Utfordrer EUs diskrete makt

Et selvbevisst EU-parlament får mer og mer makt. I juni går flere hundre millioner europeere til valgurnene.

BRUSSEL. Ved siden av inngan­gen til EU-par­la­mentet står en stat­ue. En rak, slank kvinneskikkelse med barsk, alvorlig mine hold­er en stor E høyt opp over hodet. Stat­uen, som selvsagt bær­er navnet “Europe”, ville gjort et mek­tig, kan­skje pom­pøst inntrykk — hadde det ikke vært for den beskjedne stør­relsen og den unnselige plasserin­gen, klemt inne mel­lom feil­park­erte bil­er og mopeder.

Som sym­bol på EUs makt tre­f­fer stat­uens tvety­di­ge bud­skap godt. Unio­nen har stor påvirkn­ing på medlem­s­land og uten­for­land, men mest gjen­nom lite prangende lover og regler. Den ero­br­er med para­grafer og forhan­dlinger, ikke våpen­makt. Plasserin­gen uten­for par­la­ments­bygnin­gen i rue Wiertz gir Europa-kvin­nen en ekstra dimen­sjon. Inne i huset sit­ter folke­val­gte som gjerne vil ha mer å si over europeisk poli­tikk, og de lykkes bedre og bedre. Siden det første direk­te val­get til EU-par­la­mentet i 1979 har insti­tusjo­nen styr­ket sin mak­t­po­sisjon bety­delig, og par­la­men­tarik­erne får stadig større inn­fly­telse over mye av EUs lov­givn­ing (se egen artikkel).

I juni er det igjen europavalg. Borg­erne i Unio­nens 27 medlem­s­land, en halv mil­liard men­nesker, skal velge 736 rep­re­sen­tan­ter til parlamentet.

Mangfoldige påvirkningsmuligheter

Anna Ibris­ag­ic er en av EU-par­la­men­tarik­erne som håper at vel­gerne gir henne fornyet tillit og fem nye år. I 1992 kom hun til Luleå som fly­k­t­ning fra kri­gen i Bosnia. Etter noen måned­er i Sverige meldte hun seg inn i Mod­er­a­ter­na — mest for­di det var par­ti­et som var mest pro-europeisk og hadde den klareste visjo­nen for Europa, forteller hun over et glass appelsin­juice i par­la­mentets Mem­bers Bar.

Anna Ibrisagic (foto: Peter Knutsson/moderat.se)

Anna Ibris­ag­ic (foto: Peter Knutsson/moderat.se)

Etter tre år i Riks­da­gen ble Ibris­ag­ic val­gt inn i EU-par­la­mentet i 2004 som en av Sveriges 19 rep­re­sen­tan­ter. Det var en opp­tur å bli “MEP” (Mem­ber of the Euro­pean Par­lia­ment) etter oppo­sisjon­stil­værelse i Stockholm.

– Den største forskjellen er at her finnes det så mange inter­essenivåer at du kan skape deg allianser hvor du vil for det du vil opp­nå, sier hun.

For det første kan en MEP skape allianser via par­ti­grup­pene. Hvis Ibris­ag­ic får med seg alle rep­re­sen­tan­tene i grup­pen av sen­trums-høyreparti­er EPP, vin­ner hun fram med sitt forslag. For det andre kan hun bygge allianser i enkelt­sak­er med MEP-er fra andre land, på tvers av partigruppene.

– Hvis jeg vil ha gjen­nom­slag for et endrings­forslag, kan jeg få større hjelp av en pol­sk eller slo­vakisk sosialdemokrat enn fra en fran­sk eller bel­gisk kon­ser­v­a­tiv. Det går an å skape allianser avhengig av din egen vil­je, kreativitet og dyk­tighet til å skape kon­tak­ter. Her er per­son­lige kon­tak­ter alt. De ser ikke et par­ti når de ser deg, de ser en per­son, sier Ibrisagic.

Blant så mange rep­re­sen­tan­ter må en pro­filere seg for å bli lagt merke til, leg­ger hun til.

– Det gjelder å være ekspert på noe, så kom­mer andre og spør deg om råd.

Det er abso­lutt vik­tige beslut­ninger Ibris­ag­ic kan påvirke på disse måtene — beslut­ninger som også får direk­te virkninger i Norge gjen­nom EØS-avtal­en. Par­la­mentet spilte for eksem­pel en avgjørende rolle i forhan­dlin­gene om det omstridte tjen­este­di­rek­tivet.

Den gam­le opp­fat­nin­gen av EU-par­la­mentet som en pratek­lubb er defin­i­tivt avleg­gs. Par­la­mentet har medbestem­melses­rett over en stor andel av de nye EU-lovene som fremmes. Ved uenighet mel­lom par­la­mentet og Rådet, der medlem­s­lan­denes min­istre sit­ter, må de to insti­tusjonene arbei­de seg fram til et kom­pro­miss. Der­som irene sier ja til den nye Lis­boa-trak­tat­en i en folkeavstemn­ing senere i år, øker inn­fly­telsen til Ibris­ag­ic og hennes kol­leger enda mer. Blant annet vil de få inn­fly­telse over hele EUs bud­sjett, mot halve i dag.

Lobbyister i komitemøtene

Noen min­ut­ters spaser­tur fra par­la­mentet hold­er det norske kon­sulent­fir­maet Brus­selkon­toret til. Å følge med på hva som skjer i par­la­mentet hør­er til de faste ruti­nene for Brus­sels tusen­vis av lobbyister.

– Par­la­mentet er EUs poli­tiske are­na. Alle møter er åpne, fra plenums- til komitemøter. Vi er til stede på debat­ter og bidrar med inn­spill om sak­er som er vik­tige for våre klien­ter, sier assis­terende daglig led­er Helene Tofte.

EU-sys­temet kan virke ugjen­nomtren­gelig for den som forsøk­er å ori­en­tere seg i det for første gang. De forskjel­lige insti­tusjonenes nettsider innehold­er mye infor­masjon, men den er ikke alltid så godt tilret­te­lagt. Hvis man ønsker å følge den poli­tiske pros­essen til en aktuell sak er “Leg­isla­tive Obser­va­to­ry” på par­la­mentets nett­side et godt sted å starte. Det er likev­el essen­sielt å være til stede i Brus­sel og pleie per­son­lige kon­tak­ter hvis man ønsker å holde seg opp­datert på hva som skjer i par­la­mentet og de andre EU-insti­tusjonene, men­er Tofte.

Par­la­mentet er takknem­lig å arbei­de mot, bekrefter flere aktivis­ter og lob­by­is­ter. Noe av grun­nen er net­topp at det er en folke­val­gt forsamling.

– Rep­re­sen­tan­tene har ofte store poli­tiske ambisjon­er på Europas veg­ne. De vil bruke EUs poli­tiske og økonomiske tyn­gde til å endre ver­den. For å bli gjen­val­gt må de vise til resul­tater, og dermed tar de gjerne spen­stige ini­tia­tiv­er, sier Tofte.

Mer makt, laber interesse

Oppsvinget i EU-par­la­mentets makt burde i teorien ha ført til større inter­esse for europaval­gene, men i prak­sis har det mot­sat­te skjedd. Val­gdeltakelsen har falt kon­tin­uerlig helt siden det første val­get i 1979, og nådde i 2004 et foreløpig lavmål med 45 pros­ent (se figur):

Deltakelse ved valg til EU-parlamentet (ill: Håvard Legreid)

Fram mot val­get i juni man­gler det ikke på vel­mente ini­tia­tiv­er for å gjøre noe med prob­lemet. Eksem­pelvis støt­ter EU-kom­misjo­nen og en lang rekke organ­isas­jon­er pros­jek­tet “Europeiske borg­erkon­sul­tasjon­er”. Målet er å trekke med vel­gere i alle 27 medlem­s­land i en paneu­ropeisk nettde­batt som skal munne ut i konkrete poli­tiske forslag og et “borg­er­topp­møte” i mai. Det skal mye til om dette skal lykkes ordentlig, til tross for smarte nettsider med smile­f­jes. På de engel­skspråk­lige sidene vak­te et forslag om å inn­føre esperan­to som europeisk skolefag størst inter­esse i beg­yn­nelsen av året — neppe blant de mest sen­trale valgkampsakene.

Prob­lemet er velk­jent: Europeere forhold­er seg helst til sine nasjonale debat­ter og poli­tikere. Språkprob­lemene og man­ge­len på alleu­ropeiske medi­er gjør det vanske­lig å skape en offent­lighet på tvers av nasjon­s­grensene. Også val­gkam­p­en før europaval­gene dreier seg mest om nasjonale saker.

Lis­boa-trak­tat­en innehold­er en ny mekanisme om borg­erini­tia­tiv­er som kan være et steg på veien mot en felles offent­lighet. Den som kan skaffe minst en mil­lion under­skrifter fra EU-borg­ere fordelt på et bety­delig antall medlem­s­land, kan for­lange at EU-kom­misjo­nen tar affære i en bestemt sak. EU-par­la­men­tarikere har grepet denne muligheten på forskudd. En sak som særlig tyn­ger par­la­mentets omdømme er den kon­stante pendlin­gen mel­lom de to hov­ed­setene i Stras­bourg og Brus­sel. Et ini­tia­tiv om å droppe Stras­bourg, og slik spare nærmere 2 mil­liarder kro­ner i året, har sam­let 1,2 mil­lion­er under­skrifter. En annen tung sym­bol­sak er man­ge­len på kvin­ner på høyeste nivå i EU. Den danske MEP-en Chris­tel Schaldemose står bak borg­erini­tia­tivet “Females in front”, som krev­er at minst ett av led­erver­vene skal tilde­les en kvinne. Over 150.000 har skrevet under på dette.

Fra diskret til kontant makt

Med sin bak­grunn fra Balkan men­er Anna Ibris­ag­ic at hun forstår de nye østeu­ropeiske medlemmenes pri­or­i­teringer. EU betyr i dag det samme for østeu­ropeerne som for Frankrike og Tysk­land for 50 år siden, men­er hun: en garan­ti for demokrati.

– For oss som har hatt umid­del­bar kon­takt med elendigheten — om det var kom­mu­nis­men, Jern­tep­pet, Berlin­muren eller om det var krig, for oss har EU alltid vært garantien for fred, fri­het og demokrati, sier hun.

Det er med andre ord virke­lig en forskjell på det “gam­le” og “nye” Europa. I vest er EU først og fremst blitt et økonomisk pros­jekt. Den nye gen­erasjo­nen ledere har glemt den his­toriske lek­sen, men­er Ibrisagic.

EU tok i 2007 opp Roma­nia og Bul­gar­ia som nye medlem­mer. Store prob­le­mer med kor­rup­sjon og organ­is­ert krim­i­nalitet vis­er at beslut­nin­gen var forhastet, men­er kri­tikere. De to lan­dene burde hatt mer tid på seg til å rydde opp, for det er en ten­dens til at reformtem­po­et avtar når et land først er blitt medlem. Men Anna Ibris­ag­ic er helt uenig i denne kri­tikken. Hun ser utvidelsen til Øst-Europa i et sikker­het­spoli­tisk per­spek­tiv og arbei­der særlig for medlem­skap for resten av lan­dene i det tidligere Jugoslavia. Det er vik­tig for Europas sikker­het å knytte dem til EU så fort de er rede til det, men­er Ibris­ag­ic. For det finnes en konkur­rent: Rus­s­land arbei­der aktivt for å fremme sine inter­ess­er gjen­nom opp­kjøp i ener­gi- og telekom-sek­torene, og ved å støtte den ene part i etniske kon­flik­ter som i Koso­vo og Bosnia.

Europe - statue i Brussel (foto: oaø)

BILDET: “Europe” er laget av kun­st­neren May Claer­hout (foto: oaø. Med CC-lisens).

– Enten set­ter du din brikke på sjakkbret­tet, eller så gjør noen andre det, sier hun. Og føy­er for sikker­hets skyld til: — I dette til­fel­let er den andre Russland.

EUs makt utøves fort­satt mest på diskret vis, gjen­nom vanske­lig les­bare, men bindende direk­tiv­er og dom­stols­beslut­ninger. Med østeu­ropeerne på laget endr­er EU-stilen seg. De nye europeerne er nok mer tilbøyelige til å fange opp gnis­ten fra Europa-kvin­nens øyne når de passer­er stat­uen i rue Wiertz.

Artikke­len er pub­lis­ert i samar­beid med mag­a­sinet Aften­posten Innsikt.

TEMA

R

ussland

34 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen