Ugandas lov mot homofili har blitt et symbol på de homofiendtlige strømningene i det sørlige Afrika. Loven ble vedtatt av den ugandiske parlamentet i desember i fjor og signert av president Museveni 24. februar i år. Siden den gang har situasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) blitt forverret, ifølge Amnesty International og Human Rights Watch. Selv om det opprinnelige forslaget om dødsstraff ble sløyfet, risikerer homofile å bli fengslet på livstid. Det er også forbudt å fremme homofili, og det er straffbart å ikke anmelde dem som kan mistenkes for å være homofile.
Som konsekvens av lovvedtaket holder Norge tilbake 50 millioner bistandskroner i protest mot krenkelsen av menneskerettigheter. Også USA har reagert kraftig mot Ugandas kriminalisering av homofili. Utenriksminister John Kerry har sammenlignet loven med antisemittiske lover i 1930-tallets nazi-Tyskland. — Det var rett og slett moralsk galt å undertegne denne loven, lyder hans budskap til Museveni. I juni 2014 innførte USAs regjering sanksjoner mot Uganda for brudd på menneskerettighetene.
Velbeslått homofobi
Kerry, og Vesten for øvrig, ser imidlertid ut til å glemme eller ignorere det faktum at amerikanske kristenkonservative organisasjoner i lengre tid har arbeidet med å spre et homofiendtlig budskap i Afrika. Blant organisasjonene som er aktive i Afrika er HLI (Human Life International) og The Fellowship (også kjent som The Family).
De pengesterke organisasjonene som gjerne omtales under samlebetegnelsen U.S. Christian Right bruker millioner av dollar hvert år på lobbyvirksomhet. Organisasjonene forsøker å påvirke innflytelsesrike politikere til å trumfe gjennom sine anti-homoseksuelle ideer. Selv om de har vært aktive misjonærer på det afrikanske kontinentet i et par tiår, begynte ideene deres å farge politikken for alvor først for knappe ti år siden. Det er påfallende at dette skjer samtidig med at mange afrikanske land arbeider med å skrive om sine grunnlover.
I rapporten “Colonizing African Values” viser forskeren Kapya John Kaoma til at HLI bruker en fjerdedel av utenlandsbudsjettet sitt — 400.000 dollar — på arbeid mot abort og homofili sør for Sahara (Kaoma 2012). Effekten er blitt synlig. HLIs ideer får stadig oftere en afrikansk forkledning gjennom fremstående afrikanske geistlige og politikere. Homofili er et hett tema i valgkamper, der homofobiske holdninger blir brukt til å oppnå flere stemmer. Zimbabwes president Mugabes utsagn fra 1998 viser dette tydelig: “Jungeldyr er bedre enn disse menneskene (homoseksuelle) fordi de vet i allefall forskjellen mellom menn og kvinner”. Og det stoppet ikke der. Tolv år etter hadde han ikke forandret mening, og nektet å inkludere LHBT-rettigheter i konstitusjonen.
“Kill the Gays Bill”
I Uganda begynte antihomoseksuelle ideer for alvor å få fotfeste i 2009, da parlamentariker David Bahati la frem et lovforslag som forbød homoseksualitet. Homofili skulle straffes med døden. Ikke overraskende er Bahati medlem av The Fellowship/The Family, som har aktive misjonærer i Uganda.
I 2010 publiserte den ugandiske avisen Rolling Stone adresser og bilder av hundre homoseksuelle, og erklærte dem lovløse. Ugandas kjente LHBT-forkjemper David Kato, som selv var blitt erklært lovløs av avisen, saksøkte Rolling Stone og kom seirende ut av rettssaken. En seier som skulle koste ham livet. 26. januar 2011 ble Kato drept i sitt hjem av en inntrenger. Hans død sjokkerte en hel verden (Kato er også tema for dokumentarfilmen Call Me Kuchu).
Til tross for menneskerettighetsorganisasjoners engasjement og verdenssamfunnets protestrop, vokste de homofiendtlige holdningene i Uganda seg bare større og sterkere, basert på påstander om at homoseksualitet strider mot Bibelen, er uafrikansk og en import fra kolonitiden.
Vestens reaksjon og støtte til LHBT-bevegelsen brukes til å underbygge denne påstanden og styrke ideen om at Vesten på denne måten igjen forsøker å få kontroll over den afrikanske agendaen. Retorikken seiret, og antihomoloven ble innført i februar i år.
Uafrikansk?
Det er et paradoks å si at homoseksualitet er uafrikansk. I det før-koloniale Afrika var homoseksualitet nemlig en helt naturlig del av mange afrikanske samfunn, noe som er godt dokumentert i boka “Boy-Wives and Female Husbands”, skrevet av antropologene Stephen O. Murray og Will Roscoe (1998). I Benin, f.eks., ble homoseksualitet sett på som en fase gutter gikk gjennom og vokste ut av. Blant Bantu-folk i Cape-regionen ble lesbisk praksis forbeholdt kvinner som var på vei til å bli åndelige ledere. Listen over eksempler er mye lengre.
Påstander om Afrika og homoseksualitet fremmes helt uten historisk forankring og blir dratt med i en følelsesladd strøm, fremmet av amerikanske kristenkonservative karismatiske frontfigurer som f.eks. Pat Robertson. Den kjente presten og politikerens organisasjon American Center for Law and Justice (ACLJ) er en av dem som har engasjert seg i Afrika, ifølge Kapya John Kaoma.
En blindvei ut av krisen
Det er altså snarere anti-homofile ideer, først fremmet av koloniherrene og senere av blant annet U.S Christian Right, som er en import fra Vesten. Hvordan kan det ha seg at historien har blitt forvridd av karismatiske røster?
En liten del av svaret kan være at misjonærene har fått mange tilhørere, blant annet på grunn av dyp religiøsitet i mange afrikanske land. Også pengefaktoren og organisasjonenes tette kontakt med politikere spiller trolig en viktig rolle. I tillegg kan det antas at det slår an å lage en syndebukk som symbol på opphav til alt det onde i land som er preget av korrupsjon og store sosiale forskjeller. Å demonisere en minoritet flytter oppmerksomheten vekk fra reelle problemer og blir en enkel (blind)vei å gå.
En annen del av svaret kan være at kombinasjonen av en ofte patrialsk vestlig holdning overfor Afrika og støtte til LHBT-bevegelsen kan bli tolket som nykolonialisme, noe biskopen av Harare påpekte i forbindelse med en visitt fra en britisk biskop: “Målet med biskopens besøk var å lobbe for homoseksualitet og dermed representere nykolonialisme.”
U.S. Christian Right har derimot funnet en vei inn i samfunnet, og blinder for historien for å fremme sitt syn på homoseksualitet, pakket inn i påstander om at Vestens støtte til LHBT- bevegelsen kun er en mekanisme for å spre vestlig hegemoni (noe som for så vidt har en kjerne av sannhet).
Definisjonsmakt
Også makten til å definere kommer inn i bildet. Sammen med ordet homoseksuell følger det med en rekke karakteristikker som fyller ut begrepet. Merkelappen, slik vi kjenner den i dag, er mye dominert av USA-baserte bevegelser som oppstod på 1960-tallet. I tillegg har flere påpekt at det å klistre merkelapper på folk og samfunn som sådan, tradisjonelt sett ikke er en del av det mangfoldige Afrika.
Lindiwe P. Mkasi skriver i en avhandling som tar opp homoseksualitet i Afrika at i noen afrikanske samfunn i dag er folk ikke kjent med begrepet homoseksuell, selv om de er klar over at praksisen finnes (Mkasi 2013). Er det da riktig å si at definisjonen av homoseksuell er en import fra Vesten, og dermed uafrikansk?
Åpne sår
En tanke som slo meg da jeg jobbet med dette temaet, er at homofobien i Afrika kanskje hovedsakelig er et resultat av andre årsaker med dype røtter. Det afrikanske kontinent har mange åpne sår etter kolonitiden. Århundrer med undertrykkelse har satt sine spor. Kan det da være slik at homofobien har spredd seg som ild i tørt gress på grunn av at homoseksualitet ofte sees på som å viske ut grensen mellom maskulinitet og femininitet? I og med at makt og styrke blir assosiert med maskulinitet i vår verden, kan homoseksualitet bli oppfattet som å undergrave og svekke de aktuelle landenes status — en trussel om igjen å bli underordnet Vesten.
Og midt oppe i disse åpne sår har U.S Christian Right funnet frem nål og tråd for å sy dem igjen, og forsøker å bestemme hvordan og om de skal gro.
Kilder
Sokari Ekine og Hakima Abbas (red.) (2013): Queer African Reader. Pambazuka Press, An imprint of Fahamu.
Kapya John Kaoma (2012): Colonizing African Values — How the U.S. Christian Right is Transforming Sexual Politics in Africa (pdf), rapport, Political Research Associates.
Lindiwe P. Mkasi (2013): A threat to Zulu patriarchy and the continuation of community: A queer analysis of same sex relationships amongst Female Traditional Healers at Inanda and KwaNgcolosi, KwaZulu-Natal, (pdf), avhandling, University of Kwazulu-Natal.
Stephen O. Murray og Will Roscoe (red.) (1998): Boy-Wives and Female Husbands (pdf), Palgrave.
A.S. van Klinken (2013): “Gay Rights, the Devil and the End Times: Public Religion and the Enchantment of the Homosexuality Debate in Zambia” (pdf). Publisert i Religion, 43:4.