Islamistfrykt i redaksjonslokalene?

Tre år etter striden om Muhammed-karikaturene mener et flertall av norske redaktører at det er blitt vanskeligere å kritisere religion.

Et klart fler­tall av norske redak­tør­er men­er at det i etterkant av stri­den rundt Muhammed-karika­turene har blitt vanske­ligere å ytre seg kri­tisk til reli­gion i Norge, vis­er en under­søkelse Vox Pub­li­ca har fått utført i samar­beid med Norsk Redak­tør­foren­ing og Mandag Morgen.

Gen­er­alsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presse­for­bund, en sen­tral aktør under stri­den om Muhammed-karika­turene vin­teren 2006, kom­menter­er under­søkelsen slik:

– Det er ingen tvil om at rom­met for reli­gion­skri­tikk har blitt innskren­ket etter karikaturstri­den, sier Kokkvold.

Heller ikke Veb­jørn Sel­bekk, en annen av karikaturstri­dens mest sen­trale fig­ur­er, er i tvil om at norske redak­tør­er har blitt langt mer for­sik­tige når det gjelder kri­tikk av islam i tiden etter karikaturstriden.

– Dette er åpen­bart knyt­tet til vold­strus­lene i etterkant av karikaturstri­den. Jeg tror at man tenker seg om en gang ekstra før man kri­tis­er­er islam, sier Sel­bekk. Han var i 2006 sje­fredak­tør i den kristne avisen Mag­a­zinet og er i dag sam­funnsredak­tør i Dagen­Magazinet, resul­tatet av en sam­menslåing med avisen Dagen.

Sven Egil Omdal, mul­ti­me­die- og kul­turredak­tør i Sta­vanger Aften­blad og en kjent mediekom­men­ta­tor, men­er der­i­mot at fryk­ten blant redak­tørene er basert på fik­sjon snarere enn fak­ta. Rom­met for reli­gion­skri­tikk har utvidet seg de siste ti årene — spe­sielt gjen­nom utviklin­gen av debat­tkul­turen på nett. — Her reg­istr­erer vi mye islamkri­tikk, sier Omdal.

I under­søkelsen, som ble utført i sep­tem­ber i fjor, sier 77 pros­ent av redak­tørene seg helt eller delvis enig i en pås­tand om at stri­den om Muhammed-karika­turene viste at det er blitt vanske­ligere å ytre seg kri­tisk mot reli­gion i Norge (se figur):

Figur 1. Ytringsfrihet og religion.

Fig­ur 1. Ytrings­fri­het og religion.

Kneblet islamkritikk?

Veb­jørn Sel­bekk men­er at trussel­bildet er knyt­tet til visse sider ved mus­lim­sk kul­tur og sam­funn, og at dette videre før­er til en berøringsangst som stenger for legit­im kri­tikk av islam.

– Jeg tror trussel­bildet er spe­sielt knyt­tet til bestemte sider ved mus­lim­sk kul­tur og sam­funn, som for eksem­pel Pro­feten og Kora­nen. Det mus­limske kvin­nebildet er et annet eksem­pel. At Muhammed for eksem­pel giftet seg med Aisha som da var seks år gam­mel er det ingen som tør å gå inn på — selv om dette er bel­yser sider ved synet på kvin­ner og ekteskap innen­for islam. Tiden etter karikaturstri­den har vært preget av berøringsangst i forhold til slike tema. Et annet slikt tema er ter­ror­isme. Kan man se for seg en debatt hvor man omtaler Muhammeds egen krigføring? Dette er dagsak­tuelt og bel­y­sende, men vi skyg­ger unna, sier Selbekk.

Sven Egil Omdal er av en annen oppfatning.

– Jeg tror ikke at rom­met for reli­gion­skri­tikk er blitt stram­met inn. Vi har ført en løpende kri­tikk av reli­gion­sre­laterte forhold de siste årene, og vi er i god dia­log både med kristne og islamske miljø. Fryk­ten som kom­mer til uttrykk i redak­tørun­der­søkelsen, tror jeg i stor grad er basert på fik­sjon. Restrik­sjonene blant redak­tørene er selvpålagte og er en følge av debat­ten rundt Muhammed-karika­turene snarere enn et fak­tisk trussel­bilde, sier Omdal.

Supermarked i Doha, Qatar fjernet norske og danske produkter i februar 2006.

Super­marked i Doha, Qatar fjer­net norske og danske pro­duk­ter i feb­ru­ar 2006.

Videre argu­menter­er Omdal for at rom­met for reli­gion­skri­tikk tvert imot har utvidet seg de siste ti årene.

– Jeg men­er at rom­met for reli­gion­skri­tikk har utvidet seg de siste ti årene, blant annet gjen­nom fremvek­sten av nettde­bat­ter. Her reg­istr­erer vi mye islamkri­tikk. Jeg tror ikke at den utvid­ede muligheten til å utøve islamkri­tikk er en kon­sekvens av stri­den rundt Muhammed-karika­turene — utviklin­gen har skjedd parallelt.

Merker mer selvsensur

I redak­tørun­der­søkelsen kom­mer det også frem at 46 pros­ent av redak­tørene er helt eller delvis enige i at norske redak­tør­er og jour­nal­is­ter utøver mer selvsen­sur i dag enn for ti år siden. 41 pros­ent sier seg helt eller delvis uenig i denne pås­tanden. Per Edgar Kokkvold er ikke i tvil om at det har blitt mer selvsensur.

– Norske jour­nal­is­ter så hvor­dan det gikk med Veb­jørn Sel­bekk, og det har nok skapt en viss frykt.

Sel­bekk ble drap­struet og måtte ha politibeskyt­telse etter at Mag­a­zinet pub­lis­erte de danske teg­nin­gene. Han har skrevet om denne tiden i boken “Truet av islamis­ter”. Sel­bekk men­er at det i etterkant av karikaturstri­den utøves bety­delig selvsen­sur i norske redaksjoner.

– Mange sider ved islam er rel­e­vant for sam­funns­de­bat­ten, men likev­el for­budt område. Islamkri­tikk kan gå ut over en hel avis, hvor man må ta hen­syn til de ansattes sikker­het. Bom­be­trus­lene mot hele Jyl­lands-Postens redak­sjon er jo et eksem­pel på dette.

Protest av den fredelige typen mot Muhammed-karikaturene i Amsterdam februar 2006.

Protest av den fre­delige typen mot Muhammed-karika­turene i Ams­ter­dam feb­ru­ar 2006.

Sel­bekk poengter­er videre at norske myn­digheters hånd­ter­ing av karikaturstri­den har vir­ket forsterk­ende på ten­densen til selvsensur.

– Ikke bare synes jeg at den norske reg­jerin­gen var etter­givende — de var livred­de. Reg­jerin­gens hånd­ter­ing av karikaturstri­den var far­get av oljein­ter­ess­er og av inter­essen om å oppret­tholde Norges sta­tus som fred­snasjon i Midtøsten. Med tanke på selvsen­sur og red­sel for islamkri­tikk er dette et tydelig eksem­pel på at stor­poli­tikk virk­er inn på det jour­nal­is­tiske kli­maet i Norge, sier Selbekk.

Også Kokkvold men­er at den norske hånd­terin­gen av karikaturstri­den var til dels uheldig, og vis­er til land som Tysk­land og Frankrike hvor karika­turene også ble trykket, men hvor trus­lene fra ytterlig­gående mus­lim­sk hold aldri nådde samme nivå som i Norge.

– Ekstrem­is­tene kjen­ner stanken av vår frykt. I Tysk­land og Frankrike der­i­mot fikk pub­lis­erin­gen av karika­turene langt sterkere og bredere støtte — ikke bare fra presse­hold, men også fra poli­tisk og kul­turelt hold.

Omdal på sin side argu­menter­er for at selvsen­suren som utøves i norske redak­sjon­er i stor grad er selvpålagt, og at muligheten for islamkri­tikk tvert imot har blitt større.

– Selvsen­suren som eventuelt utøves, tror jeg også er basert på fik­sjon snarere enn fak­tisk trussel­bilde. Forut for stri­den om Muhammed-karika­turene tror jeg at man i mange redak­sjon­er veg­ret seg for komme med islamkri­tiske ytringer for­di at islamkri­tikk til en viss grad forbindes med det poli­tiske ytre høyre. Det var ikke poli­tisk kor­rekt å ytre seg islamkri­tisk. Islamkri­tiske meninger som før ble for­fek­tet fra ytre høyre, blir i dag også for­fek­tet fra etablert hold.

Trusler om vold

Sel­bekks bekym­ring for trusler om vold i forbindelse med reli­gion­skri­tikk ser ut til å deles av mange av hans kol­le­gaer. I redak­tørun­der­søkelsen sier hele 91 pros­ent av redak­tørene seg helt eller delvis enig i en pås­tand om at vi i de neste årene vil oppleve nye sak­er der ytringer møtes med vold eller trusler om vold fra religiøse grupper.

Sven Egil Omdal er ikke like bekymret.

– Om vi vil oppleve sak­er der ytringer møtes med slike trusler er umulig å svare på, men hvis det skulle skje tror jeg like gjerne det kom­mer fra ekstreme kristne som ekstreme mus­limske grup­per. I den grad vi i Sta­vanger Aften­blad reg­istr­erer sjikane, kom­mer det like ofte fra ytterlig­gående kris­tent hold som mus­lim­sk hold. Både de mus­limske og kristne grup­pene vi er i kon­takt med, tåler en debatt. Generelt er jeg ikke bekym­ret for denne typen trusler.

Kokkvold på sin side del­er fryk­ten for frem­tidi­ge trusler om vold som følge av reli­gion­skri­tikk, men påpeker at trussel­nivået går i bølger.

– Opp­slut­nin­gen rundt fun­da­men­tal­is­ter går opp og ned, men det som skjer i Gaza nå er bekym­ringsverdig, sier Kokkvold.

”En halv ytringsfrihet”

Kokkvold men­er at ytrings­fri­heten generelt sett har blitt styr­ket i Norge etter karikaturstriden.

– Karikaturstri­den satt fokus på ytrings­fri­heten og under­streket dens vik­tighet som grunn­leggende ver­di, påpeker han.

Dette synet reflek­teres av at nær åtte av ti redak­tør­er i under­søkelsen men­er at ytrings­fri­heten i Norge er blitt styr­ket eller har holdt seg uen­dret de siste ti årene (se figur):

Figur 2. Er ytringsfriheten styrket?

Fig­ur 2. Er ytrings­fri­heten styrket?

Kokkvold er like fullt betenkt over det han ser som en innskrenkn­ing av muligheten for islamkritikk.

– Vi risik­er­er å få ”en halv ytrings­fri­het” hvor man gjerne kri­tis­er­er kris­ten­dom­men og jøde­dom­men, men ikke islam.

Om redaktørundersøkelsen

Under­søkelsen ble utført i første halvdel av sep­tem­ber. Spør­reskje­maet ble sendt samtlige 805 medlem­mer av Norsk Redak­tør­foren­ing, og 264 svarte. Blant disse er 59 pros­ent under­ord­net redak­tør, 24 pros­ent ans­varlig redak­tør og 17 pros­ent enled­er (både ans­varlig redak­tør og admin­istr­erende direk­tør). Ande­len top­pledere blant dem som har svart er noe høyere enn i medlems­massen. Kjønns- og alder­s­fordelin­gen er omtrent som i medlems­massen. Det er også fordelin­gen mel­lom medi­etyper, bort­sett fra at uke­pressen er noe under­rep­re­sen­tert. Resul­tater fra under­søkelsen er tidligere pre­sen­tert i Mandag Mor­gen og på Redak­tør­forenin­gens høst­møte i Oslo.

Se også artikkel om kom­mer­sialis­er­ing, nedgangstider og presse­fri­het.

Redak­tørun­der­søkelsen 2008: Last ned alle tal­lene fra under­søkelsen (pdf, 1,26 MB).

TEMA

K

arikatu
rstride
n (Jyll
ands-Po
sten)

6 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. Nufri Lekaj says:

    Jeg er en sterk tilhenger av ytrings­fri­heten og de verdier som man har i et demokratisk sam­funn men vil sette en strek i det man kan kalle “den ekstreme ytring”.
    Pro­fet Moohamad — karika­tur­er er en type “ytring” som fornærmer alle som føler seg mus­limer, der­for er det ikke tjent “felleskapets inter­ess­er” noe en god media er for.
    De redak­tørene som er opp­tatt av den type “ytring” bør var mer opp­tatt av å trykke karika­tur­er av “norske svøm­me­haller for bare mus­limske kvin­er ” med egnen vak­thold eller tilsvarende situ­asjon­er Norge er fult av idag.

  2. […] Vox pub­li­ca  18.01.2009 var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)pool(221434)a(1169710)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write(”); […]

  3. […] å berøre det fremmede, og forslaget vil kan­skje bidra mest til å forsterke den selvsen­sur som allerede finnes i norske redak­sjon­er. Slik forsterkes skil­let mel­lom grup­per, for­di respek­ten for en offentlighet […]

til toppen