Dette betyr «tillit til mediene» for folk

Fersk forskning fra Norsk medborgerpanel viser at folk flest forstår tillit til mediene overraskende likt som forskere gjør, men med én viktig forskjell: en oversett ideologisk dimensjon.

I kjøl­van­net av det amerikanske pres­i­dent­val­get fikk begreper som «falske nyheter» og «alter­na­tive fak­ta» en opp­blom­string. Sam­tidig har en stadig større flo­ra alter­na­tive medi­er (for eksem­pel Resett, Doc­u­ment, Bre­it­bart) bredt om seg.

Slike redak­sjon­er kjen­neteg­nes ofte av en stål­tro på at de avs­lør­er de virke­lige fak­ta som «main­stream media» tilbake­hold­er. Disse fenomenene har ført til at spørsmålet om tillit til medi­ene, og hva folk fak­tisk leg­ger i dette begrepet, har blitt bren­nende aktuelt.

Det skrives og menes mye om folks tillit til medi­ene om dagen. Både forskere og jour­nal­is­ter er enige om at temaet er vik­tig. Men på ett vik­tig punkt har det hers­ket full forvir­ring: Hva betyr egentlig «tillit» for folk flest?

Vår nye under­søkelse fra Norsk med­borg­er­pan­el vis­er at folk forstår tillit ganske likt som forskere, med et vik­tig unntak: en følelse av uten­forskap, som kom­mer av at noen opplever at medi­ene ikke rep­re­sen­ter­er deres syn. Denne ide­ol­o­giske dimen­sjo­nen kan være vik­tigere enn tidligere antatt.

“Tillit”: Hva er det folk svarer på?

Men først en innrøm­melse: noe av skylden for forvir­rin­gen må fak­tisk vi som lager spør­re­un­der­søkelser ta på vår kappe. Å spørre folk om hvor mye tillit folk generelt har til medi­ene, på en skala fra svært høy mist­il­lit til svært høy tillit, er nem­lig en van­lig øvelse ver­den over.

Men hvis en tenker seg om – hva betyr egentlig «medi­ene»? Hva tenker du på når du leser det ordet? Favorit­tavisen, eller en blekke du synes er noe skikke­lig herk? Tenker du på den ulne massen «jour­nal­ist­standen»? Dagsrevyen? Eller Se og Hør? Eller kan­skje noe helt annet?

Om under­søkelsen:
Resul­tatene vi har vist til i denne kro­nikken er rap­portert i en fagar­tikkel som er antatt ved en inter­nasjon­alt anerk­jent kon­fer­anse med streng fagfelle­vur­der­ing av hele manuskriptet (Inter­na­tion­al Com­mu­ni­ca­tion Asso­ci­a­tion) og er under vur­der­ing i et inter­nasjon­alt anerk­jent tidsskrift innen kommunikasjonsvitenskap.

Fagar­tikke­len er for­fat­tet av fem forskere ved Uni­ver­sitetet i Bergen: Erik Knud­sen, Ste­fan Dahlberg, Mag­nus Hoem Iversen, Mikael Poul Johan­nes­son og Sil­je Nygaard.

Vi har brukt meto­den Struc­tur­al Top­ic Mod­el­ling til å grup­pere og analy­sere svarene. Dette er den første under­søkelsen i ver­den som tar for seg hvor­dan folk definer­er tillit til medi­ene med bruk av åpne tekstsvar.

Resul­tatene fra slike spør­re­un­der­søkelser har ført til bekym­ringer for at folks tillit til pressen er i fritt fall. Men disse under­søkelsene klar­er ikke si noe om hva folk fak­tisk leg­ger i det å ha tillit til mediene.

Vi vet rett og slett ikke helt hva det er folk har svart på. Der­som en per­son svar­er at de har svært lite tillit til medi­ene – men­er de da at de har svært liten tillit til at det medi­ene skriv­er er sant? Eller betyr det at de har svært lite tillit til at medi­ene er objektive?

Net­topp på grunn av denne forvir­rin­gen har slike målinger, som spør om «generell tillit til medi­ene» mot­tatt mye kri­tikk. Rep­re­sen­tan­ter for jour­nal­ist­standen har etterlyst målinger som i større grad skiller mel­lom «medi­ene» som sam­le­sekk, og enkelt­pub­likasjon­er og mediehus.

Medieforskere har stilt spørsmålet: «hvor­for svar­er folk som de gjør når vi spør?».

Forskere har skrevet haugevis av bøk­er og artik­ler om hva tillit er, og under­søkt hvor­dan tillit til medi­ene består av ulike dimen­sjon­er. Disse dimen­sjonene er imi­dler­tid teo­retisk kon­struerte, og basert på forskernes forhånd­san­takelser om hva tillit er.

Men hvis man lur­er på hva folk men­er med tillit, kan man også beg­ynne med å spørre folk hva de fak­tisk mener.

Vi gjorde net­topp det, og spurte omtrent 2000 nord­menn om hva de leg­ger i begrepet «tillit til mediene».

Det vis­er seg at forskere og andre kan­skje har over­sett en vik­tig dimen­sjon: opplevelsen av at et nyhetsmedi­um del­er ens eget ver­dens­bilde, eller ideologi.

Hva betyr «tillit til medier» for folk?

I faglit­ter­a­turen er det van­lig å hevde at tillit til nyhetsme­di­ene innebær­er at man kan stole på at de bel­yser flere sider av en sak, at de ikke dekker hen­delser skjevt, at fak­taene som velges ut er rel­e­vante, at jour­nal­is­tene utvis­er grundighet i arbei­det, og uavhengighet av økonomiske og poli­tiske interesser.

Resul­tatene våre vis­er at mange nord­menn trekker frem mange av de samme dimen­sjonene som forskerne i sine beskriv­elser av tillit.

Én per­son skriv­er for eksem­pel at tillit betyr:

«Å kunne være sikker på at media opp­tr­er uten poli­tiske, økonomiske, eller andre føringer. At medi­ene ikke har en agen­da, og at de gjen­gir fak­ta og ikke speku­lasjon­er eller antagelser»

En annen svarte:

«Tryg­ghet på at fak­ta er fak­ta – meninger og vur­deringer skal komme klart fram. Samme etiske grunnhold­ning og oppførsel som en lær­er sine barn: en far­er ikke med sladder»

En tred­je skrev:

«At det som blir tatt opp er kor­rekt og grundig jour­nal­is­tikk med flere syn­spunkt på samme sak»

Disse svarene tyder på at tillit­sopp­fat­nin­gen til mange av våre respon­den­ter stem­mer godt overens med det tidligere under­søkelser har vist.

Om under­søkelsen:
Under­søkelsen stilte spørsmålet: Man snakker ofte om «tillit til media». Med dine egne ord, hva leg­ger du i det å ha tillit til media? Vennligst skriv ned det første du kom­mer på. Vi ønsker alle typer svar, helst et par set­ninger, eller bare noen få ord om det pass­er bedre for deg. 

En følelse av utenforskap

Men ikke alle. Noen svarte helt annerledes på spørsmålet. Gjen­nom nye, semi-automa­tis­erte metoder for tek­st­analyse ble vi klar over møn­stre som kan være vanske­lige å få øye på hvis en under­søk­er stof­fet med teo­retiske forhånd­san­takelser. Analy­sen viste at noen svar pas­set inn under kat­e­gorien «ide­olo­gi». Dette er en dimen­sjon ved tillit til medi­ene som ikke er inklud­ert i tidligere studi­er på fel­tet. Flere studi­er har tatt hen­syn til hvor­dan ide­olo­gi påvirk­er tillit, men har over­sett at enkelte folk forstår tillit som ide­ol­o­gisk representasjon.

Svarene i ide­olo­gi-grup­pen peker mot at noen opplever en ide­ol­o­gisk dis­tanse mel­lom medi­ene og dem selv. Det kan sam­men­lignes med en følelse av uten­forskap. Selv om medi­ene ofte «tar hen­syn til ulike syn­spunkt», så opplever enkelte at medi­ene ikke dekker deres synspunkt.

En per­son skrev:

«Tilliten er avhengig av hvilke media det dreier seg om. Generelt sett er norske avis­er kunnskap­sløse og konforme»

En annen svarte:

«Par­ti­avisene døde naturligvis aldri ut, slik soga av og til seier – helt avhengig av hvem du spør. De mer opp­merk­somme vet selvføl­gelig at jour­nal­is­tene, i stadig større omfang, inklud­eres i et ubestem­melig sjikt som aktivt lever for å fornek­te ide­ol­o­giske skil­lelin­jer – og i stedet pøs­er all sin jour­nal­is­tiske ener­gi inn i å «rap­portere», og i stadig større grad passe sine meninger (…)»

En tred­je svarte:

«Har ikke mye tillit til media. Det er bare ett sett av hold­ninger og meninger som er godkjent»

Det er ikke nytt at del­er av befolknin­gen men­er at pressen er ven­strevridd eller bær­er i seg spor av par­ti­pressen. Carl I. Hagen har kalt NRK for ARK (Arbei­der­par­ti­ets Rik­skringkast­ing) helt siden 1980-tallet.

Det er likev­el inter­es­sant at enkelte trekker frem akku­rat ide­olo­gi når de fork­lar­er hva de selv men­er med å ha tillit til medi­ene. Våre analyser peker nem­lig på at flere føler at deres hold­ninger og syn­spunk­ter ikke er representert.

Min­er­varedak­tør Nils August Andresen var innom denne tankegan­gen da han i fjor hevdet at enkelte ikke opplever seg rep­re­sen­tert i norske nyhetsme­di­er. Han trakk frem at særlig vel­gere på høyres­i­den kan føle at deres syn på innvan­dring ikke kom­mer frem i medi­ene, som skriv­er «om dem, men ikke med dem».

Vår under­søkelse tyder imi­dler­tid på at Andresen både har rett og feil.

Vi finner nem­lig støtte for antakelsen om en opplevelse av uten­forskap og man­glende rep­re­sen­tasjon i vår under­søkelse, men den har ikke noe med høyres­i­den eller et bestemt poli­tisk par­ti å gjøre.

Våre under­søkelser vis­er at opplevelsen av å ikke få sine hold­ninger og syn­spunkt rep­re­sen­tert i medi­ene henger sam­men med et lavere utdan­ningsnivå, min­dre til­fred­shet med demokrati­et og at etablerte medi­er (i mot­set­ning til sosiale medi­er) er min­dre viktig.

En oppfordring til fremtidens tillitsmålinger

Under­søkelsen vår vis­er at folk leg­ger ulike kri­terier til grunn i sine beskriv­elser av hva tillit til medi­er fak­tisk innebær­er. Når jour­nal­is­ter og forskere i tiden fre­mover skal finne ut av hvor­for noen har mer eller min­dre tillit til medi­ene enn andre, må de ta høyde for at ide­olo­gi-aspek­tet kan være vik­tig for mange.

Norsk med­bor­ger­pa­nel:

  • En inter­nett­ba­sert under­sø­kel­se av nord­menns holdninger.
  • Sam­ler pan­el på rundt 5000 del­ta­ke­re som utgjør et tverr­snitt av befolkningen.
  • Gjen­nom­fø­res to gan­ger i året, førs­te gang høs­ten 2013.
  • Dri­ves av fors­ke­re ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen og Rokkansenteret.
  • Se Med­borg­er­pan­elets blogg på Vox Publica.

Et naturlig første steg er å lage under­søkelser som sjekker hvor mange som er enige eller uenige i pås­tander som «Norske nyhetsme­di­er tar hen­syn til og rep­re­sen­ter­er hold­ninger og meninger til folk som meg». Aften­postens måling av hvem som føler at deres meninger og verdier kom­mer frem i medi­ene er et eksem­pel til inspirasjon.

Forskere bør ta inn over seg vik­tigheten av ide­olo­gi. Skal en få et tro­verdig bilde av folks tillit til medi­ene, må slike nyanser inn i frem­tidi­ge målinger.

Jour­nal­is­ter bør ta inn over seg at det finnes et pub­likum som ikke føler seg inklud­ert, og vur­dere å åpne døren for en gruppe som kjen­neteg­nes av lav utdan­ning, man­glende til­fred­shet med demokrati­et, og en opplevelse av at medi­ene ikke tar inn over seg virke­ligheten til «sånne som dem».

TEMA

M

eningsm
åling

9 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen