Folk finner nyhetene på nett – Facebook er viktig nyhetskilde

Som en konsekvens av mediebrukernes overgang til digitale plattformer, endres nyhetsvanene våre. Nettavisene overtar for papiravisene, og sosiale medier spiller en stadig større rolle for hvordan vi mottar nyheter.

Inter­netts ster­ke posi­sjon og utbre­del­sen av smart­te­le­fo­ner har sto­re kon­se­kven­ser for nyhets­va­ne­ne våre. End­rin­ge­ne viser seg på fle­re måter: De nors­ke avi­se­nes nett- og mobil­ut­ga­ver vin­ner lese­re på bekost­ning av papir­ut­ga­ve­ne. Sam­ti­dig begyn­ner pub­li­kum nå i stør­re grad å fin­ne og kon­su­me­re nyhe­ter hos uten­lands­ke nett­ak­tø­rer som Face­bo­ok, som der­med blir vik­ti­ge dis­tri­bu­sjons­ka­na­ler for de nors­ke mediene. 

Det er også vik­ti­ge nyan­ser og for­skjel­ler mel­lom lokal- og riks­ny­he­ter og mel­lom alders­grup­per. Papir­avi­sen hol­der seg fort­satt godt som kil­de for loka­le nyhe­ter, selv i den yngs­te alders­grup­pen. Når det gjel­der innen- og uten­riks­ny­he­ter, har nett­me­die­ne over­tatt som vik­tigs­te nyhetskilde.

Internett og mobil

På spørs­mål om hvil­ke medi­er som er vik­tigst for å hol­de seg opp­da­tert på nyhe­ter, svar­te hele 74 pro­sent nett­avi­ser, viser resul­ta­te­ne fra TNS Gal­lups under­sø­kel­se Soci­al Media Tra­ck­er ved utgan­gen av 2013. Papir­avi­ser kom­mer på en fjerde­plass – etter TV og radio.

Den sam­me tren­den ser vi i data fra under­sø­kel­sen For­bru­ker & Media, i for­de­lin­gen av hva som er befolk­nin­gens vik­tigs­te nyhets­kil­der. Ande­len som er helt enig i at Inter­nett er deres vik­tigs­te nyhets­kil­de, er langt høy­ere enn for de and­re medie­ne, men ser ut til å ha fla­tet ut i 2012. Noe av årsa­ken til det kan være at mobi­len er kom­met inn som platt­form for medie­bruk og nyhets­opp­da­te­rin­ger. Kur­ven for mobil peker klart opp­over, og er i ferd med å pas­se­re avis og TV. 

Andel som er helt enig i at papiravis, TV, radio, Internett eller mobil er viktigste nyhetskilde 2003–2013, (prosent, 15 år+). Kilde: TNS Gallup (Forbruker & Media)

Andel som er helt enig i at papir­avis, TV, radio, Inter­nett eller mobil er vik­tigs­te nyhets­kil­de 2003–2013, (pro­sent, 15 år+). Kil­de: TNS Gal­lup (For­bru­ker & Media)

Men inn­hol­det vi får til­gang til på mobi­len er i stor grad nett­ba­sert. Der­med er skil­let mel­lom Inter­nett og mobil ikke et enten-eller. Inn­de­lin­ge­ne i medie­ka­na­ler og platt­for­mer er i dag sta­dig mer pro­ble­ma­tis­ke, for­di det ofte er snakk om sam­me inn­hold, for­mid­let via uli­ke kana­ler eller på ulikt mot­ta­ker­ut­styr, men på sam­me plattform. 

Smarttelefon allemannseie

Medie­året 2013–2014
Artik­ke­len er et bear­bei­det utdrag fra rap­por­ten «Medie­året 2013–2014» som er fritt til­gjen­ge­lig på Medie­nor­ges nett­si­der.

Medie­bru­ker­nes over­gang til Inter­nett som platt­form har ikke minst sam­men­heng med net­tets mulig­he­ter for mobi­le løs­nin­ger. Både smart­te­le­fo­ner og nett­brett spil­ler her en vik­tig rol­le. Spe­si­elt smart­te­le­fo­nen har revo­lu­sjo­nert måten vi for­hol­der oss til nyhe­ter på, siden tele­fo­nen gjør nyhe­ter til­gjen­ge­lig hvor som helst, så len­ge man enten har et abon­ne­ment på mobilt bred­bånd eller til­gang til tråd­løst nett­verk. Smart­te­le­fo­nen må i dag kun­ne reg­nes som alle­manns­eie, siden mer enn 80 pro­sent av befolk­nin­gen opp­gir å ha en smarttelefon.

Iføl­ge TNS Gal­lups Inter­net­t­rap­port 2013 har nett­bru­ken på mobil og nett­brett nes­ten for­dob­let seg i løpet av 2013. Mer enn halv­par­ten av besø­ke­ne på de nett­ste­de­ne som TNS Gal­lup måler tra­fik­ken til, kom­mer fra mobil eller nett­brett. Smart­te­le­fo­nen domi­ne­rer med 37 pro­sent av besø­ke­ne, mens nett­bret­te­ne står for 15 prosent.

Flere leser nettavis enn papiravis

I 2013 vis­te medie­bruks­un­der­sø­kel­sen Norsk medie­baro­me­ter for førs­te gang at fle­re leser nett­avis enn papir­avis en gjen­nom­snitts­dag. Sam­ti­dig går total avis­le­sing – lesing av papir- eller nett­avis – svakt ned. I 2013 les­te 76 pro­sent av oss én eller beg­ge for­mer for avis en van­lig dag. 51 pro­sent les­te papir­avis, mens 52 pro­sent les­te nettavis. 

Andel som har lest avis en gjennomsnittsdag 2001–2013, 9–79 år (prosent). Merk: Lesing av nett­avis inklu­de­rer lesing på mobil og nett­brett. Kilde: SSB (Norsk mediebarometer)

Andel som har lest avis en gjen­nom­snitts­dag 2001–2013, 9–79 år (pro­sent). Merk: Lesing av nett­avis inklu­de­rer lesing på mobil og nett­brett. Kil­de: SSB (Norsk mediebarometer)

Men ser vi på leser­tal­le­ne for uli­ke avis­tit­ler, er bil­det langt mer sam­men­satt. Det er nem­lig sto­re for­skjel­ler mel­lom uli­ke typer aviser. For Dag­bla­dets del gikk nett­ut­ga­vens leser­tall for­bi papir­avi­sens alle­re­de i 2006. Det sam­me skjed­de med VG i 2007. 

Når det gjel­der abon­ne­ments­avi­se­ne, og spe­si­elt de mins­te lokal­avi­se­ne, er bil­det et gans­ke annet. For de størs­te abon­ne­ments­avi­se­ne har lesing av nett­ut­ga­ven tatt igjen papir­ut­ga­ven, men den­ne utvik­lin­gen har gått langt sak­te­re enn for løs­salgs­avi­se­ne. En avis som Ber­gens Tiden­de fikk først i 2013 fle­re lese­re på nett enn på papir. For mid­dels sto­re og mind­re lokal­avi­ser er det fort­satt papir­ut­ga­ven som leses klart mest. 

For­hol­det mel­lom uli­ke avis­grup­pers leser­tall på nett og papir får vi bekref­tet i resul­ta­te­ne fra under­sø­kel­sen Soci­al Media Tra­ck­er. På spørs­må­let om hvor folk mener de blir best infor­mert om uli­ke typer nyhe­ter, er for­de­lin­ge­ne mel­lom papir og nett gans­ke for­skjel­li­ge, avhen­gig av om det er riks­dek­ken­de aviser eller lokal- og region­avi­ser det gjelder. 

Mens nett­avi­se­ne ran­ge­res klart først når det gjel­der riks­dek­ken­de nyhe­ter, er bil­det mot­satt for loka­le nyhe­ter. Der skå­rer papir­ut­ga­ven høyest.

Mest tillit til «gamle» medier

Resul­ta­te­ne fra TNS Gal­lups Soci­al Media Tra­ck­er viser også at selv om nett­avi­se­ne er første­val­get når vi skal hol­de oss opp­da­tert i nyhets­bil­det, er det fort­satt de «gam­le» medie­ne som har mest til­lit. Blant de medie­ne som vi har svært stor til­lit til, tro­ner radio på top­pen, med TV og papir­avis på de nes­te plas­se­ne. Der­et­ter kom­mer nett­avi­ser og Face­bo­ok. Det inne­bæ­rer at det nyhets­me­di­et vi bru­ker mest – nett­avi­sen – er et av de vi har lave­re til­lit til.

Enda mer slå­en­de er det­te i alders­grup­pen 15–29 år. Der er papir­avi­sen det minst vik­ti­ge nyhets­me­di­et, men den er til gjen­gjeld det medi­et flest har svært høy til­lit til. Face­bo­ok kom­mer bak de tra­di­sjo­nel­le medie­ne når det gjel­der til­lit, uan­sett alder.

Sosiale medier og nyhetsvaner

Målin­ger fra TNS Gal­lup viser at Face­bo­ok i sis­te kvar­tal 2013 had­de fle­re dag­li­ge bru­ke­re enn NRK1. NRK1 har i fle­re år tro­net øverst på lis­ten over de medie­ka­na­le­ne vi bru­ker mest, men må nå se seg slått av det ame­ri­kans­ke nettsamfunnet.

Face­bo­ok sei­ler også opp som en kon­kur­rent om avi­se­nes annonse­inn­tek­ter. Det­te skyl­des både den enor­me popu­la­ri­te­ten Face­bo­ok har opp­nådd, og mulig­he­ten Face­bo­ok gir annon­sø­re­ne for å tref­fe utvalg­te mål­grup­per. Men blant unge kon­kur­re­rer Face­bo­ok også med avi­se­ne som nyhetskanal. 

Iføl­ge Soci­al Media Tra­ck­er opp­gir 92 pro­sent i alder­grup­pen 15–29 år at de er inn­om Face­bo­ok dag­lig. Nes­ten en fjerde­del er inn­om Face­bo­ok fem til ti gan­ger per dag. I sam­me alders­grup­pe er det rundt 40 pro­sent som sva­rer at de synes at Face­bo­ok er vik­tig å føl­ge med på for å hol­de seg opp­da­tert på nyhe­ter. Det inne­bæ­rer at Face­bo­ok skå­rer høy­ere enn papiravisen. 

Siden avi­se­ne er de langt vik­tigs­te pro­du­sen­te­ne av ori­gi­na­le nyhe­ter, er det sann­syn­lig­vis de som er kil­den til man­ge av nyhe­te­ne bru­ker­ne får via Face­bo­ok. Men selv om avi­se­ne kan få tra­fikk til nett­ut­ga­ve­ne sine på den­ne måten, er det ikke sik­kert at inn­tek­te­ne føl­ger med. Hoved­inn­tek­te­ne er for de fles­te aviser fort­satt knyt­tet til abon­ne­ments­inn­tek­ter og annonse­salg i papir­avi­sen, og for­di Face­bo­ok kan leve­re langt mer detal­jert infor­ma­sjon om bru­ker­ne sine enn det avi­se­ne kan, er det fris­ten­de for annon­sø­re­ne å kjø­pe annonse­plass der i stedet. 

Bil­det er et litt annet når det gjel­der loka­le nyhe­ter. 48 pro­sent i alders­grup­pen 15–29 år mener Face­bo­ok er vik­tig for å få loka­le nyhe­ter. Men lokal­avi­sen skå­rer her høy­ere. Over 60 pro­sent mener den loka­le papir- eller nett­avi­sen er blant de vik­tigs­te medie­ne hvis en vil hol­de seg infor­mert om loka­le forhold.

Ser vi på hele befolk­nin­gen under ett, mener 22 pro­sent at Face­bo­ok er vik­tig for å hol­de seg opp­da­tert på nyhe­ter. Men langt fle­re kvin­ner enn menn mener Face­bo­ok er en vik­tig nyhets­kil­de. Det­te gjen­spei­ler noe av for­skjel­len i kvin­ner og menns Face­bo­ok-bruk: Fle­re kvin­ner enn menn bru­ker Face­bo­ok daglig. 

Halvparten av Facebook-brukerne mottar nyhetstips hver uke

Siden nes­ten en fjerde­del av befolk­nin­gen opp­gir at Face­bo­ok er vik­tig for å hol­de seg opp­da­tert på nyhe­ter, er det inter­es­sant å vite hvor dis­se nyhe­te­ne kom­mer fra. Litt under halv­par­ten av Face­bo­ok-bru­ker­ne (av de som har brukt Face­bo­ok sis­te måned) har mot­tatt nyhe­ter fra nors­ke nett­ste­der sis­te syv dager. Til­sva­ren­de andel for Twit­ter er en tredje­del. Det betyr at det er van­li­ge­re å mot­ta nors­ke nyhe­ter blant Face­bo­ok-bru­ker­ne enn blant Twit­ter-bru­ker­ne. I til­legg er det langt fle­re som bru­ker Facebook. 

Det er fle­re måter en kan mot­ta nyhe­ter på Face­bo­ok på: Bru­ker­ne kan mot­ta nyhe­ter ved å føl­ge uli­ke nett­ste­der, slik at de auto­ma­tisk får nyhets­opp­da­te­rin­ger, eller de kan mot­ta tips ved at ven­ner deler nyhe­ter. Resul­ta­te­ne fra under­sø­kel­sen Soci­al Media Tra­ck­er viser at det er 11 pro­sent av Face­bo­ok-bru­ker­ne som føl­ger Nor­ges størs­te nett­avis, VG.no. 4 pro­sent opp­gir at de føl­ger Dagbladet.no. Men hele 18 pro­sent opp­gir at de føl­ger en lokal eller regio­nal nettavis.

Tall fra TNS Gal­lups Sco­res, som måler tra­fik­ken på nors­ke nett­ste­der, under­byg­ger dis­se tal­le­ne. Tra­fikk­tal­le­ne viser at deling på Face­bo­ok spil­ler en for­holds­mes­sig stør­re rol­le for tra­fik­ken til region- og lokal­avi­ser på nett, enn riks­dek­ken­de nett­avi­ser. I uke 50 i 2013 kom 2,5 pro­sent av tra­fik­ken til de riks­dek­ken­de avi­se­ne fra Face­bo­ok, mens til­sva­ren­de tall for regio­na­le og loka­le aviser var 4,7 prosent.

I fjer­de kvar­tal 2013 opp­ga rundt en fjerde­del av Face­bo­ok-bru­ker­ne at de deler nyhe­ter fra nors­ke nett­ste­der minst én gang i uken. Spørs­må­let gjaldt om man del­te nyhe­ter «ved å klik­ke ‘anbe­fal’ eller ‘liker’», og omfat­tet ikke deling av nyhe­ter via mel­din­ger til venner. 

Flest opp­gir at de deler nyhe­ter for­di det er saker som er inter­es­san­te og enga­sje­rer (69 pro­sent) eller for­di inn­hol­det er morsomt/underholdende (59 pro­sent). Det er omtrent sam­me resul­tat som det ame­ri­kans­ke Pew-insti­tut­tet fikk i sin under­sø­kel­se av nyhets­bruk og sosia­le medi­er i USA i 2013.

Det har vært mye snakk om at bru­ken av Face­bo­ok er i ferd med å gå ned, men tall for 2013 bekref­ter ikke det­te bil­det. I sis­te kvar­tal 2013 opp­ga hele 30 pro­sent at de bru­ker Face­bo­ok mer enn for 12 måne­der siden. Vel halv­par­ten bru­ker Face­bo­ok omtrent like mye som før, mens bare 15 pro­sent bru­ker nett­sam­fun­net mind­re enn for 12 måne­der siden. 

Sam­ti­dig er det verdt å mer­ke seg at tre fjerde­de­ler av alle bru­ke­re er litt enig eller helt enig i at rekla­men på Face­bo­ok er irriterende.

Kilder:

TNS Gal­lup: Soci­al Media Tra­ck­er II 2013, For­bru­ker & Media 2013, Interbuss
Sta­tis­tisk sen­tral­byrå: Norsk medie­baro­me­ter 2013
Medie­be­drif­te­nes Lands­for­ening: Leser­tall nors­ke aviser

TEMA

J

ournali
stikk

117 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen