Teknologi og medier: «Kampen om metaverset»

Siden verdensvevens begynnelse for nærmere 30 år siden har mengden kulturell og sosial aktivitet på nettet eskalert eksponensielt. Aksellerert av den pågående pandemien har vi nå videre fått en smakebit av hvor mye som kan gjøres virtuelt—men kanskje også hvor utilfredsstillende det kan føles. Det sistnevnte—vår opplevelse av grensesnittet som gir tilgang til det virtuelle—kan riktignok endre seg veldig raskt. Ny teknologi er under utvikling, og bak scenen foregår det en dragkamp om eierskap og dominans over hva som vil bli det nye metaverset.

Meta­vers [me:´taværs]
(sub­stan­tiv)

Et delt, ved­va­ren­de, vir­tu­elt, kol­lek­tivt sted/rom—skapt av en kon­ver­gens av vir­tu­el­le vir­ke­lig­hets-tek­no­lo­gi­er og Inter­nett. Fra Meta (popu­lær­for­stå­el­se: utover, høy­ere, tran­scen­den­talt) og Uni­vers (alt som eksis­te­rer av og i tid og rom).

Metaverset

Meta­ver­set, som per dags dato er mer en idé enn en rea­li­sert vir­ke­lig­het, refe­re­rer til den sta­dig øken­de vir­tu­el­le vir­ke­lig­he­ten som vi deler. Gjen­nom digi­talt medi­ert kom­mu­ni­ka­sjon er vår involve­ring med ver­den og hver­and­re sta­dig påvir­ket og fasi­li­tert av Inter­nett-tek­no­lo­gi. Meta­ver­set er den ulti­mate rea­li­se­rin­gen av det­te møns­te­ret vi ser, ikke gjen­nom fla­te PC-skjer­mer nød­ven­dig­vis, men gjen­nom kraf­tig omslut­ten­de tek­no­lo­gi­er som VR og AR. Når slik tek­no­lo­gi blir tilgjengeliggjort—og det er det­te som kan skje mye for­te­re enn vi tror—vil ver­di­en av et slikt meta­vers være vans­ke­lig å se for seg. 

Vir­tua­li­tet er rime­li­ge­re og mer flek­si­belt enn vir­ke­lig­het. Vir­tu­el­le kon­tor og skjer­mer, f. eks, kos­ter nes­ten ingen­ting; og med rik­tig tek­no­lo­gi til­gjen­ge­lig, er det hel­ler ikke behov for bil eller pend­le­tid til job­ben. Kort for­talt vil ver­di­en være sterkt knyt­tet opp til alt som alle­re­de har med vir­tua­li­tet å gjøre—som sosia­le medi­er, ban­ker, infor­ma­sjon, spill og underholdning—bare at det­te nå kan syn­te­ti­se­res til en omslut­ten­de vir­ke­lig­het. Alt vi alle­re­de gjør effek­tivt på ver­densve­ven vil vi kun­ne erfa­re som vir­ke­lig i ste­det for å repre­sen­te­re det gjen­nom abs­trak­te sym­bo­ler på fla­te skjer­mer. Det som vil lig­ge bak ver­di­en til sel­ska­pe­ne som får eier­skap over den­ne vir­tu­el­le vir­ke­lig­he­ten er rik­tig­nok ikke kilde­ko­den til meta­ver­set i seg selv. Ver­di­en beror seg på at vi, men­nes­ker, vil være dypt involvert i meta­ver­set, bli avhen­gi­ge av tek­no­lo­gi­en, og der­for også bru­ke mer tid på platt­for­me­ne til eierne.

Poten­sia­let til meta­ver­set er enormt, og selv om meta­ver­set enda ikke er rea­li­sert, er gigan­te­ne på bal­len. Ocu­lus, ver­dens størs­te Vir­tu­al Rea­li­ty (VR)-selskap, slapp nett­opp sin nyes­te flagg­skip-modell Ocu­lus Quest 2. Det tråd­løse VR-head­se­tet tren­ger ingen kraf­tig PC—har suve­ren gra­fikk og oppløsning—og har i sin kate­go­ri av såkal­te fritt­stå­en­de VR-head­set ingen reel­le utford­re­re. Prisen—299 dollar—er så lav at man­ge poten­si­el­le kjø­pe­re lurer på hvor­dan det er mulig. Hva kan lig­ge bak den til­syne­la­ten­de sub­si­di­er­te prisen?

Da Ocu­lus star­tet ved hjelp av en Kick­star­ter i 2012, var VR-tek­no­lo­gi bare en fjern drøm for man­ge. To år sene­re ble sel­ska­pet kjøpt opp av Face­bo­ok for 2 mil­li­ar­der dol­lar. Siden har VR-inno­va­sjo­nen skutt i været, da det leden­de VR-sel­ska­pet har suge­rør inn i Face­bo­ok sin til­syne­la­ten­de ende­lø­se penge­kas­se. Ocu­lus kan nå beskri­ves som Face­bo­ok sin lang­tids­stra­te­gi for å sik­re mar­keds­do­mi­nans over sosi­al kom­mu­ni­ka­sjon også i frem­ti­den. For å for­hind­re at de selv går dun­ken pga. dis­rup­tiv inno­va­sjon, tar ikke bare Face­bo­ok over kon­kur­re­ren­de aktø­rer som Whats­App og Instagram—Facebook’s kon­kur­ren­ter i sam­ti­den. Face­bo­ok sik­rer seg også mot kon­kur­ran­se i frem­ti­den ved å ta over Ocu­lus. Ocu­lus fun­ge­rer som en gigan­tisk inno­va­sjons­av­de­ling for frem­ti­dens kom­mu­ni­ka­sjon, mens de sak­te men sik­kert leg­ger fun­da­men­tet for hele frem­ti­dens meta­vers. Å leve­re rime­li­ge VR-head­set til for­bru­ke­re er en del av den­ne pla­nen, men den­ne “sub­si­die­rin­gen” inne­bæ­rer også at for­bru­ker­ne beta­ler på and­re vis enn med penger.

Det blir nå vans­ke­li­ge­re og vans­ke­li­ge­re å se for­skjell på Face­bo­ok og Ocu­lus. Alle bru­ke­re av Ocu­lus Quest 2 må regist­re­re seg på Facebook—med ekte navn og ID. Slet­ter du Face­bo­ok, bru­ker falsk kon­to, eller bry­ter ret­nings­lin­jer mis­ter du til­gang til alle kjøp­te spill og appli­ka­sjo­ner. Det­te er grun­nen til den påspan­der­te pri­sen vi ser: den flot­te, hvi­te tek­no­lo­gi-dings­en som kan ta deg til and­re ver­de­ner sør­ger sam­ti­dig for at du er “trygt” fes­tet i Face­bo­ok sin infra­struk­tur. Kra­vet til Face­bo­ok om ekte, ID-veri­fi­ser­te kon­to­er er svært uvan­lig i tek­no­logi­ver­de­nen, og når det­te kob­les opp mot trus­sel om ute­sten­gel­se og fra­rø­ving av vir­tu­el­le eien­de­ler, er val­get uro­vek­ken­de. Her ser vi en aktør som vil sik­re seg kon­troll over frem­ti­dens meta­vers, der det å bli ute­stengt vil få bety­de­lig stør­re kon­se­kven­ser enn å mis­te til­gan­gen til et par spill. Så, da er det vel bare å føl­ge reglene?

Behovet for en virtuell offentlighet

Kam­pen om meta­ver­set er i gang for­di det­te er et sted hvor vi vil sam­les, hvor vi vil bru­ke tiden vår. Det­te gir aktø­re­ne makt, for­di der men­nes­ker er kan de påvirkes—om det så er med rekla­me eller poli­tisk over­be­vis­ning. Utford­rin­gen med å gi så mye makt til pri­va­te aktø­rer, er det muli­ge avvi­ket mel­lom våre inter­es­ser og inter­es­se­ne til de pri­va­te aktø­re­ne. Suk­sess­kri­te­ri­et til Face­bo­ok er skjerm­tid: jo leng­re vi er på skjer­men, jo mer rekla­me kan de sel­ge. Algo­rit­me­ne deres, som har som mål å øke skjerm­tid og enga­sje­ment, er dess­ver­re de sam­me algo­rit­me­ne som ender opp med å pro­mo­te­re kon­flikt, da det­te hol­der oss aktiv og øker skjerm­ti­den. Vi ser det sam­me hos and­re aktø­rer som må kjem­pe om opp­merk­som­he­ten vår, for eksem­pel nyhets­me­di­er. For å øke skjerm­tid bru­kes det mis­vi­sen­de over­skrif­ter og over­dri­vel­ser. Resul­ta­tet blir kon­flikt og pola­ri­se­ring i samfunnet.

Når meta­ver­set skal ska­pes, er det der­for vik­tig at vi har en mulig­het til å påvir­ke det—hvor suk­sess­kri­te­ri­et ikke er skjerm­tid, men hel­ler det bes­te for oss selv og sam­fun­net. Vi må fin­ne ut hva det er vi vil ha, og kan­skje vil vi beta­le for det­te på en annen måte enn med våre per­son­li­ge data, på sam­me måte som vi i dag beta­ler for vei­er og byga­ter. Det er nær­mest nå bare pri­va­te aktø­rer som er med i kam­pen om meta­ver­set. Det­te betyr ikke auto­ma­tisk at de sto­re aktø­re­ne har såkal­te onde pla­ner, men pri­va­te aktø­rer er ikke fun­da­men­talt demo­kra­tis­ke, noe som blir pro­ble­ma­tisk når de fasi­li­te­rer for, og kon­trol­le­rer, vår omslut­ten­de virkelighet.

Man kan inn­ven­de at selv om ikke Face­bo­ok er demo­kra­tisk, vil det natur­lig­vis være i deres egen inter­es­se å tje­ne kun­de­ne sine best mulig. Hvis ikke, vil kon­kur­ran­sen ta over: de som leve­rer en bed­re tje­nes­te vil få kun­de­ne. Selv om det er lov å håpe, så er det dess­ver­re ikke så enkelt. Face­bo­ok fort­set­ter den vel­lyk­ke­de stra­te­gi­en sin med å kjø­pe opp enhver kon­kur­rent, slik som de har kjøpt opp Ocu­lus, Insta­gram, Whats­App med fle­re. I til­legg er det vans­ke­lig å kon­kur­re­re med en etab­lert sosi­al nett­verks-aktør da ver­di­en de til­byr ikke lig­ger i selve kilde­ko­den, men i det fak­tum at du kan kon­tak­te ven­ne­ne dine da de alle­re­de er på platt­for­men. Et nyopp­star­tet sosi­alt nett­verk vil der­for ikke kun­ne til­by den vik­tigs­te kom­po­nen­ten i det sosia­le nett­ver­ket: de sosia­le aktø­re­ne. Det er fak­tisk helt sant at Face­bo­ok tje­ner kun­de­ne sine slik de er godt tjent med, men siden Face­bo­ok er gra­tis, så er du ikke Face­bo­ok sin kun­de i tra­di­sjo­nell for­stand, men hel­ler Face­bo­ok sitt pro­dukt. Dine data sel­ges til Face­bo­ok sine fak­tis­ke kun­der: bedrif­te­ne som vil kjø­pe reklame. 

Veien mot metaverset

Som men­nes­ker må vi ta eget ansvar over hvor vi vil eksis­te­re og bru­ke tiden vår, og behol­de mak­ten til å set­te egne suk­sess­kri­te­ri­er for hvil­ket meta­vers vi vil ha. Vi må sik­re oss mulig­he­ten til å påvir­ke omver­de­nen vår til bes­te for oss selv og sam­fun­net. Det er natur­lig­vis ikke rett frem å leg­ge en plan for å utma­nøv­re­re et av ver­dens størs­te sel­skap, men det er like­vel fle­re ting vi kan gjø­re for å beve­ge oss i rik­tig ret­ning. Inves­te­ring i åpen forsk­ning kan øke kunn­ska­pen vår om medi­e­ren­de infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi­er, slik at vi kan desig­ne dis­se til det bes­te for men­nes­ket. På Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen etab­le­res det nå et Forsk­nings­sen­ter for ansvar­lig medie­tek­no­lo­gi og inno­va­sjon. Sli­ke til­tak vil være vik­ti­ge inves­te­rin­ger i kunn­ska­pen om medie­tek­no­lo­gi­ene som påvir­ker sam­fun­net vårt. Vide­re, kan inves­te­ring i vir­tu­ell, offent­lig infra­struk­tur mins­ke gre­pet pri­va­te aktø­rer har over sam­fun­net vårt. Det størs­te og vik­tigs­te vi gjør hand­ler rik­tig­nok om å se poten­sia­let til de kom­men­de tek­no­lo­gi­ene: at vi inn­ser og fører dia­log om ver­di­en og mak­ten som vil kom­me med den­ne nye del­te vir­ke­lig­he­ten som tek­no­lo­gi­ene vil rea­li­se­re. Det­te tren­ger hel­dig­vis ikke bare være å se for seg skrekk og gru, men også alle de posi­ti­ve ret­nin­ge­ne. Vi tren­ger mer dis­ku­sjon om hva vi vil som men­nes­ker og hvor­dan vi kan desig­ne frem­ti­dens tek­no­lo­gi­er på en måte som tje­ner oss godt. 

Bio:
Joakim Vin­de­nes er sti­pen­diat i infor­ma­sjons­vi­ten­skap, hvor han job­ber med VR-tek­no­lo­gi. På fri­ti­den dri­ver Joakim blog­gen Matri­se hvor han skri­ver om VR-tek­no­lo­gi i et filo­so­fisk lys, samt podcas­ten VR & Philosophy.

TEMA

O

ffentli
ghet

90 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

til toppen