Egypt: “Kulturen er kilden til alle problemene”

Den nye grunnloven i Egypt framstilles som et steg mot et mer demokratisk samfunn. Men den konservative kulturen og religionens rolle hindrer framveksten av en demokratisk kultur, sier bloggeren Kareem Amer.

Den 14. og 15. jan­u­ar blir det avholdt folkeavstemn­ing om forslag til ny egyp­tisk grunnlov. Egypt vil “bygge et demokratisk, mod­erne land med en siv­il reg­jer­ing”, het­er det i innled­nin­gen til loven. 

Egyp­tiske Kareem Amer, den inter­nasjon­alt kjente blog­geren som har vært friby­for­fat­ter i Bergen siden slut­ten av 2012, har lite håp om en demokratisk utvikling i hjem­lan­det. Han satt fire år i fengsel i Egypt for det myn­dighetene karak­teris­erte som fornær­mende, anti-religiøse tekster. 

I hel­gen besøk­te Amer den egyp­tiske ambas­saden i Oslo for å stemme nei til forslaget om ny grunnlov. I dette inter­vjuet med Vox Pub­li­ca utdyper han sitt stand­punkt og fork­lar­er hva han men­er står i veien for at en demokratisk kul­tur skal kunne vokse fram i Egypt.

Kareem Amer i Bergen (foto: Elise Kruse).

Kareem Amer i Bergen (foto: Elise Kruse).

Vox Pub­li­ca: Hva tenker du om folkeavstemnin­gen og forslaget til en ny grunnlov for Egypt?
Kareem Amer: “Per­son­lig kom­mer jeg til å stemme NEI. Uten­fra er det mange som ser denne folkeavstemnin­gen som første steg mot en demokratisk kul­tur i Egypt. Det tror ikke jeg. Den nye grunnloven vil ikke foran­dre på de grunn­leggende prob­lemene Egypt sliter med. Vik­tigst for meg er det fak­tum at den nye grunnloven ikke foran­dr­er på de bestem­melsene som sier at islam er stat­sre­li­gio­nen i Egypt, og at sharia-loven er vik­tig­ste kilde til lan­dets lov­givn­ing. Det er to bestem­melser jeg er helt uenig i, og så lenge det finnes noe som jeg er så uenig i vil det ikke være rett for meg å stemme for. Jeg tror nok majoriteten av den egyp­tiske befolknin­gen kom­mer til å stemme JA. Det er nok for­di mange tenker at selv om de ikke er enig i alt, så kan de stemme JA og heller forhan­dle i etter­tid om det de er uenig i. Dessverre er ikke det real­is­tisk. Den nye grunnloven vil oppret­tholde forskjel­lene i Egypt, og fort­sette å dra lan­det i feil retning.” 

Hvor­dan ser du på situ­asjo­nen i Egypt i dag?
“Jeg er ikke opti­mistisk. Det finnes ikke mange muligheter for Egypt. Det er islamis­tene og mil­itæret. Ingen av dem er gode alter­na­tiv­er for å kunne utvikle en demokratisk kul­tur. Vi har også en såkalt oppo­sisjon, men den er for svak til å kunne vinne et valg eller foran­dre virke­ligheten. Det jeg ser som det største prob­lemet i Egypt i dag, er den kon­ser­v­a­tive kul­turen. Ikke det poli­tiske miljøet, men kul­turen som fos­tr­er det.”

Hva tenker du om tiden da Det mus­limske brorskapet styrte?
“Per­son­lig kjem­pet jeg imot dem da de kom til mak­ten. Jeg så det at de kom til mak­ten som slut­ten for Egypt. Islamis­ter kan ikke lede Egypt framover, bare bakover. De ser ikke på Egypt som lan­det Egypt, men som en islam­sk nasjon. Likev­el var det dette det egyp­tiske folket ville ha. Egypterne er svært kon­ser­v­a­tive, og når det kom­mer til reli­gion veldig sen­si­tive. Det mus­limske brorskapet kom ikke til mak­ten slik man gjør i andre land, gjen­nom løfter om økonomiske forbedringer og sterkere helsesys­tem. De snakket om reli­gion, om islam, og det fikk folk til å glemme alt annet. Skrem­sel­spro­pa­gan­da ble mye brukt, de snakket om farene andre reli­gion­er rep­re­sen­ter­er og over­be­viste egypterne om å stemme på dem.”

Hvor­dan kom hæren til makten?
“Det beg­y­nte å spre seg ryk­ter om Det mus­limske brorskapet. Blant annet på sosiale medi­er. Noen av dem var sanne, veldig mange var usanne. I Egypt er om lag 40 pros­ent av befolknin­gen anal­fa­beter. Det gjør det lett å få folk til å tro på ting. De hør­er noe og har ikke mulighet til å dobbelt­sjekke opplysnin­gene. Folk beg­y­nte å tro på ryk­tene de hørte og ble opprørte og sinte. Ikke bare på grunn av usanne ryk­ter, men også ting som fak­tisk stemte. Pres­i­dent Mohamed Mor­si prøvde å holde mak­ten for seg selv, utviklin­gen i lan­det gikk dårlig. Folk dro ut i gatene og demon­str­erte. Mange ble tor­tur­ert og drept av brorskapets tilhen­gere. Det ble beg­yn­nelsen på slut­ten for Det mus­limske brorskapet og Mor­si. Min første reak­sjon var glede og let­telse, men jeg forstår nå at ting egentlig ikke har foran­dret seg nå som mil­itæret sit­ter med mak­ten. De er også kon­ser­v­a­tive. Selv om de kan­skje ønsker det, tør de ikke være mer lib­erale i frykt for å gjøre folk sinte. Fri­het finnes ikke lenger i Egypt.”

Demonstrant feirer avsettelsen av president Mohamed Morsi 5. juli 2013.

Demon­strant feir­er avset­telsen av pres­i­dent Mohamed Mor­si 5. juli 2013.

Er det mulig for en demokratisk kul­tur å vokse fram i dagens Egypt?
“Jeg er real­ist, og realiteten er at Egypt har mange store prob­le­mer og kris­er som vanske­lig kan løs­es. Det største prob­lemet er ikke folk klar over selv en gang, og det er den egyp­tiske kul­turen. Kul­turen er kilden til alle prob­lemene vi står over­for i dag. Den største inn­fly­telseskilden til kul­turen er reli­gio­nen, islam. I til­legg har vi kon­ser­v­a­tive tradis­jon­er som går langt tilbake i tid. Det påvirk­er måten vi lever og tenker på. En demokratisk kul­tur vil ikke bare si å holde frie, demokratiske valg. Det han­dler ikke bare om å kunne stemme på hvem du vil. Det han­dler om å akseptere minoritetene, akseptere forskjel­lene. Men­tal­iteten til mange egyptere sier dem at demokrati er når majoriteten får bestemme. Vi trenger å finne en måte å leve sam­men på hvor alle kan ha sine rettigheter.”

Hva tenker du om reli­gio­nens plass i Egypt?
“Hvis vi vil ha et fun­gerende demokrati i Egypt, må vi foran­dre kul­turen. Jeg er ikke religiøs, men jeg er heller ikke imot reli­gion. Et sam­funn fri for reli­gion er ure­al­is­tisk, men jeg vil at reli­gion skal være noe per­son­lig og pri­vat. Det skal ikke ha noe med poli­tikken og resten av sam­fun­net å gjøre. Reli­gion skal finne sted i moskeene og kirkene. Jeg er totalt imot lover som er basert på religiøsitet. Vi har ikke direk­te sharia-lover i Egypt, men det er sharia som er hov­ed­kilden til den egyp­tiske grunnloven. Skal en demokratisk kul­tur vokse fram, må reli­gio­nen ta min­dre plass, og folk må få muligheten til å tenke fritt, særlig bar­na. Bar­na er fremti­den for lan­det, og når de blir under­trykket allerede i så tidlig alder som de gjør i dag, er det garan­tert at fremti­den ikke vil bli bra. Jeg er redd bar­na vil føre videre kul­turen for under­trykkelse til senere gen­erasjon­er, og vi går inn i en ond sirkel som ikke tar slutt.”

Hvor­dan er situ­asjo­nen for de kristne i Egypt i dag?
“De kristne lid­er. Hver gang det skjer noe poli­tisk i Egypt, er de de første som blir angrepet. Når Det mus­limske brorskapet var på vei til mak­ten, angrep mil­itæret og poli­ti­et kirkene, brente dem ned og drepte de kristne. Det var som en eneste stor mas­sakre. Men det er ikke bare de kristne som lid­er i Egypt. Det samme gjelder for alle de religiøse minoritetene. Sji­a­mus­limene er et annet eksem­pel. I som­mer ble en gruppe sji­a­mus­limer med en velk­jent åndelig led­er, Has­san She­ha­ta, angrepet av ekstrem­is­ter og drept på kald­blodig vis. Alle minoriteter lid­er i Egypt. Akku­rat nå skrem­mer det meg mest at all under­trykkin­gen av de kristne og de andre minoritetene før­er til at disse men­neskene fly­k­ter fra lan­det. Det lover ikke godt for fremti­den til Egypt hvis det ikke lenger er andre enn mus­limer igjen for­di andre reli­gion­er og livssyn ikke er velkomne.”

Egypt er det ver­ste lan­det i den ara­biske ver­den når det kom­mer til kvin­ners ret­tigheter, ifølge en under­søkelse. Hvor­for er det slik, tror du?
“Igjen tror jeg det han­dler om kul­tur. Det finnes ingen respekt for kvin­ner i Egypt. Vi ser eksem­pler hver dag på at de blir arrestert i gatene, trakassert og vold­tatt. Jeg tror mye også han­dler om kvinnenes måte å se seg selv på. De er red­de for å si ifra om diskrim­iner­in­gen og over­grepene, først og fremst for­di de er redd for skam­men som føl­ger med. Kvinnene ser på det som en skam for seg og ikke for dem som har gjort over­grepene. Det er et stort problem.”

19. mars 2011, kort etter at omveltningene startet, gikk egypterne til urnene i folkeavstemning om grunnloven. Nå holdes ny folkeavstemning.

19. mars 2011, kort etter at omvelt­nin­gene startet, gikk egypterne til urnene i folkeavstemn­ing om grunnloven. Nå holdes ny folkeavstemning.

Hva har sosiale medi­er hatt å si for utviklin­gen i Egypt de siste årene?
“I starten var sosiale medi­er en veldig god ting. Man stolte ikke lenger blindt på myn­dighetsstyrte medi­er, men fikk andre impulser i til­legg. Sosiale medi­er skapte en rev­o­lusjon i Egypt, og det ble et sjokk for myn­dighetene da de forstod at de ikke lenger kunne gjøre noe for å stoppe det. Folk kunne pub­lis­ere det de ville uten at det måtte gå gjen­nom myn­dighetene. Du trengte ikke være på gat­en for å forstå hva som foregikk i Egypt, du kunne se det på Twit­ter, Face­book og YouTube. Man kunne dekke alle men­neskerettighets­brud­dene som foregikk, all tor­turen og alle over­grepene. Det ble en stor ressurs for oppo­sisjo­nen. Men etter hvert ble det ikke lenger bare et verk­tøy for oppo­sisjo­nen, men også for myn­dighetene. De omgjorde de sosiale medi­ene til et nettverk til fordel for dem selv. Dette nettver­ket job­ber hardt mot alt som kan skape fram­gang for Egypt. Ryk­ter og usann infor­masjon blir spredd, uten at folk har mulighet til å dobbelt­sjekke det. Dette er side­ef­fek­ten av sosiale medi­er, og det er vik­tig å være klar over den siden av det også.” 

Les mer: Kareem Amer om ver­di­en av ytringsfrihet
“Det å være fri er å føle at man ikke har noe å tape”

Hva har vært det mest pos­i­tive og neg­a­tive som har skjedd i Egypt siden 2011?
“Jeg kan ikke si det har skjedd mye pos­i­tivt. Jeg var veldig bekym­ret for Mubarak-regimet og var en av de største kri­tik­erne av det. Men da det falt og islamis­tene beg­y­nte å spre seg i gatene og prøvde å komme til mak­ten, skjønte jeg at vi hadde gjort noe dumt. Vi hadde bare tenkt på å kvitte oss med Mubarak, og ikke tenkt over hva alter­na­tivene til hans regime var. Mubarak var ille, men dessverre må jeg si at hans regime var et av de bedre vi har hatt de siste årene. Jeg var helt imot hans måte å styre på før, men nå skjøn­ner jeg at han ikke var det ver­ste alter­na­tivet. Det ver­ste alter­na­tivet er islamis­tene, de som har mak­ten i gatene. Det er defin­i­tivt det mest neg­a­tive som har skjedd siden 2011. Islamis­tene har fått komme til mak­ten, og taket for det kon­ser­v­a­tive har blitt hevet. Nå blir det vanske­lig å skulle senke det igjen.”

Er det noe resten av ver­den kan gjøre for å bidra til å skape en demokratisk kul­tur i Egypt?
“Jeg tror Egypt først og fremst må gjøre dette selv. Resten av ver­den kan hjelpe, men realiteten kan ikke foran­dres hvis det ikke gjøres fra innsi­d­en. Egypterne vil tenke at dette er noe som kom­mer uten­fra, og det vil ikke kunne foran­dre den grunn­leggende kul­turen. Egypterne tror ikke resten av ver­den vil det beste for dem, de føler det som at resten av ver­den er imot dem. Hjelp fra utsi­den vil nok skape mer mot­stand i folket. Foran­drin­gen må skje fra innsiden.”

TEMA

I

slam

14 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen