2,2 millioner av oss nordmenn bruker Facebook daglig, skal vi tro Facebooks egne tall. Alle vi Facebook-brukere ser løpende et bilde av hva våre venner og bekjente sysler med, eller hva de vil vi skal tro de sysler med.
Og vi ser redaksjonelle saker våre venner og bekjente mener er viktige nok til å dele med oss. Mange redaksjonelle saker.
2014 så fødselen av de første norske nettstedene som ene og alene er skapt for å utnytte denne distribusjonskraften. Amedia-eide Buzzit er en av dem – og muligens den som har fått aller mest omtale – men det er mange som kjemper om oppmerksomheten, skapt etter samme lest som amerikanske Buzzfeed og Upworthy.
Men også tradisjonelle medier tapper i økende grad inn i denne trafikkåren.
I en oppsummering av en av mange 2014-endringer av hvilke saker Facebook viser deg i nyhetsstrømmen, oppsummerte nettmagasinet Salon situasjonen slik: “Don’t rely on Facebook, but if you need to, it helps to be someone Facebook has heard of, from print.”
Mediene og Facebook
Dette er introduksjonen til en serie på tre artikler om medienes forhold til Facebook. Les også:
Del 1: Forsiden er ikke død. Leve forsiden.
Del 2: Facebook: En brannsprøyte med trafikk. Eller hvordan det nå var.
Del 3: Pengemaskinen – Facebook som annonsemedium
Og i et land hvor altså nesten halvparten av innbyggerne bruker Facebook daglig, betyr det at nettstedet sender mye trafikk til tradisjonelle medier. Veldig mye. Og det er der kompleksiteten trer inn. For Facebook tjener mye penger i Norge. Hvor mye vet bare Facebook, men anslagene – eller gjetningene, for å være mer eksakt – ligger et godt stykke over en milliard kroner i året. Disse pengene kommer selvfølgelig et sted fra – og hvem har for alle praktiske formål vært primærkanal for annonser i Norge? Tradisjonelle medier.
Norske redaksjoner jobber altså steinhardt for å gjøre sine saker synlig på Facebook, et arbeid som er med på å øke verdien av tjenesten. Samtidig jobber norske avis-annonseselgere steinhardt med å argumentere for verdien av vår egen trafikk, i kampen om de samme kronene.
Som sagt: it’s complicated.
Og virkeligheten er mest sannsynlig ikke slik du tror.
Denne artikkelserien tar for seg Facebook og mediene i tre deler.
Første del omhandler medienes egen distribusjonskraft – argumentet om at den svekkes, og at sosial mediedistribusjon er i ferd med å ta over. Det er mulig at det stemmer i USA. Men ikke i Norge.
Andre del tar et dypdykk i avistrafikken som kommer fra Facebook – sett gjennom Amedia-briller. Hvor stor og viktig er den egentlig? Stor og viktig, men mindre viktig enn du tror.
Tredje del omhandler pengene. Som altså ikke utgjør småtterier. Men hva vet vi egentlig om effekten av Facebook som annonsemedium? Vi vet i hvert fall nok til å konstatere at effekten er langt mindre entydig enn du skulle tro – og at å påvise effekt antakelig er bortimot umulig. Og vi vet at de som langt på vei får definere sannheten om Facebook (og for den saks skyld Google) som annonsemedium, er Facebook selv. Og de som lever av å gi råd om å utnytte Facebook – og som lever av kommisjon fra annonsesalget.