Dette betyr «tillit til mediene» for folk

Fersk forskning fra Norsk medborgerpanel viser at folk flest forstår tillit til mediene overraskende likt som forskere gjør, men med én viktig forskjell: en oversett ideologisk dimensjon.

I kjøl­van­net av det ame­ri­kans­ke pre­si­dent­val­get fikk begre­per som «fals­ke nyhe­ter» og «alter­na­ti­ve fak­ta» en opp­blomst­ring. Sam­ti­dig har en sta­dig stør­re flo­ra alter­na­ti­ve medi­er (for eksem­pel Resett, Docu­ment, Breit­bart) bredt om seg.

Sli­ke redak­sjo­ner kjenne­teg­nes ofte av en stål­tro på at de avslø­rer de vir­ke­li­ge fak­ta som «main­stre­am media» til­bake­hol­der. Dis­se feno­me­ne­ne har ført til at spørs­må­let om til­lit til medie­ne, og hva folk fak­tisk leg­ger i det­te begre­pet, har blitt bren­nen­de aktu­elt.

Det skri­ves og menes mye om folks til­lit til medie­ne om dagen. Både fors­ke­re og jour­na­lis­ter er eni­ge om at tema­et er vik­tig. Men på ett vik­tig punkt har det hers­ket full for­vir­ring: Hva betyr egent­lig «til­lit» for folk flest?

Vår nye under­sø­kel­se fra Norsk med­bor­ger­pa­nel viser at folk for­står til­lit gans­ke likt som fors­ke­re, med et vik­tig unn­tak: en følel­se av uten­for­skap, som kom­mer av at noen opp­le­ver at medie­ne ikke repre­sen­te­rer deres syn. Den­ne ideo­lo­gis­ke dimen­sjo­nen kan være vik­ti­ge­re enn tid­li­ge­re antatt.

«Tillit»: Hva er det folk svarer på?

Men først en inn­røm­mel­se: noe av skyl­den for for­vir­rin­gen må fak­tisk vi som lager spørre­un­der­sø­kel­ser ta på vår kap­pe. Å spør­re folk om hvor mye til­lit folk gene­relt har til medie­ne, på en ska­la fra svært høy mis­til­lit til svært høy til­lit, er nem­lig en van­lig øvel­se ver­den over.

Men hvis en ten­ker seg om – hva betyr egent­lig «medie­ne»? Hva ten­ker du på når du leser det ordet? Favo­ritt­avi­sen, eller en blek­ke du synes er noe skik­ke­lig herk? Ten­ker du på den ulne mas­sen «jour­na­list­stan­den»? Dags­revy­en? Eller Se og Hør? Eller kan­skje noe helt annet?

Om under­sø­kel­sen:
Resul­ta­te­ne vi har vist til i den­ne kro­nik­ken er rap­por­tert i en fag­ar­tik­kel som er antatt ved en inter­na­sjo­nalt aner­kjent kon­fe­ran­se med streng fag­fel­le­vur­de­ring av hele manu­skrip­tet (Inter­na­tio­nal Com­mu­ni­ca­tion Associa­tion) og er under vur­de­ring i et inter­na­sjo­nalt aner­kjent tids­skrift innen kom­mu­ni­ka­sjons­vi­ten­skap.

Fag­ar­tik­ke­len er for­fat­tet av fem fors­ke­re ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen: Erik Knud­sen, Ste­fan Dahl­berg, Mag­nus Hoem Iver­sen, Mikael Poul Johan­nes­son og Sil­je Nygaard.

Vi har brukt meto­den Struc­tu­ral Topic Model­ling til å grup­pe­re og ana­ly­se­re sva­re­ne. Det­te er den førs­te under­sø­kel­sen i ver­den som tar for seg hvor­dan folk defi­ne­rer til­lit til medie­ne med bruk av åpne tekst­svar.

Resul­ta­te­ne fra sli­ke spørre­un­der­sø­kel­ser har ført til bekym­rin­ger for at folks til­lit til pres­sen er i fritt fall. Men dis­se under­sø­kel­se­ne kla­rer ikke si noe om hva folk fak­tisk leg­ger i det å ha til­lit til medie­ne.

Vi vet rett og slett ikke helt hva det er folk har svart på. Der­som en per­son sva­rer at de har svært lite til­lit til medie­ne – mener de da at de har svært liten til­lit til at det medie­ne skri­ver er sant? Eller betyr det at de har svært lite til­lit til at medie­ne er objek­ti­ve?

Nett­opp på grunn av den­ne for­vir­rin­gen har sli­ke målin­ger, som spør om «gene­rell til­lit til medie­ne» mot­tatt mye kri­tikk. Repre­sen­tan­ter for jour­na­list­stan­den har etter­lyst målin­ger som i stør­re grad skil­ler mel­lom «medie­ne» som samle­sekk, og enkelt­pub­li­ka­sjo­ner og medie­hus.

Medie­fors­ke­re har stilt spørs­må­let: «hvor­for sva­rer folk som de gjør når vi spør?».

Fors­ke­re har skre­vet hauge­vis av bøker og artik­ler om hva til­lit er, og under­søkt hvor­dan til­lit til medie­ne består av uli­ke dimen­sjo­ner. Dis­se dimen­sjo­ne­ne er imid­ler­tid teo­re­tisk kon­stru­er­te, og basert på fors­ker­nes for­hånds­an­ta­kel­ser om hva til­lit er.

Men hvis man lurer på hva folk mener med til­lit, kan man også begyn­ne med å spør­re folk hva de fak­tisk mener.

Vi gjor­de nett­opp det, og spur­te omtrent 2000 nord­menn om hva de leg­ger i begre­pet «til­lit til medie­ne».

Det viser seg at fors­ke­re og and­re kan­skje har over­sett en vik­tig dimen­sjon: opp­le­vel­sen av at et nyhets­me­di­um deler ens eget ver­dens­bil­de, eller ideo­lo­gi.

Hva betyr «tillit til medier» for folk?

I fag­lit­te­ra­tu­ren er det van­lig å hev­de at til­lit til nyhets­me­die­ne inne­bæ­rer at man kan sto­le på at de bely­ser fle­re sider av en sak, at de ikke dek­ker hen­del­ser skjevt, at fak­ta­ene som vel­ges ut er rele­van­te, at jour­na­lis­te­ne utvi­ser grun­dig­het i arbei­det, og uav­hen­gig­het av øko­no­mis­ke og poli­tis­ke inter­es­ser.

Resul­ta­te­ne våre viser at man­ge nord­menn trek­ker frem man­ge av de sam­me dimen­sjo­ne­ne som fors­ker­ne i sine beskri­vel­ser av til­lit.

Én per­son skri­ver for eksem­pel at til­lit betyr:

«Å kun­ne være sik­ker på at media opp­trer uten poli­tis­ke, øko­no­mis­ke, eller and­re førin­ger. At medie­ne ikke har en agen­da, og at de gjen­gir fak­ta og ikke spe­ku­la­sjo­ner eller anta­gel­ser»

En annen svar­te:

«Trygg­het på at fak­ta er fak­ta – menin­ger og vur­de­rin­ger skal kom­me klart fram. Sam­me etis­ke grunn­hold­ning og opp­før­sel som en lærer sine barn: en farer ikke med slad­der»

En tred­je skrev:

«At det som blir tatt opp er kor­rekt og grun­dig jour­na­lis­tikk med fle­re syns­punkt på sam­me sak»

Dis­se sva­re­ne tyder på at til­lits­opp­fat­nin­gen til man­ge av våre respon­den­ter stem­mer godt over­ens med det tid­li­ge­re under­sø­kel­ser har vist.

Om under­sø­kel­sen:
Under­sø­kel­sen stil­te spørs­må­let: Man snak­ker ofte om «til­lit til media». Med dine egne ord, hva leg­ger du i det å ha til­lit til media? Venn­ligst skriv ned det førs­te du kom­mer på. Vi øns­ker alle typer svar, helst et par set­nin­ger, eller bare noen få ord om det pas­ser bed­re for deg. 

En følelse av utenforskap

Men ikke alle. Noen svar­te helt anner­le­des på spørs­må­let. Gjen­nom nye, semi-auto­ma­ti­ser­te meto­der for tekst­ana­ly­se ble vi klar over mønst­re som kan være vans­ke­li­ge å få øye på hvis en under­sø­ker stof­fet med teo­re­tis­ke for­hånds­an­ta­kel­ser. Ana­ly­sen vis­te at noen svar pas­set inn under kate­go­ri­en «ideo­lo­gi». Det­te er en dimen­sjon ved til­lit til medie­ne som ikke er inklu­dert i tid­li­ge­re stu­di­er på fel­tet. Fle­re stu­di­er har tatt hen­syn til hvor­dan ideo­lo­gi påvir­ker til­lit, men har over­sett at enkel­te folk for­står til­lit som ideo­lo­gisk repre­sen­ta­sjon.

Sva­re­ne i ideo­lo­gi-grup­pen peker mot at noen opp­le­ver en ideo­lo­gisk dis­tan­se mel­lom medie­ne og dem selv. Det kan sam­men­lig­nes med en følel­se av uten­for­skap. Selv om medie­ne ofte «tar hen­syn til uli­ke syns­punkt», så opp­le­ver enkel­te at medie­ne ikke dek­ker deres syns­punkt.

En per­son skrev:

«Til­li­ten er avhen­gig av hvil­ke media det drei­er seg om. Gene­relt sett er nors­ke aviser kunn­skaps­løse og kon­for­me»

En annen svar­te:

«Parti­avi­se­ne døde natur­lig­vis ald­ri ut, slik soga av og til sei­er – helt avhen­gig av hvem du spør. De mer opp­merk­som­me vet selv­føl­ge­lig at jour­na­lis­te­ne, i sta­dig stør­re omfang, inklu­de­res i et ube­stem­me­lig sjikt som aktivt lever for å for­nek­te ideo­lo­gis­ke skille­lin­jer – og i ste­det pøser all sin jour­na­lis­tis­ke ener­gi inn i å «rap­por­te­re», og i sta­dig stør­re grad pas­se sine menin­ger (…)»

En tred­je svar­te:

«Har ikke mye til­lit til media. Det er bare ett sett av hold­nin­ger og menin­ger som er god­kjent»

Det er ikke nytt at deler av befolk­nin­gen mener at pres­sen er venstre­vridd eller bærer i seg spor av parti­pres­sen. Carl I. Hagen har kalt NRK for ARK (Arbei­der­par­ti­ets Riks­kring­kas­ting) helt siden 1980-tal­let.

Det er like­vel inter­es­sant at enkel­te trek­ker frem akku­rat ideo­lo­gi når de for­kla­rer hva de selv mener med å ha til­lit til medie­ne. Våre ana­ly­ser peker nem­lig på at fle­re føler at deres hold­nin­ger og syns­punk­ter ikke er repre­sen­tert.

Miner­va­re­dak­tør Nils August And­re­sen var inn­om den­ne tanke­gan­gen da han i fjor hev­det at enkel­te ikke opp­le­ver seg repre­sen­tert i nors­ke nyhets­me­di­er. Han trakk frem at sær­lig vel­ge­re på høyre­si­den kan føle at deres syn på inn­vand­ring ikke kom­mer frem i medie­ne, som skri­ver «om dem, men ikke med dem».

Vår under­sø­kel­se tyder imid­ler­tid på at And­re­sen både har rett og feil.

Vi fin­ner nem­lig støt­te for anta­kel­sen om en opp­le­vel­se av uten­for­skap og mang­len­de repre­sen­ta­sjon i vår under­sø­kel­se, men den har ikke noe med høyre­si­den eller et bestemt poli­tisk par­ti å gjø­re.

Våre under­sø­kel­ser viser at opp­le­vel­sen av å ikke få sine hold­nin­ger og syns­punkt repre­sen­tert i medie­ne hen­ger sam­men med et lave­re utdan­nings­nivå, mind­re til­freds­het med demo­kra­ti­et og at etab­ler­te medi­er (i mot­set­ning til sosia­le medi­er) er mind­re vik­tig.

En oppfordring til fremtidens tillitsmålinger

Under­sø­kel­sen vår viser at folk leg­ger uli­ke kri­te­ri­er til grunn i sine beskri­vel­ser av hva til­lit til medi­er fak­tisk inne­bæ­rer. Når jour­na­lis­ter og fors­ke­re i tiden frem­over skal fin­ne ut av hvor­for noen har mer eller mind­re til­lit til medie­ne enn and­re, må de ta høy­de for at ideo­lo­gi-aspek­tet kan være vik­tig for man­ge.

Norsk med­bor­ger­pa­nel:

  • En inter­nett­ba­sert under­sø­kel­se av nord­menns hold­nin­ger.
  • Sam­ler panel på rundt 5000 del­ta­ke­re som utgjør et tverr­snitt av befolk­nin­gen.
  • Gjen­nom­fø­res to gan­ger i året, førs­te gang høs­ten 2013.
  • Dri­ves av fors­ke­re ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen og Rok­kan­sen­te­ret.
  • Se Med­bor­ger­pa­ne­lets blogg på Vox Pub­li­ca.

Et natur­lig førs­te steg er å lage under­sø­kel­ser som sjek­ker hvor man­ge som er eni­ge eller ueni­ge i påstan­der som «Nors­ke nyhets­me­di­er tar hen­syn til og repre­sen­te­rer hold­nin­ger og menin­ger til folk som meg». Aften­pos­tens måling av hvem som føler at deres menin­ger og ver­di­er kom­mer frem i medie­ne er et eksem­pel til inspi­ra­sjon.

Fors­ke­re bør ta inn over seg vik­tig­he­ten av ideo­lo­gi. Skal en få et tro­ver­dig bil­de av folks til­lit til medie­ne, må sli­ke nyan­ser inn i frem­ti­di­ge målin­ger.

Jour­na­lis­ter bør ta inn over seg at det fin­nes et pub­li­kum som ikke føler seg inklu­dert, og vur­de­re å åpne døren for en grup­pe som kjenne­teg­nes av lav utdan­ning, mang­len­de til­freds­het med demo­kra­ti­et, og en opp­le­vel­se av at medie­ne ikke tar inn over seg vir­ke­lig­he­ten til «sån­ne som dem».

TEMA

M

eningsm
åling

9 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen