Slik knebles russiske journalister

Antiterrorlover, økonomisk press, trusler og drap: pressefriheten har dårlige kår i Putins Russland.

Den 7. okto­ber i år ble Anna Polit­kovs­ka­ja skutt og drept i Mosk­va. Den ver­dens­kjen­te under­sø­ken­de jour­na­lis­ten ble fun­net i hei­sen i huset hun bod­de i. Polit­kovs­ka­ja ble 48 år gammel.

— Når Russ­lands mest kjen­te Putin-kri­ti­ker kan lik­vi­de­res uten at sty­res­mak­te­ne i det hele tatt uttryk­ker bekla­gel­se, er det et sig­nal til and­re jour­na­lis­ter om at ingen kan føle seg trygg, sier Siri Lill Man­nes, nyhets­an­ker i TV 2. Man­nes har tid­li­ge­re utgitt en bok om kri­gen i Tsjetsjenia.

Under pre­si­dent Vla­di­mir Putins sty­re er minst 13 jour­na­lis­ter blitt drept i Russ­land. Samt­li­ge drap har skjedd i ren leie­mor­der­stil, viser en over­sikt laget av den ame­ri­kans­ke Komi­te­en for beskyt­tel­se av jour­na­lis­ter (CPJ). Frem­de­les er ingen av dra­pe­ne opp­klart. Fle­re drap skju­ler seg tro­lig også i sta­ti­stik­ken over sav­ne­de. CPJ ran­ge­rer Russ­land som et av ver­dens far­ligs­te land for jour­na­lis­ter. Siden 1992 er 42 jour­na­lis­ter drept i lan­det. Bare i Irak og Alge­rie har fle­re satt livet til.

Fra en minnemarkering for Anna Politkovskaja i Helsingfors 8. oktober 2006.

Fra en minne­mar­ke­ring for Anna Polit­kovs­ka­ja i Hel­sing­fors 8. okto­ber 2006.

Pre­si­dent Putins regje­ring gis mye av ansva­ret for at dra­pe­ne fort­set­ter. Gro­ve brudd på men­neske­ret­tig­he­te­ne, som drap på jour­na­lis­ter, blir ikke grans­ket bra nok, og de skyl­di­ge blir ikke dømt.

– Amne­sty ser på jour­na­lis­ter som men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­pe­re, og vi job­ber for at de skal bli bed­re beskyt­tet, sier Ane Bon­de, Russ­land-koor­di­na­tor i Amne­sty Inter­na­tio­nal Norge.

Det er minst fire uli­ke måter kri­tis­ke jour­na­lis­ter og medi­er tvin­ges til taus­het på i Russland:

  • Lov­giv­ning: Anti-ter­ror­lo­ver ved­tatt de sis­te åre­ne har inn­skren­ket rom­met for ytringsfriheten.
  • Øko­no­mi: Sta­ten har kon­troll over det vik­tigs­te nyhets­me­di­et i Russ­land, fjern­sy­net. Uav­hen­gi­ge aviser utset­tes for øko­no­misk press, blant annet ved at papir­pri­se­ne økes.
  • Trus­ler: Kri­tis­ke redak­tø­rer og jour­na­lis­ter opp­le­ver trus­ler mot seg og sin familie.
  • Vold og drap: Jour­na­lis­ter for­gif­tes eller utset­tes for vold. I de mest eks­tre­me til­fel­le­ne blir de drept.

Retts­sta­ten var man­gel­fullt utbygd også i Boris Jelt­sins regje­rings­tid på 1990-tal­let, men medie­ne kun­ne ope­re­re fri­ere. Fle­re av de såkal­te oli­gar­ke­ne som fikk over­ta kon­trol­len over mye av det rus­sis­ke nærings­li­vet på 1990-tal­let, eide også vik­ti­ge medie­sel­ska­per. Etter at Putin etter­fulg­te Jelt­sin som pre­si­dent ved inn­gan­gen til år 2000 ble oli­gar­ke­ne pres­set ut, og myn­dig­he­te­ne har på den­ne måten grad­vis fått mer og mer kon­troll over mediene.

— Putin stram­met inn gre­pet og kon­trol­len i Russ­land. Noen hev­der det­te har gjort lan­det ster­ke­re, men pri­sen er en ufri pres­se, sier Bonde.

Bruker antiterrorlover mot journalister

De sis­te åre­ne er fle­re nye anti­ter­ror­lo­ver ved­tatt og end­ret. Her heter det blant annet at det ikke er til­latt å skri­ve saker som er i strid med nasjo­na­le inter­es­ser – en svært åpen formulering.

— Myn­dig­he­ter bru­ker ter­ror­lov­giv­nin­gen som et mid­del for å kneb­le de rus­sis­ke jour­na­lis­te­ne, sier Bon­de. Det­te bidrar til at fær­re skri­ver om kon­flik­ten i Tsje­tsje­nia, og dek­nin­gen av det­te områ­det er der­for svært man­gel­full. Love­ne mot ter­ror vir­ker svært inn­skren­ken­de mot pressen.

Fra minnemarkering for Anna Politkovskaja i Tammerfors 8. oktober 2006.

Fra minne­mar­ke­ring for Anna Polit­kovs­ka­ja i Tam­mer­fors 8. okto­ber 2006.

Nett­opp Tsje­tsje­nia-kon­flik­ten var Anna Polit­kovs­ka­jas spe­sial­felt, og det var for sitt arbeid der hun had­de mot­tatt fle­re inter­na­sjo­na­le pri­ser. Rett før hun ble drept arbei­det Polit­kovs­ka­ja på en repor­ta­sje om tor­tur i regi av myn­dig­he­te­ne i Tsje­tsje­nia som skul­le tryk­kes i avi­sen der hun var ansatt, Nova­ja Gaze­ta. Fle­re av hen­nes sis­te artik­ler ble pub­li­sert på norsk i uke­avi­sen Ny Tid.

Staten kontrollerer fjernsynet

I Russ­land er TV det klart vik­tigs­te nyhets­me­di­et. En under­sø­kel­se pub­li­sert nylig vis­te at tre kana­ler som alle er eid direk­te eller indi­rek­te av sta­ten, er den vik­tigs­te nyhets­kil­den for 85 pro­sent av russerne.

Inn­hol­det i de stats­kon­trol­ler­te kana­le­ne er svært lite kri­tisk til myndighetene.

— Befolk­nin­gen i Russ­land får ikke vite hva som skjer innen­lands. Myn­dig­he­te­ne leg­ger lokk på all infor­ma­sjon som gjel­der retts­sys­te­met, kor­rup­sjon eller annen kri­tikk av dem, sier Bon­de. I inter­vju­er med for eksem­pel Putin skal man kun gjen­gi ham, ikke kom­me med kommentarer.

Få leser aviser

I Russ­land er det iføl­ge WAN bare 24 avis­kjø­pe­re per 1.000 inn­byg­ge­re, langt fær­re enn and­re land både i Øst- og Vest-Euro­pa. Avis­les­nin­gen har imid­ler­tid tatt seg noe opp de sis­te åre­ne, iføl­ge en over­sikt fra BBC.

Avi­se­ne som blir utgitt er til dels sterkt kon­trol­lert av myn­dig­he­te­ne. Ett virke­mid­del er å påvir­ke bedrif­ter til ikke å annon­se­re i aviser som bedri­ver kri­tisk jour­na­lis­tikk, iføl­ge Ane Bon­de i Amne­sty. Det­te kan være avgjø­ren­de for uli­ke avi­sers øko­no­mi, og de kan risi­ke­re å gå kon­kurs. Et annet eksem­pel på den­ne for­men for skjult sen­sur kan være å mange­dob­le pri­sen på papir som en avis tren­ger for å kom­me ut.

— Rus­sis­ke jour­na­lis­ter risi­ke­rer å mis­te job­ben der­som de er kri­tis­ke mot Putin eller Kreml. Pres­set er ofte utøvd ved at redak­tør eller styre­for­mann får en tele­fon fra sty­res­mak­te­ne med beskjed om hva en bør — even­tu­elt ikke bør – gjø­re, sier Siri Lill Mannes.

Også loka­le jour­na­lis­ter blir holdt i stram­me tøy­ler. Nære bånd mel­lom påtale­myn­dig­he­te­ne, etter­fors­ker­ne og myn­dig­he­te­ne gjør det­te let­te­re. — Myn­dig­he­te­ne kan inn­dra løy­ve til å pub­li­se­re der­som en avis har fått fle­re advars­ler, sier Mannes.

Trusler en del av hverdagen

Trus­ler mot jour­na­lis­te­ne selv og deres fami­lie er også et hyp­pig feno­men. Ano­ny­me tele­fo­ner, brev og and­re typer trus­ler fører til at man­ge jour­na­lis­ter lever under et enormt press.

— Det er fle­re eksemp­ler på fysis­ke angrep, inne­sper­ring i kon­sen­tra­sjons­leir og for­gift­ning av kri­tis­ke jour­na­lis­ter, sier Man­nes. Hun opp­lev­de selv rus­sis­ke myn­dig­he­ters stren­ge restrik­sjo­ner da hun var i grense­om­rå­de­ne ved Tsje­tsje­nia høs­ten 2001. Hun for­tel­ler at det var svært vans­ke­lig å kom­me seg inn i Tsje­tsje­nia uten offi­si­elt løyve.

Ikke et nytt fenomen

At Russ­land kneb­ler jour­na­lis­ter, er ikke et nytt feno­men. Bon­de mener situa­sjo­nen har vært slik len­ge uten at Ves­ten har sett det. — Nå vil kan­skje Ves­ten få øyne­ne opp, håper hun.

Vladimir Putin på talerstolen. Foto: www.kremlin.ru

Vla­di­mir Putin på taler­sto­len. Foto: www.kremlin.ru

— Russ­land har blitt vik­ti­ge­re i han­del av ener­gi med Ves­ten, og lan­det har hatt en vok­sen­de selv­fø­lel­se. De bøy­er der­for ikke like mye av for kri­tikk fra det­te hold som de gjor­de før. De har også blitt mer aggres­si­ve og går til mot­an­grep når de blir kon­fron­tert med men­nes­ke-ret­tig­hets­brudd, sier Bonde.

Drapet styrker pressefrihetens motstandere

Pre­si­dent Putin har gitt stats­ad­vo­ka­ten ansva­ret for etter­fors­kin­gen av dra­pet på Polit­kovs­ka­ja. Det er også et dår­lig tegn, mener Siri Lill Mannes.

— Som en kjent Russ­land-eks­pert kom­men­ter­te: «Der­som det er en sak en ikke vil ha opp­klart her, så gir en den til stats­ad­vo­ka­ten.» Dra­pet vil også, om det ikke blir opp­klart, styr­ke de ele­men­te­ne i det rus­sis­ke sam­fun­net som er vil­li­ge til å gå over lik for å fjer­ne sine mot­stan­de­re, sier Mannes.

TEMA

J

ournali
stikk

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen