I kraft av sitt bruksomfang er Wikipedia i dag blitt en av våre viktigste kunnskapsressurser. Nettleksikonet der alle kan bidra ser i stor grad ut til å ha erstattet tradisjonelle papirbaserte opplagsverk som kilde til kunnskap — enten det gjelder Aristoteles, det periodiske system eller Britney Spears. Samtidig er kvaliteten på artiklene som legges ut på Wikipedia mildt sagt sprikende.

Alle har opplevd det: Et søk i Google eller andre søkemotorer returnerer svært ofte treff i Wikipedia på de første plassene. Nettleksikonet blir dermed første stopp — og gjerne siste — for svært mange av oss når vi er på jakt etter faktainformasjon. Internasjonale målinger har plassert Wikipedia blant de aller største nettstedene i verden målt i antall brukere.

Også journalister orienterer seg gjennom Wikipedia. En fersk undersøkelse av norske journalisters bruk av søkemotorer og nettkilder, gjort av Lars Nyre og Dag Elgesem ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, viste at 31 av 32 intervjuede journalister brukte Wikipedia i sin egen research.

Tilbakeholdne forskere

I en serie intervjuer publisert her i Vox Publica, har vi de siste ukene spurt forskere fra ulike fagfelt om deres forhold til Wikipedia. Intervjuserien er utført i forbindelse med Forskningsdagene, hvor en av målsettingene i år er å rette søkelyset mot kunnskapsformidling.

Samtlige av de intervjuede forskerne mener at Wikipedia i kraft av omfang og nedslagsfelt i dag er en av våre viktigste kunnskapsressurser. Mange oppgir endog at de selv bruker Wikipedia når de trenger å orientere seg om emner som ligger utenfor eget fagfelt.

Samtidig oppgir kun et fåtall av dem at de selv faktisk har bidratt til Wikipedia. Erkjennelsen av at Wikipedia har blitt en av våre viktigste kunnskapsressurser ledsages paradoksalt nok av likegyldighet, eller i beste fall liten vilje, til selv å bidra på Wikipedia.

”For de glade amatører”

Økonomiprofessor Steinar Vagstad karakteriserer Wikipedia som ”en tumleplass for de glade amatører” — en karakteristikk som godt oppsummerer holdningen blant mange av de intervjuede akademikerne. I likhet med mange andre forskere prioriterer Vagstad heller formidling gjennom for eksempel foredragsvirksomhet eller kommentarer i mediene.

Kløften mellom eget universitetskontor, hvor man alene har full kontroll med innholdet i egne publikasjoner, til den dugnadsbaserte produksjonsmetoden som ligger bak Wikipedia-artikler, ser for mange akademikere ut til å være stor.

Eller som filosofen Lars Fr.H. Svendsen svarer når han blir spurt om hva han synes om Wikipedia som publikasjonsmodell: — Jeg er ganske skeptisk, simpelthen fordi kvalitetskontrollen blir for svak og fordi det er vanskelig å holde noen ansvarlig for en gitt artikkel.

Ikke meritterende

Et annet problem ser ut til å være at publisering eller bidrag på Wikipedia ikke er meritterende. Der publisering av artikler i tidsskrift og journaler, eller av bøker, gir karrieremessig viktige publikasjonspoeng, gir publisering i Wikipedia ikke annet enn ære, og muligens status blant den harde kjernen av wikipedianere.

Da medieviter og retorikkekspert Jens Elmelund Kjeldsen ble spurt om han synes akademikere burde engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia, ga han følgende, og høyst betegnende, svar: — Ja, det burde man. Men, jeg kunne lagd en liste lang som ekvator over ting jeg burde gjøre. Jeg har ikke tid. Ut i fra meritteringssystemene vi har innenfor akademia gir publisering på Wikipedia en uttelling på null.

Et fellestrekk i intervjuene som reflekterer Kjeldsens holdning, er at mange av forskerne oppgir at de ”nok burde” rette feil og mangler ved Wikipedia-artikler, men likevel velger å la være.

Deltakende forskere

Selv om de fleste av de intervjuede forskerne gir uttrykk for et passivt og heller desinteressert forhold til Wikipedia, er det også dem som tar til orde for at akademikerne også her har et ansvar for kunnskapen som formidles.

Blant disse finner vi klimaeksperten Helge Drange og biologen Dag Hessen — forskere som typisk nok allerede har markert seg gjennom vilje til formidling og popularisering av sine fagfelt i den norske medieoffentligheten.

Både Drange og Hessen fastholder at forskere har et viktig ansvar som formidlere av sin fagspesifikke kunnskap, og argumenterer videre med at formidlingspotensialet på Wikipedia er for stort til å kunne ignoreres.

Akademikere ut av skapet

En forsker som bokstavelig talt har tatt formidlingsansvaret i egne fingre er førsteamanuensis i samisk Trond Trosterud. Ifølge Wikipedias egen statistikk hadde han ved begynnelsen av september i år bidratt 3785 ganger på nynorskutgaven av Wikipedia, inkludert marginale bidrag som korreksjoner.

Ifølge Trosterud, som selv omtaler seg som wikipedianer, er det flere akademikere blant bidragsyterne til Wikipedia enn hva den allmenne oppfatningen skulle tilsi. — Akademikerne på Wikipedia må ut av skapet, sa han i intervjuet med Vox Publica.

Noen mulige tiltak

Så, hva skal til for å få flere forskere til å bidra på Wikipedia? Det er vanskelig å tenke seg økonomiske eller andre “harde” insentiver. Noen tiltak er det likevel mulig å foreslå:

• Forskere burde bevisstgjøres hvilket bruksomfang Wikipedia i dag har fått, og gjøre seg kjent med de grunnleggende prinsippene bak leksikonet.
• Hvis man i fremtiden skulle lage et meritteringssystem som i større grad omfatter formidling og popularisering av forskning, burde dette systemet også omfatte publisering og bidrag på Wikipedia.
• Forskere burde i større grad vurdere Wikipedia som alternativ til kronikkskriving og andre avisinnlegg, intervjuer osv.
• Flere av forskerne foreslår selv å gi master- eller bachelorstudenter i oppgave å skrive Wikipedia-artikler om bestemte fagspesifikke emner. Gjennom veiledning og kvalitetskontroll vil da fagansvarlige på de forskjellige fagene på universitet og høyskoler kunne kvalitetssikre artiklene som legges ut.
• Wikipedianere og forskermiljøer må begynne å snakke sammen. For eksempel ved å etablere egne møteplasser, slik man har i Tyskland under navnet Wikipedia Academy. Her møtes forskere og wikipedianere til foredrag, diskusjoner og workshops. I år var temaet for et todagers seminar i Berlin “matematikk, kunnskap og Wikipedia.”

Ellers gjenstår det kanskje bare å appellere til forskernes gode vilje, minne om at forskere faktisk har et ansvar for at kunnskapen de produserer når utover deres egen marginale fagkrets, og peke på at Wikipedia per i dag er en av de mest effektive kanalene for å få til dette.

Artikkelen er også publisert som kronikk i Aftenposten.