Biblioteket må være en motmakt

«Debattbiblioteket» er bare begynnelsen. Anders Ericson mener at bibliotekene bør opplyse befolkningen og kritisere politiske og økonomiske makthavere.

– «Debatt­bi­blio­te­ket» er en helt natur­lig for­len­gel­se av det som bør være hoved­ide­en for biblio­te­ke­ne: De hand­ler om sam­ta­ler og kom­mu­ni­ka­sjon. Sam­ta­le­ne kan gå for seg gjen­nom bøker, tids­skrif­ter, elekt­ro­nis­ke teks­ter eller fak­tis­ke debat­ter, sier Anders Ericson.

Fra og med 2014 ble folke­bi­blio­te­ke­ne pålagt av Stor­tin­get å være «en uav­hen­gig møte­plass og are­na for offent­lig sam­ta­le og debatt». Nasjo­nal­bi­blio­te­ket har fått ansvar for en nasjo­nal til­skudds­ord­ning til sli­ke arran­ge­men­ter. Hvor­for er sat­sin­gen vik­tig, og kan den bli en suk­sess?

Ericson har vært biblio­tek­sjef i Vest­by kom­mu­ne, job­bet ved Sta­tens biblio­tek­til­syn og var mange­årig jour­na­list for papir­ut­ga­ven og redak­tør for nett­ut­ga­ven av Biblio­tek­fo­rum. I dag blog­ger han på «Se også» og «Biblio­te­ket tar saka».

Bibliotekene må få en mer uavhengig og kritisk rolle, mener Anders Ericson (foto: Anita Bødtger).

Biblio­te­ke­ne må få en mer uav­hen­gig og kri­tisk rol­le, mener Anders Ericson (foto: Ani­ta Bødt­ger).

Debatt­sat­sin­gen har vært et løft, mener Ericson. Det skjer mest i de sto­re byene, men også and­re ste­der. Ett eksem­pel: Et biblio­tek på Hade­land fikk poli­ti­ke­re i tale om kom­mune­sam­men­slå­ing, noe medie­ne der ikke had­de mak­tet, for­tel­ler han.

– Fle­re biblio­te­ker sat­ser imid­ler­tid feil. Det er bed­re å fin­ne vik­ti­ge loka­le saker enn å bru­ke man­ge tusen kro­ner på en kjen­dis. Et sted star­tet man seson­gen med et inter­vju med Geir Lippe­stad. Han sa ingen­ting vi ikke had­de hørt før. I ste­det bør man prø­ve å sup­ple­re det demo­kra­tis­ke og kri­tis­ke arbei­det som lokal­pres­sen gjør. Sær­lig når lokal­pres­sen ikke gjør en helt patent jobb, mener Ericson.

Vil biblioteksjefene være uavhengige?

Ericsons syns­punk­ter er på lin­je med utta­lel­ser fra kul­tur­mi­nis­ter Thor­hild Wid­vey og nasjo­nal­bi­blio­te­kar Aslak Sira Myh­re. Alle øns­ker at biblio­te­ke­ne skal være uav­hen­gi­ge debatt­arena­er. Ericson trek­ker frem et ideal­ek­sem­pel fra noen år til­ba­ke.

– Trond Min­ken var biblio­tek­sjef i Lil­le­ham­mer da det gikk en lokal debatt om hoved­vei­ene rundt byen. Poli­ti­ker­ne tok ikke dis­ku­sjo­nen utad. Kan­skje øns­ket de å hol­de den i kom­mune­styre­sa­len. Men Min­ken til­lys­te rett og slett folke­mø­ter. Det kom man­ge folk og saken ble belyst. Min­ken opp­lev­de at enkel­te poli­ti­ke­re og byrå­kra­ter ble sure, mens folk flest sat­te stor pris på møte­ne, for­tel­ler Ericson.

God debatt­arena?
Kla­rer biblio­te­ke­ne å fyl­le sin nye lov­fes­te­de rol­le som uav­hen­gig debatt­arena? Her er eksemp­ler på debat­ter arran­gert i år:

  • Bypak­ke Gren­land: Debatt om vei­ut­byg­ging i Gren­land, Ski­en biblio­tek, 22. sep­tem­ber.
  • Valg­de­batt: Folke­møte før kom­mune­val­get på Skeds­mo biblio­tek, 26. august.
  • Kom­mune­de­batt: Sam­men­slå­ing i Troms, Len­vik biblio­tek, 19. janu­ar.

Når folke­bi­blio­te­ke­ne skal ta en kri­tisk rol­le, opp­står det noen pro­blem­stil­lin­ger. Før lan­se­rin­gen av «debatt­bi­blio­te­ket» var man­ge biblio­tek­sje­fer ikke kla­re til å ta noen kri­tisk og kon­tro­ver­si­ell rol­le. I en spørre­un­der­sø­kel­se fra 2013 svar­te 33 pro­sent av dem at de vil for­hånds­kla­re­re debatte­ma­er med over­ord­ne­de. Kun 9 pro­sent svar­te at de vil­le gjen­nom­ført arran­ge­men­ter uav­hen­gig av reak­sjo­nen fra over­ord­ne­de.

– Det er ikke opp­løf­ten­de tall, men jeg tror at sam­me under­sø­kel­se i dag vil­le gi and­re resul­ta­ter. Tema­et har vært mye dis­ku­tert, sier Ericson.

– Den gan­gen svar­te 44 pro­sent av råd­men­ne­ne at de vil be biblio­te­ket om å end­re arran­ge­men­ter som «vil være ska­de­lig for kom­mu­nens inter­es­ser». Da er det ikke mye arm­leng­des avstand?

– De tal­le­ne tror jeg også vil­le sett anner­le­des ut nå, sva­rer Ericson.

– Er det noen fers­ke eksemp­ler på arran­ge­men­ter som er gjen­nom­ført på tross av råd­menns eller poli­ti­ke­res mening?

– Det har jeg ikke hørt om. De aller fles­te arran­ge­men­ter er nok ikke kon­tro­ver­si­el­le.

Hvor åpne er kom­mu­ne­ne for kon­tro­ver­si­el­le dis­ku­sjo­ner? I spørre­un­der­sø­kel­sen men­te under 40 pro­sent av biblio­tek­sje­fe­ne at kom­mu­nen had­de «reg­le­ments­be­stem­mel­ser som fast­slår ansat­tes ytrings­fri­het, også til å ytre seg om kom­mu­na­le spørs­mål». De fles­te svar­te vet ikke. Av råd­men­ne­ne svar­te bare 54 pro­sent ja. Hers­ker det en for­vent­ning om har­mo­ni?

– Gjø­res det et arbeid for å spre infor­ma­sjon og bevisst­het om beho­vet for ytrings­fri­het?

– Tema­et har vært tatt opp i artik­ler og kon­fe­ran­ser. Men det er ikke utar­bei­det noe mer sys­te­ma­tisk infor­ma­sjon fra sen­tralt biblio­tek­hold, sier Ericson.

Ukritiske bibliotekarer

For Ericson hand­ler debatt­bi­blio­te­ket om sto­re spørs­mål. Blant annet i boken Videst mulig infor­ma­sjon fra 2001 og en artik­kel i tids­skrif­tet Bis (pdf) mener han at når biblio­te­ke­ne for­mid­ler infor­ma­sjon om myn­dig­he­te­ne, gjør de det nes­ten ute­luk­ken­de på myn­dig­he­te­nes pre­mis­ser.

– Folke­bi­blio­te­ke­ne viser en «for ukri­tisk» og «under­da­nig hold­ning», og de videre­for­mid­ler myn­dig­he­te­nes «pro­pa­gan­da», skri­ver du?

– Ja. Siden 60-tal­let har man­ge biblio­te­ker hatt en hyl­le som heter «offent­lig infor­ma­sjon». Her er det stort sett bare infor­ma­sjon fra myn­dig­he­te­ne. Det har ikke end­ret seg. Jeg fore­slo at man skul­le kal­le hyl­len for «sam­funns­in­for­ma­sjon», og få med infor­ma­sjon fra gras­rot­be­ve­gel­ser og and­re. Den infor­ma­sjo­nen vil­le være mot­in­for­ma­sjon til det som kom­mer fra myn­dig­he­te­ne.

– Er biblio­te­ka­re­ne beviss­te på hva de gjør når de videre­for­mid­ler «pro­pa­gan­da­en»?

– Nei, det tror jeg i liten grad at de er. Men man­ge biblio­te­ka­rer har ikke kapa­si­tet til å gjø­re mer enn det som defi­ne­res som kjerne­opp­ga­ve­ne. Det vik­tigs­te i dag er gjer­ne å få gode utslag i KOST­RA-tal­le­ne, alt­så høyt utlån og stort besøk. Å slå poli­ti­ke­re i hodet med vik­ti­ge dis­ku­sjo­ner, gir ikke utslag i sta­ti­stik­ke­ne.

– I et ferskt blogg­inn­legg skri­ver du: «Det uav­hen­gi­ge biblio­te­ket, der folk kan låne og gjø­re hva de vil og slip­pe å føle myn­dig­he­ters press og klam­me hen­der, er der­med i fare.» Det er en krass kri­tikk?

– Jeg har fak­tisk snak­ket med inn­vand­re­re som kom­mer fra land hvor sys­te­met betyr alt, og som rea­ge­rer når de ser ufi­l­trert infor­ma­sjon fra myn­dig­he­te­ne på biblio­te­ket.

Tjener myndighetene og kapitalismen

– I en annen blog­g­ar­tik­kel teg­ner du opp en stør­re him­mel. Du skri­ver at biblio­te­ke­ne er blitt «vehic­les for secu­ring a stab­le soci­al and eco­no­mic order in accor­dan­ce with the needs of capi­ta­lism». Tje­ner biblio­te­ke­ne ikke bare myn­dig­he­te­ne, men også kapi­ta­lis­men?

– Myn­dig­he­te­ne går hånd i hånd med kapi­ta­lis­men. Når biblio­te­ke­ne tje­ner myn­dig­he­te­ne, så tje­ner de også kapi­ta­lis­men. I dag tje­ner man dess­uten kom­mu­ner og en stat som går langt i å pri­va­ti­se­re offent­li­ge tje­nes­ter.

– Bør biblio­te­ke­ne være mot­makt?

– Ja, de må det når myn­dig­he­te­ne og lokal­avi­se­ne infor­me­rer for lite eller for ensi­dig.

– Du skri­ver pes­si­mis­tisk om avi­se­nes utvik­ling og anty­der at den kri­tis­ke, opp­ly­sen­de jour­na­lis­tik­ken vil bli for­dre­vet fra de sto­re medie­ne?

– Man­ge peker på at det bærer i den ret­nin­gen. Sven Egil Omdal, Paul Bjer­ke og et par and­re skrev i 2013 en rap­port for Fritt Ord (pdf) om utvik­lin­gen i pres­sen. De viser at det fin­nes blind­so­ner i norsk pres­se, som EU og olje­le­ting i nord­om­rå­de­ne, og de fore­slår blant annet at lokal­avi­ser og biblio­te­ker sam­ar­bei­der. Biblio­te­ke­ne kan lage bak­grunns­stoff til jour­na­lis­te­ne. I dag er det man­ge aviser som kut­ter. Min lokal­avis, Moss Avis, har vel hal­vert sta­ben på ti år.

– I artik­le­ne beskri­ver du en kri­tisk situa­sjon: I dag har vi enor­me meng­der infor­ma­sjon, men den er sjel­den upar­tisk og ofte kao­tisk, og avstan­den mel­lom vel­ge­re og poli­ti­ke­re øker. Er det gode, gam­le sam­funns­pro­sjek­tet om folke­opp­lys­ning rett og slett dødt?

– Det er nok det. Men det begre­pet luk­ter av 70-tal­let. I dag arbei­der jeg for en ny modell: «Biblio­te­ket tar saka». I dis­se dager lan­se­rer fyl­kes­bi­blio­te­ket i Nord-Trøn­de­lag en por­tal med infor­ma­sjon om kom­mune­sam­men­slå­ing, som jeg har vært med på å lage.

«Biblioteket tar saka»

Ericson ten­ker seg «Biblio­te­ket tar saka» som en opp­føl­ger til debatt­bi­blio­te­ket: Biblio­te­ke­ne bør opp­ret­te inter­nett­por­ta­ler hvor de sam­ler rele­vant kunn­skap om aktu­el­le poli­tis­ke spørs­mål. De kan hand­le om alt fra kom­mune­sam­men­slå­ing til vei­po­li­tikk. I ste­det for bare å videre­for­mid­le poli­ti­ker­nes infor­ma­sjon, må biblio­te­ke­ne mane til dis­ku­sjon om poli­tik­ken, mener han. Og for at pub­li­kum skal ha til­lit til infor­ma­sjo­nen, er det vik­tig at de som redi­ge­rer side­ne er nøy­tra­le.

– Er det tro­ver­dig at de som job­ber i biblio­te­ke­ne i dag er helt nøy­tra­le?

– De vil føl­ge de sam­me prin­sip­pe­ne som biblio­te­ke­ne har vært dre­vet etter i 160 år, og her er balan­sert utvalg av nett­res­sur­ser like natur­lig som av bøker. I 1850 ble det dan­net et folke­bi­blio­tek i Bos­ton. Til for­skjell fra uni­ver­si­tets­bi­blio­te­ket skul­le det brin­ge infor­ma­sjon ut til van­li­ge men­nes­ker. «The self­ma­de man» og «The libra­ry man» hang sam­men. Her duk­ket også de marx­is­tis­ke klas­si­ker­ne opp så raskt de var over­satt. I et kom­mu­nalt biblio­tek i Øst-Lon­don støp­te man inn vegg­re­li­ef­fer av Dar­win og Marx på 1890-tal­let. Meg bekjent var ikke det­te noen sosia­lis­tisk repub­likk.

Biblioteket som kritisk aktør — er det realistisk?

Spørre­un­der­sø­kel­sen fra 2013 vis­te at biblio­te­ke­ne ikke nød­ven­dig­vis opp­le­ver at de står fritt til å lage arran­ge­men­ter eller por­ta­ler som kri­ti­se­rer myn­dig­he­te­ne eller and­re makt­ha­ve­re.

– Er det rea­lis­tisk at biblio­te­ke­ne kan bli de kri­tis­ke aktø­re­ne du øns­ker deg?

– Det har vært ytterst få til­fel­ler av kon­flikt mel­lom biblio­te­ker og myn­dig­he­ter. Når det skjer, vil kunn­ska­pen spre seg, og biblio­te­ka­re­ne vil bli mer beviss­te, mener Ericson.

– Det er ikke noen nye, kon­kre­te eksemp­ler på sli­ke kon­flik­ter. Kan det rett og slett hen­de at biblio­te­ke­ne ikke inn­tar noen utford­rer­rol­le?

– Det kan det, og de bør være mer offen­si­ve. For eksem­pel når det duk­ker opp folk som vars­ler om pro­ble­mer i kom­mu­nen, bør biblio­te­ke­ne ta saken. Og det fin­nes eksemp­ler. I 1968 var det en stor streik i gru­ve­ne i Kiru­na i Sve­ri­ge. Sara Lid­man skrev en bok om strei­ken, og biblio­te­ket på Malm­ber­get ved Kiru­na stil­te ut bil­de­ne fra boken. En dag fikk biblio­tek­sje­fen stuk­ket til seg et ark. Han inn­lem­met det i utstil­lin­gen, og det vis­te seg å inne­hol­de hem­me­lig­hold­te pla­ner om rasjo­na­li­se­ring ved gru­ven. Dagen etter lek­ket han pla­ne­ne til avi­se­ne, og det ble debatt.

– Hva skal man gjø­re hvis en ord­fø­rer eller råd­mann øns­ker et arran­ge­ment avlyst?

– Lage bråk. Vi må håpe at biblio­tek­sje­fe­ne tør å være uav­hen­gi­ge.

Stiftelser med crowdfunding?

– Er det let­te­re for pri­va­te aktø­rer eller stif­tel­ser hvor ikke all finan­sie­rin­gen kom­mer fra det offent­li­ge, som for eksem­pel avi­se­ne, å være kri­tis­ke?

– Avi­se­ne har stør­re fri­het, men de er utsat­te når de blant annet taper så mye inn­tek­ter til Face­bo­ok og Goog­le. Dess­uten fore­slår poli­ti­ke­re ofte å skjæ­re ned i presse­støt­ten, noe som kan bety døden for aviser som Klasse­kam­pen, Vårt Land og Dags­avi­sen. Poli­ti­ker­ne har makt over ram­me­ne for biblio­te­ke­ne, men biblio­tek­sje­fen må få bestem­me hvil­ke bøker som kjø­pes inn, hvil­ke debat­ter som arran­ge­res og hvil­ke infor­ma­sjons­por­ta­ler som lages.

– I Bis-artik­ke­len gjen­gir du fors­ke­ren Ole Berre­fjord, som mener at biblio­te­ke­ne bør «sam­men­lik­ne seg med kri­tisk jour­na­lis­tikk og kri­tisk forsk­ning». Er det rea­lis­tisk?

– Det er ikke rea­lis­tisk i dag. Det må skje en kom­pe­tanse­he­ving.

– Men biblio­te­ka­re­ne bør fort­satt være kom­mu­nalt ansat­te og måt­te sva­re for poli­ti­ker­ne?

– Det er noen som har fore­slått at biblio­te­ke­ne bur­de skil­les ut fra det offent­li­ge. For fle­re år siden holdt Jan Myr­dal et fore­drag der han fore­slo at biblio­te­ke­ne skul­le løs­rive seg fra byrå­kra­ti­et og bli stif­tel­ser. Biblio­te­ke­ne kun­ne ha noe finan­sie­ring fra kom­mu­nen, noe fra sta­ten og en god del fra crowd­fun­ding. Myr­dals ide­er høres ikke vel­dig rea­lis­tis­ke ut, men de bør luf­tes fra tid til annen, avslut­ter Ericson.

TEMA

B

ibliote
k

9 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen