Åpen netthøring om NRK: Rapport fra et eksperiment

I sju uker drøftet Vox Publicas lesere, skribenter og redaksjon i fellesskap NRKs framtidsutfordringer. Her kan du lese høringsuttalelsen denne innsatsen munnet ut i.

11. juli lanserte vi den åpne net­thørin­gen om NRKs framtid, der lesere og skriben­ter ble invitert til å debat­tere forslaget til all­mennkringkast­ingsplakat for NRK spe­sielt — og NRKs framtid generelt. Ved lanserin­gen lovet vi å opp­sum­mere bidra­gene i en egen høring­sut­talelse til Kul­tur­de­parte­mentet, som hadde satt 1. sep­tem­ber for frist. Hele uttalelsen er pub­lis­ert her (du kan også laste den ned i pdf-for­mat). Vi har forsøkt å ta med så mange av bidra­gene som mulig. Likev­el, utval­get og for­tolknin­gen står selvsagt for redak­sjo­nens regning.

En stor takk til alle som har deltatt! Alle artik­lene som har vært pub­lis­ert under­veis vil naturligvis for­bli tilgjen­gelig her, og det er ingent­ing i veien for å fort­sette debatten.

Høring – all­mennkringkast­ingsplakat for NRK: Åpen net­thøring om NRKs framtid

Vi vis­er til Kul­tur­de­parte­mentets høringsno­tat om all­mennkringkast­ingsplakat for NRK og invi­tasjon til alle inter­esserte om å sende inn høringsuttalelse. 

Dette er en noe ukon­ven­sjonell høring­sut­talelse. Den er resul­tat av ini­tia­tivet “Åpen net­thøring om NRKs framtid”, en sju uker lang felles innsats fra nettma­gasinet Vox Pub­li­cas redak­sjon, inviterte skriben­ter og lesere. Ideen bak tiltaket var å gi flere sjansen til å si sin mening om forslaget til all­mennkringkast­ingsplakat og poten­sielt påvirke hvor­dan framti­dens NRK skal bli. Vårt utgangspunkt var at det har en ver­di i seg selv at flere får delta i sen­trale sam­funns­de­bat­ter som denne; sam­tidig øker sjansen for at syn­spunk­ter kom­mer fram som ellers ikke ville blitt rep­re­sen­tert i debatten.

Vox Pub­li­cas åpne net­thøring kan dermed også ses som et prak­tisk eksper­i­ment i hvor­dan net­tet kan brukes til å øke deltakelsen og bred­den i den offentlige debatt, her knyt­tet til det etablerte sys­temet for høringer. Temaet er etter vår mening ideelt for bre­dest mulig deltakelse, siden NRK gjen­nom lisen­sor­d­nin­gen og sin his­to­rie med rette kan sies å være hele folkets eiendom.

For å øke sjansen for at inter­esserte med­borg­ere ble opp­merk­som på den åpne net­thørin­gen, hen­vendte vi oss til NRK med ønske om samar­beid. En hyper­lenke fra www.nrk.no til Vox Pub­li­ca var én måte NRK kunne bidratt til debat­ten på. NRK avviste dessverre denne samarbeidsinvitten. 

Slik la vi opp net­thørin­gen: Tek­sten i forslaget til all­mennkringkast­ingsplakat ble pub­lis­ert i sin hel­het i mag­a­sinet. For å få en mer over­sik­tlig pre­sen­tasjon ble plakat­en delt i fem del­er, i tråd med hvor­dan tek­sten er oppdelt i forslaget. Dette ble sup­plert med en intro­duk­sjon til hver del skrevet av redak­sjo­nen. Hele debat­top­p­legget ble pre­sen­tert i en overord­net intro­duk­sjon­sar­tikkel som også inklud­erte lenker til de vik­tig­ste bak­grunns­doku­mentene som Stort­ingsmeld­ing nr. 30, 2006–2007.

I peri­o­den fra 11. juli til hørings­fris­tens utløp pub­lis­erte Vox Pub­li­ca til sam­men 14 artik­ler relatert til plakat­en. Ni av disse er debat­tar­tik­ler skrevet av inviterte bidragsytere. Tre er aktuelle nyhet­sar­tik­ler og repor­tas­jer skrevet av redak­sjo­nen og to er artik­ler som omhan­dler den løpende debat­ten. Det kom inn i alt 62 leserkom­mentar­er til plakat­en og artik­lene (se full over­sikt over alt pub­lis­ert mate­ri­ale).

Vi øns­ket ikke å begrense debat­ten for mye ved å for­lange av deltak­erne at de kun skulle forholde seg til all­mennkringkast­ingsplakat­en. Der­for ba vi også om inn­spill til alle sider ved NRKs virk­somhet, og fikk både hel­hetlige kom­mentar­er og bidrag om spe­si­fikke temaer.

Det føl­gende er redak­sjo­nens opp­sum­mer­ing av debat­ten. Først gjen­gir vi kom­mentar­er som går direk­te på forslaget til all­mennkringkast­ingsplakat. Deretter ref­er­erer vi kom­mentar­er som tar for seg NRKs framtid uten nød­vendigvis å forholde seg til for­mu­lerin­gene i plakaten.

Denne uttalelsen blir også pub­lis­ert i nettma­gasinet (se www.voxpublica.no). Ver­sjo­nen i mag­a­sinet blir for doku­men­tasjo­nens del utstyrt med lenker til de ulike artik­lene og kom­mentarene vi ref­er­erer til under.

A. All­mennkringkast­ingsplakat – endrings­forslag og kommentarer
Det kom inn en rekke inn­spill til all­mennkringkast­ingsplakat­en. Dels var det konkrete endrings­forslag, dels kri­tikk av og kom­mentar­er til sen­trale punk­ter i plakat­en. Vi pre­sen­ter­er her de ulike inn­spil­lene sortert under hver av plakatens fem deler.

1. NRK skal under­støtte og styrke demokratiet
Artikkelfor­fat­terne Egil G. Skogseth og Roel Puijk bidro med kom­mentar­er til dette punk­tet. Begge tar utgangspunkt i den sterke tren­den mot mer pub­likumsmed­virkn­ing i medi­ene og dia­log mel­lom redak­sjon og publikum/brukere. De påpeker at all­mennkringkast­ingsplakat­en ikke innehold­er noe krav til NRK om å legge til rette for mer publikumsdeltakelse.

Skogseth tar for seg NRKs debattpro­gram­mer spe­sielt. Han vis­er til plakatens for­mu­ler­ing om at “NRK skal bidra til å fremme den offentlige sam­tal­en og med­virke til at hele befolknin­gen får tilstrekke­lig infor­masjon til å kunne være aktivt med i demokratiske pros­ess­er”. Men pub­likum ønsker ikke bare å mot­ta infor­masjon, de vil også delta, framhold­er Skogseth. Dette gjør de allerede for eksem­pel i blog­ger og nettsam­funn, men det er ingen automatikk i at gode argu­menter fram­ført på de dig­i­tale all­men­nin­gene får kon­sekvenser for de poli­tiske beslut­ning­spros­essene, skriv­er Skogseth. Han fortsetter:

NRKs debattpro­gram­mer der­i­mot, hør­er poli­tik­erne på. Som offentlig all­mennkringkaster pålig­ger det der­for redak­tør­er og jour­nal­is­ter i NRK et særlig ans­var. Da de så langt i kun begrenset grad har tatt dette ans­varet, bør departe­mentet, gjerne med hen­vis­ning til lisensin­sti­tut­tets legit­imitet hos folket (…) pålegge NRK rollen som ord­styr­er for ord­skifter med bred folke­lig deltakelse. I vårt mod­erne demokrati er dette en like vik­tig opp­gave som det å over­føre infor­masjon om demokratiske pros­ess­er til borgerne.

Skogseths argu­men­tasjon munner ut i et forslag til endring av kulepunkt 2 i plakatens del 1:

• NRK skal ved å inklud­ere et bredt utvalg av den norske befolkn­ing i sine debattpro­gram­mer bidra til å fremme den offentlige sam­tal­en. NRK skal med­virke til at hele befolknin­gen får tilstrekke­lig infor­masjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.

NRKs man­gel på dia­log med pub­likum er påfal­l­ende, skriv­er Puijk. Dette gjelder også lisens­be­talernes inn­fly­telse på NRK, men­er han, og vis­er til hvor­dan all­mennkringkasterne BBC og DR de siste årene har “lagt stadig større vekt på åpen­het, offentlig nytte og direk­te dia­log med bruk­erne.” Puijk fores­lår at pub­likums­deltakelse og dia­log kan brukes som et ytterligere kri­teri­um for NRKs kvalitet i til­legg til seer­tall og unike brukere på net­tet. Dette ville hjelpe NRK til å skille seg bedre fra kom­mer­siell kringkasting.

Det kom innen hørings­fris­ten fem leserkom­mentar­er til del 1 i plakat­en. Rei­dar Kaar­bø tar opp en måte NRK ikke styrk­er demokrati­et: “NRK lar Norsk Tip­ping få pro­motere spille­gal­skap med gratis­reklame verdt 473 mil­lion­er kro­ner årlig. Det er ganske imponerende gratis­støtte til en meget smal næring,” skriv­er Kaar­bø. Sig­na­turen Johan vis­er til NRKs ans­var for å la poli­tisk uko­r­rek­te stem­mer slippe til. Han etterl­yser at NRK tar tak i temaer som diskuteres livlig på net­tet, men ifølge Johan “for­ties i NRK”, som rovdyr, peak oil og EØS. EKH fores­lår en styrk­ing av debatt- og nyhet­spro­grammene i NRK, slik at “vi som er vel­gere, for­brukere og sam­funns­borg­ere har noe sub­stan­sielt å ta utgangspunkt i når vi skal danne oss meninger og gjøre valg.” Igor Ahle­feldt bidrar vel med et poli­tisk uko­r­rekt syn­spunkt: han “synes ikke noe om hverken NRK eller om demokrati­et. Ikke prin­sip­ielt betrak­tet”. I tråd med dette avvis­er han hele prob­lem­still­in­gen om hvor­dan NRK kan styrke demokrati­et. Sig­na­turen Poti­far knyt­ter an til temaene Skogseth tar opp ved å hevde at NRK aldri slip­per til van­lige folk på grunnlag av deres meninger, bare som ofre – som ulykkesfu­gler eller lottovinnere. 

2. NRK skal være all­ment tilgjengelig
Artikkelfor­fat­terne Vilde Schanke Sun­det, Knut Yrvin og Roel Puijk bidro med kom­mentar­er til dette punk­tet, og det gjorde også leserne som kom­menterte Yrvins artikkel.

Sun­dets artikkel dreier seg om NRKs sats­ing på mobile medi­et­jen­ester. Hennes utgangspunkt er plakatens forslag om at NRKs aktiviteter på “nye medieplat­tformer” skal inklud­eres i all­mennkringkast­ing­sop­p­draget. Sun­det går gjen­nom NRKs mobil­sats­ing og iden­ti­fis­er­er utfor­dringer som dukker opp når denne nye dis­tribusjons­for­men møter all­mennkringkast­ingskravene. Ett forhold er prin­sip­pet om at NRKs tilbud skal være all­ment tilgjen­gelig og at NRK skal søke bre­dest mulig dis­tribusjon: “Hold­er det at NRK har et tilbud til alle, eller skal alle ha til­gang på det samme tilbudet på alle medieplat­tformer,” spør Sun­det. Hun peker på at der­som NRKs mobiltil­bud blir pop­ulært, vil dagens dis­tribusjon gjen­nom mobil­tele­fon­net­tet neppe ha nok kap­a­sitet. Sun­det konkluderer: 

Skal NRK opp­fylle sine drøm­mer om å være en ledende aktør på mobilen, kan det der­for være gode grun­ner til å etablere et mobilt kringkast­ingsnett. På den måten kan NRK ivare­ta kravet om all­menn tilgjen­ge­lighet, sam­tidig som NRK i større grad får kon­troll over innpaknin­gen av det mobile tilbudet, og de kost­nadene for­bruk­erne har ved bruk.

Knut Yrvin tar i sin artikkel opp hvor­dan NRK henger etter på de nye “plat­tformene” inter­nett og mobil. Han knyt­ter dette til at NRK har låst seg til Microsofts pro­gram­mer og slik gitt alle som bruk­er andre pro­duk­ter et dårligere tilbud. NRKs svake posisjon blant nett- og mobil­brukere vil særlig svekke NRKs opp­slut­ning blant ung­dom, framhold­er Yrvin. Han men­er at NRK må for­berede seg på en mobil framtid uavhengig av plat­tform, og fores­lår at NRK set­ter seg føl­gende mål:

• NRKs tilbud bør være bedre på inter­nett og på mobilen enn via det dig­i­tale bakkenettet.
• NRKs innhold bør kunne brukes i spill, på mobilen og til tit­ting når det pass­er brukeren.
• All­mennkringkast­ingsplakat­en må forut­sette at NRK føl­ger åpne
(IT-) standarder.

I en kom­men­tar til Yrvins artikkel rap­porter­er sig­na­turen Håvard om tekniske prob­le­mer med NRKs tilbud for­di han bruk­er Apple og ikke Microsoft. Håvard kon­klud­er­er med at plat­tform og stan­dard­er på nett er “minst like vik­tig som krypter­ing og dekodere for bakkenettet.”

Jon Hoem skriv­er i en kom­men­tar til Yrvin at det “kan synes som om tankegan­gen omkring fremti­den knyttes til at NRK i all hov­ed­sak skal for­bli en tradis­jonell all­men-kringkaster (med vekt på ordets siste del) der man klart definer­er nye medieformer – med utstrakt bruk­er­med­virkn­ing – som noe som ikke skal tilhøre kjernevirksomheten.” 

NRK bør “jobbe for mest mulig åpen­het både når det gjelder tekniske for­mater og tilgjen­ge­lighet forøvrig,” skriv­er Hoem.

Roel Puijk er i sin artikkel kri­tisk til at NRKs nis­jera­diokanaler som dis­tribueres via DAB ifølge plakat­en ikke må være all­ment tilgjen­gelig. Puijk spør: “Er det rimelig at de store byene har 12 radiokanaler som resten av lan­det ikke kan mot­ta annet enn gjen­nom bred­bånd? Er det forsvarlig at det brukes ressurs­er på en rekke nis­jera­diokanaler i de byene hvor det er flest (kom­mer­sielle) radiostasjon­er fra før?” Som Sun­det peker han også på prob­lematikken rundt tilgjen­ge­ligheten av mobil-tv.

Under plakatens del 2 ba Vox Pub­li­ca-redak­sjo­nen også om kom­mentar­er til finan­sier­ingsmod­ellen for NRK. Dette skapte en hel del debatt som vi tar opp nedenfor.

3. NRK skal styrke norsk språk, iden­titet og kultur
Roel Puijk tar i sin artikkel opp denne delens punkt om NRKs arkiv­er. I departe­mentets forslag het­er det at NRK skal arbei­de for å dig­i­talis­ere arkivene og gjøre dem tilgjen­gelig for all­mennheten, og at arkivtil­budet “i hov­ed­sak gjøres gratis tilgjen­gelig.” Puijk peker på at departe­mentet har forut­satt at dig­i­talis­erin­gen og tilgjen­gelig­gjørin­gen skal skje innen­for NRKs bud­sjet­ter, og kri­tis­er­er dette:

Ser vi på andre kul­tur­om­råder, så er det langt mer van­lig at departe­mentet tar ans­var for å finan­siere slike innsatser. Hele muse­umsver­de­nen, fra de his­toriske museene til kun­st- og rock-museer, er hov­ed­sake­lig finan­siert av statlige midler. Ut fra en slik tankegang ville det være mer naturlig at stat­en bevil­get penger for at folk skal få til­gang til også denne delen av nasjonalarven.

I en leserkom­men­tar støt­ter sig­na­turen Odin/Velmont tilgjen­gelig­gjøring av NRKs arkiv­er, med et tilleggsforslag: 

Arkivi til NRK lyt abso­lutt leg­gast ut fritt; helst utan nokon form for avgrens­ing av bruk. Det kann hen­da dei vil kun­na nyt­ta ein «Cre­ative Commons»-lisens som utesteng­jer kom­mer­siell bruk, um NRK vil hava litt ret­tar på det som er folkets materiale.

Samme kom­men­ta­tor støt­ter også forslaget om at minst 25 pros­ent av NRKs tilbud skal være på nynorsk, men Odin/Velmont skulle gjerne sett at pros­en­ten var 50: “Folk må sjå nynorsken nyt­ta. Det held ikkje at nynorskkom­mu­nane hev nynorsk og bok­mål­skom­mu­nane bok­mål; for at hald­ningane til nynorsk skal betrast må han ver­ta meir synleg.”

Leseren dajo­mu stiller der­i­mot spørsmål ved en nynorskan­del på 25 pros­ent når “min­dre enn 10 % av Norges befolkn­ing bruk­er nynorsk.”

4. NRK skal etter­strebe høy kvalitet, mang­fold og nyskaping
Denne delen av plakat­en berøres nok indi­rek­te av mange bidragsytere. Her vil vi framheve leserkom­mentar­er fra Einar Spurke­land og Sven­nik Høy­er.

Einar Spurke­land fram­før­er en grunn­leggende kri­tikk av denne delen av plakat­en. Det første punk­tet — at “NRK skal også kunne formi­dle samme type tilbud som også tilbys av kom­mer­sielle aktør­er” — slår i hjel alle de øvrige punk­tene om blant annet kvalitet, nyskap­ing og innsikt, men­er Spurke­land. Dette “vil trolig føre til at NRK som plat­tform på nett og i eter­me­di­ene vil gjen­nomgå en kom­mer­siell rev­o­lusjon der seer­tall, lyt­ter­tall og net­tbesøk vil styre pro­graminnhold­et,” skriv­er han. Spurke­land leg­ger til at nettsi­dene, spon­sor­plakatene i sportssendinger m.m. vis­er at NRK er nærmere å være en “kom­mer­siell pub­lic kringkaster” enn noen gang. Han fortsetter:

Det er kan­skje der­for ord som jour­nal­is­tikk, kildekri­tikk, presseetikk, pro­fesjon­setikk osv ikke er med i de overordnede målene. Det fremkom­mer heller intet om hvor­dan målene skal bli opp­nådd. Så vil noen innvende at man kan ikke ha med alle detal­jer, og det er utvil­somt rik­tig, men ved å ute­late sen­trale begreper for hvor­dan pro­graminnhold­et skal pro­duseres og markeds­føres, hvor­dan inntek­tene skal skapes etc, så mis­ter målene fot­feste. Det blir klis­jeer som sier alt og ingent­ing. Et tankeko­rs er det jo at ordet “kom­mer­siell” er det blitt plass til – mens ordet “jour­nal­is­tikk” ikke er fun­net verdig en plass på øver­ste nivå.

Spurke­land kon­klud­er­er med at forslaget til all­mennkringkast­ingsplakat bør “omar­bei­des og fokuseres mye mer på at NRK skal være en pub­lic kvalitet­skanal med et antall plattformer.”

Sven­nik Høy­er skriv­er (i en kom­men­tar til Roel Puijks artikkel) at NRKs pro­gram­pro­fil må avvike klart fra de kom­mer­sielle stasjonenes:

Blandin­gen av opplysning, infor­masjon og under­hold­ning bør ha et tyn­gdepunkt i det ser­iøse, det skal kunne merkes en inten­sjon om at pro­grammene vil fortelle oss noe om våre omgivelser og ikke bare fortelle his­to­ri­er som under­hold­er noen timer eller så. Det er vik­tig at NRK eksis­ter­er som et klart alter­na­tiv til kom­mer­siell TV. Hvis ikke er jeg redd for tv-medi­ets framtid, og for radioens framtid for den saks skyld. Uten NRK vil kvaliteten på alle kanaler og pro­gram­mer grad­vis for­ringes inntil det min­ste felles mul­ti­plum der de har nådd et nivå av meningsløshet for de fleste.

5. NRKs all­mennkringkast­ingstil­bud skal være ikke-kommersielt
Dette er nok den delen av plakat­en som flest artikkelfor­fat­tere var innom, ut fra ulike vin­kler. Mange er opp­tatt av hvor og hvor­dan grensene for NRKs kom­mer­sielle virk­somhet skal trekkes.

Hal­l­vard Moe kri­tis­er­er i sin artikkel skil­let plakat­en trekker mel­lom reklame på tekst-TV (heretter for­budt for NRK) og på inter­nett (fort­satt tillatt):

Bruk­ernes opplevelse av tekst-tv som en del av NRKs tv-tilbud brukes som argu­ment mot reklame der. Men det er nå en van­lig opp­fat­ning, som også departe­mentet del­er, at de to plat­tformene inter­nett og tv vil nærme seg hveran­dre mer og mer. Hvor­for ikke slå fast at NRKs all­mennkringkast­ing skal være et reklame­fritt alter­na­tiv – overalt?

En enhetlig lin­je i reklame­spørsmålet vil gjøre det let­tere for NRK å koble de mange delene av insti­tusjo­nens opp­drag tet­tere sam­men, fort­set­ter Moe. Han konkluderer:

Det er ikke selvsagt for alle at vi skal holde oss med en lisens­fi­nan­siert insti­tusjon i et dig­i­talt mediesys­tem. Hvis NRK får fram­stå klart og tydelig som et kon­sekvent ikke-kom­mer­sielt alter­na­tiv, blir det kan­skje let­tere for både brukere, konkur­renter og poli­tikere å se hvor­for det er en god idé.

(Moe har for øvrig også skrevet Norsk Medieforsker­lags høring­sut­talelse; denne organ­isas­jo­nen står på departe­mentets off­isielle høringsliste).

Vilde Schanke Sun­det tar i sin artikkel om NRKs mobil­sats­ing også opp kom­mer­sialis­er­ing. Dette er en av utfor­drin­gene NRK står over­for når de vil utvikle mobilt­jen­ester videre. Når forslaget til all­mennkringkast­ingsplakat slår fast at NRK kan ha reklame på sine nettsider, hva skjer da med mobiltil­budet, spør Sundet: 

Betyr det at NRK ikke kan ha reklame på sin mobil­por­tal, eller reg­nes den som en for­len­gelse av NRKs net­tak­tiviteter? I hvor stor grad skal NRK få lov til å eksper­i­mentere med de mulighetene mobilen gir for bruker­be­tal­ing og per­son­lig reklame? Hvor ikke-kom­mer­sielt kan et mobilt medi­etil­bud i det hele tatt være når tele­op­er­atørene kon­trollerer rammene for NRKs tilbud? I dag kan det for eksem­pel være vanske­lig for mobile mediebrukere å få full over­sikt over alle kost­nadene, for­di mobil­op­er­atørene belaster bruk­erne for datatrafikk.

Geir Mag­nus Nyborg kon­sen­tr­erer seg i sin artikkel om et annet aspekt: innvevin­gen av NRKs pro­gramtil­bud i kom­mer­sielle sam­men­henger. Hans anliggende er særlig kom­mer­sialis­er­ing av tilbudet ret­tet mot barn. NRK omgår for­budet mot reklame ret­tet mot barn i pro­duk­sjon­er som Jul i Blåf­jell, Jul på Måne­top­pen, Jul i Svin­gen og andre, men­er Nyborg: “Her bedriv­er NRK et rått kom­mer­sielt kjør mot barn som inklud­er­er lisen­sier­ing og pro­duk­t­plasser­ing,” skriv­er han. Nyborg pre­sis­er­er at NRK ikke bry­ter reklame­for­budet i juridisk for­stand, men at pro­grammene likev­el fun­ger­er som lange reklameinnslag for pro­duk­ter som selges på lisens fra NRK og gir insti­tusjo­nen millioninntekter. 

NRK må rendyrke sin ikke-kom­mer­sielle pro­fil. Måten NRK oper­erer på i dag set­ter lisensen som finan­sier­ing­sor­d­ning i fare, men­er Nyborg. Hans konklusjon:

All­mennkringkast­ingsplakat­en rep­re­sen­ter­er en sjanse til å få et rent og ikke-kom­mer­sielt NRK. Der­som ikke det skjer, vil butikken gå foran etikken også i den kanalen som skal være et tro­verdig felles­gode i vårt samfunn.

(Nyborg er for øvrig gen­er­alsekretær i organ­isas­jo­nen Fam­i­lie & Medi­er, som står på departe­mentets off­isielle høringsliste).

Også Roel Puijk tar opp for­mer for kom­mer­sielt press i NRK. Han peker særlig på utviklin­gen av fler­me­di­ale kon­septer hvor både radio, TV, inter­nett og mobil­tele­fon osv. tas i bruk samtidig:

Det er spe­sielt i for­len­gelsen av slike fler­me­di­ale kon­septer at det er fris­tende å tenke seg at visse plat­tformer kan generere inntek­ter. Når kravet om kom­mer­sielle inntek­ter blir skrudd opp i slike organ­isas­jon­er, er det store sjanser for at det etter hvert vil prege tanke­virk­somheten mer enn de ekstra inntek­tene skulle tilsi – net­topp for­di man ikke får mer betalt for det som fall­er under all­mennkringkast­ing­sop­p­draget, for­fly­t­ter fokus seg til å finne for­ret­ning­som­råder som kan gi større bud­sjet­ter. Dette kan fort føre til mål­forskyvn­ing, mens det reg­n­skaps- og driftsmes­sige skil­let blir noe man ord­ner på papiret.

Yng­var Kjus skiller i sin artikkel mel­lom “ide­al­is­tiske” og “prag­ma­tiske” stand­punk­ter til hvor­dan grensene for NRKs kom­mer­sielle virk­somhet skal trekkes. Også for ham er grense­dragnin­gen i forhold til de nye dis­tribusjon­splat­tformene det mest inter­es­sante. I diskusjo­nen av hvor skil­let skal gå bør ide­al­is­ter og prag­matikere møtes med forster­ket forhan­dlingsvil­je, men­er Kjus. Han peker på at de nye plat­tformene kan gi uvent­ede utfor­dringer. Pub­likum kan kreve å få tilbudt kom­mer­sielle, prak­tiske tjen­ester knyt­tet til all­mennkringkast­ingstil­budet, slik BBC har opplevd med pro­gram­met “Top Gear”. Kjus går alt­så ikke inn for et abso­lutt for­bud mot kom­mer­sielle tjen­ester, men foreslår: 

Der­som en forsøk­er å for­sone disse leirene om å ruste NRK best mulig for fremti­den, så kan man forsvare å utvikle visse betal­bare ekstrat­jen­ester der pub­likum ønsker dem, der de er tydelig atskilt fra kjer­netil­budet og det redak­sjonelle innhold­et. Etter samme prin­sipp bør reklame unngås der pub­likum ikke ønsker det og der det utfor­dr­er opplevelsen av å bruke “all­men­n­medi­er”.

NRK beveg­er seg her inn i et farlig grense­land, men­er Kjus. Med tydeligere lin­jer mel­lom redak­sjonell og kom­mer­siell drift kan NRK utnytte sitt inntek­tspoten­sial med større legit­imitet. Reklame rep­re­sen­ter­er den største faren for NRK, men­er Kjus, for­di den nød­vendigvis er nært knyt­tet til medieop­plevelsen og det redak­sjonelle innhold­et, og ikke kan velges bort.

Lesernes kom­mentar­er til denne delen er hov­ed­sake­lig ret­tet mot det overordnede spørsmålet om reklame eller ikke på NRK, satt opp mot fort­satt lisens­fi­nan­sier­ing. Dette behan­dles neden­for. Rei­dar Kaar­bø nevn­er rekla­men på NRKs nettsider spe­sielt: “NRK har ikke lov å reklamere, men gjør det via nrk.no ved å reklamere aktivt for dette nettst­edet. Trist, for uten reklame ville nrk.no vært et konkur­ransedyk­tig nyhetsst­ed. Nå ser det ut som nrk.no’s opp­gave er å selge blekkhus!”

Sig­na­turen Roger men­er det er gre­it å fort­sette med reklame­fritt radio og TV kom­bin­ert med reklame på NRKs nettsider. Han er mer opp­tatt av reklame­ef­fek­ten av NRKs penge­spillsendinger: “Norsk Tip­pings trekninger og Rik­sto­to sine travløp må fjernes fra TV skjermene, penge­spill er en friv­il­lig ekstraskatt som tar fra de med lite og minst i sam­fun­net og fun­ger­er som ren innsam­ling til statskas­sa, selv om man på utsi­den frem­stiller det som under­hold­ning,” skriv­er han. Han fores­lår å legge disse sendin­gene til net­tet, eller helst fjerne dem helt.

B. Overordnede kom­mentar­er til NRKs framtid
All­mennkringkast­ingsplakat­en skal inneholde overordnede ret­ningslin­jer for NRK. Dermed inviter­er forslaget indi­rek­te til debat­tinn­legg om NRKs framtid som ikke bare forhold­er seg til tek­sten i det fore­liggende forslaget, men gjerne favn­er videre.

Et lavere ambisjonsnivå
I sin artikkel tar Håkon Larsen for seg debat­ten om all­mennkringkast­ing og NRK i Norge og sam­men­lign­er den med hvor­dan tilsvarende spørsmål drøftes i den svenske offent­ligheten. Larsen finner store forskjeller, både i omfang, i hvor prin­sip­iell debat­ten er og i hvor­dan insti­tusjonene ser på seg selv. Den svenske debat­ten er mer omfat­tende, den norske er min­dre prin­sip­iell og går mer på del­spørsmål, skriv­er Larsen. Videre: 

Når det gjelder selvtil­lit på egne veg­ne er det stor forskjell mel­lom NRK og SVT. Der sist­nevnte omtaler seg selv som en av ver­dens beste pub­lic ser­vice-kringkastere har NRK nok med å være størst i Norge. Det ulike ambisjon­snivået kom­mer til uttrykk gjen­nom rep­re­sen­tan­ter for all­mennkringkasternes inn­legg i den offentlige debat­ten, så vel som kringkasternes strategidokumenter.

Larsen men­er at omstill­ings­fasen NRK er inne i med dig­i­talis­er­ing og oppret­ting av nye kanaler, skaper en “his­torisk mulighet til å heve ambisjon­snivået og aspirere mot å være på høyde med ledende inter­nasjonale allmennkringkastere.”

Lisens, alter­na­tiv finan­sier­ing og kommersialisering
Blant de av Vox Pub­li­cas lesere som har ytret seg i den åpne hørin­gen, er det ingen tvil om at spørsmål knyt­tet til lisen­sor­d­nin­gen og alter­na­tive finan­sier­ings­former er de som har vakt mest debatt. En stor andel av leserkom­mentarene dreier seg om disse temaene. Det er mange som kobler spørsmålet om reklame på NRK (begrenset til noen dis­tribusjon­styper eller ikke) direk­te til NRKs finansieringsform:

Chris­t­ian Skauge: “NRK bør reklame­fi­nan­sieres – eller lisens­fi­nan­sieres. Det er en hån mot skat­te­be­talerne at de skal få ha i pose og sekk.”

Gerd Hansen: “selvsagt skal de ha reklame. Det har de jo allerede! Litt mer reklame og vi kan slippe å betale lisens. (…) Tar gjerne imot reklame for å få fjer­net den monop­o­lis­tiske lisensen som ALLE må betale.”

Skule Kar­i­jord: “Gjør NRK reklame­fi­nan­siert! Blir for­ban­net av å måtte betale for en kanal som jeg aldri ser på.”

Mar­i­anne Lil­leaas: “Jeg betaler gladelig tv-lisens hvis det betyr at nrk-kana­lene kan for­bli reklamefrie.”

André: “Kutt lisensen og bli reklame­fi­nan­siert, da kan vi som aldri bruk­er kanalen slippe og betale for den.”

Flere ulike argu­menter kom­mer fram i debat­ten om lisens­fi­nan­sierin­gen. Trond Sol­heim fores­lår at hvis lisensen oppret­tholdes, bør inntek­tene “forde­les likt til alle norske tv kanaler — ikke bare NRK. Dermed må man også åpne for reklame­fi­nan­sier­ing av NRK, slik at de må drifte på lik lin­je med sine konkur­renter. I dagens dig­i­tale hverdag, er 50- og 60-tal­lets ideer om kunnskaps- og kul­tur­formi­dler borte,” skriv­er Solheim. 

Andre trekker fram økonomiske skjevheter. Rabeeee skriv­er: “Jeg job­ber med men­nesker som har det svært vanske­lig økonomisk og som må be om sosial­støtte for å greie denne reg­nin­gen. Synes det er skan­daløst at denne lisen­sor­d­nin­gen videre­føres år etter år.”

Trond skriv­er: “Jeg reg­istr­erer også at mange argu­menter­er med at vi må beholde lisensen for­di de selv er vil­lige til å betale denne for å beholde en reklame­fri kanal som de lik­er. Dette argu­mentet hold­er ikke vann, men­er jeg. Hvis jeg lik­er noe, er det da ret­tfer­dig at alle skal tvinges til å være med på å betale for dette da, uavhengig av om de har inter­esse av det selv eller ikke?”

Flere nevn­er et alter­na­tiv også Kul­tur­de­parte­mentet drøfter i Stort­ingsmeld­ing 30: at lisen­sor­d­nin­gen erstattes med finan­sier­ing over statsbudsjettet:

Rei­dar Kaar­bø: “Lisen­spen­gene bør fly­ttes til skat­tesed­de­len. Dette vil øke inntek­tene, gjøre adm. bil­ligere og få slutt på tyvtit­terne. Hele lan­det nyter godt av et tilgjen­gelig reklame­fritt NRK, hele lan­det kan betale for det.”

EKH: “Lisensen kan gjerne tas over skat­tesed­de­len, det har jeg ikke noe imot. Poenget er at NRK må få et tilstrekke­lig drifts­bud­sjett til å utgjøre et skikke­lig alter­na­tiv til de for­dum­mende reklame­fi­nan­sierte kanalene.”

Christof­fer: “…lisens-avgiften spis­er ca. 2,5% av min totale inntekt, etter­som studielån og stipend utgjør ca. 80 000 kr. i året. Husleien i Oslo, utgifter til mat og andre nød­vendigheter har allerede drevet økonomien min farlig nær smerteterske­len. Der­for ber jeg mr. Giske inns­tendig om å fly­tte denne usosiale avgiften over til beskat­ning av inntekt og formue.”

Trond: “Jeg og min sam­boer, som begge har gode job­ber, betaler 1 stk lisens, alt­så en halv lisens pr pers. En fat­tig stu­dent som bor alene, der­i­mot, må betale full lisens. Det er ganske galt når fattige/ressurssvake fak­tisk må betale mer i avgift enn svært mange som har mye bedre råd.”

Jon Hoem: “… en grad­vis over­gang mot et finan­sier­ingsregime der NRK får sine midler over skat­tesed­de­len. På kort sikt er neppe dette særlig real­is­tisk, men slik NRK nå posisjoner­er seg synes det eneste alter­na­tivet å være en fremtid der pre­mis­sene settes av kom­mer­sielle konkur­renter. Dermed blir lisens­fi­nan­sierin­gens legit­imitet stadig mer tynnslitt, sam­tidig som mulighetene for et reelt ikke-kom­mer­sielt alter­na­tiv grad­vis forspilles.”

Hva hvis NRK forsvinner?
I sin artikkel leg­ger Øyvind Strøm­men ut på jakt etter NRK-hateren. Han observer­er at det i dag er vanske­lig å finne eksem­pler på poli­tikere og synsere som går inn for å legge ned NRK. Der­for leter han i nettde­bat­ter, og finner NRK-hater­nes argu­menter der. Disse er av to typer. Den ene går ut på at NRK ikke fram­står som ikke-kom­mer­siell, noe som under­graver vil­jen til å betale lisens: “Kvi­for beta­la for noko som ein synest er dår­leg, og som att på til er betalt for allereie?”

Det andre argu­mentet mot NRK går ut på at folk som ikke ser på NRK blir “flådd” for­di de likev­el må betale lisens. Strøm­men finner ikke dette argu­mentet overbevisende: 

Det at ein synest at NRK er dår­leg er eit godt argu­ment for å lata vera å sjå på kanalen. Det at kanalen vert opp­fat­ta som eit pro­pa­gan­dareir er, der­som mange nok del­er dette synet, eit godt argu­ment for at NRK bør vur­dera sin redak­sjonelle pro­fil. Men er nokon av argu­men­ta eit argu­ment for at det er ein dår­leg ide å ha ein ikkje-kom­mer­siell og offent­leg eigd all­mennkringkas­tar? Slik eg ser det må svaret vera eit tyde­leg nei. Ein offent­leg dri­ven, ikkje-kom­mer­siell kringkas­tar har moglegheit til å utfyl­la media­mark­naden, og til å levera eit pro­dukt som elles ikkje ville eksis­tera, men som det av ulike grun­nar er i sam­fun­nets inter­esse at finst.

