Utviklingen av fritt tilgjengelig kunnskaps- og kulturproduksjon på internett gir lisensfinansierte kringkastere som NRK en unik mulighet til å fornye seg og styrke båndene til publikum. Men kringkasterne har dårlig tid på seg til å velge riktig strategi, mener den britiske medieforskeren Graham Murdock.
Murdock er professor ved Loughborough University, og har vært særlig opptatt av massemedienes organisering og økonomi. De siste årene har han arbeidet mye med offentlighetsteori og “cultural citizenship”, med fokus på kulturelle rettigheter i en digital medieverden.
— Allmennkringkastingen kan alltid overleve i en mer begrenset rolle, men skal den forbli en sentral institusjon, må den gå i koalisjon med andre offentlige institusjoner, sier Murdock i et intervju med Vox Publica.
Ny strategi for allmennkringkasting
For to år siden holdt Murdock et foredrag om kringkasting i internetts tidsalder (pdf). Der gikk han inn for at “public service”-kringkastere som BBC må bli selve knutepunktet i det digitale offentlige rommet. Dette rommet beskrev Murdock med begrepet “the commons”, eller allmenningen på norsk. Konkret: de offentlige kultur- og kunnskapsinstitusjonene burde knyttes tettere sammen på nettet, med allmennkringkasteren som portal.
Dessuten så Murdock muligheten for at en med nettet endelig kunne gjøre noe med en innebygd spenning allmennkringkastingen har slitt med hele sin levetid: mangelen på reell publikumsdeltakelse.
Etter at Murdock skrev sin artikkel, har utviklingen på internett rast videre. For eksempel eksisterte ikke videotjenesten YouTube i 2004, og andre former for brukerstyrt produksjon og distribusjon av informasjon og kultur bare fortsetter å øke i omfang. I dette intervjuet oppdaterer og konkretiserer Murdock sitt innspill til ny strategi for allmennkringkasting.
Murdock uttaler seg naturlig nok med spesiell adresse til debattene som foregår om BBCs rolle og framtid. Men synspunktene burde også ha relevans for Norge. NRK-styret har startet jakten på ny kringkastingssjef, og kulturminister Trond Giske har varslet at regjeringen til våren vil legge frem en ny stortingsmelding om NRK.
Nytt forhold mellom proff og amatør
Eksplosjonen i produksjon av kunnskap og kultur blant folk flest ser Murdock som en bekreftelse på at han er på rett spor med sine ideer.
— Tekniske begrensninger har alltid gjort det vanskelig for allmennkringkasterne å inkludere folk, å være representative for et bredt spekter av meninger. Det har vært gjort diverse modige forsøk på å gjøre noe med dette med nye typer programmer. Men det har alltid vært veldig begrenset plass til slikt. Slik er det ikke lenger, sier Murdock.
Dette betyr at vi må tenke igjennom på ny hvordan vi kan skape et mest mulig produktivt forhold mellom innsatsen til profesjonelle og amatører, mener han.
— Vi kan tenke oss nye former for journalistikk, hvor det ville være substansielle bidrag fra vanlige folk, som fotografier eller øyenvitneberetninger. Hvis du ser på terrorbombene i London, kom mye av den viktige første informasjonen fra folk som faktisk var der eller tok bilder. Det profesjonelle journalister kan gjøre, er å sørge for kontekst og analyse. Slik blir journalistikk i større grad en analytisk aktivitet enn enkel rapportering, sier Murdock.
Til tross for betydelige kommersielle sideaktiviteter, er allmennkringkasterne i utgangspunktet ikke-kommersielle selskaper med et ideelt samfunnsoppdrag. Det kan vise seg å være en fordel når en skal skape et tillitsfullt forhold til kulturproduserende brukere, påpeker Murdock. Han viser til YouTube som eksempel.
— Folk er villige til å laste opp noe de har laget uten vederlag, fordi de vet at andre ville gjøre det samme. Jeg tror allmennkringkastere kan begynne å danne nye relasjoner til slike brukergrupper. Det er allerede en interessant debatt i gang om hvorvidt YouTube har solgt sjelen fordi den nå er eid av et kommersielt selskap. Hvis en allmennkringkaster hadde alliert seg med et slikt nettsted, ville vi kanskje sett en mer positiv reaksjon, sier Murdock
Den beste portalen?
Den andre byggesteinen i Murdocks forslag til digital allmennkringkasterstrategi, er altså å koble et BBC eller NRK tett sammen med de øvrige offentlig finansierte kultur- og kunnskapsinstitusjonene. Og dette offentlige rommet er ikke lenger nasjonalt avgrenset.
— Alle de store offentlige institusjonene er i gang med digitalisering av sitt materiale og sin ekspertise – filmarkivene, bibliotekene, museene. Vi begynner å se konturene av et fantastisk rikt materiale av alle slag, som er tilgjengelig digitalt. Men ennå er det ikke knyttet sammen. Besøkende på for eksempel British Museums nettsted, vil ikke nødvendigvis vite veien videre. La oss si de er veldig interessert i kunst fra stillehavsområdet. Det er mange samlinger rundt i verden som er tilgjengelig, men det er vanskelig å vite hvordan en skal finne dem. Vi trenger altså å finne en måte å knytte de offentlige institusjonene sammen på, inkludert universitetene, sier Murdock.
Nå har vi sjansen til å gjøre dette komplekse offentlig rommet lettere tilgjengelig for folk på en brukervennlig måte, mener Murdock.
— Det er derfor jeg foreslår allmennkringkastingen som inngangsporten. Fordi den allerede er en viktig del av folks liv, de er vant til den, sier han.
I Storbritannia har motstandere av BBCs sterke stilling foreslått at alle kanalens tjenester bør bli abonnementsbasert, og at bare programtyper med begrenset publikumsappell skal få offentlig finansiering. Allmennkringkasterne kan forsvare seg bedre mot slike argumenter hvis de kan øke sin bruksverdi for publikum, mener Murdock.
— Folk er generelt positive til allmennkringkasting. Men hvis de ser at det eneste de får igjen er det som kommer på TV-skjermen eller blir sendt på radiokanalene, tror jeg allmennkringkastingen alltid vil være sårbar for politisk kritikk. Hvis verdien blir økt gjennom at kringkasterne blir folks favorittportal, tror jeg du ville se en stor økning i støtten til hele prosjektet, sier Murdock.
Bakkenettet gir BBC/NRK sterke kort
Medieforskeren tror allmennkringkasterne har en unik sjanse til å fornye seg og øke legitimiteten i de nærmeste årene. Byggingen av det digitale bakkenettet for fjernsyn har pågått i Storbritannia en stund, og begynte i Norge i høst. Hos oss skal overgangen fra analoge til digitale sendinger etter planen være fullført innen utløpet av 2009. Politikerne trenger allmennkringkastingen for å gjøre bakkenettet til en suksess, mener Murdock, og viser til tjenesten Freeview med nye, gratis tilgjengelige BBC-kanaler, som er blitt svært populær blant britene.
Men dersom Murdock har rett, har ikke allmennkringkasterne så god tid på seg.
— Når overgangen er fullført, forandrer de politiske forutsetningene seg igjen. Når bakkesendt TV er blitt digitalt, vil ikke den britiske regjeringen trenge BBC på samme måte som nå. Da tror jeg vi får en mye mer polarisert debatt om grunnlaget og hensikten med allmennkringkasting. De som vil privatisere vil stå mye sterkere. Tidsrommet som står til rådighet er svært begrenset, og det er derfor jeg hele tiden poengterer at dette er en spesiell mulighet som ikke vil være der i all evighet, sier Murdock.
Se også kommentar fra Hallvard Moe.