Homofobiens rike hjelpere

I land sør for Sahara opplever homofile økende undertrykkelse. Homofiendtlige ideer spres aktivt av kristenkonservative amerikanske organisasjoner.

Ugan­das lov mot homo­fi­li har blitt et sym­bol på de homo­fiendt­li­ge strøm­nin­ge­ne i det sør­li­ge Afri­ka. Loven ble ved­tatt av den ugan­dis­ke par­la­men­tet i desem­ber i fjor og sig­nert av pre­si­dent Muse­veni 24. febru­ar i år. Siden den gang har situa­sjo­nen for les­bis­ke, homo­fi­le, bifi­le og trans­per­soner (LHBT) blitt for­ver­ret, iføl­ge Amne­sty Inter­na­tio­nal og Human Rights Watch. Selv om det opp­rin­ne­li­ge for­sla­get om døds­straff ble sløy­fet, risi­ke­rer homo­fi­le å bli fengs­let på livs­tid. Det er også for­budt å frem­me homo­fi­li, og det er straff­bart å ikke anmel­de dem som kan mis­ten­kes for å være homo­fi­le.

Som kon­se­kvens av lov­ved­ta­ket hol­der Nor­ge til­ba­ke 50 mil­lio­ner bistands­kro­ner i pro­test mot kren­kel­sen av men­neske­ret­tig­he­ter. Også USA har rea­gert kraf­tig mot Ugan­das kri­mi­na­li­se­ring av homo­fi­li. Uten­riks­mi­nis­ter John Ker­ry har sam­men­lig­net loven med anti­se­mit­tis­ke lover i 1930-tal­lets nazi-Tysk­land. — Det var rett og slett moralsk galt å under­teg­ne den­ne loven, lyder hans bud­skap til Muse­veni. I juni 2014 inn­før­te USAs regje­ring sank­sjo­ner mot Ugan­da for brudd på men­neske­ret­tig­he­te­ne.

Velbeslått homofobi

Ker­ry, og Ves­ten for øvrig, ser imid­ler­tid ut til å glem­me eller igno­re­re det fak­tum at ame­ri­kans­ke kris­ten­kon­ser­va­ti­ve orga­ni­sa­sjo­ner i leng­re tid har arbei­det med å spre et homo­fiendt­lig bud­skap i Afri­ka. Blant orga­ni­sa­sjo­ne­ne som er akti­ve i Afri­ka er HLI (Human Life Inter­na­tio­nal) og The Fel­low­ship (også kjent som The Fami­ly).

De penge­ster­ke orga­ni­sa­sjo­ne­ne som gjer­ne omta­les under sam­le­be­teg­nel­sen U.S. Chris­ti­an Right bru­ker mil­lio­ner av dol­lar hvert år på lobby­virk­som­het. Orga­ni­sa­sjo­ne­ne for­sø­ker å påvir­ke inn­fly­tel­ses­rike poli­ti­ke­re til å trum­fe gjen­nom sine anti-homo­sek­su­el­le ide­er. Selv om de har vært akti­ve misjo­næ­rer på det afri­kans­ke kon­ti­nen­tet i et par tiår, begyn­te ide­ene deres å far­ge poli­tik­ken for alvor først for kna­ppe ti år siden. Det er påfal­len­de at det­te skjer sam­ti­dig med at man­ge afri­kans­ke land arbei­der med å skri­ve om sine grunn­lo­ver.

I rap­por­ten «Colo­ni­zing Afri­can Values» viser fors­ke­ren Kapya John Kao­ma til at HLI bru­ker en fjerde­del av uten­lands­bud­sjet­tet sitt — 400.000 dol­lar — på arbeid mot abort og homo­fi­li sør for Saha­ra (Kao­ma 2012). Effek­ten er blitt syn­lig. HLIs ide­er får sta­dig ofte­re en afri­kansk for­kled­ning gjen­nom frem­stå­en­de afri­kans­ke geist­li­ge og poli­ti­ke­re. Homo­fi­li er et hett tema i valg­kam­per, der homo­fo­bis­ke hold­nin­ger blir brukt til å opp­nå fle­re stem­mer. Zim­bab­wes pre­si­dent Muga­bes utsagn fra 1998 viser det­te tyde­lig: «Jun­gel­dyr er bed­re enn dis­se men­nes­ke­ne (homo­sek­su­el­le) for­di de vet i alle­fall for­skjel­len mel­lom menn og kvin­ner». Og det stop­pet ikke der. Tolv år etter had­de han ikke for­and­ret mening, og nek­tet å inklu­de­re LHBT-ret­tig­he­ter i kon­sti­tu­sjo­nen.

«Kill the Gays Bill»

I Ugan­da begyn­te anti­homo­sek­su­el­le ide­er for alvor å få fot­fes­te i 2009, da par­la­men­ta­ri­ker David Baha­ti la frem et lov­for­slag som for­bød homo­sek­su­ali­tet. Homo­fi­li skul­le straf­fes med døden. Ikke over­ras­ken­de er Baha­ti med­lem av The Fellowship/The Fami­ly, som har akti­ve misjo­næ­rer i Ugan­da.

Protest mot Ugandas anti-homolov i New York.

Pro­test mot Ugan­das anti-homo­lov i New York.

I 2010 pub­li­ser­te den ugan­dis­ke avi­sen Rol­ling Sto­ne adres­ser og bil­der av hund­re homo­sek­su­el­le, og erklær­te dem lov­løse. Ugan­das kjen­te LHBT-for­kjem­per David Kato, som selv var blitt erklært lov­løs av avi­sen, sak­søk­te Rol­ling Sto­ne og kom sei­ren­de ut av retts­sa­ken. En sei­er som skul­le kos­te ham livet. 26. janu­ar 2011 ble Kato drept i sitt hjem av en inn­tren­ger. Hans død sjok­ker­te en hel ver­den (Kato er også tema for doku­men­tar­fil­men Call Me Kuchu).

Til tross for men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­ners enga­sje­ment og ver­dens­sam­fun­nets pro­te­st­rop, voks­te de homo­fiendt­li­ge hold­nin­ge­ne i Ugan­da seg bare stør­re og ster­ke­re, basert på påstan­der om at homo­sek­su­ali­tet stri­der mot Bibe­len, er uafri­kansk og en import fra koloni­ti­den.

Ves­tens reak­sjon og støt­te til LHBT-beve­gel­sen bru­kes til å under­byg­ge den­ne påstan­den og styr­ke ide­en om at Ves­ten på den­ne måten igjen for­sø­ker å få kon­troll over den afri­kans­ke agen­da­en. Reto­rik­ken sei­ret, og anti­ho­mo­lo­ven ble inn­ført i febru­ar i år.

Uafrikansk?

Det er et para­doks å si at homo­sek­su­ali­tet er uafri­kansk. I det før-kolo­nia­le Afri­ka var homo­sek­su­ali­tet nem­lig en helt natur­lig del av man­ge afri­kans­ke sam­funn, noe som er godt doku­men­tert i boka «Boy-Wives and Female Hus­bands», skre­vet av antro­po­lo­ge­ne Step­hen O. Mur­ray og Will Roscoe (1998). I Benin, f.eks., ble homo­sek­su­ali­tet sett på som en fase gut­ter gikk gjen­nom og voks­te ut av. Blant Ban­tu-folk i Cape-regio­nen ble les­bisk prak­sis for­be­holdt kvin­ner som var på vei til å bli ånde­li­ge lede­re. Lis­ten over eksemp­ler er mye leng­re.

Påstan­der om Afri­ka og homo­sek­su­ali­tet frem­mes helt uten his­to­risk for­ank­ring og blir dratt med i en følel­ses­ladd strøm, frem­met av ame­ri­kans­ke kris­ten­kon­ser­va­ti­ve karis­ma­tis­ke front­fi­gu­rer som f.eks. Pat Robert­son. Den kjen­te pres­ten og poli­ti­ke­rens orga­ni­sa­sjon Ame­ri­can Cen­ter for Law and Jus­tice (ACLJ) er en av dem som har enga­sjert seg i Afri­ka, iføl­ge Kapya John Kao­ma.

En blindvei ut av krisen

Det er alt­så sna­re­re anti-homo­fi­le ide­er, først frem­met av koloni­her­re­ne og sene­re av blant annet U.S Chris­ti­an Right, som er en import fra Ves­ten. Hvor­dan kan det ha seg at his­to­ri­en har blitt for­vridd av karis­ma­tis­ke røs­ter?

En liten del av sva­ret kan være at misjo­næ­re­ne har fått man­ge til­hø­re­re, blant annet på grunn av dyp reli­giø­si­tet i man­ge afri­kans­ke land. Også penge­fak­to­ren og orga­ni­sa­sjo­ne­nes tet­te kon­takt med poli­ti­ke­re spil­ler tro­lig en vik­tig rol­le. I til­legg kan det antas at det slår an å lage en synde­bukk som sym­bol på opp­hav til alt det onde i land som er pre­get av kor­rup­sjon og sto­re sosia­le for­skjel­ler. Å demo­ni­se­re en mino­ri­tet flyt­ter opp­merk­som­he­ten vekk fra reel­le pro­ble­mer og blir en enkel (blind)vei å gå.

En annen del av sva­ret kan være at kom­bi­na­sjo­nen av en ofte patrialsk vest­lig hold­ning over­for Afri­ka og støt­te til LHBT-beve­gel­sen kan bli tol­ket som nyko­lo­nia­lis­me, noe bis­ko­pen av Hara­re påpek­te i for­bin­del­se med en visitt fra en bri­tisk bis­kop: «Målet med bis­ko­pens besøk var å lob­be for homo­sek­su­ali­tet og der­med repre­sen­te­re nyko­lo­nia­lis­me.»

U.S. Chris­ti­an Right har der­imot fun­net en vei inn i sam­fun­net, og blin­der for his­to­ri­en for å frem­me sitt syn på homo­sek­su­ali­tet, pak­ket inn i påstan­der om at Ves­tens støt­te til LHBT- beve­gel­sen kun er en meka­nis­me for å spre vest­lig hege­mo­ni (noe som for så vidt har en kjer­ne av sann­het).

Definisjonsmakt

Også mak­ten til å defi­ne­re kom­mer inn i bil­det. Sam­men med ordet homo­sek­su­ell føl­ger det med en rek­ke karak­te­ris­tik­ker som fyl­ler ut begre­pet. Merke­lap­pen, slik vi kjen­ner den i dag, er mye domi­nert av USA-baser­te beve­gel­ser som opp­stod på 1960-tal­let. I til­legg har fle­re påpekt at det å klist­re merke­lap­per på folk og sam­funn som sådan, tra­di­sjo­nelt sett ikke er en del av det mang­fol­di­ge Afri­ka.

Lin­diwe P. Mka­si skri­ver i en avhand­ling som tar opp homo­sek­su­ali­tet i Afri­ka at i noen afri­kans­ke sam­funn i dag er folk ikke kjent med begre­pet homo­sek­su­ell, selv om de er klar over at prak­si­sen fin­nes (Mka­si 2013). Er det da rik­tig å si at defi­ni­sjo­nen av homo­sek­su­ell er en import fra Ves­ten, og der­med uafri­kansk?

Åpne sår

En tan­ke som slo meg da jeg job­bet med det­te tema­et, er at homo­fo­bi­en i Afri­ka kan­skje hoved­sa­ke­lig er et resul­tat av and­re årsa­ker med dype røt­ter. Det afri­kans­ke kon­ti­nent har man­ge åpne sår etter koloni­ti­den. Århund­rer med under­tryk­kel­se har satt sine spor. Kan det da være slik at homo­fo­bi­en har spredd seg som ild i tørt gress på grunn av at homo­sek­su­ali­tet ofte sees på som å vis­ke ut gren­sen mel­lom mas­ku­li­ni­tet og femi­ni­ni­tet? I og med at makt og styr­ke blir asso­si­ert med mas­ku­li­ni­tet i vår ver­den, kan homo­sek­su­ali­tet bli opp­fat­tet som å under­gra­ve og svek­ke de aktu­el­le lan­de­nes sta­tus — en trus­sel om igjen å bli under­ord­net Ves­ten.

Og midt oppe i dis­se åpne sår har U.S Chris­ti­an Right fun­net frem nål og tråd for å sy dem igjen, og for­sø­ker å bestem­me hvor­dan og om de skal gro.

Kilder

Sokari Ekine og Hakima Abbas (red.) (2013): Que­er Afri­can Rea­der. Pam­ba­zu­ka Press, An imprint of Faha­mu.

Kapya John Kao­ma (2012): Colo­ni­zing Afri­can Values — How the U.S. Chris­ti­an Right is Trans­for­ming Sexu­al Poli­tics in Africa (pdf), rap­port, Poli­ti­cal Rese­arch Associa­tes.

Lin­diwe P. Mka­si (2013): A threat to Zulu patri­ar­chy and the con­ti­nua­tion of com­mu­ni­ty: A que­er ana­ly­sis of same sex rela­tion­ships amongst Female Tra­ditio­nal Hea­lers at Inan­da and KwaNg­co­lo­si, Kwa­Zulu-Natal, (pdf), avhand­ling, Uni­ver­sity of Kwa­zulu-Natal.

Step­hen O. Mur­ray og Will Roscoe (red.) (1998): Boy-Wives and Female Hus­bands (pdf), Pal­gra­ve.

A.S. van Klin­ken (2013): «Gay Rights, the Devil and the End Times: Pub­lic Reli­gion and the Enchant­ment of the Homo­sexua­li­ty Deba­te in Zam­bia» (pdf). Pub­li­sert i Reli­gion, 43:4.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen