Den svenske mediebloggen Same Same But Different har satt i gang en spennende serie der de forsøker å se inn i krystallkulen: Hva vil skje i møtet mellom gamle og nye medier i 2010?
I dag er det utviklingsredaktør Pelle Sten i Svenska Dagbladets tur, og han framhever “databasjournalistik” — journalistikk via programmering, datastøttet journalistikk — som en av trendene som vil skimtes tydeligere neste år. I Sverige er det valgår, og det bør inspirere redaksjonene, mener han:
Läsarna vill veta hur deras lokalpolitiker röstar, både i kommunen och i riksdagen. De vill veta hur politikerna röstar i frågorna som berör deras kvarter och städer. De vill veta hur voteringarna stämmer överens med vallöftena.
Sten peker på TV4s Kalla fakta om de folkvalda som et lovende forsøk. Her kan velgerne sjekke riksdagsrepresentantenes inntekter og fravær. Men Sten føler seg ikke sikker på at vi vil få se flere gode prosjekter i denne retning: Han frykter at mediehusene igjen vil “tappa bollen” og se seg forbiløpt av “pigga entusiaster och nördar”.
Her på bloggen skrev jeg tidligere i høst om behovet for presis og oppdatert informasjon om hva kommunepolitikere stemmer i enkeltsaker. Journalist Tom Erik Thorsen plukket opp poenget og fortalte om egne erfaringer fra Skien:
For noen dager siden jobbet jeg med en sak om en mulig storhavn på Auenlandet i Porsgrunn. Bystyret i Skien har sagt nei til å utrede dette, mens Porsgrunn og Bamble kommuner har sagt ja. I protokollen i Skien står det bare at vedtaket ble fattet med 34 mot 21 stemmer. Javel, men hvem stemte hva? En telefon til formannskapskontoret gjorde meg ikke særlig klokere, og det er ikke formannskapskontorets skyld. For protokollen sier ikke noe om hvilke representanter som stemte hva. Dersom hver representants stemme blir registrert kan man gå tilbake og lett bringe dette på det rene. Vi slipper å gjette oss til hvem som stemte hva. Dette ville være en styrke for demokratiet. Sindre Skiensborger vil kunne sjekke hvilke politikere som stemmer etter hans smak. Og vi i pressen vil slippe å gjette.
Thorsen konkluderer med at “kalenderen sier 2009”, mens voteringssystemene er på steinaldernivå (la oss i hvert fall være enig om at de bare så vidt er på Gutenberg-nivå!). Det er merkelig hvordan deler av samfunnet er teknologisk hyper-oppdatert, side om side med at vi finner slike åpenbart utilstrekkelige løsninger på et så viktig felt som lokalpolitikken. Dette må det gjøres noe med, og økt interesse fra mediene kan bidra.