Akademikerne må ta ansvar på Wikipedia

Hva skal til for at flere akademikere bidrar på Wikipedia? Oppsummering av Vox Publicas serie.

I kraft av sitt bruks­om­fang er Wiki­pe­dia i dag blitt en av våre vik­tigs­te kunn­skaps­res­sur­ser. Nett­lek­si­ko­net der alle kan bidra ser i stor grad ut til å ha erstat­tet tra­di­sjo­nel­le papir­ba­ser­te opp­lags­verk som kil­de til kunn­skap — enten det gjel­der Aris­to­te­les, det peri­odis­ke sys­tem eller Brit­ney Spears. Sam­ti­dig er kva­li­te­ten på artik­le­ne som leg­ges ut på Wiki­pe­dia mildt sagt sprikende.

Alle har opp­levd det: Et søk i Goog­le eller and­re søke­mo­to­rer retur­ne­rer svært ofte treff i Wiki­pe­dia på de førs­te plas­se­ne. Nett­lek­si­ko­net blir der­med førs­te stopp — og gjer­ne sis­te — for svært man­ge av oss når vi er på jakt etter fakta­in­for­ma­sjon. Inter­na­sjo­na­le målin­ger har plas­sert Wiki­pe­dia blant de aller størs­te nett­ste­de­ne i ver­den målt i antall brukere.

Også jour­na­lis­ter ori­en­te­rer seg gjen­nom Wiki­pe­dia. En fersk under­sø­kel­se av nors­ke jour­na­lis­ters bruk av søke­mo­to­rer og nett­kil­der, gjort av Lars Nyre og Dag Elge­sem ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, vis­te at 31 av 32 inter­vjue­de jour­na­lis­ter bruk­te Wiki­pe­dia i sin egen research.

Tilbakeholdne forskere

I en serie inter­vju­er pub­li­sert her i Vox Pub­li­ca, har vi de sis­te uke­ne spurt fors­ke­re fra uli­ke fag­felt om deres for­hold til Wiki­pe­dia. Inter­vju­se­ri­en er utført i for­bin­del­se med Forsk­nings­da­ge­ne, hvor en av mål­set­tin­ge­ne i år er å ret­te søke­ly­set mot kunnskapsformidling.

Samt­li­ge av de inter­vjue­de fors­ker­ne mener at Wiki­pe­dia i kraft av omfang og ned­slags­felt i dag er en av våre vik­tigs­te kunn­skaps­res­sur­ser. Man­ge opp­gir endog at de selv bru­ker Wiki­pe­dia når de tren­ger å ori­en­te­re seg om emner som lig­ger uten­for eget fagfelt.

Sam­ti­dig opp­gir kun et fåtall av dem at de selv fak­tisk har bidratt til Wiki­pe­dia. Erkjen­nel­sen av at Wiki­pe­dia har blitt en av våre vik­tigs­te kunn­skaps­res­sur­ser led­sa­ges para­dok­salt nok av like­gyl­dig­het, eller i bes­te fall liten vil­je, til selv å bidra på Wikipedia.

«For de glade amatører»

Øko­nomi­pro­fes­sor Steinar Vag­stad karak­te­ri­se­rer Wiki­pe­dia som «en tum­le­plass for de gla­de ama­tø­rer» — en karak­te­ris­tikk som godt opp­sum­me­rer hold­nin­gen blant man­ge av de inter­vjue­de aka­de­mi­ker­ne. I lik­het med man­ge and­re fors­ke­re prio­ri­te­rer Vag­stad hel­ler for­mid­ling gjen­nom for eksem­pel fore­drags­virk­som­het eller kom­men­ta­rer i mediene.

Kløf­ten mel­lom eget uni­ver­si­tets­kon­tor, hvor man ale­ne har full kon­troll med inn­hol­det i egne pub­li­ka­sjo­ner, til den dug­nads­ba­ser­te pro­duk­sjons­me­to­den som lig­ger bak Wiki­pe­dia-artik­ler, ser for man­ge aka­de­mi­ke­re ut til å være stor.

Eller som filo­so­fen Lars Fr.H. Svend­sen sva­rer når han blir spurt om hva han synes om Wiki­pe­dia som pub­li­ka­sjons­mo­dell: — Jeg er gans­ke skep­tisk, sim­pelt­hen for­di kva­li­tets­kon­trol­len blir for svak og for­di det er vans­ke­lig å hol­de noen ansvar­lig for en gitt artikkel.

Ikke meritterende

Et annet pro­blem ser ut til å være at pub­li­se­ring eller bidrag på Wiki­pe­dia ikke er merit­te­ren­de. Der pub­li­se­ring av artik­ler i tids­skrift og jour­na­ler, eller av bøker, gir kar­rie­re­mes­sig vik­ti­ge pub­li­ka­sjons­po­eng, gir pub­li­se­ring i Wiki­pe­dia ikke annet enn ære, og muli­gens sta­tus blant den har­de kjer­nen av wikipedianere.

Da medie­vi­ter og reto­rikk­eks­pert Jens Elme­lund Kjeld­sen ble spurt om han synes aka­de­mi­ke­re bur­de enga­sje­re seg i å høy­ne kva­li­te­ten på Wiki­pe­dia, ga han føl­gen­de, og høyst beteg­nen­de, svar: — Ja, det bur­de man. Men, jeg kun­ne lagd en lis­te lang som ekva­tor over ting jeg bur­de gjø­re. Jeg har ikke tid. Ut i fra merit­te­rings­sys­te­me­ne vi har innen­for aka­de­mia gir pub­li­se­ring på Wiki­pe­dia en uttel­ling på null.

Et fel­les­trekk i inter­vju­ene som reflek­te­rer Kjeld­sens hold­ning, er at man­ge av fors­ker­ne opp­gir at de «nok bur­de» ret­te feil og mang­ler ved Wiki­pe­dia-artik­ler, men like­vel vel­ger å la være.

Deltakende forskere

Selv om de fles­te av de inter­vjue­de fors­ker­ne gir uttrykk for et pas­sivt og hel­ler des­in­ter­es­sert for­hold til Wiki­pe­dia, er det også dem som tar til orde for at aka­de­mi­ker­ne også her har et ansvar for kunn­ska­pen som formidles.

Blant dis­se fin­ner vi klima­eks­per­ten Hel­ge Dran­ge og bio­lo­gen Dag Hes­s­en — fors­ke­re som typisk nok alle­re­de har mar­kert seg gjen­nom vil­je til for­mid­ling og popu­la­ri­se­ring av sine fag­felt i den nors­ke medieoffentligheten.

Både Dran­ge og Hes­s­en fast­hol­der at fors­ke­re har et vik­tig ansvar som for­mid­le­re av sin fag­spe­si­fik­ke kunn­skap, og argu­men­te­rer vide­re med at for­mid­lings­po­ten­sia­let på Wiki­pe­dia er for stort til å kun­ne ignoreres.

Akademikere ut av skapet

En fors­ker som bok­sta­ve­lig talt har tatt for­mid­lings­an­sva­ret i egne fing­re er første­ama­nu­en­sis i samisk Trond Tros­te­rud. Iføl­ge Wiki­pe­dias egen sta­ti­stikk had­de han ved begyn­nel­sen av sep­tem­ber i år bidratt 3785 gan­ger på nynorsk­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia, inklu­dert mar­gi­na­le bidrag som korreksjoner.

Iføl­ge Tros­te­rud, som selv omta­ler seg som wiki­pe­dia­ner, er det fle­re aka­de­mi­ke­re blant bidrags­yter­ne til Wiki­pe­dia enn hva den all­men­ne opp­fat­nin­gen skul­le til­si. — Aka­de­mi­ker­ne på Wiki­pe­dia må ut av ska­pet, sa han i inter­vju­et med Vox Publica.

Noen mulige tiltak

Så, hva skal til for å få fle­re fors­ke­re til å bidra på Wiki­pe­dia? Det er vans­ke­lig å ten­ke seg øko­no­mis­ke eller and­re «har­de» insen­ti­ver. Noen til­tak er det like­vel mulig å foreslå:

  • Fors­ke­re bur­de bevisst­gjø­res hvil­ket bruks­om­fang Wiki­pe­dia i dag har fått, og gjø­re seg kjent med de grunn­leg­gen­de prin­sip­pe­ne bak leksikonet.
  • Hvis man i frem­ti­den skul­le lage et merit­te­rings­sys­tem som i stør­re grad omfat­ter for­mid­ling og popu­la­ri­se­ring av forsk­ning, bur­de det­te sys­te­met også omfat­te pub­li­se­ring og bidrag på Wikipedia.
  • Fors­ke­re bur­de i stør­re grad vur­de­re Wiki­pe­dia som alter­na­tiv til kro­nikk­skri­ving og and­re avis­inn­legg, inter­vju­er osv.
  • Fle­re av fors­ker­ne fore­slår selv å gi mas­ter- eller bachel­or­stu­den­ter i opp­ga­ve å skri­ve Wiki­pe­dia-artik­ler om bestem­te fag­spe­si­fik­ke emner. Gjen­nom vei­led­ning og kva­li­tets­kon­troll vil da fag­an­svar­li­ge på de for­skjel­li­ge fage­ne på uni­ver­si­tet og høy­sko­ler kun­ne kva­li­tets­sik­re artik­le­ne som leg­ges ut.
  • Wiki­pe­dia­ne­re og fors­ker­mil­jø­er må begyn­ne å snak­ke sam­men. For eksem­pel ved å etab­le­re egne møte­plas­ser, slik man har i Tysk­land under nav­net Wiki­pe­dia Aca­de­my. Her møtes fors­ke­re og wiki­pe­dia­ne­re til fore­drag, dis­ku­sjo­ner og work­shops. I år var tema­et for et toda­gers semi­nar i Ber­lin «mate­ma­tikk, kunn­skap og Wikipedia.»

Ellers gjen­står det kan­skje bare å appel­le­re til fors­ker­nes gode vil­je, min­ne om at fors­ke­re fak­tisk har et ansvar for at kunn­ska­pen de pro­du­se­rer når utover deres egen mar­gi­na­le fag­krets, og peke på at Wiki­pe­dia per i dag er en av de mest effek­ti­ve kana­le­ne for å få til dette.

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] blir så som så. (Vag­stad ble inter­vju­et av Vox Pub­li­ca i en serie de kjør­te i 2008, se oppsummeringen […]

  2. […] blir så som så. (Vag­stad ble inter­vju­et av Vox Pub­li­ca i en serie de kjør­te i 2008, se oppsummeringen […]

til toppen