Lakmustesten på åpenhet er ikke evnen til å sende ut titusenvis av ukontroversielle dokumenter på forespørsel. Ei heller på viljen til å gi velregisserte intervjuer i forbindelse med nye rapporter.
Lakmustesten er hva regjeringen og dens apparat gjør når de loggfører dokumenter i kontroversielle saker og hvordan de møter innsynskrav og intervjuforespørsler fra journalister på sporet av saker som kan medføre kritikk mot den samme regjeringen.
Metoderapporter
Last ned metoderapporter til de omtalte SKUP-sakene (pdf).
- Dagbladet: Nigeria-båtene
- Bergens Tidende: Asylbarna
- Aftenposten: Mobil-overvåkningen
- Samleside med alle metoderapporter
Nærmere 40 av 63 innsendte rapporter til årets SKUP-konferanse, arrangert av Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse, beskriver til dels betydelige problemer med tilgang til offentlige dokumenter og til kilder på departements- og regjeringsnivå.
I sak etter sak kunne gravejournalistene på årets SKUP-konferanse fortelle om offentlige myndigheters systematiske trenering av innsynsbegjæringer og klager. I noen saker har en vesentlig del av dokumentene aldri har funnet veien til postjournalene, eller dokumenter er journalført lenge etter at de er sendt.
Dette er en kjent metode for å unndra seg en opplyst debatt eller debatt i det hele tatt.
SKUP-vinner i innsynskrig
Dagbladet-journalist Kristoffer Egeberg vant en meget velfortjent SKUP-pris. Både Egebergs sak og en rekke andre graveprosjekter som ble premiert og hyllet på årets SKUP-konferanse, viser at den undersøkende journalistikken står sterkt i Norge.
Egeberg har avslørt norske myndigheters salg av tidligere marinefartøyer til beryktede krigsherrer og paramilitære selskaper i Vest-Afrika. Både Egeberg og den påfølgende granskning dokumenterer at Forsvarets logistikkorganisasjon må ha visst hva de gjorde, og at betydelig informasjon om transaksjonene har gått helt til topps i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.
Kristoffer Egebergs avsløringer har avstedkommet granskninger, en lovendring og en kommende stortingshøring. Tre personer er siktet for korrupsjon i en pågående norsk-britisk politietterforskning. Salget av fartøyene er en sjokkerende og samfunnsmessig viktig historie. Men viktig er også denne passusen i Egebergs metoderapport:
Det har vært krevende å erfare det jeg opplever som offentlige myndigheters systematiske trenering, motarbeiding og hemmelighold i saken. En kan sette spørsmålstegn ved om hæren av informasjonsrådgivere som i dag danner forsvarsverket mellom media og de ulike departementene jobber for åpenhet og tjener det norske demokratiet, eller først og fremst er satt der til å beskytte eget byråkrati og egen ledelse.
Svarer bare på e‑post
Han opplever at alle spørsmål kreves sendt på e‑post. Det gis ingen frie intervjuer.
I åtte måneder forsøker han å få et intervju direkte med forsvarsministeren – ikke sitater sendt på e‑post via en informasjonsrådgiver. Det er blitt nektet.
Forsvarsministeren skrev derimot et leserinnlegg i Dagbladet om at saken var tabloidisert og at Egeberg hadde drukket for mye tran.
Etter offentlighetsloven skal dokumenter utleveres uten ugrunnet opphold
Egeberg fikk tips om at mystiske gjester på Haakonsvern kunne være representanter for paramilitære i Vest-Afrika. Han ville ha innsyn i besøksloggen. Da skjer dette: Muntlig får han opplyst at det er kjapt å gjøre slike søk i loggen. Han ber om innsyn og får avslag av hensyn til rikets sikkerhet. Han viser til at Forsvaret sier det er et sivilt salg. Da får han i prinsippet medhold, men blir nektet innsyn fordi det er for arbeidskrevende. Så avgrenser han søket, men får nytt avslag. Denne gang begrunnet i forholdet til fremmede makter.
Først når han publiserer i Dagbladet at «fremmede makter» har vært på Håkonsvern i sakens anledning, får han – etter fem måneder – innsyn. Forsvarsministeren får nemlig trøbbel med å forsvare besøket av fremmede makter, ettersom hun har skrevet til Stortinget at det dreier seg om et sivilt salg og et sivilt besøk.
Ventet med svaret
Bergens Tidende fikk SKUP-diplom for sin avsløring av at politiet jobbet etter en instruks om å prioritere retur av lengeværende asylbarn uten lovlig opphold som var i strid med hva justisministeren og statsministeren hadde sagt i Stortinget.
Det voksende informasjonskorpset spinner i krokene og organiserer forfordeling av informasjon
22. desember 2014 søkte BT innsyn i dokumentene Justisdepartementet noen dager før hadde oversendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. BT fikk ikke formelt svar på innsynskravet, til tross for gjentatte purringer skriftlig og muntlig. Høringen finner sted 6. januar 2015. Den 27. januar får BT formelt svar om at det jobbes med saken, og først 26. februar får de dokumentene.
Etter offentlighetsloven skal dokumenter utleveres uten ugrunnet opphold, vanligvis innen tre arbeidsdager.
Det voksende informasjonskorpset spinner i krokene og organiserer forfordeling av informasjon. Fiskeribladet Fiskaren spurte nylig om å få være med fiskeriministeren på et møte, og fikk beskjed om at pressen ikke kunne være med. Hvorpå statsråden tok med seg Dagens Næringsliv.
Hvisker på bakrommet
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Justisdepartementets ledelse er etter hvert blitt avvisende til å snakke åpent om Aftenpostens mobilovervåkningssak, som også ble premiert med SKUP-diplom.
Samtidig har apparatet rundt regjeringen diskutert saken flittig med andre medier enn Aftenposten, på bakgrunnsnivå.
SKUP-juryleder Bernt Olufsen bekrefter at flere journalister fra andre medier enn Aftenposten i forkant av konferansen kontaktet jurymedlemmer med spørsmål om Aftenpostens sak i et hele tatt holdt vann. Olufsen sier det er svært uvanlig at en jury blir kontaktet på den måten.
– Det er forstemmende å lese i metoderapportene om alle forsøkene på å tilsløre norsk virkelighet. I nesten 40 av de 63 rapportene fortelles det om myndigheters innbitte motstand mot at viktige nyheter skal komme til folkets kunnskap, sa Olufsen i sin tale under prisutdelingen.
En velopplagt Erna Solberg innledet SKUP med et fleipete tale der hun harselerte med at det viktigste hun hadde lært som statsminister var å ikke svare på spørsmål. SKUP-konferansen ble avsluttet med en bitter bismak av akkurat det utsagnet.