Medieeksponering og psykisk påkjenning: Intervju med Fanny Duckert og Kim Karlsen

Søvnvansker, angstsymptomer og selvmordstanker: Ny forskning ser på de helsemessige konsekvensene av negativ medieomtale.

– Det har vært skre­vet mye om det presse­etis­ke, og man­ge har for­talt om hvor­dan de opp­lev­de å være i medias søke­lys, men det fin­nes lite sys­te­ma­tisk forsk­ning på de psy­ko­lo­gis­ke kon­se­kven­se­ne, sier psy­ko­log­spe­sia­list Kim Karl­sen. Han og pro­fes­sor i psy­ko­lo­gi, Fanny Duckert ga nylig ut boken I medie­nes søke­lys, som tar for seg hvor­dan medie­eks­po­ne­ring påvir­ker helsen.

De gjen­nom­før­te dybde­in­ter­vju­er med lede­re, idretts­ut­øve­re, poli­ti­ke­re, TV-pro­gram­le­de­re og medie­kom­men­ta­to­rer som had­de vært gjen­stand for sterkt neg­a­tiv medie­om­ta­le over leng­re tid. De fles­te infor­man­te­ne had­de selv­sten­di­ge stil­lin­ger, var vel­ut­dan­ne­de og had­de noe tid­li­ge­re medie­er­fa­ring. Like­vel var de fles­te ufor­be­red­te på inten­si­te­ten og omfan­get og opp­lev­de medie­opp­sla­ge­ne som en sterk belast­ning. Infor­man­te­ne had­de vært involvert i uli­ke saker, som makt­kam­per eller påstan­der om upas­sen­de adferd, og for man­ge var det alvor­li­ge ankla­ger som lå til grunn for medieomtalen.

Kim Karl­sen og Fanny Duckert har gjen­nom­ført dybde­in­ter­vju­er med medie­pro­fi­ler om helse­mes­si­ge kon­se­kven­ser av neg­a­tiv medie­om­ta­le.  Foto: Aur­ora Nord­nes. Opp­havs­rett: Psykologisk.no

Går ut over helsen

Infor­man­te­ne som opp­lev­de de ster­kes­te belast­nin­ge­ne for­tal­te om helse­pla­ger som søvn­vans­ker, selv­mords­tan­ker, angst­sym­pto­mer, psyko­so­ma­tis­ke pla­ger og utmat­tel­se. Fle­re ble syk­meld­te. Det­te var sær­lig per­soner som opp­lev­de medie­dek­nin­gen som ensi­dig, og at den angrep dem som per­soner. Det ble meldt om fær­re helse­pla­ger hos de infor­man­te­ne som opp­lev­de at kri­tik­ken gikk på deres yrke eller vir­ke, og ikke på dem som privatpersoner.

Et annet fel­les­trekk blant dem som opp­lev­de ster­ke­re belast­ning var at de falt ut av job­ben og mis­tet støtte­ap­pa­ra­tet knyt­tet til denne.

Kim Karl­sen og Fanny Duckert ga nylig ut boken I medie­nes søke­lys, som tar for seg hvor­dan medie­eks­po­ne­ring påvir­ker helsen.

– Hvis de ikke had­de res­sur­ser fra job­ben eller ade­kvat støtte­ap­pa­rat, så gikk det dår­li­ge­re med dem, sier Fanny Duckert. – Det­te en vik­tig mel­ding til arbeidsgivere.

Er omfanget en del av presseetikken?

De fles­te infor­man­te­ne sa at de ble over­vel­det av selve omfan­get av medie­dek­nin­gen, og men­te at Pres­sens fag­li­ge utvalg (PFU) bedri­ver ansvars­fra­skri­ving når det ikke tar hen­syn til det­te i de presse­etis­ke vur­de­rin­ge­ne. Sam­ti­dig så er det ikke slik at avi­se­ne skal la være å skri­ve om en en sak for­di and­re skri­ver om den. – Men redak­sjo­ne­ne kan se at nå er det stort medie­trykk mot akku­rat den­ne per­sonen, og ta det­te inn i sine redak­sjo­nel­le vur­de­rin­ger, sier Kim Karlsen.

Det er også ulikt hvor mye folk tåler, men de fles­te tåler mer når kri­tik­ken ikke går direk­te på dem som privatpersoner.

– De som lever i sym­bio­se med media, som idretts­ut­øve­re, kan ven­ne seg til å leve med stort medie­press så len­ge det hand­ler som deres vir­ke, sier Kim Karlsen.

– Men når det går over til å hand­le om and­re ting, som per­son­li­ge skan­da­ler, og de mis­ter kon­trol­len, så blir det fort noe annet.

Tap av kontroll

Infor­man­te­ne opp­lev­de tap av kon­troll som sær­lig vans­ke­lig. De viss­te ikke hvor­dan nes­te medie­opp­slag vil­le se ut, hvor­dan utsag­ne­ne deres vil­le bli brukt, hvor­dan saken vil­le bli vink­let og hvil­ke and­re kil­der som kom til å bli brukt. Vente­ti­den var som regel pre­get av dår­lig søvn og kon­sen­tra­sjons­vans­ker. På den annen side så kan ikke inter­vju­ob­jek­te­ne kre­ve å kon­trol­le­re pres­sen heller.

Om bokens forfattere

Fanny Duckert er kli­nisk spe­sia­list og orga­ni­sa­sjons­psy­ko­log. Hun er pro­fes­sor i psy­ko­lo­gi ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Kim Edgar Karl­sen er spe­sia­list i kli­nisk psy­ko­lo­gi og assis­te­ren­de avde­lings­sjef ved Vok­sen­psy­kiatrisk avde­ling, Dia­kon­hjem­met syke­hus i Oslo.

– Helt klart, det er jo litt av poen­get med en fri pres­se, sier Kim Karlsen.

– Men hvis det går an å gi inter­vju­ob­jek­te­ne litt infor­ma­sjon om hvem and­re som skal utta­le seg, om hvor­dan saken blir vink­let, og når den skal pub­li­se­res, så kan det hjel­pe. Tyde­li­ge ram­mer rundt inter­vju­si­tua­sjo­nen ska­per til­lit, og vil også føre til at jour­na­lis­ten får bed­re svar.

Samtidig imøtegåelse og tilsvar

Man­ge av infor­man­te­ne for­tal­te at de ikke kun­ne sto­le på jour­na­lis­te­ne, og satt ofte igjen med en opp­le­vel­se av at jour­na­lis­te­ne aktivt øns­ket å øde­leg­ge for dem. Nes­ten ingen av infor­man­te­ne opp­lev­de at de had­de mulig­het til sam­ti­dig imøte­gå­el­se. Dess­uten var det nes­ten ingen som benyt­tet seg av tilsvarsretten.

– Noen for­klar­te det­te med taus­hets­plikt, mens and­re ikke vil­le gi til­svar for­di de var redd det bare vil­le gi media mer ved til bålet. And­re igjen var så utmat­tet at de ikke orket å sva­re, sier Duckert.

Et under­lig­gen­de pro­blem var at man­ge av infor­man­te­ne ikke helt skjøn­te hva sam­ti­dig imøte­gå­el­se og til­svars­rett egent­lig innebar.

– Jour­na­lis­te­ne må sik­re seg at folk har en reell mulig­het til imøte­gå­el­se, og at de skjøn­ner hva imøte­gå­el­se og til­svars­rett er. Det var det ikke alle infor­man­te­ne som viss­te, de skjøn­te ikke helt hva det inne­bar, sier Duckert. – Det vil hjel­pe hvis de ikke må sva­re med en gang, men for eksem­pel får en halv­time til å ten­ke seg om, sier Duckert.

Man­ge av de infor­man­te­ne som had­de sagt «ingen kom­men­tar» eller ikke brukt mulig­he­ten til å utta­le seg, ang­ret på det­te i etter­kant. Å for­tel­le sin his­to­rie på sine egne pre­mis­ser har vært til hjelp for mange

– Fle­re had­de gitt ut bok i etter­kant og var vel­dig gla­de for at de had­de gjort det, sier Duckert.

Noen had­de også brukt sosia­le medi­er til å for­tel­le sin his­to­rie. And­re valg­te å skjer­me seg helt for sosia­le medi­er, for­di det ble så intenst.

Stigmatiserende faktabokser

Ikke over­ras­ken­de opp­lev­de infor­man­te­ne for­si­der, over­skrif­ter, bil­der og ingres­ser som sær­lig belastende.

– De sa for eksem­pel at media valg­te bil­der der de så vel­dig skur­ke­te ut, sier Kim Karl­sen. – Og at bil­de­ne ble kob­let med neg­a­ti­ve ord, som løg­ner eller skandale.

Mer over­ras­ken­de er det at man­ge opp­lev­de de gjen­ta­gen­de fakta­bok­se­ne som sær­lig stig­ma­ti­se­ren­de. Fakta­bok­se­ne inne­bar en varig stemp­ling og at de sta­dig ble for­bun­det med en sak de helst vil­le leg­ge bak seg. Ano­nym kri­tikk, som for eksem­pel lede­re i avi­se­ne, eller ano­ny­me kom­men­ta­to­rer, var også vans­ke­lig å for­hol­de seg til.

Barn og foreldre

Fle­re av infor­man­te­ne rap­por­ter­te om kla­re over­tramp fra jour­na­lis­ter, og at jour­na­lis­ter og foto­gra­fer belei­ret hjem­met deres.

Noen opp­lev­de at jour­na­lis­te­ne ring­te til bar­na deres

– Noen opp­lev­de at jour­na­lis­te­ne ring­te til bar­na deres. Mobil­te­le­fo­nen står jo gjer­ne i for­eld­re­nes navn, så num­re­ne kom­mer opp når de søker på dem. Men noen fort­sat­te å rin­ge, selv etter at de had­de fått vite at tele­fo­nen til­hør­te et barn. Det er hen­syns­løst, sier Duckert.

Vi har hørt mye om hvor­dan kri­tisk medie­dek­ning kan gå ut over bar­na, men Fanny Duckert for­tel­ler at det også ofte var en utford­ring for dem som had­de for­eld­re i live.

– For­eld­re­ne deres fulg­te med på sake­ne, var engste­li­ge og ring­te hver gang det var et opp­slag. Så måt­te infor­man­te­ne ta seg av dem også, i til­legg til alt annet.

Gjemmer seg

Man­ge av infor­man­te­ne opp­lev­de det som om abso­lutt alle les­te sake­ne om dem, og at alle stir­ret på dem. Fle­re begyn­te med unn­gå­el­ses­ad­ferd, som å gjem­me seg unna, og ikke å møte blik­ke­ne til folk. De prøv­de ofte å end­re på utse­en­det sitt med bril­ler, hår og klær.

– Ingen rap­por­ter­te imid­ler­tid at de had­de blitt het­set på gata. Når noen tok kon­takt med dem på gata, så var det nes­ten ute­luk­ken­de for å gi støt­te, sier Kim Karlsen.

Fem år etterpå

De inter­vju­et en del av infor­man­te­ne på nytt etter fem år.

– Etter fem år gikk det bra med de fles­te. De var i jobb og de fun­ger­te. Men fle­re begyn­te å skjel­ve eller fikk tårer i øyne­ne når vi begyn­te å snak­ke om hen­del­se­ne. Det var som å ha et sår med skor­pe over; det var ikke helet, sier Duckert.

Fle­re beskrev fort­satt helse­pla­ger og varig svek­ket livs­kva­li­tet, som at de ikke kun­ne sto­le på folk, eller had­de vans­ker med å gle­de seg over ting uten for­be­hold. Fle­re had­de flyt­tet til lei­lig­he­ter uten inn­syn, og byt­tet jobb til en med mind­re medie­an­svar. De som fort­satt had­de job­ber med medie­an­svar pas­set på å være så kje­de­li­ge som mulig, så media ikke skul­le bry seg.

– De fles­te inter­vju­ob­jek­te­ne sit­ter igjen med saken len­ge etter at den er fer­dig, sier Karlsen.

– De må job­be med å jus­te­re dimen­sjo­ne­ne og få satt saken inn i et stør­re per­spek­tiv. Ofte har de hatt over­drev­ne fore­stil­lin­ger om at alle har lest saken, og at alle hus­ker den, sier Duckert.

For noen av infor­man­te­ne har medie­stor­men vært en res­surs, trass i draps­trus­ler og hets.

– Fot eksem­pel redak­tør Vebjørn Sel­bekk i den krist­ne avi­sen Dagen, som had­de opp­levd en vold­som medie­storm etter å ha pub­li­sert Muham­med-kari­ka­tu­rer, sa at han ikke ang­rer et sekund. Han opp­lev­de at han gjen­nom den­ne saken har fått aner­kjen­nel­se og blitt en som blir tatt seriøst av pres­se-Nor­ge og av and­re debat­tan­ter, sier Duckert.

Pressens søkelys

Boken I medie­nes søke­lys har blitt møtt med stor inter­es­se fra pressen.

– Stort sett har den­ne vært posi­tiv, selv om enkel­te jour­na­lis­ter har gått litt i for­svar og spurt om det er menin­gen at de ikke skal dek­ke kri­tikk­ver­di­ge for­hold, men det er ikke det vi sier. Det er hel­ler et spørs­mål om hvor­dan man skal dek­ke dis­se sake­ne, sier Duckert.

TEMA

M

edier

89 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen