Dårlige tider — bedre aviser?
I nedgangstider vil avisene prioritere ned det likegyldige stoffet og lage tynnere, men bedre aviser, mener Bergens Tidendes ferske sjefredaktør.
– Demokrati på sitt beste og dårligste
Det er urealistisk å få forskere til å engasjere seg i å høyne nivået på Wikipedia, mener samfunnsmedisiner Anders Bærheim.
Akademikerne må ta ansvar på Wikipedia
Hva skal til for at flere akademikere bidrar på Wikipedia? Oppsummering av Vox Publicas serie.
Drivkraften er skriveglede
Det er betenkelig at mange med spesialkompetanse på et felt ikke engasjerer seg i Wikipedia, mener stipendiat ved Handelshøyskolen BI Mona K. Solvoll.
Doktorene på Wikipedia må ut av skapet!
Forskere som bidrar på Wikipedia må gi seg til kjenne, og flere må skrive i leksikonet, mener førsteamanuensis i samisk Trond Trosterud — selv en svært aktiv bidragsyter på sitt fagfelt.
Viktig kunnskapsfellesskap
Selve deltakelsen i fellesskapet Wikipedia er kanskje like viktig som kunnskapen som presenteres, mener førsteamanuensis i medievitenskap Jens Elmelund Kjeldsen.
– Lite viktig for egen formidling
Når det gjelder formidling, er det viktigere for meg å delta i den fortløpende samfunnsdebatten i aviser og tidsskrifter enn å bidra til Wikipedia, sier filosof Lars Fr. H. Svendsen.
Skeptisk til anonymisering
Muligheten for å bidra anonymt svekker Wikipedias etterrettelighet, mener førsteamanuensis i musikk Frode Thorsen.
Oppfordrer alle forskere til å bidra
Wikipedia blir bare viktigere og viktigere som kunnskapsressurs, og alle forskere bør bidra på sine felt, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.
Nærmest ubegrenset vekstpotensial
Amanuensis i juss Hugo P. Matre er begeistret for Wikipedia, men tror publiseringspoeng må til for at forskere skal bidra mer.