Homofobiens rike hjelpere

I land sør for Sahara opplever homofile økende undertrykkelse. Homofiendtlige ideer spres aktivt av kristenkonservative amerikanske organisasjoner.

Ugan­das lov mot homofili har blitt et sym­bol på de homofiendtlige strømnin­gene i det sørlige Afri­ka. Loven ble ved­tatt av den ugan­diske par­la­mentet i desem­ber i fjor og sign­ert av pres­i­dent Musev­eni 24. feb­ru­ar i år. Siden den gang har situ­asjo­nen for les­biske, homofile, bifile og transper­son­er (LHBT) blitt forver­ret, ifølge Amnesty Inter­na­tion­al og Human Rights Watch. Selv om det opprin­nelige forslaget om dødsstraff ble sløyfet, risik­er­er homofile å bli fengslet på livstid. Det er også for­budt å fremme homofili, og det er straff­bart å ikke anmelde dem som kan mis­tenkes for å være homofile.

Som kon­sekvens av lovved­taket hold­er Norge tilbake 50 mil­lion­er bis­tand­skro­ner i protest mot krenkelsen av men­neskerettigheter. Også USA har rea­gert kraftig mot Ugan­das krim­i­nalis­er­ing av homofili. Uten­riksmin­is­ter John Ker­ry har sam­men­lignet loven med anti­semit­tiske lover i 1930-tal­lets nazi-Tysk­land. — Det var rett og slett moral­sk galt å under­teg­ne denne loven, lyder hans bud­skap til Musev­eni. I juni 2014 inn­førte USAs reg­jer­ing sanksjon­er mot Ugan­da for brudd på menneskerettighetene.

Velbeslått homofobi

Ker­ry, og Vesten for øvrig, ser imi­dler­tid ut til å glemme eller ignorere det fak­tum at amerikanske kris­tenkon­ser­v­a­tive organ­isas­jon­er i lengre tid har arbei­det med å spre et homofiendtlig bud­skap i Afri­ka. Blant organ­isas­jonene som er aktive i Afri­ka er HLI (Human Life Inter­na­tion­al) og The Fel­low­ship (også kjent som The Family).

De pengesterke organ­isas­jonene som gjerne omtales under sam­le­beteg­nelsen U.S. Chris­t­ian Right bruk­er mil­lion­er av dol­lar hvert år på lob­byvirk­somhet. Organ­isas­jonene forsøk­er å påvirke inn­fly­telses­rike poli­tikere til å trumfe gjen­nom sine anti-homosek­suelle ideer. Selv om de har vært aktive mis­jonær­er på det afrikanske kon­ti­nen­tet i et par tiår, beg­y­nte ideene deres å farge poli­tikken for alvor først for knappe ti år siden. Det er påfal­l­ende at dette skjer sam­tidig med at mange afrikanske land arbei­der med å skrive om sine grunnlover.

I rap­porten “Col­o­niz­ing African Val­ues” vis­er forskeren Kapya John Kao­ma til at HLI bruk­er en fjerd­edel av uten­lands­bud­sjet­tet sitt — 400.000 dol­lar — på arbeid mot abort og homofili sør for Sahara (Kao­ma 2012). Effek­ten er blitt syn­lig. HLIs ideer får stadig oftere en afrikan­sk forkled­ning gjen­nom frem­stående afrikanske geistlige og poli­tikere. Homofili er et hett tema i val­gkam­per, der homo­fo­biske hold­ninger blir brukt til å opp­nå flere stem­mer. Zim­bab­wes pres­i­dent Mugabes utsagn fra 1998 vis­er dette tydelig: “Jun­geldyr er bedre enn disse men­neskene (homosek­suelle) for­di de vet i alle­fall forskjellen mel­lom menn og kvin­ner”. Og det stop­pet ikke der. Tolv år etter hadde han ikke foran­dret mening, og nek­tet å inklud­ere LHBT-ret­tigheter i konstitusjonen. 

“Kill the Gays Bill”

I Ugan­da beg­y­nte anti­ho­mosek­suelle ideer for alvor å få fot­feste i 2009, da par­la­men­tarik­er David Bahati la frem et lov­forslag som for­bød homosek­su­alitet. Homofili skulle straffes med døden. Ikke over­rask­ende er Bahati medlem av The Fellowship/The Fam­i­ly, som har aktive mis­jonær­er i Uganda.

Protest mot Ugandas anti-homolov i New York.

Protest mot Ugan­das anti-homolov i New York.

I 2010 pub­lis­erte den ugan­diske avisen Rolling Stone adress­er og bilder av hun­dre homosek­suelle, og erk­lærte dem lovløse. Ugan­das kjente LHBT-fork­jem­per David Kato, som selv var blitt erk­lært lovløs av avisen, sak­søk­te Rolling Stone og kom seirende ut av rettssak­en. En seier som skulle koste ham livet. 26. jan­u­ar 2011 ble Kato drept i sitt hjem av en inntrenger. Hans død sjokkerte en hel ver­den (Kato er også tema for doku­men­tarfil­men Call Me Kuchu).

Til tross for men­neskerettighet­sor­gan­isas­jon­ers engas­je­ment og ver­denssam­fun­nets prote­strop, vok­ste de homofiendtlige hold­nin­gene i Ugan­da seg bare større og sterkere, basert på pås­tander om at homosek­su­alitet strid­er mot Bibe­len, er uafrikan­sk og en import fra kolonitiden.

Vestens reak­sjon og støtte til LHBT-beveg­elsen brukes til å under­bygge denne pås­tanden og styrke ideen om at Vesten på denne måten igjen forsøk­er å få kon­troll over den afrikanske agen­daen. Retorikken seiret, og anti­ho­moloven ble inn­ført i feb­ru­ar i år. 

Uafrikansk?

Det er et paradoks å si at homosek­su­alitet er uafrikan­sk. I det før-kolo­niale Afri­ka var homosek­su­alitet nem­lig en helt naturlig del av mange afrikanske sam­funn, noe som er godt doku­mentert i boka “Boy-Wives and Female Hus­bands”, skrevet av antropolo­gene Stephen O. Mur­ray og Will Roscoe (1998). I Benin, f.eks., ble homosek­su­alitet sett på som en fase gut­ter gikk gjen­nom og vok­ste ut av. Blant Ban­tu-folk i Cape-regio­nen ble les­bisk prak­sis for­be­holdt kvin­ner som var på vei til å bli åndelige ledere. Lis­ten over eksem­pler er mye lengre.

Pås­tander om Afri­ka og homosek­su­alitet fremmes helt uten his­torisk forankring og blir dratt med i en følelses­ladd strøm, frem­met av amerikanske kris­tenkon­ser­v­a­tive karis­ma­tiske front­fig­ur­er som f.eks. Pat Robert­son. Den kjente presten og poli­tik­erens organ­isas­jon Amer­i­can Cen­ter for Law and Jus­tice (ACLJ) er en av dem som har engas­jert seg i Afri­ka, ifølge Kapya John Kaoma.

En blindvei ut av krisen

Det er alt­så snarere anti-homofile ideer, først frem­met av koloni­her­rene og senere av blant annet U.S Chris­t­ian Right, som er en import fra Vesten. Hvor­dan kan det ha seg at his­to­rien har blitt forvridd av karis­ma­tiske røster? 

En liten del av svaret kan være at mis­jonærene har fått mange tilhørere, blant annet på grunn av dyp religiøsitet i mange afrikanske land. Også penge­fak­toren og organ­isas­jonenes tette kon­takt med poli­tikere spiller trolig en vik­tig rolle. I til­legg kan det antas at det slår an å lage en syn­de­bukk som sym­bol på opphav til alt det onde i land som er preget av kor­rup­sjon og store sosiale forskjeller. Å demonis­ere en minoritet fly­t­ter opp­merk­somheten vekk fra reelle prob­le­mer og blir en enkel (blind)vei å gå. 

En annen del av svaret kan være at kom­bi­nasjo­nen av en ofte patri­al­sk vestlig hold­ning over­for Afri­ka og støtte til LHBT-beveg­elsen kan bli tolket som nykolo­nial­isme, noe biskopen av Harare påpek­te i forbindelse med en visitt fra en britisk biskop: “Målet med biskopens besøk var å lobbe for homosek­su­alitet og dermed rep­re­sen­tere nykolonialisme.” 

U.S. Chris­t­ian Right har der­i­mot fun­net en vei inn i sam­fun­net, og blind­er for his­to­rien for å fremme sitt syn på homosek­su­alitet, pakket inn i pås­tander om at Vestens støtte til LHBT- beveg­elsen kun er en mekanisme for å spre vestlig hege­moni (noe som for så vidt har en kjerne av sannhet). 

Definisjonsmakt

Også mak­ten til å definere kom­mer inn i bildet. Sam­men med ordet homosek­suell føl­ger det med en rekke karak­ter­is­tikker som fyller ut begrepet. Merke­lap­pen, slik vi kjen­ner den i dag, er mye domin­ert av USA-baserte beveg­elser som opp­stod på 1960-tal­let. I til­legg har flere påpekt at det å klistre merke­lap­per på folk og sam­funn som sådan, tradis­jonelt sett ikke er en del av det mang­foldige Afrika. 

Lindi­we P. Mkasi skriv­er i en avhan­dling som tar opp homosek­su­alitet i Afri­ka at i noen afrikanske sam­funn i dag er folk ikke kjent med begrepet homosek­suell, selv om de er klar over at prak­sisen finnes (Mkasi 2013). Er det da rik­tig å si at defin­isjo­nen av homosek­suell er en import fra Vesten, og dermed uafrikansk? 

Åpne sår

En tanke som slo meg da jeg job­bet med dette temaet, er at homo­fo­bi­en i Afri­ka kan­skje hov­ed­sake­lig er et resul­tat av andre årsak­er med dype røt­ter. Det afrikanske kon­ti­nent har mange åpne sår etter koloni­ti­den. Århun­dr­er med under­trykkelse har satt sine spor. Kan det da være slik at homo­fo­bi­en har spredd seg som ild i tørt gress på grunn av at homosek­su­alitet ofte sees på som å viske ut grensen mel­lom maskulin­itet og fem­i­ninitet? I og med at makt og styrke blir assosiert med maskulin­itet i vår ver­den, kan homosek­su­alitet bli opp­fat­tet som å under­grave og svekke de aktuelle lan­denes sta­tus — en trussel om igjen å bli under­ord­net Vesten. 

Og midt oppe i disse åpne sår har U.S Chris­t­ian Right fun­net frem nål og tråd for å sy dem igjen, og forsøk­er å bestemme hvor­dan og om de skal gro. 

Kilder

Sokari Ekine og Haki­ma Abbas (red.) (2013): Queer African Read­er. Pam­bazu­ka Press, An imprint of Fahamu.

Kapya John Kao­ma (2012): Col­o­niz­ing African Val­ues — How the U.S. Chris­t­ian Right is Trans­form­ing Sex­u­al Pol­i­tics in Africa (pdf), rap­port, Polit­i­cal Research Associates.

Lindi­we P. Mkasi (2013): A threat to Zulu patri­archy and the con­tin­u­a­tion of com­mu­ni­ty: A queer analy­sis of same sex rela­tion­ships amongst Female Tra­di­tion­al Heal­ers at Inan­da and KwaNg­colosi, KwaZu­lu-Natal, (pdf), avhan­dling, Uni­ver­si­ty of Kwazulu-Natal.

Stephen O. Mur­ray og Will Roscoe (red.) (1998): Boy-Wives and Female Hus­bands (pdf), Palgrave.

A.S. van Klinken (2013): “Gay Rights, the Dev­il and the End Times: Pub­lic Reli­gion and the Enchant­ment of the Homo­sex­u­al­i­ty Debate in Zam­bia” (pdf). Pub­lis­ert i Reli­gion, 43:4.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen