Islam på skandinaviske nyhetsmediers Facebook-sider

Kommentarfeltene på avisers nettsider og sosiale medie-plattformer har opptatt både forskere og den bredere offentligheten. Spesielt i forbindelse med temaer som islam og innvandring har kommentarfeltene vært i søkelyset, og dette har også vært tilfellet hos våre skandinaviske naboer.

Er kom­men­tar­fel­tene i de skan­di­naviske lan­dene like? Eller finner man forskjeller som kan knyttes til lan­denes ulike sosiopoli­tiske kon­tek­ster? I denne tek­sten pre­sen­ter­er jeg hov­ed­funn fra dok­toravhan­dlin­gen min “Coun­ter­pub­lic Dis­cours­es in Face­book Com­ment Sections—A Com­par­a­tive Analy­sis of Nor­we­gian, Swedish, and Dan­ish (Social) Media Dis­course on Islam”, der jeg har sam­men­lignet hvor­dan islam fram­stilles og diskuteres på skan­di­naviske nyhetsme­diers Facebook-sider. 

Jeg har hatt to overordnede mål for avhan­dlin­gen: For det første har jeg forsøkt å bidra til eksis­terende lit­ter­atur om skan­di­navisk diskurs om Islam, ved å sam­men­ligne norsk, sven­sk og dan­sk innhold på Face­book, en vik­tig are­na for nyheter så vel som offentlig debatt. For det andre har jeg tatt sik­te på å bidra til eksis­terende lit­ter­atur om motof­fent­ligheter (coun­ter­publics), ved å analy­sere i hvilken grad motof­fent­lighets-diskurs­er (Toepfl & Piwoni, 2015, s. 471) opp­tr­er i sen­trale nyhetsme­diers kommentarfelt. 

Kort fork­lart er motof­fent­lighets-diskurs­er språk som utfor­dr­er (det som oppleves som) en dominant/ekskluderende offent­lighet og dens (opp­fat­tede) kon­sen­sus. Dette er noe vi for eksem­pel kjen­ner godt fra anti-islamske alter­na­tive medi­er. Disse fram­stiller seg som kor­rek­tiv­er til en sen­sur­erende offent­lighet, som de anklager for å eksklud­ere eller mar­gin­alis­ere islam- og innvan­drings-kri­tiske aktør­er og meninger. Tidligere forskn­ing på motof­fent­ligheter i onli­nes­færen har i stor grad fokusert på (pro­gres­sive og ven­stre-ori­en­terte) grup­per i blog­ger, diskusjons­fo­ra, alter­na­tive nyhetsme­di­er og andre are­naer mer eller min­dre avson­dret fra mek­tige offent­ligheter. Denne avhan­dlin­gen, der­i­mot, analy­ser­er (både islam­fiendtlige og islam­sym­pa­tiske) motof­fent­lighets-diskurs­er i kom­men­tar­fel­tene til sen­trale nyhetsme­di­er, som i stor grad bidrar til å forme den offentlige debatten. 

Dataene i avhan­dlin­gen er fra 2018 og består av Face­book-poster (og artik­lene disse lenker til) pub­lis­ert av 15 sen­trale nyhetsme­di­er i Norge, Sverige og Dan­mark (N=602) og kom­mentar­er van­lige borg­ere har til disse postene (N=6820). Jeg har gjen­nom­ført en kvan­ti­ta­tiv innhold­s­analyse for å under­søke (1) hold­nin­gene postene og kom­mentarene uttrykker over­for islam (2) omfanget kom­mentar­er som uttrykker motof­fent­lighets­diskurs­er, det vil si, de som utfor­dr­er grensene for den offentlige debat­ten rundt islam og (3) hvilke poster og kom­mentar­er som deles og «likes».

Islamvennlige nyhetsmedier, islamfiendtlige kommentarfelt

Når det gjelder hold­nin­gene i Face­book-postene- og kom­mentarene, finner jeg at i alle de tre lan­dene er folks kom­mentar­er bety­delig mer neg­a­tive til islam, islam­sk prak­sis og mus­limer enn det nyhetsme­di­enes egne opp­slag er. I kom­men­tar­fel­tene var det 1.7 neg­a­tive kom­mentar­er om islam, islam­sk prak­sis og mus­limer per pos­i­tive kom­men­tar, mens tilsvarende tall for nyhetsme­di­enes egne poster var 0.6. I den stud­erte peri­o­den pub­lis­erte alt­så de 15 nyhetsme­di­ene nesten dobbelt så mange pos­i­tive som neg­a­tive Face­book-poster om islam. Det var spe­sielt de norske og svenske medi­ene som dekket islam pos­i­tivt, men også de danske medi­ene (med tabloidene B.T. og Ekstra Bladet som klare unntak) hadde flere pos­i­tive enn neg­a­tive poster. Det er dog verdt å merke seg at opp­sla­gene ofte fokuserte på neg­a­tivt lad­ede temaer: Hver femte post hadde jihadisme, islamisme eller krig som hovedtema.

Et bety­delig mer neg­a­tivt syn på islam, islam­sk prak­sis og mus­limer kom likev­el til uttrykk i nyhetsme­di­enes kom­men­tar­felt. Denne obser­vasjo­nen er i tråd med tidligere forskn­ing på sosial medie-diskurs om islam og mus­limer, og er kan­skje ikke spe­sielt over­rask­ende. Mer inter­es­sant er det at det var de danske kom­mentarene som i minst grad uttryk­te seg neg­a­tivt til islam. For hver pos­i­tive danske kom­men­tar om islam, var det 1,5 neg­a­tive danske kom­mentar­er. Tilsvarende tall i Sverige og Norge var hen­holdsvis 1,9 og 2,5. Dette er til tross for at de danske medi­enes egne nyhet­sposter var de som var minst pos­i­tive til islam, og at Dan­mark generelt er det skan­di­naviske lan­det som i klart størst grad har vært preget av neg­a­tive hold­ninger og mening­sutvek­slinger om islam og mus­limer. Stu­di­en indik­er­er alt­så at forskjeller mel­lom lan­denes debat­ter om islam føl­ger et annet møn­ster i kom­men­tar­fel­tene enn i den generelle offentligheten.

Den nasjonale debatten i Sverige blir utfordret

Basert på den teo­retiske lit­ter­a­turen om motof­fent­ligheter (Asen, 2000; Dahlberg, 2011; Downey & Fen­ton, 2003; Fras­er, 1990; Warn­er, 2002) definer­er Toepfl og Piwoni (2015, s. 471) motof­fent­lighets-diskurs­er som språk som:

  1. dekon­struer­er den offent­lighet som oppleves som main­stream og dom­i­nant, for eksem­pel det poli­tiske etab­lisse­mentet eller «main­stream media» (dekon­struer­ing av mak­tre­lasjon­er); eller
  2. frem­set­ter argu­menter som utfor­dr­er (den opp­fat­tede) kon­sen­susen i den overordnede offent­ligheten (motar­gu­men­tasjon); eller
  3. forsøk­er å styrke en form for kollek­tiv iden­titet blant støtte­spillerene av den (opp­fat­tede) under­ordnede offent­ligheten (styrk­ing av identitet).

Med disse kri­te­riene som grunnlag, fant jeg at 31% av de svenske, 22% av de norske og 14% av de danske kom­mentarene inneholdt minst en form for motof­fent­lighets­diskurs. Det er alt­så de svenske kom­men­tar­fel­tene som i størst grad preges av at folk utfor­dr­er grensene for den nasjonale debat­ten rundt islam, mens dette i minst grad er til­fel­let i Dan­mark, med Norge i en mel­lom­po­sisjon. Med andre ord er det kom­men­tar­fel­tene i den skan­di­naviske offent­ligheten som har hatt mildest debatt om islam og mus­limer (Sverige) som i størst grad preges av mot-stem­mer, mens dette i minst grad er til­fel­let i offent­ligheten preget av de hard­este ord­skiftene og de mest neg­a­tive syn­spunk­tene om islam og mus­limer (Dan­mark).

Når det gjelder hvilken poli­tisk «side» disse kom­mentarene kom­mer fra, er det i til­fel­lene Norge og Sverige nesten utelukkende fra folk som er (svært) skep­tiske til islam, islam­sk prak­sis og/eller mus­limer. I til­legg til å dekon­struere mak­tre­lasjon­er gjen­nom kri­tikk av medi­er, poli­tikere og poli­tisk kor­rek­thet, argu­menter slike mot-kom­mentar­er for eksem­pel at islam og/eller mus­limer er iboende intol­er­ante, bakvendte og kvin­nefiendtlige og at diverse aspek­ter ved islam, spe­sielt heldekkende plagg, bør for­bys. De mest ekstreme kom­mentarene ønsker å for­by hele islam og/eller at mus­limer skal fengsles/deporteres, men slike kom­mentar­er er mar­ginale (ca. 1% av alle kommentarene). 

De danske mot-kom­mentarene preges også først og fremst av anti-islam­sk/an­ti-mus­lim­sk innhold, men man finner – til forskjell fra Norge og Sverige – også islam-/mus­limvennlige kom­mentar­er som utfor­dr­er grensene for den nasjonale debat­ten. I kon­trast til anti-islamske mot-kom­mentar­er, uttrykker disse islam/muslimvennlige mot-kom­mentarene blant annet at danske medi­er og det poli­tiske etab­lisse­mentet fortrenger pos­i­tive syn på islam og at poli­tik­erne og medi­ene er med på å demonis­ere den mus­limske minoriteten i landet. 

Delinger og likes

Disse forskjel­lene kom­mer også til uttrykk når det gjelder hvilke Face­book-poster som frem­bringer delinger og likes. Mens de norske og svenske medi­enes neg­a­tive poster om islam typisk får mange flere delinger og likes enn deres pos­i­tive poster (2,5–5 ganger så mange), er antall delinger og likes i den danske casen jevnt fordelt mel­lom neg­a­tive og pos­i­tive poster. Det er likev­el nesten ingen forskjell i antall likes som gis til pos­i­tive og neg­a­tive kom­mentar­er; i alle tre lan­dene får pos­i­tive og neg­a­tive kom­mentar­er omtrent samme antall likes. 

Det er dog verdt å merke seg at kom­mentarene med radikalt innhold (de som er reg­istr­ert som mot-kom­mentar­er) får typisk ca. dobbelt så mange likes som kom­mentar­er som har et main­stream innhold. Grun­nen er trolig at de som har behov for å pro­testere mot main­stream diskurs har større insen­tiv for å støtte innhold på Face­book enn de som opplever at deres syn­spunk­ter allerede gjen­speiles i den offentlige debatten. 

Korrigerende handling

Mens den danske offent­ligheten i skan­di­navisk sam­men­heng er den som i størst grad har vært preget av neg­a­tiv diskurs om islam og mus­limer, indik­er­er funnene i avhan­dlin­gen min at norske og svenske Face­book-brukere bruk­er plat­tfor­men bety­delig oftere enn de danske til å uttrykke neg­a­tive syn­spunk­ter på islam og mus­limer. Dette kom­mer til syne i forskjeller i antall neg­a­tive ver­sus pos­i­tive kom­mentar­er, i ande­len mot-kom­mentar­er og hvilke poster som mot­tar mange delinger og likes. 

Teorien om kor­rigerende han­dling (cor­rec­tive action) (Rojas, 2010) kan være nyt­tig for å forstå noen av disse funnene. Ifølge denne teorien, som kan sees på som en mot­pol til taushetsspi­ralen (spi­ral of silence) (Noelle-Neu­mann, 1974), vil folk bli motivert til å agere hvis de opplever at offent­ligheten behan­dler et tema feilak­tig. Dette kan skje både offline og online: ved å sende brev til stort­ingsrep­re­sen­tan­ter, delta i demon­strasjon­er, skrive inn­legg på sosiale medi­er, like en FB-post osv. Hvis man knyt­ter denne teorien til skan­di­navisk debatt om islam, vil islamkri­tiske per­son­er ha rel­a­tivt liten moti­vasjon til å fore­ta kor­rigerende han­dling i den danske kon­tek­sten, med tanke på hvor­dan den generelle offent­ligheten allerede i høy grad er preget av islamkri­tiske hold­ninger. Islamkri­tiske per­son­er vil ha større insen­tiv til å agere i den norske, og, spe­sielt, den svenske offent­ligheten, som i bety­delig min­dre grad enn den danske har vært preget av neg­a­tive hold­ninger til islam og mus­limer. Vice ver­sa vil man kunne anta at de som er vennlig innstilte til islam/og eller mus­limer vil være svært motiverte til å kor­rigere for fien­de­bildene av islam som teg­nes i den danske debat­ten, mens de vil ha rel­a­tiv lite å kor­rigere for i den norske og, spe­sielt, den svenske debatten.

TEMA

O

ffentli
ghet

91 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen