Ragna Vilhelmine Nielsen

I forbindelse med stemmerettsjubileet, vil jeg trekke frem noen av de kvinnelige talerne i databasen som på ulike vis har vært aktive pådrivere vedrørende kvinners stilling og rettigheter. En av dem er Ragna Nielsen.

Ragna Nielsen (1845–1924) er kjent som en stor kvin­nesak­skvinne og ped­a­gog; liden­skapelig opp­tatt av både likestill­ing og skole­poli­tikk. Hun oppret­tet i 1885 lan­dets første fel­lesskole for jen­ter og gut­ter i småskole, mid­del­skole og gym­nasskole, nem­lig Fru Nielsens Latin- og Real­skole. Dette ble snart en av de største og mest ansette skol­er i Kris­tia­nia. Hun var også blant stifterne av Kvin­destem­merets­forenin­gen, hvor hun satt som styremedlem fra 1903 til 1913.

Ragna Nielsen (foto: Digitalt Museum, CC: by-sa)

Ragna Nielsen (foto: Dig­i­talt Muse­um, CC: by-sa)

Stem­merettssak­en var likev­el en vanske­lig sak; Nielsen skiftet mening fra å kjempe for all­menn stem­merett for kvin­ner, til en mer begrenset kvin­nelig stem­merett, for­di hun mente kvinnene (særlig arbei­derkvinnene) ennå man­glet den nød­vendi­ge mod­en­heten for stem­merett på samme betingelser som menn. Stem­merett kunne ikke sees på som en men­neskerett, men en borg­er­ret­tighet som uen­gas­jerte kvin­ner ikke fort­jente. I 1898 ble hun ref­er­ert i kvin­nesak­stidsskriftet Nylænde: “Hvis alle kvin­der naaede stem­meret om to hun­drede aar, var det saa fort, som de kune vente det; hun ønskede ikke, de maat­te faa det før.” En all­menn stem­merett for kvin­ner ved stort­ingsvalg lå ifølge Nielsen alt­så langt frem i tid!

Ragna Nielsen var en stor taler, kan­skje i enda større grad enn for eksem­pel Gina Krogh — men navnet er ikke like kjent i dag. Vi skulle gjerne hatt flere taler av henne rep­re­sen­tert i Virk­somme ord-data­basen, enn så lenge kan man finne seks av hennes taler.

Der er saa mange kvin­der, som tror, at de enten staar som mod­standere eller ial­fald neu­trale ligeover­for kvin­de­sagen. Og dog er der ikke en eneste kvin­de, som ikke bev­idst eller ube­v­idst hin­dr­er eller frem­mer arbei­det for kvin­dernes sag. Enhver kvin­de, der ved sit væsen og hele sit liv vin­der respekt for sig selv, hun frem­mer sagen. Og saadanne unge piger, paa hvem man ser, at det, de tænker paa og er opfyldt af, det er, hvorledes de tar sig ud, især hvorledes de tar sig ud ligeover­for mænd, som tror, det er yndigt at ha et jaalet væsen, koket­ter­er med at dri­ve paa sport f. eks. og hvin­er, hver gang de fal­der af skiene, især hvis der er mænd i nærhe­den — den slags unge piger, de gjør hvad de kan for at hin­dre vor sags frem­gang. Og saa er der igjen dem, som tror, at det er kvin­de­sag, at kvin­der læg­ger an paa at være saa utække­lige som muligt og efter­abe mæn­dene — men det skal de kvin­der vide, at det er ikke ved saadanne ting, at kvin­de­sagen fremmes, som at kvin­der f. eks. lær­er sig til at drikke dram­mer og røge tobak. (Fra Nielsens innled­nings­fore­drag ved møtet i Norsk Kvin­de­sags­foren­ing i 1891)

(Mye av infor­masjo­nen her er hen­tet fra Mari Jonassens bok: “Livet er et pust. Ragna Nielsen — en biografi”)

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen