Slik knebles russiske journalister

Antiterrorlover, økonomisk press, trusler og drap: pressefriheten har dårlige kår i Putins Russland.

Den 7. okto­ber i år ble Anna Politkovska­ja skutt og drept i Mosk­va. Den ver­den­skjente under­søk­ende jour­nal­is­ten ble fun­net i heisen i huset hun bodde i. Politkovska­ja ble 48 år gammel.

- Når Rus­s­lands mest kjente Putin-kri­tik­er kan likvideres uten at styres­mak­tene i det hele tatt uttrykker beklagelse, er det et sig­nal til andre jour­nal­is­ter om at ingen kan føle seg trygg, sier Siri Lill Mannes, nyhet­sanker i TV 2. Mannes har tidligere utgitt en bok om kri­gen i Tsjetsjenia.

Under pres­i­dent Vladimir Putins styre er minst 13 jour­nal­is­ter blitt drept i Rus­s­land. Samtlige drap har skjedd i ren leiemorder­stil, vis­er en over­sikt laget av den amerikanske Komi­teen for beskyt­telse av jour­nal­is­ter (CPJ). Fremde­les er ingen av drapene opp­klart. Flere drap skjuler seg trolig også i sta­tis­tikken over savnede. CPJ ran­ger­er Rus­s­land som et av ver­dens farlig­ste land for jour­nal­is­ter. Siden 1992 er 42 jour­nal­is­ter drept i lan­det. Bare i Irak og Algerie har flere satt livet til.

Fra en minnemarkering for Anna Politkovskaja i Helsingfors 8. oktober 2006.

Fra en min­nemark­er­ing for Anna Politkovska­ja i Hels­ing­fors 8. okto­ber 2006.

Pres­i­dent Putins reg­jer­ing gis mye av ans­varet for at drapene fort­set­ter. Grove brudd på men­neskerettighetene, som drap på jour­nal­is­ter, blir ikke grans­ket bra nok, og de skyldige blir ikke dømt.

– Amnesty ser på jour­nal­is­ter som men­neskerettighets­fork­jem­pere, og vi job­ber for at de skal bli bedre beskyt­tet, sier Ane Bonde, Rus­s­land-koor­di­na­tor i Amnesty Inter­na­tion­al Norge.

Det er minst fire ulike måter kri­tiske jour­nal­is­ter og medi­er tvinges til taushet på i Russland:

  • Lov­givn­ing: Anti-ter­rorlover ved­tatt de siste årene har innskren­ket rom­met for ytringsfriheten.
  • Økono­mi: Stat­en har kon­troll over det vik­tig­ste nyhetsme­di­et i Rus­s­land, fjern­synet. Uavhengige avis­er utsettes for økonomisk press, blant annet ved at papir­prisene økes.
  • Trusler: Kri­tiske redak­tør­er og jour­nal­is­ter opplever trusler mot seg og sin familie.
  • Vold og drap: Jour­nal­is­ter forgiftes eller utsettes for vold. I de mest ekstreme til­fel­lene blir de drept.

Rettsstat­en var man­gel­fullt utbygd også i Boris Jeltsins reg­jer­ingstid på 1990-tal­let, men medi­ene kunne operere friere. Flere av de såkalte oli­garkene som fikk over­ta kon­trollen over mye av det rus­siske næringslivet på 1990-tal­let, eide også vik­tige mediesel­skaper. Etter at Putin etter­ful­gte Jeltsin som pres­i­dent ved inngan­gen til år 2000 ble oli­garkene pres­set ut, og myn­dighetene har på denne måten grad­vis fått mer og mer kon­troll over mediene.

- Putin stram­met inn grepet og kon­trollen i Rus­s­land. Noen hevder dette har gjort lan­det sterkere, men prisen er en ufri presse, sier Bonde.

Bruker antiterrorlover mot journalister

De siste årene er flere nye antiter­rorlover ved­tatt og endret. Her het­er det blant annet at det ikke er tillatt å skrive sak­er som er i strid med nasjonale inter­ess­er – en svært åpen formulering.

- Myn­digheter bruk­er ter­rorlov­givnin­gen som et mid­del for å kneble de rus­siske jour­nal­is­tene, sier Bonde. Dette bidrar til at færre skriv­er om kon­flik­ten i Tsjet­sje­nia, og deknin­gen av dette området er der­for svært man­gel­full. Lovene mot ter­ror virk­er svært innskrenk­ende mot pressen.

Fra minnemarkering for Anna Politkovskaja i Tammerfors 8. oktober 2006.

Fra min­nemark­er­ing for Anna Politkovska­ja i Tam­mer­fors 8. okto­ber 2006.

Net­topp Tsjet­sje­nia-kon­flik­ten var Anna Politkovska­jas spe­sialfelt, og det var for sitt arbeid der hun hadde mot­tatt flere inter­nasjonale pris­er. Rett før hun ble drept arbei­det Politkovska­ja på en repor­tas­je om tor­tur i regi av myn­dighetene i Tsjet­sje­nia som skulle trykkes i avisen der hun var ansatt, Nova­ja Gaze­ta. Flere av hennes siste artik­ler ble pub­lis­ert på norsk i ukeav­isen Ny Tid.

Staten kontrollerer fjernsynet

I Rus­s­land er TV det klart vik­tig­ste nyhetsme­di­et. En under­søkelse pub­lis­ert nylig viste at tre kanaler som alle er eid direk­te eller indi­rek­te av stat­en, er den vik­tig­ste nyhet­skilden for 85 pros­ent av russerne.

Innhold­et i de statskon­trollerte kana­lene er svært lite kri­tisk til myndighetene.

- Befolknin­gen i Rus­s­land får ikke vite hva som skjer innen­lands. Myn­dighetene leg­ger lokk på all infor­masjon som gjelder rettssys­temet, kor­rup­sjon eller annen kri­tikk av dem, sier Bonde. I inter­vjuer med for eksem­pel Putin skal man kun gjen­gi ham, ikke komme med kommentarer.

Få leser aviser

I Rus­s­land er det ifølge WAN bare 24 aviskjøpere per 1.000 innbyg­gere, langt færre enn andre land både i Øst- og Vest-Europa. Avislesnin­gen har imi­dler­tid tatt seg noe opp de siste årene, ifølge en over­sikt fra BBC.

Avisene som blir utgitt er til dels sterkt kon­trollert av myn­dighetene. Ett virkemid­del er å påvirke bedrifter til ikke å annon­sere i avis­er som bedriv­er kri­tisk jour­nal­is­tikk, ifølge Ane Bonde i Amnesty. Dette kan være avgjørende for ulike avis­ers økono­mi, og de kan risikere å gå konkurs. Et annet eksem­pel på denne for­men for skjult sen­sur kan være å mange­doble prisen på papir som en avis trenger for å komme ut.

- Rus­siske jour­nal­is­ter risik­er­er å miste jobben der­som de er kri­tiske mot Putin eller Kreml. Pres­set er ofte utøvd ved at redak­tør eller styre­for­mann får en tele­fon fra styres­mak­tene med beskjed om hva en bør — eventuelt ikke bør – gjøre, sier Siri Lill Mannes.

Også lokale jour­nal­is­ter blir holdt i stramme tøyler. Nære bånd mel­lom påtale­myn­dighetene, etter­forskerne og myn­dighetene gjør dette let­tere. — Myn­dighetene kan inndra løyve til å pub­lis­ere der­som en avis har fått flere advarsler, sier Mannes.

Trusler en del av hverdagen

Trusler mot jour­nal­is­tene selv og deres fam­i­lie er også et hyp­pig fenomen. Anonyme tele­fon­er, brev og andre typer trusler før­er til at mange jour­nal­is­ter lever under et enormt press.

- Det er flere eksem­pler på fysiske angrep, innes­per­ring i kon­sen­trasjon­sleir og forgift­ning av kri­tiske jour­nal­is­ter, sier Mannes. Hun opplevde selv rus­siske myn­digheters strenge restrik­sjon­er da hun var i grenseom­rå­dene ved Tsjet­sje­nia høsten 2001. Hun forteller at det var svært vanske­lig å komme seg inn i Tsjet­sje­nia uten off­isielt løyve.

Ikke et nytt fenomen

At Rus­s­land knebler jour­nal­is­ter, er ikke et nytt fenomen. Bonde men­er situ­asjo­nen har vært slik lenge uten at Vesten har sett det. — Nå vil kan­skje Vesten få øynene opp, håper hun.

Vladimir Putin på talerstolen. Foto: www.kremlin.ru

Vladimir Putin på taler­stolen. Foto: www.kremlin.ru

- Rus­s­land har blitt vik­tigere i han­del av ener­gi med Vesten, og lan­det har hatt en vok­sende selvfølelse. De bøy­er der­for ikke like mye av for kri­tikk fra dette hold som de gjorde før. De har også blitt mer aggres­sive og går til motan­grep når de blir kon­fron­tert med men­neske-ret­tighets­brudd, sier Bonde.

Drapet styrker pressefrihetens motstandere

Pres­i­dent Putin har gitt stat­sad­vokat­en ans­varet for etter­forsk­in­gen av drapet på Politkovska­ja. Det er også et dårlig tegn, men­er Siri Lill Mannes.

- Som en kjent Rus­s­land-ekspert kom­menterte: “Der­som det er en sak en ikke vil ha opp­klart her, så gir en den til stat­sad­vokat­en.” Drapet vil også, om det ikke blir opp­klart, styrke de ele­mentene i det rus­siske sam­fun­net som er vil­lige til å gå over lik for å fjerne sine mot­standere, sier Mannes.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen