Byråkrathets, beverdrap og sterke historier

Et utvalg av ny, politisk reklamefilm fra Sverige

Det har net­topp vært valg til Europa­parla­mentet, og i den forbindelse har det blitt pro­dusert en rekke forskjel­lige val­gfilmer av parti­er og inter­esseg­rup­per. I Dan­mark stakk Folketinget av med mesteparten av opp­merk­somheten med Vote­man. I Sverige har poli­tiske reklame­filmer spredt på inter­nett både vært på dag­sor­den, og satt dagsorden.
Vari­asjo­nen er, som i Norge, stor når det kom­mer til både bud­sjet­ter og kom­petanse i møtet med poli­tisk reklamefilm.

De største er best

Hov­edin­ntrykket fra Sveriges pro­duk­sjon er først og fremst at par­tiene synes det er vik­tig å ha en film. Pro­duk­sjo­nen er stor, og de fleste gjør så godt de kan med begrensede økonomiske ressurs­er – noen lykkes bedre enn andre. Men først og fremst er det svært tydelig at de største par­tiene lykkes mest.

To filmer skiller seg ut: «För Gustaf» fra Socialdemokra­ter­na, og «Alla behövs» fra Mod­er­a­ter­na. Først­nevnte er en nar­ra­tiv og emosjonell berg- og dal­bane, og sist­nevnte er en ele­gant sam­menkobling av his­to­riefortelling, poli­tikk og pos­i­tive følelser og verdier. Det de har til felles er at grunnkjer­nen i reklame­bud­skapet er bygget på per­son­lige his­to­ri­er om hverdags­men­nesker ekte skjeb­n­er i det svenske sam­fun­net. Den ene his­to­rien er dypt tragisk og skrem­mende. Den andre han­dler om å få noe stort ut av noe lite og det å lykkes, fel­lesskapet og pos­i­tive verdier. Det er her snakk om frykt og vonde følelser på den ene siden, og entu­si­asme og gode følelser på den andre siden. Disse utgangspo­sisjonene er ganske typiske for de rol­lene de to par­tiene har i sven­sk poli­tikk for øyeblikket.

En kjent ten­dens fra forskn­ing på poli­tisk reklame er at de med makt ofte spiller på entu­si­asme. Enkelt sagt ønsker de ofte å kom­mu­nis­ere at alt står bra til, og at vel­gerne der­for bør la lan­det fort­sette i samme spor — ingen grunn til å bytte reg­jer­ing. Oppo­sisjo­nen der­i­mot, ønsker ofte å spille på frykt, eng­s­telse eller uret­tfer­dighet. De ønsker å få sagt at det slett ikke står så bra til i lan­det, og at det er på høy tid med forandring.

Socialdemokraterna

Socialdemokra­ter­na er Arbei­der­par­ti­ets søster­par­ti i Sverige. De er for tiden i oppo­sisjon, og opplever en sterk med­vind, noe resul­tatet fra Europa­parla­mentet også vis­er. För Gustaf forteller his­to­rien om den 22-år gam­le Gustaf Sep­pelin Sol­li, som i 2011 ble alvorlig brannskadd i en arbei­d­su­lykke i tungin­dus­trien. I fil­men vek­sler forteller­stem­men mel­lom Gustaf selv, og hans far. Vi får vite at uhel­let skjed­de under man­glende opp­syn, og at arbei­derne ikke hadde fått opplæring. Slik skal det ikke være i Sverige, eller i EU, forteller reklame­filmen, før den opp­for­dr­er oss til å stå opp for en trygg arbei­d­shverdag for alle.

Ret­tigheter i arbei­d­slivet er også temaet i Rättvisa vil­lkor. En laste­bil­sjåfør og fam­i­lie­mann hold­er på å sovne bak rat­tet. En ren­holdsmedar­bei­der kjem­per seg opp lange trap­per. I bak­grun­nen hør­er man  et utdrag fra en tale av Olof Palme: Men­neskeverd er ret­ten til helse, arbeid, utdan­ning og sosial tryg­ghet — men­neskeverd er ret­ten og den prak­tiske muligheten til å forme fremti­den sam­men med andre:

Rös­ta för att våra barn inte ska få i sig fta­later, bis­fenol­er och flam­skydsmedel pre­sen­ter­er en fars bekym­ringer for sin sønn: Jeg er er ikke kjemik­er, jeg kjen­ner ikke en gang en kjemik­er, men det er akku­rat det: jeg synes ikke man skal måtte være kjemik­er for å sørge for at ens eget barn ikke får i seg gifter.

Nya Moderaterna

Høyres søster­par­ti i Sverige har i sin val­gfilm en annen vin­kling på fryk­ten for miljøgifter og kjemikalier den unge faren i fil­men oven­for hadde. Her løftes pos­i­tive sider ved EU-medlem­skap frem par­al­lelt med en tryg­gere hverdag for svensker flest: Det synes ikke alltid, men det merkes i detal­jene. I pølsens innholds­forteg­nelse, i ketchu­pen med min­dre sukker og servi­et­ten uten farlige kjemikalier… og fort­set­ter med å ramse opp en rekke andre fordel­er, i et slags svar på spørsmålet “Hva har EU noensinne gjort for oss?”.


Alla behövs er ikke direk­te knyt­tet til Europa­parla­mentsval­get. Den tar opp et mer generelt tema, og det ville kan­skje ikke vært over­rask­ende om den blir brukt inn mot selve Riks­dagsval­get i sep­tem­ber. Den han­dler om vik­tigheten av små bedrifter og grün­dere for sam­fun­net som hel­het, og er sam­tidig en hyllest til de som tør å skape noe av ingent­ing.  I fil­men møter vi en liten fam­i­lie, som gjen­nom hardt arbeid med en liten restau­rant har skapt arbei­d­splass­er, skat­tekro­ner og mange bidrag til det gode svenske fel­lesskap. De har laget “en meny med femtifem nye ret­ter – og hun­dretusen­talls nye skat­tekro­ner. Det er her velferd skapes…” For hver nudel og hver sursøt saus som plasseres i en take­away-pose tikker det inn ressurs­er til alt det som er vårt, forteller fil­men: til nat­tbusser, til skolen og til sykehusene.

Centerpartiet: Teite byråkrater og skjulte avtaler

Cen­ter­par­ti­et har både en mer lib­er­al og grønn pro­fil enn det norske Sen­ter­par­ti­et. I Sverige sit­ter de også for tiden i reg­jer­ing med den borg­erlige blokken. Det er kan­skje ikke like utpreget “bøn­denes par­ti” som i Norge, heller da et par­ti for dis­trik­tene. Dette gjen­speil­er seg også i reklame­filmene de har laget, som spiller på spen­nin­gen mel­lom sen­trum og dis­trikt — i dette til­fel­let dis­trik­tet i Sverige, og sen­tral­mak­ten EU i Brus­sel. I denne val­gfil­men får vi se EU-byråkrater rote rundt i den svenske sko­gen for å måle og reg­istrere trær. EU detaljreg­ulerer alt for mye, Cen­ter­par­ti­et vil heller bruke tid og krefter på å løse de store miljøspørsmålene.

Kri­tikken fort­set­ter i “stop­pa fly­ttcirkusen!”. Her er det papir­møl­la EU som får gjen­nomgå. At EU-par­la­mentet pendler mel­lom Brus­sel og Stras­bourg er dyrt og unød­vendig, forteller en stemme. Sam­tidig får vi se byråkrater rote rundt, og velte seg i papir der de snubler i hveran­dre. En eldrende mann ser trist på en øde­lagt dom­merk­lubbe — skrive­bor­det hans er over­les­set med papir — over­alt er det fly­t­teesker. Dette bruk­er alt­så EU penger på, men hva med de store miljø- og kli­maspørsmå­lene, spør filmen.

Det finnes dem som vil at Sverige skal ha euro ist­e­den­for den svenske kro­nen, får vi høre i “Nej til euron!”. Men de snakker ikke så høyt om det — ikke nå. Ist­e­den insin­uer­er fil­men visuelt at eurotil­hengerne heller gjør skjulte avtaler i lukkede klub­ber og foreninger.

Sverigedemokraterna: Beverdrap og rasering av nasjonalskatter

I Sverigedemokra­ter­nas fil­mu­nivers er ikke byråkratene dumme og inef­fek­tive, som hos Cen­ter­par­ti­et. Her pre­sen­teres EU-top­pene heller som onde skurk­er med uheldige plan­er for Sverige. På et fil­ma­tisk sett får vi se hvor­dan de ønsker å la det stå til, før fil­men blir satt på pause, og par­tiled­er Jim­mie Åkesson kom­mer slen­trende frem fra bak fjern­syn­sap­pa­ratet: Fullt så skrem­mende som dette er det naturligvis ikke, men det er skrem­mende at halv­parten av Sveriges lov­givn­ing styres av EU, forteller han. I en serie på tre filmer får vi se EU-skurkenes plan­er for den svenske beveren:

Sveriges største innsjø, Vän­ern:

Og Globen, en kjent nasjonalarena:

Sverigedemokra­ter­na får i år, som i 2010, mye opp­merk­somhet for sine val­gfilmer. Det er kan­skje ikke så rart, når de går langt i å frem­stille EU-byråkrater som onde skurk­er omgitt av en nazi-inspir­ert estetikk. Men det finnes også andre måter å få opp­merk­somhet på: Naken­het!

Fra denne fil­men kan en alt­så lære at det slett ikke hjelper med et flott utseende der­som man er EU-tilhenger. Fil­men er forøvrig en regel­rett kopi fra et sveit­sisk poli­tisk par­ti, noe SD lat­er til å ta med knusende ro.

Dan­mark har også hatt valg til Europa­parla­mentet, og pro­dusert poli­tiske reklamer. De blir tema for neste bloggpost.

TEMA

V

algkamp

48 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen