Lobbyisme kan hindre nødvendig reform av mediestøtten

Gamle medier har sterkere påvirkningskraft overfor politikere enn de nye. Det kan forhindre en nødvendig utvikling av pressestøtten.

Nors­ke aviser sli­ter. De er i godt sel­skap. 2010-utga­ven av den årli­ge til­stands­rap­por­ten for ame­ri­kans­ke nyhets­me­di­er anslår at 30 pro­sent av bud­sjet­tet til repor­ta­sje­jour­na­lis­tikk har for­svun­net på tre år.

Annonse­kro­ne­ne vand­rer til inter­nett, med Goog­le som den sto­re vin­ne­ren. Men Goog­le har ikke redu­sert sam­fun­nets behov for kva­li­tets­jour­na­lis­tikk. Inter­na­sjo­nalt vokser det fram en erkjen­nel­se av at offent­lig støt­te til jour­na­lis­tikk blir avgjø­ren­de for fram­ti­dens medie­struk­tur.

I Nor­ge sur­rer lob­by­is­te­ne alt rundt hon­ning­kruk­ken. Det kan lett ende med ord­nin­ger som hind­rer inno­va­sjon.

Sub­si­die­pro­gram­mer er sår­ba­re for lob­by­is­me

Medie­støtte­ut­val­get som ble opp­nevnt i fjor høst, skal fore­ta en hel­het­lig vur­de­ring av presse­støt­ten og moms­fri­ta­ket. De øko­no­mis­ke virke­mid­le­ne over­for pres­sen ble utfor­met på 60-tal­let og er ikke vesent­lig end­ret siden. Det nors­ke medie­bil­det, der­imot, er totalt for­and­ret.

Ett utvik­lings­trekk er at medi­er som kva­li­fi­se­rer for presse­støt­te og moms­fri­tak inn­holds­mes­sig skil­ler seg mind­re og mind­re fra medi­er som ikke gjør det. Et annet utvik­lings­trekk er at nett­avi­se­ne har tatt et døds­grep på papir­avi­se­ne — uten selv å ha opp­nådd en lønn­som­het som kan finan­siere tun­ge jour­na­lis­tis­ke pro­sjek­ter.

Jour­na­lis­ter er kunn­skaps­pro­du­sen­ter. Hoved­be­grun­nel­sen for offent­lig støt­te til kunn­skaps­pro­duk­sjon er at de som frem­brin­ger ny kunn­skap sjel­den får hele gevins­ten. Den­ne mar­keds­svik­ten kan løses ved at det offent­li­ge selv tar ansvar for å orga­ni­se­re kunn­skaps­pro­duk­sjo­nen eller ved at det offent­li­ge gir sub­si­di­er til pro­duk­sjon i pri­vat regi.

Det er fullt mulig å se for seg full­fi­nan­siert offent­lig jour­na­lis­tikk — NRK er et pro­mi­nent eksem­pel på det –, men det er nep­pe øns­ke­lig at det­te blir den domi­ne­ren­de model­len. Et sterkt inn­slag av pri­va­te aktø­rer sik­rer uav­hen­gig­het, gir dyna­mikk i mar­ke­det og disi­pli­ne­rer pres­sen til å skri­ve om saker som opp­tar den jev­ne leser. Det taler for en videre­fø­ring av dagens hoved­lin­je, som er å støt­te pri­va­te medie­be­drif­ter.

Det skjer ikke nyetab­le­ring i nærin­ger med lav lønn­som­het

Erfa­rin­ger med sub­si­di­er til forsk­ning og utvik­ling viser at sub­si­die­pro­gram­mer er sår­ba­re for lob­by­is­me og har lett for å vir­ke kon­ser­ve­ren­de. Nye tek­no­lo­gis­ke platt­for­mer har få tals­menn, mens etab­ler­te platt­for­mer har bran­sje­for­enin­ger, erfa­ring med støtte­ord­nin­ge­ne og ikke minst kon­tak­ter blant poli­ti­ke­re og i virke­mid­del­ap­pa­ra­tet. Dis­se kon­tak­te­ne bru­ker de ikke til å frem­me nyska­pin­ger som tru­er deres egen stil­ling.

Da medie­støtte­ut­val­get had­de sin førs­te, åpne høring, var utfal­let gans­ke for­ut­sig­bart. De som i dag mot­tar mest støt­te, var minst vil­li­ge til å end­re prin­sip­pe­ne for fram­ti­dig støt­te. Det­te er tun­ge aktø­rer med stor inn­fly­tel­se. Når tek­no­lo­gi­en er i rask end­ring, kan dess­uten virke­mid­del­ap­pa­ra­tet selv ha pro­ble­mer med å hen­ge med på utvik­lin­gen.

Slik «insti­tu­sjo­nell treg­het» kom­bi­nert med lob­by­is­me har vært brukt som for­kla­ring på at Norsk Data var den størs­te mot­ta­ke­ren av offent­li­ge forsk­nings­sub­si­di­er i åre­ne fram mot kon­kur­sen. Kan­skje er papir­avi­se­ne vår tids inte­grer­te data­ma­ski­ner?

Lobby­pro­ble­met for­ster­kes av at eiere av gam­le tek­no­logi­platt­for­mer har spe­si­elt mye å tje­ne på å inves­te­re i påvirk­ning.

Det skjer ikke nyetab­le­ring i nærin­ger med lav lønn­som­het

. Der­med kom­mer hele gevins­ten av det bedrif­te­ne opp­når ved lob­by­is­me dem selv til gode. I nye og dyna­mis­ke nærin­ger, der­imot, må eksis­te­ren­de bedrif­ter dele even­tu­el­le gevins­ter med dem som strøm­mer til. I til­legg har poli­ti­ke­re en hang til å vil­le red­de true­de arbeids­plas­ser og gam­le flagg­skip, hel­ler enn å gi gode ram­me­vil­kår for nyetab­le­rin­ger og inno­va­sjon.

Pres­set fra køen av lob­by­is­ter kre­ver at medie­støtte­ut­val­get har en prin­si­pi­ell til­nær­ming til hvor mar­keds­svik­ten i medie­bran­sjen lig­ger. Ellers kan utval­get lett bli for­le­det til å for­sin­ke et tek­no­lo­gi­skift iste­den­for å bidra til økt pro­duk­sjon av jour­na­lis­tikk. Fram­ti­dens presse­støt­te bør ikke leg­ge begrens­nin­ger på salgs­form, utgi­vel­ses­fre­kvens eller bruk av inter­nett fram­for papir.

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i Dagens Nærings­liv 11. mai 2010.

TEMA

M

edier

98 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Gam­le medi­er er også nye medi­er!

    Pro­fes­sor Jar­le Møen er bekym­ret for at den stat­li­ge medie­po­li­tik­ken ikke skal være frem­tids­ret­tet. Det er en bekym­ring bran­sjen deler. Det er ikke slik som Møen later til å tro, at bran­sjen er opp­tatt av å sør­ge for at den støt­ten som fin­nes må være ulø­se­lig knyt­tet til papir som dis­tri­bu­sjons­form.

    Det er hel­ler ikke slik at avis­bran­sjen er avhen­gig av sta­ten for å over­le­ve, slik debat­ten av og til kan gi inn­trykk av. Avis­bran­sjen omset­ter for ca 15 mil­li­ar­der kr; den direk­te presse­støt­ten er i år til sam­men­lig­ning 273 mil­lio­ner. Det vik­tigs­te med den­ne støt­ten har vært å bidra til at mar­ke­det ale­ne ikke skal bestem­me at aviser som etter­spør­res i leser­mar­ke­det ikke over­le­ver, for­di de ikke opp­når til­strek­ke­li­ge inn­tek­ter i annonse­mar­ke­det. Mva-fri­ta­ket, som inne­bæ­rer et teo­re­tisk pro­veny­tap for sta­ten på 1,5 mil­li­ar­der kr, kom­mer leser­ne til gode gjen­nom lave­re pris, avi­se­ne til gode gjen­nom høy­ere salg og sam­fun­net til gode gjen­nom at bor­ger­ne er bed­re ori­en­tert om sam­fun­net. Prak­tisk talt hele Euro­pa har enten fri­tak eller svært lave mva-sat­ser for salg av aviser, for­di man aner­kjen­ner avi­se­nes betyd­ning i demo­kra­ti­et.

