Smittesporing som digitalt eksperiment

Mens landet er i unntakstilstand, har norske myndigheter initiert et storstilt digitalt eksperiment med ukjente implikasjoner.

Gjen­nom kryp­tert over­våk­ning via mobil skal appen Smitte­stopp bidra til å stop­pe spred­nin­gen av koro­na i Nor­ge. Mer pre­sist hand­ler det om auto­ma­ti­sert smitte­spo­ring basert på loka­sjons­data. Nå er vi alle invi­tert til å være med på stor­ska­la bru­kerte­sting. Mer enn 1,3 mil­lio­ner nord­menn har alle­re­de las­tet ned appen, og til­bake­mel­din­ge­ne begyn­ner å strøm­me på i sosia­le medier. 

Nor­ges befolk­ning er spe­si­elt vel­eg­net som objekt for uttes­ting av mobil­spo­ring. Vi har en klart avgren­set popu­la­sjon, stor mobil­tett­het og høy til­lit til myn­dig­he­te­ne. I til­legg er vi dug­nads­inn­stilt og vant til å ytre oss fritt i sosia­le medier. 

Astrid Gyn­nild, pro­fes­sor ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Bergen

Samle stordata

Selv om det er fri­vil­lig å las­te ned appen, har myn­dig­he­te­ne gjort det klart at minst 60 pro­sent av befolk­nin­gen bør del­ta i pro­sjek­tet for å sik­re effekt, impli­sitt nok data. Et annet mål med appen er nem­lig å sam­le sto­re data til medi­sinsk forsk­ning.

Det er rime­lig å ten­ke at appen vil frem­skyn­de regist­re­ring også av sto­re meng­der ikke-medi­sins­ke data om en hel befolk­ning. Det vil bli inter­es­sant å utfors­ke hvil­ke rørel­ser Smitte­stopp brin­ger med seg, både tek­no­lo­gisk og poli­tisk. Hvem ytrer seg? Hva er argu­men­te­ne? Hvor er mot­stan­den ster­kest når en app med bredt over­våk­nings­po­ten­sia­le tes­tes ut på en hel befolkning? 

Med kuns­tig intel­li­gens er sli­ke data enk­le å frem­skaf­fe. I en tid der stor­da­ta er den nye gull­stan­dar­den, vil data­over­skudd fra forsk­ning kun­ne ha stor kom­mer­si­ell ver­di på det inter­na­sjo­na­le mar­ked, slik Shos­ha­na Zubo­ff  påpe­ker i sin bok om over­våk­nings-kapi­ta­lis­men.

Den nasjo­na­le forsk­nings­la­ben Simu­la har alle­re­de gitt lisen­sen gra­tis til Island, og de sam­ar­bei­der nå med kol­le­ger i Stor­bri­tan­nia om koden. Sam­ti­dig har de poeng­tert at aktu­el­le kom­mer­si­el­le aktø­rer må være beredt til å beta­le, og bekref­ter at de alle­re­de har fått fle­re sli­ke henvendelser. 

En kort­ver­sjon av kro­nik­ken ble først pub­li­sert i Aften­pos­ten

Grenseoverskridende

Appen som nå tes­tes ut, er i sam­funns­kri­tisk per­spek­tiv et grense­over­skri­den­de eks­pe­ri­ment med poten­si­elt sto­re demo­kra­tis­ke ring­virk­nin­ger, nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt. I kam­pen mot koro­na-viru­set er nors­ke myn­dig­he­ter involvert i et ver­dens­om­spen­nen­de forsk­nings- og tek­no­lo­gi­kapp­løp. Frem­skaf­fer spo­rings­ap­pen pre­si­se nok stor­da­ta hos oss, kan Nor­ge bli et sig­na­tur­land – på godt og vondt. 

Mens våre hjem­li­ge kri­ti­ke­re har påpekt mang­len­de åpen­het fra Simu­la, mulig­he­ter for fals­ke mel­din­ger i appen og pro­ble­mer med kilde­vern, har 300 IT-fors­ke­re fra man­ge land sig­nert et opp­rop mot inn­gri­pen­de mobil­sys­te­mer for smitte­spo­ring i uli­ke deler av ver­den. Av «fore­byg­gen­de sik­ker­hets­hen­syn» har mer enn 2500 ansat­te i For­sva­ret fått beskjed om at de ikke skal bru­ke appen. Nors­ke juris­ter har tid­li­ge­re pekt på usik­ker­het rundt per­son­vern og risi­ko for for­måls­ut­glid­ning.

Økende monitorering

Inter­na­sjo­nalt skjer det en raskt øken­de, stat­lig moni­to­re­ring av mobil­bru­ke­re blant annet i Iran, India, Russ­land, Polen, Israel og Kina, land vi ellers nødig sam­men­lig­ner oss med. Nett­ste­det Vice har iden­ti­fi­sert 30 land der korona­vi­ru­set har åpnet for mer digi­tal overvåkning. 

Iføl­ge The Guar­di­an har den glo­ba­le mobil­in­du­stri­en len­ge job­bet for å utvik­le et fel­les, glo­balt data­de­lings­sys­tem for å spo­re mobil­bru­ke­re over hele ver­den. Pla­ne­ne ble inn­til nylig benek­tet av GSMA, den glo­ba­le orga­ni­sa­sjo­nen for nett­ope­ra­tø­rer. Fra sitt hoved­sete i Lon­don sam­ord­ner de nett­ope­ra­tø­rer i over 200 land som i sin tur admi­ni­stre­rer nær­me­re tre mil­li­ar­der mobil­kun­der. Her er det sto­re pen­ger – og sto­re data – i omløp. I pås­ken meld­te også tek­no­lo­gi-gigan­te­ne Apple og Goog­le seg på; også de åpner sine sys­te­mer for deling av data — alt i koro­na­ens tjeneste. 

Samarbeid med Storbritannia

I Nor­ge begyn­te snø­bal­len å rul­le da Forsk­nings­rå­dets direk­tør John-Arne Røt­tin­gen fikk en tele­fon fra fors­ker­kol­le­ger i Oxford. Opp­ford­rin­gen var klar: om Nor­ge kun­ne ten­ke seg å utvik­le en egen spo­rings­app i kam­pen mot koro­na? Der­fra var vei­en kort til Folke­helse­in­sti­tut­tet og den nasjo­na­le forsk­nings­la­ben Simula. 

I en kro­nikk i VG  ble det pre­si­sert at det vil­le være «ulov­lig å bru­ke data­ene til and­re for­mål enn å kon­trol­le­re epi­de­mi­en». Dess­uten vil­le alle indi­vi­du­el­le (for­fat­te­rens uthe­ving) data bli slet­tet etter 30 dager. Kro­nik­ken var sig­nert tung­vek­ter­ne i norsk helse­forsk­ning: leder­ne av Folke­helse­in­sti­tut­tet, Forsk­nings­rå­det og Direk­to­ra­tet for e‑helse, samt direk­tø­ren for Simu­la. De pre­si­ser­te at pro­sjek­tet var igang­satt i sam­ar­beid med til­sva­ren­de fag­mil­jø­er og myn­dig­he­ter i Storbritannia. 

Få dager tid­li­ge­re had­de den størs­te mobil­ope­ra­tø­ren i Stor­bri­tan­nia, iføl­ge The Guar­di­an, star­tet sam­ta­ler med engels­ke helse­myn­dig­he­ter og fors­ke­re om mulig mobil­spo­ring av koro­na-smit­te­de.

Sene­re har engels­ke myn­dig­he­ter sagt omtrent det sam­me som de nors­ke: Appen vil­le snart være klar og skul­le opp­fyl­le de stren­ges­te krav til per­son­vern. Data vil­le bli ano­ny­mi­sert og skul­le kun bru­kes i arbei­det med pandemien. 

Krysskoble data

Iføl­ge The Guar­di­an er imid­ler­tid engels­ke data begynt å lek­ke alle­re­de før den engels­ke appen er lan­sert. Avi­sen har fått inn­syn i doku­men­ter som skis­se­rer hvor­dan sto­re meng­der kon­fi­den­si­ell infor­ma­sjon om pasi­en­ter skul­le kun­ne kryss­kob­les med loka­sjons­data fra spo­rings-apper og and­re sen­si­ti­ve helsedata. 

Mens over­våk­nings­ka­pi­ta­lis­men brer seg ut, er vi alle del­ta­ke­re i et stor-ska­la spill om vår egen demo­kra­tis­ke fremtid. 

Astrid Gyn­nild.

Her i Euro­pa er den nye per­son­vern­lov­giv­nin­gen GDPR kna­pt imple­men­tert, før glo­ba­le tek­no­logi­ak­tø­rer til­byr myn­dig­he­te­ne tje­nes­ter som det nå i en krise­tid er vans­ke­lig å avslå. De har gre­pet momen­tum, som det heter. 

I det­te per­spek­ti­vet er det lett å for­stå at poli­ti­ke­re, fors­ke­re og bor­ge­re i demo­kra­tis­ke land er under press fra fle­re hold: Hva tel­ler lang­sik­ti­ge per­son­vern-hen­syn når liv står på spill? 

Mens over­våk­nings­ka­pi­ta­lis­men brer seg ut, er vi alle del­ta­ke­re i et stor-ska­la spill om vår egen demo­kra­tis­ke frem­tid. På hvil­ken måte vi øns­ker å del­ta i det nasjo­na­le spil­let om  Smitte­stopp, er fore­lø­pig opp til den enkelte.

TEMA

P

ersonve
rn

34 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen