NRK mangler nettstrategi

Ved å frigi mest mulig av sitt eget materiale for viderebruk, kan NRK vise at de tar nettet like alvorlig som de tar tv og radio.

Selv om nrk.no kiver med Finn.no om å være lan­dets fem­te størs­te nett­sted, mang­ler NRK en stra­te­gi for nett og mobi­le medi­er til­pas­set insti­tu­sjo­nens uni­ke plass og opp­ga­ver i det nors­ke sam­fun­net. Repub­li­se­ring av mate­ria­le pro­du­sert for and­re platt­for­mer, samt nord­menns liden­ska­pe­li­ge inter­es­se for tru­en­de lav­trykk har skapt et falskt inn­trykk av at NRK er gode på nett. Men det de prø­ver på, er å bli like sto­re som de størs­te nett­avi­se­ne, ved å bli mest mulig lik vg.no og db.no. Det­te er et speil­triks som utfø­res ved å redi­ge­re første­si­den som om den spei­ler en kom­plett nyhets­tje­nes­te.

Den under­sø­kel­sen av NRKs nasjo­na­le nyhets­til­bud på nett som en grup­pe fra Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap, under ledel­se av Dag Elge­sem, har utar­bei­det for Medie­til­sy­net, viser at tje­nes­ten tvert imot er et tynt skall over et slags Nor­ges­nett av loka­le og regio­na­le nyhe­ter. Tje­nes­ten inne­hol­der svært få egne nyhe­ter og nes­ten ikke noe mate­ria­le spe­sial­pro­du­sert for net­tet:

Når det gjel­der tekst­ba­ser­te nyhe­ter viser hoved­nett­ste­det nrk.no seg alt­så i størst grad å utgjø­re pub­li­se­rings­platt­form for nyhe­ter pro­du­sert av NRKs dis­trikts­kon­to­rer. Dis­se har rela­tivt jevn pub­li­se­ring gjen­nom året og på tvers av kon­to­rer. Sett i sam­men­heng med ande­len innen­riks­ny­he­ter på nrk.no, tyder det­te på at meste­par­ten av den bre­de nyhets­pro­duk­sjo­nen for nett gjø­res av NRKs jour­na­lis­ter i dis­trik­te­ne.

Tekst­ba­ser­te nyhe­ter på nrk.no (2009) sam­men­lig­net med tv- og radio­ny­he­ter (2007). (Kil­de: Elge­sem m.fl 2010, s. 47)

Doku­men­ta­sjo­nen er vik­tig, men kon­klu­sjo­nen er ikke over­ras­ken­de, tatt i betrakt­ning måten NRK har orga­ni­sert sin nyhets­pro­duk­sjon på. Den sen­tra­le nyhets­av­de­lin­gen i Oslo (Dagsrevyen/Dagsnytt/Alltid Nyhe­ter) er rela­tivt tynt beman­net og har har­de skift­ord­nin­ger. Kapa­si­te­ten er hoved­sa­ke­lig inn­ret­tet på å føl­ge et nyhets­bil­de, ikke på å ska­pe det. Dess­uten er kapa­si­te­ten til­pas­set beho­ve­ne som tv og radio har, den dedi­ker­te nett­ka­pa­si­te­ten er i hoved­sak øre­mer­ket redi­ge­ring og pub­li­se­ring, ikke ori­gi­nal nyhets­pro­duk­sjon.

Situa­sjo­nen er ikke stort anner­le­des på dis­trikts­kon­to­re­ne. Sta­ben der er først og fremst opp­tatt av å pro­du­se­re de fas­te radio- og tv-sen­din­ge­ne, og av leve­ran­se­ne til riks­pro­gram som Nor­ge Rundt, Her og Nå og Kul­tur­nytt. Det fin­nes noe nett­ka­pa­si­tet, som stort sett bru­kes til å klip­pe fra lokal­avi­se­ne og lage tekst­ver­sjo­ner av NRKs egne saker. Selv om 48 pro­sent av de under­søk­te nyhets­sa­ke­ne had­de minst én len­ke inkor­po­rert i saken, et gans­ke lavt tall, var bare 5 pro­sent av artik­le­ne len­ket ute­luk­ken­de til nett­sted uten­for NRK. Len­ke­ne i nyhets­sa­ke­ne er i hoved­sak kop­lin­ger mel­lom NRKs eget mate­ria­le, enten eld­re tekst­sa­ker, eller lyd- eller video­inn­slag pro­du­sert for radio eller tv.

Går det an å ten­ke seg at infor­ma­sjo­nen som pro­du­se­res, fak­tisk er pub­lic pro­per­ty?

Under­sø­kel­sen doku­men­te­rer at NRK har en gans­ke tung til­stede­væ­rel­se også på nett, men at deres vik­tigs­te inn­sats der er videre­for­mid­ling av vær­tje­nes­ten til Meteoro­lo­gisk insti­tutt, og repub­li­se­ring i form av nett-tv og nett-radio mate­ria­le som er pro­du­sert for van­lig kring­kas­ting. Som nyhets­tje­nes­te taper de på alle fron­ter: VG, Dag­bla­det, Aften­pos­ten og Nett­avi­sen er bed­re på den nasjo­na­le are­na — og ikke minst på uten­riks. nrk.no har bare 2 pro­sent uten­riks­ny­he­ter, mens uten­riks utgjør 27 pro­sent av sende­ti­den til Dags­revy­en i den mål­te peri­oden. Sam­ti­dig slår region- og lokal­avi­se­ne nrk.no/distriktskontor på de loka­le mar­ke­de­ne.

Sty­ret i NRK ved­tok i mars å kut­te ordi­nær ban­ne­r­an­non­se­ring på nett i løpet av året. Kring­kas­tings­sjef Hans-Tore Bjerk­aas begrun­net ved­ta­ket med at ”nye medi­er og inter­nett er blitt defi­nert som en del av vårt all­menn­kring­kas­ter­opp­drag”. Ved­ta­ket inne­bæ­rer at NRK sier fra seg reklame­inn­tek­ter som i år var sti­pu­lert til rundt 20 mil­lio­ner kro­ner.

Selv om inter­nett skul­le være omfat­tet av all­menn­kring­kas­ter­opp­dra­get, er tje­nes­ten ennå et under­er­nært ste­barn. Mens vi ven­ter på at NRK skal utvike en nett­s­tra­te­gi som er like offen­siv og gjen­nom­ar­bei­det som de til­sva­ren­de pla­ne­ne for radio og fjern­syn, går det an å ten­ke høyt om alter­na­ti­ve måter å bru­ke NRKs enor­me pro­duk­sjon og arkiv på. NRK-pla­ka­ten for­mu­le­rer insti­tu­sjo­nens pub­lic ser­vice-for­plik­tel­ser. Eier­form og lisens­fi­nan­sie­ring gjør NRK til et klas­sisk eksem­pel på pub­lic media.

Går det an å ten­ke seg at infor­ma­sjo­nen som pro­du­se­res, fak­tisk er pub­lic pro­per­ty?

Leser­ne av Vox Pub­li­ca er anta­ke­lig godt kjent med at også Nor­ge lang­somt beve­ger seg i ret­ning av åpne offent­li­ge data­kil­der. Den­ne utvik­lin­gen er godt doku­men­tert i Fak­ta Først-pro­sjek­tet. Tek­no­logi­rå­det pre­sen­ter­te i april rap­por­ten ”Fra Alt­inn til alt ut? Offent­li­ge data for inno­va­sjon og demo­kra­ti”, hvor de fore­slår at Nor­ge får en tje­nes­te som til­sva­rer den ame­ri­kans­ke data.gov og den bri­tis­ke data.gov.uk (noe For­ny­ings­de­par­te­men­tet nå arbei­der med). Davæ­ren­de stats­mi­nis­ter Gor­don Brown lan­ser­te i desem­ber i fjor en plan som han kal­te ”Smar­ter govern­ment”. En av ambi­sjo­ne­ne i pla­nen er at offent­li­ge data skal pub­li­se­res under åpne stan­dar­der som til­la­ter gra­tis videre­bruk, også til kom­mer­si­el­le for­mål.

Hvil­ke deler av NRKs mate­ria­le er det rela­tivt upro­ble­ma­tisk å dele?

Tek­no­logi­rå­det anbe­fa­ler at nors­ke offent­li­ge data som hoved­re­gel bør være gra­tis, uav­hen­gig av om data­ene skal bru­kes til kom­mer­si­el­le for­mål. Det­te prin­sip­pet er alle­re­de inn­ar­bei­det i fri­slip­pet av vær­da­ta­ene som lig­ger til grunn for Yr.no. Meteoro­lo­gisk insti­tutt og NRK har i over 70 år sam­ar­bei­det om for­mid­ling av vær­mel­din­ger, men de mer omfat­ten­de data­ene som lig­ger til grunn for meteoro­lo­ge­nes pro­gno­ser ble ikke pub­li­sert åpent og gra­tis før i sep­tem­ber 2007. Da ble imid­ler­tid yr.no raskt lan­dets desi­dert mest bruk­te vær­tje­nes­te, og tra­fik­ken løf­tet det gans­ke trau­ri­ge nett­ste­det nrk.no opp blant lan­dets mest bruk­te nett­ste­der, etter­som yr.no tel­les under nrk.no.