    Møen peker på et sen­tralt utvik­lings­trekk, at annonse­kro­ner på nett i sta­dig stør­re grad til­fal­ler aktø­rer uten et pub­li­sis­tisk stå­sted. De som dag­lig frem­brin­ger ori­gi­nal sam­funns­kri­tisk jour­na­lis­tikk, og i svært stor grad er det frem­de­les avi­se­ne, sam­men med NRK, som gjør den­ne job­ben, har ennå ikke fått på plass en robust finan­sie­rings­mo­dell på nett. For pro­duk­sjon av tra­di­sjo­nel­le nyhe­ter har ikke net­tet end­ret bil­det i sam­me grad som for dis­tri­bu­sjon, medie­kon­sum og annon­se­ring. Det­te gjør at sta­tens medie­po­li­tikk stil­les over­for en utford­ring. Det blir sta­dig tyng­re å finan­siere frem­brin­gel­sen av den type jour­na­lis­tikk som sta­tens medie­po­li­tikk er inn­ret­tet på å støt­te, jour­na­lis­tikk som er avgjø­ren­de vik­tig for sam­fun­net. Sam­ti­dig svek­ker utvik­lin­gen avi­se­nes mulig­he­ter til å få betalt for slik jour­na­lis­tikk. Det er der­for nød­ven­dig, slik Møen også påpe­ker, at sta­ten leg­ger til ret­te for at de aktø­re­ne som har som en sen­tral del av sin virk­som­hets­idé å frem­brin­ge slikt inn­hold gis mulig­het til selv å få på plass en trans­for­ma­sjon fra en i hoved­sak papir­ba­sert til en i hoved­sak elekt­ro­nisk basert for­ret­nings­mo­dell.

    Gam­le medi­er er også nye medi­er. De aller fles­te nett­avi­se­ne i Nor­ge er opp­ret­tet av og eiet av medie­hus med utspring i tra­di­sjo­nel­le papir­avi­ser. For å sik­re at sam­funns­vik­tig jour­na­lis­tikk ikke for­vit­rer er det avgjø­ren­de vik­tig at eksis­te­ren­de redak­sjo­nel­le mil­jø­er, i all hoved­sak avis­re­dak­sjo­ner, over­le­ver de end­rin­ge­ne vi nå opp­le­ver. Det er jo ikke slik at der­som en avis med til­hø­ren­de nett­avis går inn, så står det klar en ny og bed­re aktør. Sto­re redak­sjo­ner er dyre, og even­tu­el­le nye hel­di­gi­ta­le aktø­rer vil i de aller fles­te til­fel­ler ikke ha mulig­het til å finan­siere annet enn en sym­bolsk redak­sjon med de inn­tek­ter som i dag kan opp­nås på net­tet for pub­li­sis­tisk virk­som­het. For å iva­re­ta sam­funns­kri­tisk jour­na­lis­tikk er det ingen vei uten­om å bidra til at dagens avis­re­dak­sjo­ner over­le­ver trans­for­ma­sjo­nen. Møens sam­men­lig­ning av avi­se­ne med Norsk Datas (ND) stor­ma­ski­ner bry­ter sam­men på et avgjø­ren­de punkt: avi­se­ne tvi­hol­der ikke på papir slik ND tvi­holdt på stor­ma­ski­ner da pc’ene kom. Tvert i mot har avi­se­ne vært i førs­te rek­ke med å ta ny tek­no­lo­gi i bruk. Utford­rin­gen er som nevnt mulig­he­ten til å få betalt for inn­hol­det som pro­du­se­res.

    Det vil­le være inter­es­sant å se Møen doku­men­te­re at ”medi­er som kva­li­fi­se­rer for presse­støt­te og moms­fri­tak skil­ler seg mind­re og mind­re fra medi­er som ikke gjør det.” Alle under­sø­kel­ser jeg kjen­ner til avkref­ter det­te. Det som er kjer­nen i begrun­nel­sen for pres­støt­ten og mva-fri­ta­ket, avi­se­nes nyhets­for­mid­ling, kom­men­tar- og debatt­funk­sjon, står minst like sterkt i dag som før. Kan­skje det sik­tes til at et fåtall av lan­dets ca 220 aviser (hvor­av 74 er såkal­te dags­avi­ser) har maga­si­ner i hel­ge­ne? Det­te betyr selv­sagt ikke at dis­se avi­se­ne opp­hø­rer å være aviser. De brin­ger like mye tra­di­sjo­nell avis­jour­na­lis­tikk som før – om ikke mer.

    MBL kom­mer ikke til bidra til å ”for­sin­ke et tek­no­lo­gi­skift iste­den­for å bidra til økt pro­duk­sjon av jour­na­lis­tikk.” Her har MBL og Møen fel­les inter­es­ser.

    Bjørn Wisted, fag­sjef for nærings­po­li­tikk i Medie­be­drif­te­nes Lands­for­ening (MBL)

til toppen