Generasjon Utøya?

Unge er blitt mer åpne for å delta i demokratiet gjennom valg og partier, konkluderer rapporten "Ett år etter 22. juli". Hvordan opplever de unge sin politiske deltagelse etter Utøya?

I rap­por­ten «Ett år etter 22. juli» ser fors­ker­ne ved Sen­ter for forsk­ning på sivil­sam­funn og fri­vil­lig sek­tor på om ter­ror­an­gre­pe­ne 22. juli har end­ret befolk­nin­gens til­lit og sam­funns­en­ga­sje­ment, og under­sø­ker ter­ro­rens effekt på befolk­nin­gen gene­relt og ung­dom spe­si­elt.

Ved å ana­ly­se­re poli­tisk inter­es­se, med­lem­skap i poli­tis­ke orga­ni­sa­sjo­ner, vil­jen til å stem­me ved valg og selve valg­del­ta­gel­sen etter 22. juli, kon­klu­de­rer de med at i den grad det er en Gene­ra­sjon Utøya, har det­te gitt utslag i en økt bevisst­gjø­ring knyt­tet til ver­di­en av å del­ta i poli­tis­ke par­ti­er og ved valg. I sær­lig grad gjel­der det­te unge mel­lom 16 og 18 år.

Fors­ker­ne argu­men­te­rer for at etter­som ter­ro­ren var spe­si­elt ret­tet mot ung­dom i sine poli­tis­ke for­ma­ti­ve år, vil­le det gi økt poli­tisk mobi­li­se­ring i den­ne alders­grup­pen. Fle­re funn har pekt på økt poli­tisk inter­es­se blant hele befolk­nin­gen etter ter­ror­an­grep. Det er imid­ler­tid blant de unge at den økte poli­tis­ke mobi­li­se­rin­gen ser ut til å ved­vare. For eksem­pel viser den ame­ri­kans­ke stats­vi­te­ren Robert Put­nam at de ame­ri­ka­ner­ne som var unge 11. sep­tem­ber 2001, vis­te en høy poli­tisk inter­es­se og høy valg­del­ta­gel­se ikke bare rett etter ter­ro­ren, men også i åre­ne etter. Fire år etter 9/11 skrev han i artik­ke­len «Still bow­ling alo­ne? The post-9/11 split»: (pdf)

It’s easy to see that we nee­ded effec­ti­ve govern­men­tal action: to coor­di­na­te volunte­ers, police natio­nal bor­ders, design emer­gency respon­se pre­pared­ness, enga­ge in diplo­macy, and tra­in police and fire­figh­ters. Govern­ment and poli­tics matte­red. If young peop­le used to won­der why they should bot­her to vote, Sept. 11 gave them an answer.

Put­nam argu­men­ter­te vide­re for at den­ne poli­tis­ke mobi­li­se­rin­gen av de unge også kan ha bidratt til Oba­mas sei­er i 2008. Demo­kra­te­ne appel­ler­te til en alders­grup­pe som ikke ellers vil­le del­tatt i val­get og gjen­nom å ta i bruk nye sosia­le medi­er i valg­kam­pen.

Politisk mobilisering blant unge gjennom valg og partimedlemskap

En øken­de bekym­ring knyt­tet til syn­ken­de valg­del­ta­gel­se og lave­re poli­tisk akti­vi­tet i de fles­te vest­li­ge demo­kra­ti­er, har ført til mer opp­merk­som­het om unge men­nes­kers involve­ring i demo­kra­tis­ke pro­ses­ser og del­ta­gel­se i demo­kra­ti­et. Valg­del­ta­gel­sen blant første­gangs­vel­ge­re i Nor­ge har vært lav og syn­ken­de de sis­te åre­ne, og ved lokal­val­get i 2007 stem­te kun 35 pro­sent av alders­grup­pen 18–21 år (lokal­de­mo­kra­ti­un­der­sø­kel­sen gjen­gitt i rap­por­ten «Ett år etter 22. juli»).

Ter­ror­an­gre­pe­ne før­te til mer debatt om demo­kra­ti, åpen­het og inklu­de­ring, man­ge mobi­li­ser­te for å beskyt­te de libe­ral-demo­kra­tis­ke ver­di­ene, og høy­ere del­ta­gel­se ved lokal­val­get 2011 ble for­ven­tet.

Minne­kon­sert på Råd­hus­plas­sen i Oslo 22. juli 2012 (foto: akti­vioslo, CC: by-nc-nd)


Selv om ikke opp­slut­nin­gen om val­get ble så høy som for­vent­nin­ge­ne i den offent­li­ge debat­ten skul­le til­si — det har vist seg at det kun var en økning på 3 pro­sent i elek­to­ra­tet sam­let sett — har første­gangs­vel­ger­ne mobi­li­sert. Med en valg­del­ta­gel­se på 46 pro­sent økte ande­len første­gangs­vel­ge­re som bruk­te stem­me­ret­ten — for førs­te gang på fle­re tiår, viser «Ett år etter 22. juli».

I stem­me­retts­for­sø­ket 2011 fram­vis­te også for­søks­vel­ger­ne på 16 og 17 år en høy­ere del­ta­gel­se enn samt­li­ge alders­grup­per opp til 30 år med en del­ta­gel­ses­pro­sent på 58 pro­sent. Det er imid­ler­tid sto­re varia­sjo­ner fra kom­mu­ne til kom­mu­ne. Under 50 pro­sent bruk­te stem­me­ret­ten sin i Åle­sund, Ham­mer­fest og Re, mens 82 pro­sent del­tok i Lus­ter kom­mu­ne.

I artik­ke­len «After Utøya: how a high trust socie­ty reacts to ter­ror- Trust and civic engage­ment in the After­math of July 22» rap­por­te­res det om 6200 nye med­lem­mer i for­skjel­li­ge par­ti­er, men at det kun utgjør rundt 0,15 pro­sent av befolk­nin­gen og at det der­med ikke slår ut i under­sø­kel­sen. Rap­por­ten «Ett år etter 22.juli» kon­klu­de­rer like­vel:

Om vi ser de tre under­sø­kel­se­ne etter ter­ro­ren under ett og i sam­men­heng med med­lems­øk­nin­gen de poli­tis­ke ung­doms­par­ti­ene selv opp­gir, er det grunn til å anta at 22. juli kan ha bidratt til en viss med­lems­mo­bi­li­se­ring av unge men­nes­ker til poli­tis­ke par­ti­er, og at den­ne mobi­li­se­rin­gen har holdt seg.

Politikken ble mer relevant

Ana­ly­ser av data jeg sam­let inn i sep­tem­ber og okto­ber 2011 omfat­ter blant annet ung­dom­mers egen for­stå­el­se og opp­fat­ning av poli­tisk del­ta­gel­se etter 22. juli. Gjen­nom dybde­in­ter­vju med ele­ver i videre­gå­en­de sko­le kom­mer det frem at de unge ikke snak­ker så mye om Utøya, ver­ken med ven­ner eller i klas­sen. I den grad de gjør det hand­ler det om å ta vare på hver­and­re og sam­hold, ikke knyt­tet til poli­tikk eller egen poli­tisk del­ta­gel­se.

Av de ele­ve­ne som for­tel­ler at de selv har meldt seg inn i poli­tis­ke par­ti­er etter 22. juli, sier de at det­te ikke har sam­men­heng med det som hend­te på Utøya, men at de synes det vil­le være inter­es­sant og kjekt å mel­de seg inn, at de vil­le utret­te noe. Når de snak­ker om ven­ner som blitt med­lem­mer av poli­tis­ke par­ti­er, for­kla­rer de det­te med at de vil­le meldt seg inn uan­sett etter­som de var enga­sjer­te fra før.

Sam­ti­dig nev­ner de at de har fått øyne­ne opp for poltik­ken i stør­re grad. En av ele­ve­ne jeg inter­vju­et uttal­te «poli­tik­ken har lyst litt meir mot dei unge, for å sei det sånn».

Det­te tyder på at det kan­skje kan være mer som spil­ler inn enn en Utøya-effekt. I artik­ke­len «Valg­for­be­re­del­ser og demo­kra­tisk opp­dra­gel­se etter 22. juli» dis­ku­te­rer jeg hvor­dan den tra­di­sjo­nel­le skole­de­bat­ten ble erstat­tet med valg­torg høs­ten 2011, og erfa­rin­ge­ne med det­te. Ung­dom­me­ne rap­por­ter­te om at poli­ti­ker­ne snak­ket om ting som var vik­ti­ge for de unge, og de lik­te at de kun­ne stil­le ung­doms­po­li­ti­ker­ne spørs­mål og at det var lav ters­kel for å kom­me i kon­takt.

Et annet ele­ment er hvor­dan stem­me­retts­for­sø­ket for 16-årin­ger kan ha bidratt til å gjø­re poli­tikk mer rele­vant for de unge gjen­nom en rek­ke akti­vi­te­ter og infor­ma­sjons­til­tak spe­si­elt ret­tet mot den­ne alders­grup­pen.

I rap­por­ten «Ett år etter 22. juli» vekt­leg­ges også hvor­dan ung­dom har blitt mer syn­lig i det repre­sen­ta­ti­ve demo­kra­ti­et og at et høyt antall unge ble valgt inn i kom­mune­sty­re­ne i 2011. I til­legg har det har vært fle­re ung­doms­po­li­ti­ke­re i media.

Øde­gård fin­ner i avhand­lin­gen Mot­løs ung­dom?: nytt enga­sje­ment i et gam­melt demo­kra­ti at fryk­ten for en poli­tisk pas­siv ung­doms­ge­ne­ra­sjon er over­dre­vet, da de unge tar i bruk and­re del­ta­gel­ses­for­mer som lig­ger uten­for tra­di­sjo­nel­le parti­po­li­tis­ke ram­mer. And­re stu­di­er har også vist at det ikke er like stor grunn til bekym­ring for en poli­tisk apa­tisk ung­doms­ge­ne­ra­sjon, der­som aksjons­ka­na­len inklu­de­res.

Selv om det kan se ut til at de unges til­bake­trek­ning fra poli­tik­ken ikke er like stor som fryk­tet, er det fle­re stu­di­er som ret­ter blik­ket mot de unges til­bake­trek­ning fra for­mell poli­tikk. And­re for­mer for del­ta­gel­se tas i bruk, men det er fle­re som argu­men­te­rer for at det er vik­tig å arbei­de for at de for­mel­le kana­le­ne, slik som valg, hel­ler ikke skal svek­kes.

Valg­forsk­ning viser at jo tid­li­ge­re man del­tar i valg, og desto fle­re gan­ger en gjør det, jo mer øker sann­syn­lig­he­ten for valg­del­ta­gel­se sene­re. Det gjen­står å se om den økte valg­del­ta­gel­sen etter 22. juli opp­rett­hol­des, men de kort­sik­ti­ge effek­te­ne tyder på en gene­ra­sjon som i stør­re grad ser ver­di­en av å del­ta i det repre­sen­ta­ti­ve demo­kra­ti­et, gjen­nom valg og poli­tis­ke par­ti­er.

Put­nam skrev om unges poli­tis­ke mobi­li­se­ring etter 11. sep­tem­ber:

As young Ame­ri­cans are more open to poli­ti­cal par­ti­ci­pa­tion than they have been in many years, edu­ca­tio­nal and poli­ti­cal lea­ders should seize this moment to encoura­ge youth‘s engage­ment in poli­ti­cal and soci­al move­ments. The time is right to intro­du­ce a new, more acti­vist civics edu­ca­tion in our schools as well.

Et sted å begyn­ne er å til­rette­leg­ge for en demo­krati­opp­læ­ring som de unge selv mener bidrar til å gjø­re poli­tik­ken mer rele­vant, og at poli­ti­ke­re snak­ker med og ikke bare til de unge.

TEMA

T

erroran
grepet
22. jul
i 2011

21 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen