Tid for en tøffere sportsjournalistikk

Norske sportsredaksjoner bør gjøre mer enn å lage kampreferat og «hva føler du nå»-intervju.

VG har gjen­nom sitt stand­haftige arbeid for å få innsyn i reise­bi­la­gene til Norges idrettstop­per satt en ny stan­dard for sport­sjour­nal­is­tikken i Norge. Sam­tidig sender nyhet­sled­er i VG Sport, Leif Wel­haven, ballen videre, og reis­er et åpent spørsmål til norske medi­er: Hva slags jour­nal­is­tikk om sport bør vi lage i framtida?

Med dette spørsmålet gir Wel­haven uttrykk for at han ikke ønsker seg en sport­sjour­nal­is­tikk som utelukkende baser­er seg på kam­prefer­at og «hva føler du nå»-retorikk. Selv om dette også hør­er med når store begiven­heter skal dekkes, bør norske redak­sjon­er ta Wel­havens utfor­dring på alvor og tenke over hva de kan gjøre for å løfte sportsstof­fet opp til noe mer enn ren følelse- og referatjournalistikk.

Undersøkende sportsjournalistikk

Kan­skje er svaret så enkelt som at flere mediehus og redak­tør­er må tørre å pri­or­itere og sette av ressurs­er til kri­tiske grave­pros­jek­ter som set­ter idret­ten under lupen?

At det kun var drøye 10 sport­sjour­nal­is­ter fra lan­dets riksme­di­er som del­tok på fjorårets SKUP-kon­fer­anse (Saue, 2016) tyder i alle fall på at grave­jour­nal­is­tikken ikke står like høyt i kurs som den burde i sportsredaksjonene.

Pres­i­dent i Norges Idretts­for­bund, Tom Tvedt, sam­men med kro­n­prins Haakon og kro­n­prins­esse Mette-Mar­it i Gjøvik Fjell­hall under Ung­doms-OL på Lille­ham­mer i 2016.

Det er flere gode grun­ner til at det trengs mer under­søk­ende og kri­tisk jour­nal­is­tikk på sports­fel­tet. Eksem­pelvis mot­tar Norges Idretts­for­bund alene 87 pros­ent av sin økonomiske støtte gjen­nom offentlige midler (Wel­haven, 2017). Det er der­for ikke en pri­vat­sak hvor­dan idrettsor­gan­isas­jonene for­val­ter tippemi­d­lene på veg­ne av fellesskapet.

En annen grunn er at friv­il­ligheten i Norge, og dermed også idret­ten, ikke er under­lagt offent­lighet­sloven på samme måte som for­valt­nin­gen. Medi­ene man­gler da det som ofte er deres beste og vik­tig­ste mak­t­mid­del for å kreve innsyn i vitale dokumenter.

VGs metode

Dette åpn­er igjen for en diskusjon rundt hvilke alter­na­tive metoder som kan tas i bruk. En inter­es­sant del av VGs tilnærm­ing, var måten avisen fly­t­tet innsyns­begjærin­gene ut i det offentlige rom gjen­nom å omtale avs­la­gene på led­er­plass før idrettstop­pene val­gte å snu.

Det er nærliggende å tro at «kom­men­tarme­to­den» skapte et ekstra press, som kan ha bidratt til at organ­isas­jonene gikk fra først å blånek­te til langt på vei å erk­jenne en man­glende åpen­het­skul­tur på rel­a­tivt kort tid.

«Vi ser at åpen­het og dia­log med pub­likum mark­er­er seg som nye jour­nal­is­tiske ledest­jern­er. Brukeror­i­en­ter­ing og tilgjen­ge­lighet blir stadig vik­tigere i kam­p­en om det infor­masjons­blaserte pub­likumets gun­st»,

skriv­er tidligere analy­ses­jef i Ame­dia, Ragn­hild Kris­tine Olsen, i rap­porten «Jour­nal­is­tikk og demokrati» som ble utgitt av Fritt Ord i 2013.

Trekker man en par­al­lell til VGs metode, var det trolig den direk­te dialo­gen med leserne som gjorde at avisa lyk­tes i å skape stort engas­je­ment rundt en sak som i utgangspunk­tet kan være både abstrakt, kom­plis­ert og ikke spe­sielt klikkvennlig.

Selv om en slik metode reis­er noen etiske spørsmål, kan den også være til inspi­rasjon for redak­sjon­er i sak­er der man står uten et formelt mak­t­mid­del, men sam­tidig har gode prin­sip­ielle og demokratiske grun­ner til å for­lange innsyn.

Datastøttet journalistikk

Det ser videre ut til at bruk av visuelle virkemi­dler og dig­i­tale spe­sial­grep blir et stadig vik­tigere hjelpemid­del for å få leserne på kro­ken i pub­lis­erin­gen av større gravesaker.

En oppføl­ging som hadde vært inter­es­sant å se nærmere på i kjøl­van­net av VG-sak­ene, er hvilke sum­mer de enkelte idrettsla­gene i Norge fak­tisk sit­ter igjen med målt opp mot den store pot­ten som havn­er sentralt.

Dette finnes det konkrete tall på som gjen­nom en kart­leg­ging og bruk av datastøt­tet jour­nal­is­tikk, kunne vært med på å få fram den absurde avs­tanden mel­lom vaf­fel­stek­erne på gras­ro­ta og de sjam­pan­jetørste mak­thav­erne på top­pen av rangsti­gen. Når alt kom­mer til alt er det tross alt idrettsla­gene som er dynamoen i den norske idrettsbevegelsen.

Kjønnsforskjeller under lupen

Et annet tema man med fordel kunne gått mer i dyb­den på, er det skjeve forhold­et mel­lom norsk herre- og kvin­nefot­ball. Det er ikke før de siste fem-seks årene at kvin­nefot­ballen i Norge virke­lig har beg­y­nt å få den respek­ten den fort­jen­er, med de ferske cupmesterne i Avald­snes IL som suverene eksem­pler på hva det er mulig å få til med små ressurser.

Det ville nærmest være en unnla­telsessynd om ingen norske redak­sjon­er tar tak i dette ved roten, og utfor­dr­er fot­ball­for­bun­det og andre organ­er på hva de har tenkt å gjøre for å gi kvin­nefot­ballen de samme vilkårene som på herresiden.

Igjen finnes det mer enn nok data­ma­te­ri­ale, kilder og his­torikk som kunne åpnet for gode grave­pros­jek­ter med kjønnsper­spek­tivet som bak­teppe. Her har allerede NRK banet vei med sitt ferske opp­slag om de enorme kjønns­forskjel­lene hva gjelder lønn i toppidretten.

Økende interesse for kvalitetsjournalistikk

Det er imi­dler­tid langt fra alt sportsstoff som kan sies å leve opp til kravet om vesent­lighet. Når så godt som samtlige av riksme­di­ene slår opp Pet­ter Northugs Insta­gram-blemme som «break­ing news», er det fris­tende å spørre om de samme ressursene ikke heller kunne blitt brukt på jour­nal­is­tikk som fak­tisk betyr noe.

Sen­est i som­mer slo Norsk Redak­tør­foren­ing fast at nord­menn vis­er en økende betal­ingsvil­je for kvalitet­sjour­nal­is­tikk i sin høring­sut­talelse om det norske medie­mang­fold­et (Jensen, 2017). Da er det trolig rom for å droppe noen av klikksak­ene til fordel for en mer dypt­pløyende jour­nal­is­tikk – også i sportsuniverset.

Referanser:

Chris­tiansen, Anders K, Wel­haven, Leif, Øgar, Sin­dre, Stok­stad, Morten og Hernes, Øys­tein (2016). Metoder­ap­port Skup 2016: Nådeløs åpen­het. Oslo: Ver­dens Gang.

Jensen, Arne (2017). Høring­sut­talelse til NOU 2017:7 — Det norske medie­mang­fold­et. Tilgjen­gelig fra: Regjeringen.no [Lest: 21. novem­ber 2017].

Olsen, Ragn­hild Kris­tine (2013). Jour­nal­is­tikk og demokrati – Hvor går medi­ene? Hva kan gjøres? Oslo: Fritt Ord. [Lest: 21. novem­ber 2017].

Saue, Ole Alexan­der (2016). Hvor ble det av sport­sjour­nal­is­tene? Tilgjen­gelig fra: Mediedebatt.no [Lest: 22. novem­ber 2017].

VG, 21.03.16. Idret­ten hold­er penge­bruken hem­melig. Led­er. Tilgjen­gelig fra: VG.no. [Lest: 21. novem­ber 2017].

Wel­haven, Leif, Nådeløs åpen­het. Fore­lesningsno­tat fra Media City Bergen, 21. sep­tem­ber 2017.

TEMA

S

portsjo
urnalis
tikk

2 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen