Akademikerne må ta ansvar på Wikipedia

I kraft av sitt bruk­som­fang er Wikipedia i dag blitt en av våre vik­tig­ste kunnskap­sres­surs­er. Net­tlek­sikonet der alle kan bidra ser i stor grad ut til å ha erstat­tet tradis­jonelle papir­baserte opplagsverk som kilde til kunnskap — enten det gjelder Aris­tote­les, det peri­odiske sys­tem eller Brit­ney Spears. Sam­tidig er kvaliteten på artik­lene som legges ut på Wikipedia mildt sagt sprikende.

Alle har opplevd det: Et søk i Google eller andre søke­mo­tor­er returner­er svært ofte tre­ff i Wikipedia på de første plassene. Net­tlek­sikonet blir dermed første stopp — og gjerne siste — for svært mange av oss når vi er på jakt etter fak­tain­for­masjon. Inter­nasjonale målinger har plassert Wikipedia blant de aller største nettst­e­dene i ver­den målt i antall brukere.

Også jour­nal­is­ter ori­en­ter­er seg gjen­nom Wikipedia. En fer­sk under­søkelse av norske jour­nal­is­ters bruk av søke­mo­tor­er og net­tk­ilder, gjort av Lars Nyre og Dag Elge­sem ved Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap, Uni­ver­sitetet i Bergen, viste at 31 av 32 inter­vjuede jour­nal­is­ter bruk­te Wikipedia i sin egen research.

Tilbakeholdne forskere

I en serie inter­vjuer pub­lis­ert her i Vox Pub­li­ca, har vi de siste ukene spurt forskere fra ulike fagfelt om deres forhold til Wikipedia. Inter­vjuse­rien er utført i forbindelse med Forskn­ings­da­gene, hvor en av målset­tin­gene i år er å rette søkel­y­set mot kunnskapsformidling.

Samtlige av de inter­vjuede forskerne men­er at Wikipedia i kraft av omfang og ned­slags­felt i dag er en av våre vik­tig­ste kunnskap­sres­surs­er. Mange opp­gir endog at de selv bruk­er Wikipedia når de trenger å ori­en­tere seg om emn­er som lig­ger uten­for eget fagfelt.

Sam­tidig opp­gir kun et fåtall av dem at de selv fak­tisk har bidratt til Wikipedia. Erk­jen­nelsen av at Wikipedia har blitt en av våre vik­tig­ste kunnskap­sres­surs­er led­sages paradok­salt nok av lik­egyldighet, eller i beste fall liten vil­je, til selv å bidra på Wikipedia.

“For de glade amatører”

Økonomipro­fes­sor Steinar Vagstad karak­teris­er­er Wikipedia som “en tum­le­plass for de glade amatør­er” — en karak­ter­is­tikk som godt opp­sum­mer­er hold­nin­gen blant mange av de inter­vjuede akademik­erne. I likhet med mange andre forskere pri­or­iter­er Vagstad heller formidling gjen­nom for eksem­pel fore­dragsvirk­somhet eller kom­mentar­er i mediene.

Kløften mel­lom eget uni­ver­sitet­skon­tor, hvor man alene har full kon­troll med innhold­et i egne pub­likasjon­er, til den dug­nads­baserte pro­duk­sjon­s­me­to­den som lig­ger bak Wikipedia-artik­ler, ser for mange akademikere ut til å være stor.

Eller som filosofen Lars Fr.H. Svend­sen svar­er når han blir spurt om hva han synes om Wikipedia som pub­likasjon­s­mod­ell: — Jeg er ganske skep­tisk, sim­pelthen for­di kvalitet­skon­trollen blir for svak og for­di det er vanske­lig å holde noen ans­varlig for en gitt artikkel.

Ikke meritterende

Et annet prob­lem ser ut til å være at pub­lis­er­ing eller bidrag på Wikipedia ikke er merit­terende. Der pub­lis­er­ing av artik­ler i tidsskrift og jour­naler, eller av bøk­er, gir kar­ri­eremes­sig vik­tige pub­likasjon­spo­eng, gir pub­lis­er­ing i Wikipedia ikke annet enn ære, og muli­gens sta­tus blant den harde kjer­nen av wikipedianere.

Da medieviter og retorikkekspert Jens Elmelund Kjeld­sen ble spurt om han synes akademikere burde engas­jere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia, ga han føl­gende, og høyst beteg­nende, svar: — Ja, det burde man. Men, jeg kunne lagd en liste lang som ekva­tor over ting jeg burde gjøre. Jeg har ikke tid. Ut i fra merit­ter­ingssys­temene vi har innen­for akademia gir pub­lis­er­ing på Wikipedia en uttelling på null.

Et fellestrekk i inter­vjuene som reflek­ter­er Kjeld­sens hold­ning, er at mange av forskerne opp­gir at de “nok burde” rette feil og man­gler ved Wikipedia-artik­ler, men likev­el vel­ger å la være.

Deltakende forskere

Selv om de fleste av de inter­vjuede forskerne gir uttrykk for et pas­sivt og heller desin­ter­essert forhold til Wikipedia, er det også dem som tar til orde for at akademik­erne også her har et ans­var for kunnskapen som formidles.

Blant disse finner vi kli­maeksperten Helge Drange og biolo­gen Dag Hes­sen — forskere som typisk nok allerede har mark­ert seg gjen­nom vil­je til formidling og pop­u­laris­er­ing av sine fagfelt i den norske medieoffentligheten.

Både Drange og Hes­sen fasthold­er at forskere har et vik­tig ans­var som formi­dlere av sin fagspe­si­fikke kunnskap, og argu­menter­er videre med at formidlingspoten­sialet på Wikipedia er for stort til å kunne ignoreres.

Akademikere ut av skapet

En forsker som bok­stavelig talt har tatt formidlingsans­varet i egne fin­gre er førstea­manu­en­sis i samisk Trond Trosterud. Ifølge Wikipedias egen sta­tis­tikk hadde han ved beg­yn­nelsen av sep­tem­ber i år bidratt 3785 ganger på nynorskut­gaven av Wikipedia, inklud­ert mar­ginale bidrag som korreksjoner.

Ifølge Trosterud, som selv omtaler seg som wikipedi­an­er, er det flere akademikere blant bidragsyterne til Wikipedia enn hva den all­menne opp­fat­nin­gen skulle tilsi. — Akademik­erne på Wikipedia må ut av skapet, sa han i inter­vjuet med Vox Publica.

Noen mulige tiltak

Så, hva skal til for å få flere forskere til å bidra på Wikipedia? Det er vanske­lig å tenke seg økonomiske eller andre “harde” insen­tiv­er. Noen tiltak er det likev­el mulig å foreslå:

• Forskere burde bevis­st­gjøres hvilket bruk­som­fang Wikipedia i dag har fått, og gjøre seg kjent med de grunn­leggende prin­sip­pene bak leksikonet.
• Hvis man i fremti­den skulle lage et merit­ter­ingssys­tem som i større grad omfat­ter formidling og pop­u­laris­er­ing av forskn­ing, burde dette sys­temet også omfat­te pub­lis­er­ing og bidrag på Wikipedia.
• Forskere burde i større grad vur­dere Wikipedia som alter­na­tiv til kro­nikkskriv­ing og andre avisinn­legg, inter­vjuer osv.
• Flere av forskerne fores­lår selv å gi mas­ter- eller bach­e­lorstu­den­ter i opp­gave å skrive Wikipedia-artik­ler om bestemte fagspe­si­fikke emn­er. Gjen­nom veiled­ning og kvalitet­skon­troll vil da fagans­varlige på de forskjel­lige fagene på uni­ver­sitet og høyskol­er kunne kvalitetssikre artik­lene som legges ut.
• Wikipedi­anere og forsker­miljøer må beg­ynne å snakke sam­men. For eksem­pel ved å etablere egne møteplass­er, slik man har i Tysk­land under navnet Wikipedia Acad­e­my. Her møtes forskere og wikipedi­anere til fore­drag, diskusjon­er og work­shops. I år var temaet for et todagers sem­i­nar i Berlin “matem­atikk, kunnskap og Wikipedia.”

Ellers gjen­står det kan­skje bare å appellere til forskernes gode vil­je, minne om at forskere fak­tisk har et ans­var for at kunnskapen de pro­duser­er når utover deres egen mar­ginale fagkrets, og peke på at Wikipedia per i dag er en av de mest effek­tive kana­lene for å få til dette.