Men NRK har ikke eks­klu­siv rett til dis­se data­ene, sto­re deler av data­ba­sen kan bru­kes fritt av hvem som helst, også til å ska­pe nye kom­mer­si­el­le tje­nes­ter, eller beri­ke eksis­te­ren­de tje­nes­ter. Mot­ytel­sen er skik­ke­lig kredi­te­ring og til­bake­len­king, samt en mind­re hånd­te­rings­av­gift. Det­te gre­pet gav Meteoro­lo­gisk insti­tutt et skik­ke­lig rykk i kon­kur­ran­sen med Storm­Geo, og plas­ser­te alt­så NRK helt i teten på Topp­lis­ten over nors­ke nett­ste­der.

Er ikke tiden inne for å ta den­ne tan­ken et steg len­ger, og vur­de­re hvil­ke deler av NRKs eget data­ma­te­ria­le som kan stil­les fritt til rådig­het? Tan­ken er alle­re­de tenkt i and­re land. Fle­re avde­lin­ger i BBC pub­li­se­rer inn­hold under såkal­te Crea­ti­ve Com­mons-lisen­ser. Via Backstage.bbc.co.uk kan eks­ter­ne utvik­le­re få til­gang til BBC-mate­ria­le for å utvik­le nye tje­nes­ter, fore­lø­pig bare av ikke-kom­mer­si­ell art. Ett eksem­pel er et pro­gram som knyt­ter and­re offent­li­ge data sam­men med BBCs nyhets­mel­din­ger, slik at lokal infor­ma­sjon fra kom­mu­nen blir satt sam­men med mel­din­ger om tra­fikk­ulyk­ker eller lik­nen­de.

NRK gjor­de noe lik­nen­de med bil­de­ne fra ver­dens under­ligs­te tv-suk­sess. Det var selv­føl­ge­lig et sært påfunn å fil­me hele turen med Ber­gens­ba­nen gjen­nom kame­ra­er mon­tert i loko­mo­ti­vet, men siden vi er et sært folk var 1,2 mil­lio­ner av oss inn­om sen­din­gen. 170 000 så alle de sju time­ne og 16 minut­te­ne med skinne­gang, høy­fjell og mør­ke tun­ne­ler.

I etter­kant har NRK lagt ut bil­de­ne fra ett av kame­ra­ene gra­tis, under­lagt en såkalt kom­mer­si­ell Crea­ti­ve Com­mons-lisens, som til­la­ter hvem som helst å bru­ke mate­ria­let til å ska­pe nye tje­nes­ter. NRK laget til og med en kon­kur­ran­se om den bes­te videre­bru­ken. Vin­ne­ren var et pro­gram som gjør det mulig å syk­le Ber­gens­ba­nen på spin­ningsyk­kel. Turen vises på skjerm foran syk­ke­len, far­ten føl­ger kraf­ten på peda­le­ne.

Slik bør NRK ten­ke. Fra pub­lic ser­vice til pub­lic pro­per­ty. Det sier seg selv at mye av mate­ria­let i arki­ve­ne på Mari­en­lyst ikke så enkelt lar seg åpne for videre­bruk. Opp­havs­retts­be­grens­nin­ger, for­hold til egne ansat­te, hen­sy­net til vik­ti­ge merke­va­rer, kon­kur­ranse­for­hol­det til de kom­mer­si­el­le kring­kas­ter­ne, alt det­te vil leg­ge begrens­nin­ger på åpen­he­ten.

Men la oss begyn­ne i den and­re enden: Hvil­ke deler av NRKs mate­ria­le er det rela­tivt upro­ble­ma­tisk å dele med den krea­ti­ve del av befolk­nin­gen? I janu­ar i år dis­ku­ter­te Leif Ove Lar­sen og Tor­geir Uberg Nær­land fra Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap NRKs pris­po­li­tikk for arkiv­ma­te­ria­le med NRKs juri­dis­ke direk­tør, Olav A. Nyhus. I et inn­legg i Dagens Nærings­liv 6. janu­ar i år skrev Lar­sen og Uberg Nær­land:

NRKs arkiv­po­li­tikk er av stor kul­tur­po­li­tisk vik­tig­het. I til­legg til beva­ring og res­tau­re­ring, er til­gjenge­lig­gjø­ring for all­menn­he­ten og for uli­ke typer gjen­bruk sen­tra­le mål. Arki­vet er byg­get opp av lisens­pen­ger og er slik sett et fel­les­gode som skal for­val­tes slik at det tje­ner offent­lig­he­tens inter­es­ser. I det­te per­spek­ti­vet må det utfor­mes en poli­tikk som sik­rer at fle­re aktø­rer kan utnyt­te det­te vik­ti­ge mate­ria­let. Det er ikke i offent­lig­he­tens inter­es­se at NRK i prin­sip­pet får mono­pol på å utnyt­te eget arkiv.

Nett­opp! Pub­lic pro­per­ty må kun­ne utnyt­tes av alle som har betalt for det, i det­te til­fel­let alle lov­ly­di­ge eiere av fjern­syns­mot­ta­ke­re innen­for rikets gren­ser. Nå svar­te rik­tig­nok Nyhus slik en juri­disk direk­tør har for vane, med å peke på den eksis­te­ren­de retts­til­stand: NRK for­hand­ler med ret­tig­hets­ha­ver­ne med sik­te på å fri­gjø­re radio- og fjern­syns­pro­gram fra tiden før 1997, men bare for eget bruk:

En slik kla­re­ring vil være basert på avtale­li­sens­be­stem­mel­sen i ånds­verks­lo­ven §32, og vil føl­ge­lig bare kun­ne omfat­te NRKs egen bruk. Om and­re aktø­rer øns­ker å bru­ke mate­ria­let, må det kla­re­res sær­skilt.

Nyhus pre­si­se­rer at ”NRK er åpen for at arkiv­ma­te­ria­let skal kun­ne tje­ne som kilde­grunn­lag og bru­kes av and­re aktø­rer”, men hvis det skal bru­kes i ny kom­mer­si­ell sam­men­heng, vil NRK til­by mate­ria­let til ”mar­keds­mes­si­ge pri­ser”. Som Lar­sen og Uberg Nær­land så pre­sist påpe­ker i sitt slutt­inn­legg, har NRK mono­pol på slikt mate­ria­le, og kan selv bestem­me hva mar­keds­mes­si­ge pri­ser er.

Hvis åpen­he­ten begyn­ner med mate­ria­le som ikke er belagt med opp­havs­retts­li­ge begrens­nin­ger: His­to­ris­ke poli­tis­ke opp­tak, nyhets­opp­tak uten jour­na­lis­tisk bear­bei­ding av NRK-med­ar­bei­de­re, sports­opp­tak og til­sva­ren­de, så er det mulig å ane hva krea­ti­ve mil­jø­er med en mer fram­over­lent nett­s­tra­te­gi enn NRK kan bru­ke det­te fel­les­ei­et til. 

Der­som NRK på den­ne måten skaf­fer seg kon­kur­ran­se på net­tet, basert på inn­hold de selv har pro­du­sert, er det helt utmer­ket. En slik opp­le­vel­se vil for­mo­dent­lig bli en inspi­ra­sjon til å drøf­te hvor­dan NRK selv kan utvik­le en nett-tje­nes­te som ikke bare består i å lem­pe ut fjern­syns- og radio­pro­gram og for­kle sum­men av lokal­ny­he­ter som en nasjo­nal tje­nes­te. I rap­por­ten om NRKs nyhets­til­bud på nett , skri­ver UiB-team­et avls­lut­nings­vis at ana­ly­se­ne teg­ner ”et bil­de av NRK som en nyhets­ak­tør som i 2009 kun i mind­re grad benyt­tet seg av net­tets mulig­he­ter for dyb­de, ana­ly­se og len­king til and­re kil­der.”

Skal net­tet vir­ke­lig være en del av all­menn­kring­kas­ter­opp­dra­get, bør NRK ta den­ne platt­for­men like alvor­lig som de tar de eksis­te­ren­de kana­le­ne.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Sven Egil Omdal, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: RT @svelle: NRK mang­ler en skik­ke­lig nett­s­tra­te­gi. Artik­kel på Vox Pub­li­ca: http://bit.ly/dc8umg […]

  2. […] Sven Egil Omdal pub­li­ser­te 16. juni en omfat­ten­de artik­kel på VOX Pub­li­ca med over­skrif­ten “NRK mang­ler nett­s­tra­te­gi”. NRKs nett­sjef Sind­re Øst­gårds gir Omdal til­svar både på VOX Pub­li­ca og her på […]

  3. Mye gode argu­men­ter og spørs­mål som vi uten­for­stå­en­de lurer på.

  4. Mye bra her -vil bare leg­ge til (som også inn­leg­get viser) at uten­riks er sær­de­les man­gel­full…

  5. Meget bra poeng her — er jo skatte­be­ta­ler­ne som eier NRK — og der­med info­en. NRK bur­de der­med åpne info-slu­se­ne (kon­trol­lert) for bruk. Pro­ble­met er jo like­vel kon­kur­ren­te­ne og and­re for­hold som artik­ke­len peker på.

  6. […] av Olav A. Øvre­bø. Char­ta 08 — norsk over­set­tel­se av det kine­sis­ke demo­kra­ti­ma­ni­fes­tet. NRK mang­ler nett­s­tra­te­gi, av Sven Egil Omdal. Reto­rikk og munt­lig frem­fø­ring i sko­len, av Jens E. Kjeld­sen. # Totalt had­de […]

til toppen