I sin jakt på årsak­er til NRK-hatet ender Strøm­men opp med selve lisen­sor­d­nin­gen: “Eg har ein teori om at NRK-hatarar ofte er meir motiverte av lisen­savgif­ta enn av innhaldet i kanalen, sjølv dei som hylar og skrik om at dei aldri ser på NRK. Nokon er jamv­el sinte over at innhaldet er godt, utan at dei får det.” Som mange av debat­tan­tene i den åpne net­thørin­gen peker Strøm­men på at lisensen slår ut usosialt og er fris­tende for mange å la være å betale: “Lisensen gjev inntrykk av å vera ein luk­susskatt på noko som slett ikkje er eit luk­sus­gode i dagens Noreg. Han er rett og slett tåpe­leg.” Der­for går også Strøm­men inn for å beholde NRK, men fly­tte finan­sierin­gen til skatteseddelen.

Strøm­mens artikkel ble ful­gt av en rep­likkvek­sling i flere run­der mel­lom Bjørn Stærk og for­fat­teren. Stærk plukker opp spørsmålet om NRK behøves eller ikke. Selv har han tatt farvel med både NRK og kringkast­ing i det hele tatt, og er uansett prin­sip­ielt imot en statskanal: “Jeg tror det beste argu­mentet for å beholde NRK er at mediebildet i Norge over mange tiår har sta­bilis­ert seg rel­a­tivt okay med en stor statlig aktør, og at det å fjerne denne eller splitte og pri­va­tis­ere den vil hive en masse baller opp i lufta. Inntil de bal­lene fall­er ned igjen vil de som lik­er det NRK lev­er­er i dag få et dårligere tilbud.”

I rep­likkvek­slin­gen med Strøm­men aksepter­er Stærk at smale pro­gram­mer med norsk fokus vil bli borte hvis NRK legges ned. Men hvem bestem­mer hvilke nis­jer som skal dekkes, spør han: “Selvsagt kan ikke alle nis­jer dekkes, det er net­topp det: Man ender opp med å til­fredsstille de grup­pene med mest kul­tur­poli­tisk tyn­gde, de nis­jetil­hengerne som er så heldige at de befinner seg nærmere mak­t­sen­trum enn oss andre.” Stærk men­er at det i dag allerede finnes ypperlige alter­na­tiv­er: kom­bi­nasjo­nen av et uen­delig nett-tilbud og DVD-butikker for enhver smak utrader­er i hans øyne behovet for en allmennkringkaster:

Det finnes en bedre medievirke­lighet, som har alle forde­lene til en statskanal, og ingen av ulem­pene. En virke­lighet som dekker alt fra ekstremt smale amatør­pro­duk­sjon­er til gigan­tiske DVD-butikker.

Debat­ten mel­lom Strøm­men og Stærk er et godt eksem­pel på hvor­dan deltak­erne i den åpne net­thørin­gen har bry­dd seg om alt fra detal­jene i reg­u­lerin­gen av NRKs ram­me­betingelser til de helt store, prin­sip­ielle spørsmå­lene all­mennkringkastere står over­for. Vi håper syn­spunk­tene blir tatt i betrak­t­ning i det videre arbei­det med plakat­en og at de gir impulser til den fort­sat­te debat­ten om all­mennkringkastin­gens og NRKs framtid.

Vennlig hilsen

Olav Anders Øvrebø
Prosjektleder

Jostein Grip­srud
Ans­varlig redaktør

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Dette var skikke­leg bra! Moro at de gjorde dette her. I staden for å lesa fleire sidor med artik­lar og innspel fekk me eit flott saman­drag med lenkor slik at me kann lesa meir um det som syn­test interessant.

    Godt arbeid. :-)

  2. Når det er snakk om hvilket redak­sjonelt innhold NRK skal til­by, synes jeg det
    er veldig vik­tig i forhold til om NRK kan forsvare sin offentlige
    finansiering/lisensbetaling. Under­hold­ning er noe som kom­mer­sielle aktør­er fint
    kan ta seg av alene. Det er to grun­ner til at NRK bør finan­sieres offentlig, og
    som NRK burde fokusere på:

    1. Gi folk kunnskap og infor­masjon, og til å gjøre borgerene bedre i stand til å
    være gode borg­ere. Det er vel delvis der­for reli­gion­er får statsstøtte, til
    tross for at jeg er ateist ser jeg klart nyt­ten av at man har insti­tusjon­er i
    sam­fun­net som gjøre men­nesker til bedre men­nesker som reli­gion­er fokuser­er på
    når de er på sitt beste.

    Om man ønsker et sam­funn der borgerene er godt utrustet for å gjøre gode
    per­son­lige valg, også på val­gda­gen, men også i hverda­gen, burde ha institusjoner
    som har en rolle for å bidra til dette. Skolen kan gi ett godt grunnlag i unge
    år, men er ikke tilstrekke­lig for å gjøre størsteparten av folket til gode
    borgere.

    2. Det vil alltid være et innt­jen­ing­s­press på kom­mer­sielle nyhet­sleverandør­er og
    de har kut­tet ned på gravende jour­nal­is­ter i de senere år — å skrive rett av
    pressemeld­ing er ikke ukjent for å fylle spal­teplassen — så er det vik­tig med en
    aktør som har ressurs­er til å avdekke grav­erende forhold i sam­fun­net og hold
    ans­varlig til ans­var. Et jour­nal­ist­sk sterkt NRK kan gjøre en meget god jobb med
    å utfylle rik­sre­visjo­nen, sivilom­buds­man­nen, varslere og andre nyhetsformidlere
    med å få frem forhold som sam­fun­net er tjent med at blir endret på.

til toppen