Når du hører ordet gratis-app, tenker du at appen er gratis. Sannheten er at utviklerne ofte tar betalt — ikke i form av penger kanskje — men i form av dine private data. Du får beskjed om hva appen skal ha tilgang til, og må godta det for å laste den ned, men mange vet ikke hva dette innebærer.
Bildene du sender via Snapchat, slettes ikke innen ti sekunder slik man får inntrykk av. Facebook eier rettighetene til alle bilder som lastes opp hos dem, dette står skrevet i brukervilkårene du aksepterte da du opprettet kontoen din. Ser du ofte reklame på internett for ting du nettopp vurderte å kjøpe, er sannsynligheten er stor for at du har lastet ned apper som har tillatelse til å hente ut din private informasjon, kanskje uten at du tenker over det.
Eksempler på informasjon du gir fra deg i bytte mot at du får laste ned en app kan være familiebilder eller navn og telefonnummer til alle på kontaktlisten din. Synes du dette er greit?
Flere av gratisspillene som tilbys til iPhone og Android krever tilgang til dine private data.
Av de mest populære gratisspillene som er tilgjengelige, ber flere om tilgang til ulik privat informasjon. Spillet “Knife Hit” vil ha tilgang til for eksempel bilder, medier og filer samt informasjon om WiFi-tilkobling. “Ord Cross” og “Ordmester” skal i tillegg ha tilgang til enhets-ID og anropsinformasjon. Verstingen av de 15 mest populære spillene på Google Play er “Subway Surfers”, som er lastet ned over 500.000.000 ganger. “Subway Surfers” krever nemlig tilgang til alt nevnt ovenfor, pluss enhets- og apploggen, samt identitet (altså identifiserende informasjon om brukeren). At en bilderedigeringsapp har behov for tilgang til bildene dine er naturlig, men hvorfor skal et spill ha det?
Man kan gjerne si at gratis-apper ikke er gratis, men at selskapene som utvikler dem tar seg betalt i form av informasjon om brukeren.
Man kan gjerne si at gratis-apper ikke er gratis, men at selskapene som utvikler dem tar seg betalt i form av informasjon om brukeren. Hvorvidt denne informasjonen blir hentet ut fra brukerne og hva den eventuelt blir brukt til, er mye diskutert. Noen mener den ikke blir hentet ut i det hele tatt, mens andre er overbevist om at NSA lagrer all informasjon om alle i store databaser. Mange tenker også at det ikke spiller noen rolle; at hvis amerikanske myndigheter vil ha alle detaljer om dem, så gjør det ikke noe.
Mange tar seg ikke bryet med å se over listen over informasjon en app ber om tilgang til, eller har ikke problemer med å dele denne. For hvorfor skal man bry seg? Dersom jeg ikke bryter loven eller gjør noe galt, så kan det vel ikke få noen konsekvenser for meg?
Dessverre stemmer ikke dette, da det kan få konsekvenser. For eksempel kan informasjon om deg bli solgt i forbindelse med målrettet reklame, telefonsalg, svindel via epost eller annet. Det kan utnyttes til identitetstyveri. I verste fall havner du i en situasjon der du blir presset for penger for at ikke private bilder skal havne i innboksen til alle du kjenner. Informasjonen din kan også bli brukt mot deg i fremtiden, for eksempel når du søker jobb. Dermed kan du ende opp med å betale dyrt for å ha lastet ned en gratis app.
Det viktige er ikke om din personlige informasjon blir hentet ut, men om du er villig til å ta risikoen på at det kan skje. Alle bør bli mer bevisst på hva de deler – og med hvem. Så lenge vi ikke legger inn noen form for protest ved at vi fortsetter å laste ned appene heller enn tydelig å ta avstand fra dem, har ikke utviklere grunn til å stoppe denne byttehandelen av informasjon mot små goder. De vil fortsette å be om informasjonen vår. Slik det er nå, befinner vi oss i en digital verden hvor “if you’re not paying for it, you’re the product” har blitt veldig vanlig. Det vil si at når du får noe gratis, er det ofte fordi du selv er produktet som blir solgt.
Slik det er nå, befinner vi oss i en digital verden hvor “if you’re not paying for it, you’re the product” har blitt veldig vanlig.
Tankegangen mange har om at det ikke gjør noe om informasjon lekker fordi man ikke har gjort noe galt, er motbevist gjennom saker som den om Facebook og Cambridge Analytica, der den private informasjonen ble brukt til å påvirke valget i USA. Altså trenger man ikke gjøre noe galt for at lekkasjen av informasjon skal ha konsekvenser.
I Facebook og Cambridge Analytica-saken, ble brukernes persondata ble brukt til politiske formål, som fikk politiske konsekvenser. Dette er et konkret eksempel på hva som skjer når ingen av partene er nøye nok på personvern, og viser at personvern ikke bare handler om privatpersoner. Det viser også at ansvaret for at persondata ikke blir delt, ikke bare bør ligge på brukerne, men også på politikerne.
Et løsning på problemet er å få på plass et lovverk som forteller at det er ulovlig for apper å be om tilgang til personlig informasjon dersom det ikke er nødvendig for at appen skal kunne fungere. Apputviklerne kan fortsatt tjene penger på reklame, men uten å ha informasjon om brukeren. På denne måten kan de fortsatt tjene penger på gratisappen sin, men uten at brukeren risikerer at personlig informasjon kommer på avveie.
I kjølvannet av avsløringene om Facebook og Cambridge Analytica-saken har mange slettet profilene sine på Facebook. Mange har sagt ifra at det ikke er greit at vår informasjon blir brukt til formål vi ikke har sagt ja til. Det er på tide at vi setter foten ned, også for andre app-utviklere som ønsker å utnytte våre private data. Vi må begynne å stille krav til politikerne om få på plass et lovverk som forhindrer misbruk av informasjon som valuta. Vi må gjøre det før det er for sent.