår fast at NRK kan ha rekla­me på sine nett­si­der, hva skjer da med mobil­til­bu­det, spør Sun­det:

Betyr det at NRK ikke kan ha rekla­me på sin mobil­por­tal, eller reg­nes den som en for­len­gel­se av NRKs nett­ak­ti­vi­te­ter? I hvor stor grad skal NRK få lov til å eks­pe­ri­men­te­re med de mulig­he­te­ne mobi­len gir for bru­ker­be­ta­ling og per­son­lig rekla­me? Hvor ikke-kom­mer­si­elt kan et mobilt medie­til­bud i det hele tatt være når tele­ope­ra­tø­re­ne kon­trol­le­rer ram­me­ne for NRKs til­bud? I dag kan det for eksem­pel være vans­ke­lig for mobi­le medie­bru­ke­re å få full over­sikt over alle kost­na­de­ne, for­di mobil­ope­ra­tø­re­ne belas­ter bru­ker­ne for data­tra­fikk.

Geir Mag­nus Nyborg kon­sen­tre­rer seg i sin artik­kel om et annet aspekt: inn­ve­vin­gen av NRKs pro­gram­til­bud i kom­mer­si­el­le sam­men­hen­ger. Hans anlig­gen­de er sær­lig kom­mer­sia­li­se­ring av til­bu­det ret­tet mot barn. NRK omgår for­bu­det mot rekla­me ret­tet mot barn i pro­duk­sjo­ner som Jul i Blå­fjell, Jul på Måne­top­pen, Jul i Svin­gen og and­re, mener Nyborg: «Her bedri­ver NRK et rått kom­mer­si­elt kjør mot barn som inklu­de­rer lisen­sie­ring og pro­dukt­plas­se­ring,» skri­ver han. Nyborg pre­si­se­rer at NRK ikke bry­ter reklame­for­bu­det i juri­disk for­stand, men at pro­gram­me­ne like­vel fun­ge­rer som lan­ge reklame­inn­slag for pro­duk­ter som sel­ges på lisens fra NRK og gir insti­tu­sjo­nen mil­lion­inn­tek­ter.

NRK må ren­dyr­ke sin ikke-kom­mer­si­el­le pro­fil. Måten NRK ope­re­rer på i dag set­ter lisen­sen som finan­sie­rings­ord­ning i fare, mener Nyborg. Hans kon­klu­sjon:

All­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten repre­sen­te­rer en sjan­se til å få et rent og ikke-kom­mer­si­elt NRK. Der­som ikke det skjer, vil butik­ken gå foran etik­ken også i den kana­len som skal være et tro­ver­dig fel­les­gode i vårt sam­funn.

(Nyborg er for øvrig gene­ral­sek­re­tær i orga­ni­sa­sjo­nen Fami­lie & Medi­er, som står på depar­te­men­tets offi­si­el­le hørings­lis­te).

Også Roel Puijk tar opp for­mer for kom­mer­si­elt press i NRK. Han peker sær­lig på utvik­lin­gen av fler­me­dia­le kon­sep­ter hvor både radio, TV, inter­nett og mobil­te­le­fon osv. tas i bruk sam­ti­dig:

Det er spe­si­elt i for­len­gel­sen av sli­ke fler­me­dia­le kon­sep­ter at det er fris­ten­de å ten­ke seg at vis­se platt­for­mer kan gene­re­re inn­tek­ter. Når kra­vet om kom­mer­si­el­le inn­tek­ter blir skrudd opp i sli­ke orga­ni­sa­sjo­ner, er det sto­re sjan­ser for at det etter hvert vil pre­ge tanke­virk­som­he­ten mer enn de eks­tra inn­tek­te­ne skul­le til­si – nett­opp for­di man ikke får mer betalt for det som fal­ler under all­menn­kring­kas­ting­sopp­dra­get, for­flyt­ter fokus seg til å fin­ne for­ret­nings­om­rå­der som kan gi stør­re bud­sjet­ter. Det­te kan fort føre til mål­for­skyv­ning, mens det regn­skaps- og drifts­mes­si­ge skil­let blir noe man ord­ner på papi­ret.

Yng­var Kjus skil­ler i sin artik­kel mel­lom «idea­lis­tis­ke» og «prag­ma­tis­ke» stand­punk­ter til hvor­dan gren­se­ne for NRKs kom­mer­si­el­le virk­som­het skal trek­kes. Også for ham er grense­drag­nin­gen i for­hold til de nye dis­tri­bu­sjons­platt­for­me­ne det mest inter­es­san­te. I dis­ku­sjo­nen av hvor skil­let skal gå bør idea­lis­ter og prag­ma­ti­ke­re møtes med for­ster­ket for­hand­lings­vil­je, mener Kjus. Han peker på at de nye platt­for­me­ne kan gi uven­te­de utford­rin­ger. Pub­li­kum kan kre­ve å få til­budt kom­mer­si­el­le, prak­tis­ke tje­nes­ter knyt­tet til all­menn­kring­kas­tings­til­bu­det, slik BBC har opp­levd med pro­gram­met «Top Gear». Kjus går alt­så ikke inn for et abso­lutt for­bud mot kom­mer­si­el­le tje­nes­ter, men fore­slår:

Der­som en for­sø­ker å for­so­ne dis­se lei­re­ne om å rus­te NRK best mulig for frem­ti­den, så kan man for­sva­re å utvik­le vis­se betal­ba­re eks­tra­tje­nes­ter der pub­li­kum øns­ker dem, der de er tyde­lig atskilt fra kjerne­til­bu­det og det redak­sjo­nel­le inn­hol­det. Etter sam­me prin­sipp bør rekla­me unn­gås der pub­li­kum ikke øns­ker det og der det utford­rer opp­le­vel­sen av å bru­ke “all­menn­me­di­er”.

NRK beve­ger seg her inn i et far­lig grense­land, mener Kjus. Med tyde­li­ge­re lin­jer mel­lom redak­sjo­nell og kom­mer­si­ell drift kan NRK utnyt­te sitt inn­tekts­po­ten­si­al med stør­re legi­ti­mi­tet. Rekla­me repre­sen­te­rer den størs­te faren for NRK, mener Kjus, for­di den nød­ven­dig­vis er nært knyt­tet til medie­opp­le­vel­sen og det redak­sjo­nel­le inn­hol­det, og ikke kan vel­ges bort.

Leser­nes kom­men­ta­rer til den­ne delen er hoved­sa­ke­lig ret­tet mot det over­ord­ne­de spørs­må­let om rekla­me eller ikke på NRK, satt opp mot fort­satt lisens­fi­nan­sie­ring. Det­te behand­les neden­for. Rei­dar Kaar­bø nev­ner rekla­men på NRKs nett­si­der spe­si­elt: «NRK har ikke lov å rekla­me­re, men gjør det via nrk.no ved å rekla­me­re aktivt for det­te nett­ste­det. Trist, for uten rekla­me vil­le nrk.no vært et kon­kur­ranse­dyk­tig nyhets­sted. Nå ser det ut som nrk.no’s opp­ga­ve er å sel­ge blekk­hus!»

Sig­na­tu­ren Roger mener det er greit å fort­set­te med reklame­fritt radio og TV kom­bi­nert med rekla­me på NRKs nett­si­der. Han er mer opp­tatt av reklame­ef­fek­ten av NRKs penge­spill­s­en­din­ger: «Norsk Tip­pings trek­nin­ger og Riks­to­to sine trav­løp må fjer­nes fra TV skjer­me­ne, penge­spill er en fri­vil­lig eks­tra­skatt som tar fra de med lite og minst i sam­fun­net og fun­ge­rer som ren inn­sam­ling til stats­kas­sa, selv om man på utsi­den frem­stil­ler det som under­hold­ning,» skri­ver han. Han fore­slår å leg­ge dis­se sen­din­ge­ne til net­tet, eller helst fjer­ne dem helt.

B. Over­ord­ne­de kom­men­ta­rer til NRKs fram­tid
All­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten skal inne­hol­de over­ord­ne­de ret­nings­lin­jer for NRK. Der­med invi­te­rer for­sla­get indi­rek­te til debatt­inn­legg om NRKs fram­tid som ikke bare for­hol­der seg til teks­ten i det fore­lig­gen­de for­sla­get, men gjer­ne fav­ner vide­re.

Et lave­re ambi­sjons­nivå
I sin artik­kel tar Håkon Lar­sen for seg debat­ten om all­menn­kring­kas­ting og NRK i Nor­ge og sam­men­lig­ner den med hvor­dan til­sva­ren­de spørs­mål drøf­tes i den svens­ke offent­lig­he­ten. Lar­sen fin­ner sto­re for­skjel­ler, både i omfang, i hvor prin­si­pi­ell debat­ten er og i hvor­dan insti­tu­sjo­ne­ne ser på seg selv. Den svens­ke debat­ten er mer omfat­ten­de, den nors­ke er mind­re prin­si­pi­ell og går mer på del­spørs­mål, skri­ver Lar­sen. Vide­re:

Når det gjel­der selv­til­lit på egne veg­ne er det stor for­skjell mel­lom NRK og SVT. Der sist­nevn­te omta­ler seg selv som en av ver­dens bes­te pub­lic ser­vice-kring­kas­te­re har NRK nok med å være størst i Nor­ge. Det uli­ke ambi­sjons­ni­vå­et kom­mer til uttrykk gjen­nom repre­sen­tan­ter for all­menn­kring­kas­ter­nes inn­legg i den offent­li­ge debat­ten, så vel som kring­kas­ter­nes stra­tegi­do­ku­men­ter.

Lar­sen mener at omstil­lings­fa­sen NRK er inne i med digi­ta­li­se­ring og opp­ret­ting av nye kana­ler, ska­per en «his­to­risk mulig­het til å heve ambi­sjons­ni­vå­et og aspi­re­re mot å være på høy­de med leden­de inter­na­sjo­na­le all­menn­kring­kas­te­re.»

Lisens, alter­na­tiv finan­sie­ring og kom­mer­sia­li­se­ring
Blant de av Vox Pub­li­cas lese­re som har ytret seg i den åpne hørin­gen, er det ingen tvil om at spørs­mål knyt­tet til lisens­ord­nin­gen og alter­na­ti­ve finan­sie­rings­for­mer er de som har vakt mest debatt. En stor andel av leser­kom­men­ta­re­ne drei­er seg om dis­se tema­ene. Det er man­ge som kob­ler spørs­må­let om rekla­me på NRK (begren­set til noen dis­tri­bu­sjons­ty­per eller ikke) direk­te til NRKs finan­sie­rings­form:

Chris­ti­an Skau­ge: «NRK bør reklame­fi­nan­sie­res – eller lisens­fi­nan­sie­res. Det er en hån mot skatte­be­ta­ler­ne at de skal få ha i pose og sekk.»

Gerd Han­sen: «selv­sagt skal de ha rekla­me. Det har de jo alle­re­de! Litt mer rekla­me og vi kan slip­pe å beta­le lisens. (…) Tar gjer­ne imot rekla­me for å få fjer­net den mono­po­lis­tis­ke lisen­sen som ALLE må beta­le.»

Sku­le Kari­jord: «Gjør NRK reklame­fi­nan­siert! Blir for­ban­net av å måt­te beta­le for en kanal som jeg ald­ri ser på.»

Mari­an­ne Lille­aas: «Jeg beta­ler glade­lig tv-lisens hvis det betyr at nrk-kana­le­ne kan for­bli reklame­frie.»

André: «Kutt lisen­sen og bli reklame­fi­nan­siert, da kan vi som ald­ri bru­ker kana­len slip­pe og beta­le for den.»

Fle­re uli­ke argu­men­ter kom­mer fram i debat­ten om lisens­fi­nan­sie­rin­gen. Trond Sol­heim fore­slår at hvis lisen­sen opp­rett­hol­des, bør inn­tek­te­ne «for­de­les likt til alle nors­ke tv kana­ler — ikke bare NRK. Der­med må man også åpne for reklame­fi­nan­sie­ring av NRK, slik at de må drif­te på lik lin­je med sine kon­kur­ren­ter. I dagens digi­ta­le hver­dag, er 50- og 60-tal­lets ide­er om kunn­skaps- og kul­tur­for­mid­ler borte,» skri­ver Sol­heim.

And­re trek­ker fram øko­no­mis­ke skjev­he­ter. Rabe­e­ee skri­ver: «Jeg job­ber med men­nes­ker som har det svært vans­ke­lig øko­no­misk og som må be om sosial­støt­te for å greie den­ne reg­nin­gen. Synes det er skan­da­løst at den­ne lisens­ord­nin­gen videre­fø­res år etter år.»

Trond skri­ver: «Jeg regist­re­rer også at man­ge argu­men­te­rer med at vi må behol­de lisen­sen for­di de selv er vil­li­ge til å beta­le den­ne for å behol­de en reklame­fri kanal som de liker. Det­te argu­men­tet hol­der ikke vann, mener jeg. Hvis jeg liker noe, er det da rett­fer­dig at alle skal tvin­ges til å være med på å beta­le for det­te da, uav­hen­gig av om de har inter­es­se av det selv eller ikke?»

Fle­re nev­ner et alter­na­tiv også Kul­tur­de­par­te­men­tet drøf­ter i Stor­tings­mel­ding 30: at lisens­ord­nin­gen erstat­tes med finan­sie­ring over stats­bud­sjet­tet:

Rei­dar Kaar­bø: «Lisens­pen­ge­ne bør flyt­tes til skatte­sed­de­len. Det­te vil øke inn­tek­te­ne, gjø­re adm. bil­li­ge­re og få slutt på tyv­tit­ter­ne. Hele lan­det nyter godt av et til­gjen­ge­lig reklame­fritt NRK, hele lan­det kan beta­le for det.»

EKH: «Lisen­sen kan gjer­ne tas over skatte­sed­de­len, det har jeg ikke noe imot. Poen­get er at NRK må få et til­strek­ke­lig drifts­bud­sjett til å utgjø­re et skik­ke­lig alter­na­tiv til de for­dum­men­de reklame­fi­nan­sier­te kana­le­ne.»

Chris­tof­fer: «…lisens-avgif­ten spi­ser ca. 2,5% av min tota­le inn­tekt, etter­som stu­die­lån og sti­pend utgjør ca. 80 000 kr. i året. Hus­lei­en i Oslo, utgif­ter til mat og and­re nød­ven­dig­he­ter har alle­re­de dre­vet øko­no­mi­en min far­lig nær smerte­ters­ke­len. Der­for ber jeg mr. Gis­ke inn­sten­dig om å flyt­te den­ne uso­sia­le avgif­ten over til beskat­ning av inn­tekt og for­mue.»

Trond: «Jeg og min sam­bo­er, som beg­ge har gode job­ber, beta­ler 1 stk lisens, alt­så en halv lisens pr pers. En fat­tig stu­dent som bor ale­ne, der­imot, må beta­le full lisens. Det er gans­ke galt når fattige/ressurssvake fak­tisk må beta­le mer i avgift enn svært man­ge som har mye bed­re råd.»

Jon Hoem: «… en grad­vis over­gang mot et finan­sie­rings­re­gi­me der NRK får sine mid­ler over skatte­sed­de­len. På kort sikt er nep­pe det­te sær­lig rea­lis­tisk, men slik NRK nå posi­sjo­ne­rer seg synes det enes­te alter­na­ti­vet å være en frem­tid der pre­mis­se­ne set­tes av kom­mer­si­el­le kon­kur­ren­ter. Der­med blir lisens­fi­nan­sie­rin­gens legi­ti­mi­tet sta­dig mer tynn­slitt, sam­ti­dig som mulig­he­te­ne for et reelt ikke-kom­mer­si­elt alter­na­tiv grad­vis for­spil­les.»

Hva hvis NRK for­svin­ner?
I sin artik­kel leg­ger Øyvind Strøm­men ut på jakt etter NRK-hate­ren. Han obser­ve­rer at det i dag er vans­ke­lig å fin­ne eksemp­ler på poli­ti­ke­re og syn­se­re som går inn for å leg­ge ned NRK. Der­for leter han i nett­de­bat­ter, og fin­ner NRK-hater­nes argu­men­ter der. Dis­se er av to typer. Den ene går ut på at NRK ikke fram­står som ikke-kom­mer­si­ell, noe som under­gra­ver vil­jen til å beta­le lisens: «Kvi­for betala for noko som ein synest er dår­leg, og som att på til er betalt for alle­reie?»

Det and­re argu­men­tet mot NRK går ut på at folk som ikke ser på NRK blir «flådd» for­di de like­vel må beta­le lisens. Strøm­men fin­ner ikke det­te argu­men­tet over­be­vi­sen­de:

Det at ein synest at NRK er dår­leg er eit godt argu­ment for å lata vera å sjå på kana­len. Det at kana­len vert opp­fat­ta som eit pro­pa­gan­dareir er, der­som man­ge nok deler det­te synet, eit godt argu­ment for at NRK bør vur­de­ra sin redak­sjo­nel­le pro­fil. Men er nokon av argu­men­ta eit argu­ment for at det er ein dår­leg ide å ha ein ikkje-kom­mer­si­ell og offent­leg eigd all­menn­kring­kas­tar? Slik eg ser det må sva­ret vera eit tyde­leg nei. Ein offent­leg dri­ven, ikkje-kom­mer­si­ell kring­kas­tar har mog­leg­heit til å utfyl­la media­mark­na­den, og til å leve­ra eit pro­dukt som elles ikkje vil­le eksis­te­ra, men som det av uli­ke grun­nar er i sam­fun­nets inter­es­se at finst.

I sin jakt på årsa­ker til NRK-hatet ender Strøm­men opp med selve lisens­ord­nin­gen: «Eg har ein teori om at NRK-hata­rar ofte er meir moti­ver­te av lisens­av­gif­ta enn av inn­hal­det i kana­len, sjølv dei som hylar og skrik om at dei ald­ri ser på NRK. Nokon er jam­vel sin­te over at inn­hal­det er godt, utan at dei får det.» Som man­ge av debat­tan­te­ne i den åpne nett­hø­rin­gen peker Strøm­men på at lisen­sen slår ut uso­si­alt og er fris­ten­de for man­ge å la være å beta­le: «Lisen­sen gjev inn­trykk av å vera ein luk­sus­skatt på noko som slett ikkje er eit luk­sus­gode i dagens Noreg. Han er rett og slett tåpe­leg.» Der­for går også Strøm­men inn for å behol­de NRK, men flyt­te finan­sie­rin­gen til skatte­sed­de­len.

Strøm­mens artik­kel ble fulgt av en replikk­veks­ling i fle­re run­der mel­lom Bjørn Stærk og for­fat­te­ren. Stærk pluk­ker opp spørs­må­let om NRK behø­ves eller ikke. Selv har han tatt far­vel med både NRK og kring­kas­ting i det hele tatt, og er uan­sett prin­si­pi­elt imot en stats­ka­nal: «Jeg tror det bes­te argu­men­tet for å behol­de NRK er at medie­bil­det i Nor­ge over man­ge tiår har sta­bi­li­sert seg rela­tivt okay med en stor stat­lig aktør, og at det å fjer­ne den­ne eller split­te og pri­va­ti­se­re den vil hive en mas­se bal­ler opp i luf­ta. Inn­til de bal­le­ne fal­ler ned igjen vil de som liker det NRK leve­rer i dag få et dår­li­ge­re til­bud.»

I replikk­veks­lin­gen med Strøm­men aksep­te­rer Stærk at sma­le pro­gram­mer med norsk fokus vil bli borte hvis NRK leg­ges ned. Men hvem bestem­mer hvil­ke nisjer som skal dek­kes, spør han: «Selv­sagt kan ikke alle nisjer dek­kes, det er nett­opp det: Man ender opp med å til­freds­stil­le de grup­pe­ne med mest kul­tur­po­li­tisk tyng­de, de nisje­til­hen­ger­ne som er så hel­di­ge at de befin­ner seg nær­me­re makt­sen­trum enn oss and­re.» Stærk mener at det i dag alle­re­de fin­nes ypper­li­ge alter­na­ti­ver: kom­bi­na­sjo­nen av et uen­de­lig nett-til­bud og DVD-butik­ker for enhver smak utra­de­rer i hans øyne beho­vet for en all­menn­kring­kas­ter:

Det fin­nes en bed­re medie­vir­ke­lig­het, som har alle for­de­le­ne til en stats­ka­nal, og ingen av ulem­pe­ne. En vir­ke­lig­het som dek­ker alt fra eks­tremt sma­le ama­tør­pro­duk­sjo­ner til gigan­tis­ke DVD-butik­ker.

Debat­ten mel­lom Strøm­men og Stærk er et godt eksem­pel på hvor­dan del­ta­ker­ne i den åpne nett­hø­rin­gen har brydd seg om alt fra detal­je­ne i regu­le­rin­gen av NRKs ram­me­be­tin­gel­ser til de helt sto­re, prin­si­pi­el­le spørs­må­le­ne all­menn­kring­kas­te­re står over­for. Vi håper syns­punk­te­ne blir tatt i betrakt­ning i det vide­re arbei­det med pla­ka­ten og at de gir impul­ser til den fort­sat­te debat­ten om all­menn­kring­kas­tin­gens og NRKs fram­tid.

Venn­lig hil­sen

Olav Anders Øvre­bø
Pro­sjekt­le­der

Jostein Grips­rud
Ansvar­lig redak­tør

TEMA

A

llmennk
ringkas
ting

61 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Det­te var skik­ke­leg bra! Moro at de gjor­de det­te her. I sta­den for å lesa flei­re sidor med artik­lar og inn­spel fekk me eit flott saman­drag med len­kor slik at me kann lesa meir um det som syn­test inter­es­sant.

    Godt arbeid. :-)

  2. Når det er snakk om hvil­ket redak­sjo­nelt inn­hold NRK skal til­by, synes jeg det
    er vel­dig vik­tig i for­hold til om NRK kan for­sva­re sin offent­li­ge
    finansiering/lisensbetaling. Under­hold­ning er noe som kom­mer­si­el­le aktø­rer fint
    kan ta seg av ale­ne. Det er to grun­ner til at NRK bør finan­sie­res offent­lig, og
    som NRK bur­de foku­se­re på:

    1. Gi folk kunn­skap og infor­ma­sjon, og til å gjø­re bor­gere­ne bed­re i stand til å
    være gode bor­ge­re. Det er vel del­vis der­for reli­gio­ner får stats­støt­te, til
    tross for at jeg er ate­ist ser jeg klart nyt­ten av at man har insti­tu­sjo­ner i
    sam­fun­net som gjø­re men­nes­ker til bed­re men­nes­ker som reli­gio­ner foku­se­rer på
    når de er på sitt bes­te.

    Om man øns­ker et sam­funn der bor­gere­ne er godt utrus­tet for å gjø­re gode
    per­son­li­ge valg, også på valg­da­gen, men også i hver­da­gen, bur­de ha insti­tu­sjo­ner
    som har en rol­le for å bidra til det­te. Sko­len kan gi ett godt grunn­lag i unge
    år, men er ikke til­strek­ke­lig for å gjø­re største­par­ten av fol­ket til gode
    bor­ge­re.

    2. Det vil all­tid være et inn­tje­nings­press på kom­mer­si­el­le nyhets­le­ve­ran­dø­rer og
    de har kut­tet ned på grav­en­de jour­na­lis­ter i de sene­re år — å skri­ve rett av
    presse­mel­ding er ikke ukjent for å fyl­le spalte­plas­sen — så er det vik­tig med en
    aktør som har res­sur­ser til å avdek­ke gra­ve­ren­de for­hold i sam­fun­net og hold
    ansvar­lig til ansvar. Et jour­na­listsk sterkt NRK kan gjø­re en meget god jobb med
    å utfyl­le riks­re­vi­sjo­nen, sivil­om­buds­man­nen, vars­le­re og and­re nyhets­for­mid­le­re
    med å få frem for­hold som sam­fun­net er tjent med at blir end­ret på.

til toppen