Hva skal lisensfinansierte NRK ha lov til å gjøre på nett? Problemstillingen blir mer akutt jo mer nettsentrert offentligheten blir.
Alle andre mediehus og publikasjoner må finansiere sin journalistikk med annonser og brukerbetaling, og fra flere hold er kritikken av NRKs nettsatsing skjerpet. “Strup NRK”, skrev Minervas Kristian Meisingset i september, og gikk inn for innskrenking av NRKs journalistiske nett-tilbud. I Dagens Næringsliv 3. desember peker Aftenpostens nye sjefredaktør Espen Egil Hansen på at forsiden på nrk.no redigeres slik at NRK på nett er i direkte konkurranse med kommersielle medieaktører som VG og Aftenposten.
Vide mediepolitiske rammer er grunnen til at NRK har kunnet utvikle nettvirksomheten sin slik at den i dag oppfattes som en trussel mot de kommersielle mediene. I NRKs vedtekter heter det bare at NRKs tjenester på internett samlet skal inneholde et løpende oppdatert tilbud av nasjonale og internasjonale nyheter samt fakta- og bakgrunnsinformasjon. Hvordan dette oppdraget løses, blir opp til NRK selv. Mediepolitikerne har ikke stilt krav som kan etterprøves på noen effektiv måte. NRK har benyttet handlingsrommet til å profesjonalisere redigering og presentasjon og lansere nye tjenester som debattsiden Ytring. Resultatet er at nrk.no til forveksling ligner de kommersielle medienes tilbud.
Begrepet kringkasting er kjernen i problemet
Løsningen er likevel ikke å “strupe” NRK. En mer konstruktiv tilnærming er mulig.
Dagens konsept for NRKs virksomhet på nett bygger ikke på en oppdatert analyse av allmennkringkasting i et mediesamfunn dominert av digitale medieplattformer. Begrepet kringkasting er kjernen i problemet: NRK har bare overført den sentraliserte “en-til-mange”-modellen for radio og TV til nett, og har hatt full politisk støtte for dette.
Nettoffentligheten har imidlertid en annen struktur enn den gamle analoge offentligheten. På nettet kan alle “kringkaste” sine synspunkter og sitt innhold. En underskog av nye publisister vokser fram, alt fra bloggende enkeltpersoner til mer eller mindre tradisjonelt organiserte redaksjoner. I nettoffentligheten eksisterer en-til-mange-kringkastingen side om side med en desentralisert mange-til-mange-modell. Problemet er at NRK later som om denne nettoffentligheten ikke eksisterer.
Mediepolitikere og NRK bør se til Storbritannia. BBC går gjennom den samme overgangen til digitale tjenester, men har langt mer konkrete og detaljerte krav å forholde seg til. Dermed kan samfunnet også lettere vurdere om BBC oppfyller oppdraget institusjonen er gitt.
Desentraliseringen på nett går hånd i hånd med monopolisering
Et av kravene til BBCs nettvirksomhet er at redaksjonen skal benytte eksterne nettlenker for å sende brukere videre til andre nettsteder. Det er to begrunnelser for dette: Den ene er å øke brukernes forståelse og innsikt i en sak ved å henvise dem til andre publikasjoner. Den andre er å gi britiske nettpublikasjoner utenfor BBC et større publikum. Lenkepolitikken skal altså bidra til en mangfoldig nettoffentlighet.
I 2010 ble BBC gitt et mål om å doble antall klikk på eksterne lenker innen 2013. Nyhetsredaksjonen har klart sin del av dette, fra 2,9 millioner klikk per måned i 2010 til 5,8 millioner i snitt i høst. The BBC Trust, organet som kontrollerer bruken av lisenspengene, kom i mai med en rapport om BBCs nettvirksomhet. Der ble ytterligere innsats etterlyst for å øke trafikken til andre nettsteder fra alle deler av nettvirksomheten, og BBC fikk beskjed om å bli mer åpen om kriteriene for lenking.
En slik politikk er ukjent i Norge. NRK har i liten grad eksterne lenker i sine nyhetsartikler eller øvrige materiale på nett. Det ser ut til å være opp til den enkelte medarbeider å avgjøre om det skal lenkes til eksterne nettsteder.
NRK omtaler heller ikke ekstern lenking i sin egen årsrapport. Det eneste som står om nett-trafikk og andre nettsteder i rapporten for 2012 er betegnende nok at man skal bruke sosiale medier for å drive trafikk tilbake til nrk.no.
Forsiden på NRK Ytring 11. desember 2013.
Hvorfor er ekstern lenking fra NRK (og andre store nettmedier) viktig for nettoffentligheten generelt? Nettoffentlighetens desentraliserte struktur har økt menings- og mediemangfoldet, men er også et problem. Med lite ressurser til markedsføring er det vanskelig for små og mellomstore publikasjoner å bygge et større publikum. Desentraliseringen på nett går hånd i hånd med monopolisering. Størstedelen av trafikken — altså publikum — ender hos noen få store aktører, og det er i Norge de store nettmediene samt Facebook og Google.
Jeg har de siste årene jobbet med flere mindre nettprosjekter, og mønsteret er tydelig: Det går an å nå et begrenset publikum med kvalitets- og nisjejournalistikk, men det krever lang tid og utholdenhet. Når store nettmedier en sjelden gang lenker til en artikkel, øker imidlertid publikumet med rekordfart. Et godt eksempel er en analyse av Siv Jensens tale på Frps valgvake i høst, skrevet av retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen for Vox Publica. Den ble omtalt og lenket til av VG og ABC Nyheter (merk — ikke NRK). Denne ene artikkelen vil takket være lenkene stå for en betydelig andel av Vox Publicas totale trafikk i 2013.
Et nrk.no som en åpen plattform vil ikke lenger imitere og knuse konkurrentene
Istedenfor å støtte nettoffentligheten, dreier NRKs nysatsinger seg om å konkurrere ut andre aktører. Debattsiden Ytring er et godt eksempel. Ingenting ved denne satsingen er nytt eller annerledes sammenlignet med det aviser som Dagsavisen (Nye meninger) eller Vårt Land (Verdidebatt) har forsøkt å få til. Større aktører som Dagbladet, Bergens Tidende og Aftenposten prøver også å ruste opp sine debattsider.
Med Ytring kunne NRK ha gjort noe annet. De kunne ha trukket fram debatter som skjer i blogger, nett-tidsskrifter, på Nye meninger og Verdidebatt, og gitt disse aktørene mer oppmerksomhet. De mindre aktørene i nettoffentligheten kan selv bli flinkere til å samarbeide for å øke synligheten, men de trenger også drahjelp av de store nettmediene. NRK er den eneste av de store aktørene som det er mulig å stille et slikt krav til.
Replikk fra NRK
NRK vil gjerne bidra til et bedre norsk internett, skriver sjef for nye medier i NRK Sindre Østgård i et svarinnlegg på Aftenposten.no.
Krav til ekstern lenking bør være ett element i et oppdatert konsept for allmennkringkasting. Et annet kan være at NRK tilbyr andre aktører i nettoffentligheten publiseringsplass på nrk.no. For det tredje kan mye av NRKs innhold åpnes opp for viderebruk av andre aktører via egne opphavsrettslisenser. En fellesnevner for et framtidig nrk.no kan med andre ord være: Statskanalen som en åpen plattform.
Et nrk.no som en åpen plattform vil ikke lenger imitere og knuse konkurrentene, men isteden skape et unikt tilbud som samtidig støtter, ikke svekker den norske nettoffentligheten. Dersom dette ikke skjer, vil de kommersielle mediehusene rulle ut stadig tyngre skyts mot NRKs nett-tilbud — og de vil ha gode sjanser til å vinne debatten.