Tid for en tøffere sportsjournalistikk

Norske sportsredaksjoner bør gjøre mer enn å lage kampreferat og «hva føler du nå»-intervju.

VG har gjen­nom sitt stand­haf­ti­ge arbeid for å få inn­syn i reise­bi­la­ge­ne til Nor­ges idretts­top­per satt en ny stan­dard for sports­jour­na­lis­tik­ken i Nor­ge. Sam­ti­dig sen­der nyhets­le­der i VG Sport, Leif Wel­ha­ven, bal­len vide­re, og rei­ser et åpent spørs­mål til nors­ke medi­er: Hva slags jour­na­lis­tikk om sport bør vi lage i fram­ti­da?

Med det­te spørs­må­let gir Wel­ha­ven uttrykk for at han ikke øns­ker seg en sports­jour­na­lis­tikk som ute­luk­ken­de base­rer seg på kam­pre­fe­rat og «hva føler du nå»-retorikk. Selv om det­te også hører med når sto­re begi­ven­he­ter skal dek­kes, bør nors­ke redak­sjo­ner ta Wel­ha­vens utford­ring på alvor og ten­ke over hva de kan gjø­re for å løf­te sports­stof­fet opp til noe mer enn ren følel­se- og refe­rat­jour­na­lis­tikk.

Undersøkende sportsjournalistikk

Kan­skje er sva­ret så enkelt som at fle­re medie­hus og redak­tø­rer må tør­re å prio­ri­te­re og set­te av res­sur­ser til kri­tis­ke grave­pro­sjek­ter som set­ter idret­ten under lupen?

At det kun var drøye 10 sports­jour­na­lis­ter fra lan­dets riks­me­di­er som del­tok på fjor­årets SKUP-kon­fe­ran­se (Saue, 2016) tyder i alle fall på at grave­jour­na­lis­tik­ken ikke står like høyt i kurs som den bur­de i sports­re­dak­sjo­ne­ne.

Pre­si­dent i Nor­ges Idretts­for­bund, Tom Tvedt, sam­men med kron­prins Haa­kon og kron­prin­ses­se Met­te-Marit i Gjø­vik Fjell­hall under Ung­doms-OL på Lil­le­ham­mer i 2016.

Det er fle­re gode grun­ner til at det trengs mer under­sø­ken­de og kri­tisk jour­na­lis­tikk på sports­fel­tet. Eksem­pel­vis mot­tar Nor­ges Idretts­for­bund ale­ne 87 pro­sent av sin øko­no­mis­ke støt­te gjen­nom offent­li­ge mid­ler (Wel­ha­ven, 2017). Det er der­for ikke en pri­vat­sak hvor­dan idretts­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne for­val­ter tippe­mid­le­ne på veg­ne av fel­les­ska­pet.

En annen grunn er at fri­vil­lig­he­ten i Nor­ge, og der­med også idret­ten, ikke er under­lagt offent­lig­hets­lo­ven på sam­me måte som for­valt­nin­gen. Medie­ne mang­ler da det som ofte er deres bes­te og vik­tigs­te makt­mid­del for å kre­ve inn­syn i vita­le doku­men­ter.

VGs metode

Det­te åpner igjen for en dis­ku­sjon rundt hvil­ke alter­na­ti­ve meto­der som kan tas i bruk. En inter­es­sant del av VGs til­nær­ming, var måten avi­sen flyt­tet inn­syns­be­gjæ­rin­ge­ne ut i det offent­li­ge rom gjen­nom å omta­le avsla­ge­ne på leder­plass før idretts­top­pe­ne valg­te å snu.

Det er nær­lig­gen­de å tro at «kom­men­tar­me­to­den» skap­te et eks­tra press, som kan ha bidratt til at orga­ni­sa­sjo­ne­ne gikk fra først å blå­nek­te til langt på vei å erkjen­ne en mang­len­de åpen­hets­kul­tur på rela­tivt kort tid.

«Vi ser at åpen­het og dia­log med pub­li­kum mar­ke­rer seg som nye jour­na­lis­tis­ke lede­stjer­ner. Bru­ker­ori­en­te­ring og til­gjen­ge­lig­het blir sta­dig vik­ti­ge­re i kam­pen om det infor­ma­sjons­bla­ser­te pub­li­ku­mets gunst»,

skri­ver tid­li­ge­re ana­lyse­sjef i Ame­dia, Ragn­hild Kris­ti­ne Olsen, i rap­por­ten «Jour­na­lis­tikk og demo­kra­ti» som ble utgitt av Fritt Ord i 2013.

Trek­ker man en paral­lell til VGs meto­de, var det tro­lig den direk­te dia­lo­gen med leser­ne som gjor­de at avi­sa lyk­tes i å ska­pe stort enga­sje­ment rundt en sak som i utgangs­punk­tet kan være både abs­trakt, kom­pli­sert og ikke spe­si­elt klikk­venn­lig.

Selv om en slik meto­de rei­ser noen etis­ke spørs­mål, kan den også være til inspi­ra­sjon for redak­sjo­ner i saker der man står uten et for­melt makt­mid­del, men sam­ti­dig har gode prin­si­pi­el­le og demo­kra­tis­ke grun­ner til å for­lan­ge inn­syn.

Datastøttet journalistikk

Det ser vide­re ut til at bruk av visu­el­le virke­mid­ler og digi­ta­le spe­sial­grep blir et sta­dig vik­ti­ge­re hjelpe­mid­del for å få leser­ne på kro­ken i pub­li­se­rin­gen av stør­re grave­sa­ker.

En opp­føl­ging som had­de vært inter­es­sant å se nær­me­re på i kjøl­van­net av VG-sake­ne, er hvil­ke sum­mer de enkel­te idretts­la­ge­ne i Nor­ge fak­tisk sit­ter igjen med målt opp mot den sto­re pot­ten som hav­ner sen­tralt.

Det­te fin­nes det kon­kre­te tall på som gjen­nom en kart­leg­ging og bruk av data­støt­tet jour­na­lis­tikk, kun­ne vært med på å få fram den absur­de avstan­den mel­lom vaf­fel­ste­ker­ne på gras­rota og de sjam­panje­tørs­te makt­ha­ver­ne på top­pen av rang­sti­gen. Når alt kom­mer til alt er det tross alt idretts­la­ge­ne som er dyna­mo­en i den nors­ke idretts­be­ve­gel­sen.

Kjønnsforskjeller under lupen

Et annet tema man med for­del kun­ne gått mer i dyb­den på, er det skje­ve for­hol­det mel­lom norsk her­re- og kvinne­fot­ball. Det er ikke før de sis­te fem-seks åre­ne at kvinne­fot­bal­len i Nor­ge vir­ke­lig har begynt å få den respek­ten den for­tje­ner, med de fers­ke cup­mes­ter­ne i Avalds­nes IL som suve­re­ne eksemp­ler på hva det er mulig å få til med små res­sur­ser.

Det vil­le nær­mest være en unn­la­tel­ses­synd om ingen nors­ke redak­sjo­ner tar tak i det­te ved roten, og utford­rer fot­ball­for­bun­det og and­re orga­ner på hva de har tenkt å gjø­re for å gi kvinne­fot­bal­len de sam­me vil­kå­re­ne som på herre­si­den.

Igjen fin­nes det mer enn nok data­ma­te­ria­le, kil­der og his­to­rikk som kun­ne åpnet for gode grave­pro­sjek­ter med kjønns­per­spek­ti­vet som bak­tep­pe. Her har alle­re­de NRK banet vei med sitt fers­ke opp­slag om de enor­me kjønns­for­skjel­le­ne hva gjel­der lønn i topp­idret­ten.

Økende interesse for kvalitetsjournalistikk

Det er imid­ler­tid langt fra alt sports­stoff som kan sies å leve opp til kra­vet om vesent­lig­het. Når så godt som samt­li­ge av riks­me­die­ne slår opp Petter Nort­hugs Insta­gram-blem­me som «breaking news», er det fris­ten­de å spør­re om de sam­me res­sur­se­ne ikke hel­ler kun­ne blitt brukt på jour­na­lis­tikk som fak­tisk betyr noe.

Senest i som­mer slo Norsk Redak­tør­for­ening fast at nord­menn viser en øken­de beta­lings­vil­je for kva­li­tets­jour­na­lis­tikk i sin hørings­ut­ta­lel­se om det nors­ke medie­mang­fol­det (Jen­sen, 2017). Da er det tro­lig rom for å drop­pe noen av klikk­sa­ke­ne til for­del for en mer dypt­pløy­en­de jour­na­lis­tikk – også i sports­uni­ver­set.

Referanser:

Chris­ti­an­sen, Anders K, Wel­ha­ven, Leif, Øgar, Sind­re, Stok­stad, Mor­ten og Her­nes, Øystein (2016). Metode­rap­port Skup 2016: Nåde­løs åpen­het. Oslo: Ver­dens Gang.

Jen­sen, Arne (2017). Hørings­ut­ta­lel­se til NOU 2017:7 — Det nors­ke medie­mang­fol­det. Til­gjen­ge­lig fra: Regjeringen.no [Lest: 21. novem­ber 2017].

Olsen, Ragn­hild Kris­ti­ne (2013). Jour­na­lis­tikk og demo­kra­ti – Hvor går medie­ne? Hva kan gjø­res? Oslo: Fritt Ord. [Lest: 21. novem­ber 2017].

Saue, Ole Alex­an­der (2016). Hvor ble det av sports­jour­na­lis­te­ne? Til­gjen­ge­lig fra: Mediedebatt.no [Lest: 22. novem­ber 2017].

VG, 21.03.16. Idret­ten hol­der penge­bru­ken hem­me­lig. Leder. Til­gjen­ge­lig fra: VG.no. [Lest: 21. novem­ber 2017].

Wel­ha­ven, Leif, Nåde­løs åpen­het. Fore­les­nings­no­tat fra Media City Ber­gen, 21. sep­tem­ber 2017.

TEMA

S

portsjo
urnalis
tikk

2 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen