– Vi risikerer å bli dummere

Det er en fare for at viktige debatter forsvinner mer og mer fra de store, felles møteplassene i offentligheten og inn i undergrupper på sosiale medier, mener Jostein Gripsrud.

– Den sto­re for­skjel­len på norsk offent­lig­het i dag og for ti år siden er sosia­le medi­er. Styr­ken til de nye sosia­le og digi­ta­le medie­ne er at alle som vil, kan pub­li­se­re. Ett pro­blem er at det er vans­ke­lig å bli hørt i all støy­en. Og pub­li­kum kan, hvis de vil, hol­de seg unna alt og alle som stil­ler kri­tis­ke spørs­mål, sier Jostein Grips­rud, pro­fes­sor ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen.

For ti år siden var han med og tok ini­tia­tiv til UiBs nye sats­nings­om­rå­de: demo­kra­ti og retts­stat. Da var demo­kra­ti alle­re­de lan­sert som over­ord­net forsk­nings­tema ved hans eget insti­tutt. Grips­rud, som den gang var leder for insti­tut­tet, fikk kol­le­ge­ne med på at det skul­le star­tes et online maga­sin om ytrings­fri­het og demo­kra­ti. Slik så Vox Pub­li­ca dagens lys, etter at det ble sjek­ket med latin­kyn­di­ge at nav­net var gram­ma­tisk kor­rekt og vir­ke­lig betyd­de «den offent­li­ge stem­men».

Fra fjærmygg til Kardashian

Tids­skrif­tet skul­le for­mid­le forsk­ning og dri­ve folke­opp­lys­ning, og mål­grup­pen var da som nå all­ment inter­es­ser­te lese­re og alle inter­es­sert i demo­kra­ti og ytrings­fri­het. Hver måned besø­ker rundt 4.000 uni­ke bru­ke­re Vox Pub­li­ca, side­vis­nin­ge­ne per måned har variert mel­lom 4.000 og 10.000 siden opp­star­ten.

– Hvor­for trengs små pub­li­ka­sjo­ner som Vox Pub­li­ca i norsk offent­lig­het?

– Jeg skul­le jo helst sett at det var et «norsk riks­tids­skrift» som alle jour­na­lis­ter med noen­lun­de påskrud­de hoder og alle and­re inter­es­ser­te vil­le lese… Helt siden 1700-tal­let har det fan­tes man­ge tids­skrif­ter, med et mind­re pub­li­kum. Sam­ti­den og Syn og Segn, star­tet i 1890 og 1894, er eksemp­ler på pub­li­ka­sjo­ner som har vært vel­dig vik­ti­ge for dis­ku­sjo­ne­ne i en mind­re krets, en mer eller mind­re utvi­det eli­te.

Net­tet er et eldo­ra­do for små pub­li­ka­sjo­ner

Et tids­skrift går ikke fort ut på dato, inn­hol­det kan vare i man­ge år, og lig­ger der som en vik­tig og varig res­surs. Vox Pub­li­ca er en vari­ant innen­for den lan­ge tids­skrift­his­to­ri­en.

Net­tet er et eldo­ra­do for små pub­li­ka­sjo­ner, mener Grips­rud.

– Her kan en dri­ve blogg, dis­ku­sjon og for­dyp­ning om alt fra fjær­mygg til Kim Kardashi­ans høy­re sko. Man­ge duk­ker opp for­di det er så enkelt og bil­lig å for­mid­le på nett. Vox Pub­li­ca er et sted der tids­skrift­tra­di­sjo­nen og inter­net­tets mang­fold krys­ses.

Norsk offentlighet på 150 ord

Det er en fare for at vik­ti­ge debat­ter for­svin­ner fra offent­lig­he­ten og inn i sosia­le medi­er der pub­li­kum kan vel­ge å hol­de seg unna alt som er kri­tisk, der de risi­ke­rer å bare bli dum­me­re og dum­me­re.

– Der­for er tids­skrift som Vox Pub­li­ca, som skri­ver om demo­kra­ti, ytrings­fri­het og som utford­rer tan­ken, så vik­ti­ge, mener Jostein Grips­rud.

Han frem­he­ver aktu­el­le saker om inter­na­sjo­nal ter­ror og bidrag om his­to­ris­ke for­hold som Vox Pub­li­ca på sitt bes­te, samt en stor varia­sjon i bidrags­yte­re i løpet av de ti åre­ne.

Grips­rud leder nå pro­sjek­tet Norsk offent­lig­hets his­to­rie, et tre­årig bok­pro­sjekt som tar for seg den nors­ke offent­lig­he­tens his­to­rie fra 1660 til 2016 (med egen blogg på Vox Pub­li­ca). Når han blir bedt om å gi et kort riss av vik­ti­ge end­rin­ger innen norsk offent­lig­het, gjør han det slik, på 150 ord:

– Alt før den all­men­ne stem­me­ret­ten ble inn­ført, had­de vi ved siden av den sto­re, domi­ne­ren­de også man­ge under-offent­lig­he­ter i Nor­ge. Så kom parti­pres­sen, fil­men, kring­kas­tin­gen og et enhet­lig skole­sys­tem i et etnisk gans­ke homo­gent sam­funn med til­sva­ren­de offent­lig­het. 1980-tal­let gav oss kab­ler og satel­lit­ter og et kring­kas­tings­mono­pol i opp­løs­ning. Vi fikk et fler­ka­nal­sam­funn der folk kun­ne bru­ke tid utfra sin spon­ta­ne smak, som kun­ne vel­ge vekk Grieg og Ibsen og Folke­mu­sikk­halv­ti­men på radio. Vi fikk en opp­split­ting av pub­li­kum, mer for­ster­ket med net­tet, og sosi­alt rela­ter­te smaks­gren­ser styr­te medie­kon­su­met. Fra et sam­funn der alle opp­lev­de det sam­me, sam­ti­dig, til­bys du nå mer av det du alle­re­de har sett før, og alt per­so­na­li­se­res. Det blir vans­ke­lig å opp­rett­hol­de breie møte­ste­der eller «gene­ral-inte­rest inter­me­dia­ries», som Cass Sun­stein snak­ker om, og til­hø­rig­he­ten svek­kes. Men – og et vik­tig men — ekko­kam­re­ne utvik­les ald­ri per­fekt. Folk for­hol­der seg ikke bare til medie­ne, men også til hver­and­re.

– Tradisjonelle medier er trege

– Hva betyr sosia­le medi­er for norsk offent­lig­het?

– De er en beri­kel­se, som på fle­re måter har utvi­det det offent­li­ge rom­met. Men det er pro­ble­ma­tisk at de tar annonse­inn­tek­ter fra tra­di­sjo­nel­le medi­er som dess­uten er blitt avhen­gi­ge av dem både sånn og sånn.  «Dis­se debat­tan­te­ne bør du føl­ge på Face­bo­ok» var en tit­tel på Aftenposten.no i som­mer, etter­fulgt av: «Vi har fått to insi­de­re til å for­tel­le hvem du skal føl­ge for å få med deg den vik­ti­ge sam­funns­de­bat­ten». Hvor­for fore­går ikke den vik­ti­ge debat­ten i Aften­pos­ten? Det er jo en slags neder­lags­er­klæ­ring.

Et hoved­mål for medie- og kul­tur­po­li­tik­ken i Nor­ge frem­over må være å ta vare på redi­ger­te kva­li­tets­me­di­er

– Face­bo­ok er mye mer umid­del­bart enn tra­di­sjo­nel­le medi­er. Du kan dra i gang en debatt på Face­bo­ok klok­ken 22 om kvel­den og før mid­natt kan du ha fått 100 inn­legg. Tra­di­sjo­nel­le medi­er er tre­ge­re – og tar gjer­ne opp debat­ter først etter at de har sir­ku­lert i sosia­le medi­er. En kan si at tema­er fra sosia­le medi­er først får ordent­lig gjen­nom­slag når de blir pre­sen­tert i tra­di­sjo­nel­le medi­er, sier Grips­rud.

– Et hoved­mål for medie- og kul­tur­po­li­tik­ken i Nor­ge frem­over må være å ta vare på redi­ger­te kva­li­tets­me­di­er slik at de kan set­te uli­ke grup­pe­rin­ger og per­spek­ti­ver i kon­takt med hver­and­re. Mot­tan­ke­ne der ute gjør at det ikke går til hel­ve­te, i alle fall ikke med en gang.

TEMA

O

ffentli
ghet

73 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen