Ja til Instant Articles!

Det er på tide at brukerne og deres nyhetsvaner blir tatt på alvor. Derfor bør norske medieinstitusjoner omfavne Facebook.  

De siste måne­dene har medi­ene vært preget av frykt. Frykt for en stor glob­al aktør som på veien mot ver­den­sh­erredømme plan­leg­ger å gjøre seg til nyhetssen­trum ved å til­by Instant Arti­cles til alle nyhetsme­di­er. Norske mediehus har nå fått to valg: å gjøre som Faust og selge sin sjel til djeve­len, eller finne sine allierte og kjempe mot den nye stor­mak­ten. Diskusjo­nen går høy­lytt i norske medi­er, og fryk­ten har skapt en mur mel­lom dem som vur­der­er å gå med på Face­books nye pub­lis­er­ingsløs­ning og dem som strit­ter i mot.

Flere norske mediehus ser med skep­sis på Face­books nye tilbud, og det med god grunn. For hva skjer når Face­book beg­yn­ner å få makt over jour­nal­is­tikken? Jo, vi ender opp med et dig­i­talt kon­troll­sam­funn ingen av oss helt aner rekke­v­id­den av. Gjen­nom å over­late nyhets­dis­tribusjo­nen til Face­book, hevder flere at vi kan ende opp med en til­stand der Mark Zucker­bergs bedrift har makt til å sen­surere innhold som den finner upassende. I norsk sam­men­heng blir dette alltid eksem­pli­fis­ert med at da Aften­posten pub­lis­erte bilder av en naken Fridtjof Nansen, ble avisens bruk­er utestengt fra plat­tfor­men i en hel uke som straff.

Liker? Norske medier bør prøve ut Facebooks Instant Articles, mener artikkelforfatteren.

Lik­er? Norske medi­er bør prøve ut Face­books Instant Arti­cles, men­er artikkelforfatteren.

Slik sen­sur aksepter­er vi selvsagt ikke i et Norge hvor demokrati og ytrings­fri­het er noen av våre vik­tig­ste verdier. Likev­el bør norske mediehus teste ut et samar­beid med Face­book og deres Instant Arti­cles. Det er nem­lig vik­tig å under­streke at dette net­topp vil være en test­fase, og at man ikke leg­ger ned avisenes egne nettsider av den grunn. Der­som det vis­er seg at plat­tfor­men beg­yn­ner å oppføre seg som overredak­tør, er det ikke net­topp den redi­gerende makt som kan avdekke slike forhold og oppl­yse sam­fun­nets borg­ere om det? Et sen­sursce­nario vil i så fall kunne under­grave Face­books pålite­lighet og tro­verdighet oven­for bruk­erne. Nettsam­fun­nets styrke lig­ger jo net­topp i dets mas­sive mengde brukere, og den dagen disse flakker fra plat­tfor­men for­di de ikke lenger får til­gang til nyheter og aktu­aliteter som angår dem, er det gjort. Det er alt­så vik­tig å huske at nyhetsme­di­enes og Face­books inter­ess­er i mange til­feller er sam­men­fal­l­ende – de vil begge beholde sine lesere eller brukere.

Så hvor­for bør norske medi­er gå med på å ta i bruk Instant Arti­cles? Face­book er den primære nyhet­skilden til en stor og vik­tig gruppe i sam­fun­net, nem­lig de unge. Denne grup­pen leser nyheter, men de leser ikke nød­vendigvis avisen. Der­som medi­ene tar sik­te på å ivare­ta sitt sam­funnsop­p­drag i en dig­i­tal tid hvor offent­ligheten i mange til­feller er oppdelt, nyt­ter det ikke å ignorere at Face­book er en plat­tform som delvis har tatt over for avisen når det gjelder å være en felles offent­lighet hvor dag­sor­den settes. Medi­ene bør der­for teste ut et samar­beid og se om Instant Arti­cles fun­ger­er som en are­na for den offentlige samtale.

Skep­tiske medie­le­dere bør ta en ny runde i tenkeboksen

Et annet argu­ment for Instant Arti­cles er den enorme hastigheten, med opp­til ti ganger raskere innlast­ingstid for bruk­erne nå enn tidligere. Dette er Face­books hov­edar­gu­ment når de forsøk­er å over­be­vise mediehusene, selv om noen kan­skje vil hevde at dette blir brukt for å dekke over den kom­mer­sielle gull­gru­ven Instant Arti­cles poten­sielt kan bli for Face­book. Kri­tikere vil gjerne hevde at selv om Face­book i dag lokker mediehusene med solide annon­sein­ntek­ter, vil det være naivt å anta at inntek­tsmod­ellen som nå pre­sen­teres vil være den samme om Face­book får en sen­tral nyhet­spo­sisjon i fremti­den. Kri­tikere har nok rett i det, men jeg vil likev­el påstå at det like naivt å anta at mediehusene vil beholde sine annon­sein­ntek­ter om de lar være å teste mod­ellen. Flere medie­in­sti­tusjon­er har jo allerede meldt at net­tavisene deres ikke gener­erer de annon­sein­ntek­tene man hadde håpet på. Å bruke dette som argu­ment mot Instant Arti­cles blir der­for å trekke inn en helt annen (men selvføl­gelig vik­tig) diskusjon som han­dler om hvor­dan man kan utvikle bærekraftige inntek­tsmod­eller for nyhetsme­di­ene. Det er likev­el ikke det Instant Arti­cles-diskusjo­nen han­dler om. Det den han­dler om, er hvilken rolle Instant Arti­cles spiller for ytrings­fri­heten og demokrati­et, og det må ikke mediehusene glemme i jak­ten på annonsekronene.

Ved siden av annon­sekro­nene har også storstilt sats­ing på bruker­be­tal­ing blitt brukt som argu­ment mot Instant Arti­cles. Sje­fredak­tør i Aften­posten, Espen Egil Hansen, har tidligere uttrykt at hans avis på grunn av satsin­gen på bruker­be­tal­ing ikke ville være blant de første til å ta i bruk Face­books tjen­este. Også inno­vasjons­di­rek­tør i Ame­dia, Pål Nedregot­ten, har hatt tilsvarende uttalelser: — Vi lykkes godt med bruker­be­tal­ing, en mod­ell som Instant Arti­cles ikke støtter.

Jeg men­er skep­tiske medieledere bør ta en ny runde i tenke­bok­sen. De langsik­tige planene må ikke bli så fastlåst at medi­ene atter en gang havn­er i suk­sess­fellen. Det nyt­ter ikke å avvise ny teknolo­gi for­di man allerede har en plan. Det er ikke gitt at abon­nementsmod­ellen er det mest gun­stige om noen år, selv om det per i dag gag­n­er etablerte medie­in­sti­tusjon­er og hold­er hju­lene i gang. Man må skille debat­tene om Face­books rolle i et demokratisk sam­funn, og Face­books rolle for enkeltbedrifters økonomi.

I til­legg er det vik­tig at man ikke går i fellen å tro at bare for­di avisene til nå har drevet med dis­tribusjon, er dette den beste løs­nin­gen og det som tjen­er jour­nal­is­tikkens sam­funnsop­p­drag best. Man kan ikke utelukke at et samar­beid med Face­book, hvor man over­later dis­tribusjo­nen til ver­dens beste infor­masjons­dis­trib­utør, vil kunne gjøre det mulig for nyhetsme­di­ene å kon­sen­trere seg om det de fak­tisk er gode på (men som det stadig bevilges færre ressurs­er til) – nem­lig jour­nal­is­tikk og utøvelse av rollen som den fjerde og overvåk­ende stats­makt. Det er ikke snakk om å gi fra seg redak­tørans­varet til en inter­nasjon­al overredak­tør, men å out­source dis­tribusjo­nen som et ledd i produksjonskjeden.

Selv om det kan være fris­tende for mediehusene å gå til felles front mot den nye stor­mak­ten, hold­er det ikke kun å få de andre medie­in­sti­tusjonene med på pla­nen – i så fall må også bruk­erne god­ta den. At mange brukere i dag leser nyheter, ikke avis­er, og bruk­er Face­book som selek­sjonsverk­tøy, må medi­ene ta på alvor. Face­book lyt­ter til bruk­erne. Det må også nyhetsme­di­ene gjøre, skal de klare å ivare­ta jour­nal­is­tikkens sam­funnsop­p­drag i en ny tid. At en rekke medie­in­sti­tusjon­er nå tester ut Instant Arti­cles, betyr ikke at de plan­leg­ger å gi bort redak­tør­rollen som er så dypt befestet i den norske pressens pro­fesjon­sid­e­olo­gi. En one-night stand før­er ikke nød­vendigvis til evig ekteskap.

TEMA

F

acebook

76 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen