NRK mangler nettstrategi

Ved å frigi mest mulig av sitt eget materiale for viderebruk, kan NRK vise at de tar nettet like alvorlig som de tar tv og radio.

Selv om nrk.no kiv­er med Finn.no om å være lan­dets femte største nettst­ed, man­gler NRK en strate­gi for nett og mobile medi­er tilpas­set insti­tusjo­nens unike plass og opp­gaver i det norske sam­fun­net. Repub­lis­er­ing av mate­ri­ale pro­dusert for andre plat­tformer, samt nord­menns liden­skapelige inter­esse for tru­ende lavtrykk har skapt et fal­skt inntrykk av at NRK er gode på nett. Men det de prøver på, er å bli like store som de største net­tavisene, ved å bli mest mulig lik vg.no og db.no. Dette er et speil­triks som utføres ved å redi­gere førstes­i­den som om den speil­er en kom­plett nyhetstjeneste. 

Den under­søkelsen av NRKs nasjonale nyhet­stil­bud på nett som en gruppe fra Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap, under ledelse av Dag Elge­sem, har utar­bei­det for Medi­etil­synet, vis­er at tjen­esten tvert imot er et tynt skall over et slags Norges­nett av lokale og regionale nyheter. Tjen­esten innehold­er svært få egne nyheter og nesten ikke noe mate­ri­ale spe­sial­pro­dusert for nettet:

Når det gjelder tek­st­baserte nyheter vis­er hov­ed­nettst­edet nrk.no seg alt­så i størst grad å utgjøre pub­lis­er­ingsplat­tform for nyheter pro­dusert av NRKs dis­trik­t­skon­tor­er. Disse har rel­a­tivt jevn pub­lis­er­ing gjen­nom året og på tvers av kon­tor­er. Sett i sam­men­heng med ande­len innen­rik­sny­heter på nrk.no, tyder dette på at mesteparten av den brede nyhet­spro­duk­sjo­nen for nett gjøres av NRKs jour­nal­is­ter i distriktene.

Tek­st­baserte nyheter på nrk.no (2009) sam­men­lignet med tv- og radiony­heter (2007). (Kilde: Elge­sem m.fl 2010, s. 47)

Doku­men­tasjo­nen er vik­tig, men kon­klusjo­nen er ikke over­rask­ende, tatt i betrak­t­ning måten NRK har organ­is­ert sin nyhet­spro­duk­sjon på. Den sen­trale nyhet­savdelin­gen i Oslo (Dagsrevyen/Dagsnytt/Alltid Nyheter) er rel­a­tivt tynt beman­net og har harde skiftord­ninger. Kap­a­siteten er hov­ed­sake­lig innret­tet på å følge et nyhets­bilde, ikke på å skape det. Dessuten er kap­a­siteten tilpas­set behovene som tv og radio har, den dedik­erte net­tka­p­a­siteten er i hov­ed­sak øre­mer­ket redi­ger­ing og pub­lis­er­ing, ikke orig­i­nal nyhetsproduksjon.

Situ­asjo­nen er ikke stort annerledes på dis­trik­t­skon­torene. Staben der er først og fremst opp­tatt av å pro­dusere de faste radio- og tv-sendin­gene, og av lever­ansene til rik­spro­gram som Norge Rundt, Her og Nå og Kul­turnytt. Det finnes noe net­tka­p­a­sitet, som stort sett brukes til å klippe fra lokalavisene og lage tek­stver­sjon­er av NRKs egne sak­er. Selv om 48 pros­ent av de under­søk­te nyhetssak­ene hadde minst én lenke inko­r­por­ert i sak­en, et ganske lavt tall, var bare 5 pros­ent av artik­lene lenket utelukkende til nettst­ed uten­for NRK. Lenkene i nyhetssak­ene er i hov­ed­sak koplinger mel­lom NRKs eget mate­ri­ale, enten eldre tek­st­sak­er, eller lyd- eller videoinnslag pro­dusert for radio eller tv.

Går det an å tenke seg at infor­masjo­nen som pro­duseres, fak­tisk er pub­lic prop­er­ty?

Under­søkelsen doku­menter­er at NRK har en ganske tung tilst­ede­værelse også på nett, men at deres vik­tig­ste innsats der er videre­formidling av vært­jen­esten til Mete­o­rol­o­gisk insti­tutt, og repub­lis­er­ing i form av nett-tv og nett-radio mate­ri­ale som er pro­dusert for van­lig kringkast­ing. Som nyhet­st­jen­este taper de på alle fron­ter: VG, Dag­bladet, Aften­posten og Net­tavisen er bedre på den nasjonale are­na — og ikke minst på uten­riks. nrk.no har bare 2 pros­ent uten­rik­sny­heter, mens uten­riks utgjør 27 pros­ent av sende­ti­den til Dagsrevyen i den målte peri­o­den. Sam­tidig slår region- og lokalavisene nrk.no/distriktskontor på de lokale markedene.

Styret i NRK ved­tok i mars å kutte ordinær ban­ner­an­non­ser­ing på nett i løpet av året. Kringkast­ingss­jef Hans-Tore Bjerkaas begrun­net ved­taket med at ”nye medi­er og inter­nett er blitt defin­ert som en del av vårt all­mennkringkas­terop­p­drag”. Ved­taket innebær­er at NRK sier fra seg reklamein­ntek­ter som i år var stip­ulert til rundt 20 mil­lion­er kroner. 

Selv om inter­nett skulle være omfat­tet av all­mennkringkas­terop­p­draget, er tjen­esten ennå et under­ernært ste­barn. Mens vi ven­ter på at NRK skal utvike en nettstrate­gi som er like offen­siv og gjen­no­mar­bei­det som de tilsvarende planene for radio og fjern­syn, går det an å tenke høyt om alter­na­tive måter å bruke NRKs enorme pro­duk­sjon og arkiv på. NRK-plakat­en for­mulerer insti­tusjo­nens pub­lic ser­vice-for­p­lik­telser. Eier­form og lisens­fi­nan­sier­ing gjør NRK til et klas­sisk eksem­pel på pub­lic media.

Går det an å tenke seg at infor­masjo­nen som pro­duseres, fak­tisk er pub­lic prop­er­ty?

Leserne av Vox Pub­li­ca er antake­lig godt kjent med at også Norge lang­somt beveg­er seg i ret­ning av åpne offentlige datak­ilder. Denne utviklin­gen er godt doku­mentert i Fak­ta Først-pros­jek­tet. Teknolo­girådet pre­sen­terte i april rap­porten ”Fra Altinn til alt ut? Offentlige data for inno­vasjon og demokrati”, hvor de fores­lår at Norge får en tjen­este som tilsvar­er den amerikanske data.gov og den britiske data.gov.uk (noe Forny­ings­de­parte­mentet nå arbei­der med). Daværende statsmin­is­ter Gor­don Brown lanserte i desem­ber i fjor en plan som han kalte ”Smarter gov­ern­ment”. En av ambisjonene i pla­nen er at offentlige data skal pub­lis­eres under åpne stan­dard­er som tillater gratis videre­bruk, også til kom­mer­sielle formål.

Hvilke del­er av NRKs mate­ri­ale er det rel­a­tivt uprob­lema­tisk å dele?

Teknolo­girådet anbe­faler at norske offentlige data som hov­e­dregel bør være gratis, uavhengig av om dataene skal brukes til kom­mer­sielle for­mål. Dette prin­sip­pet er allerede innar­bei­det i fris­lip­pet av vær­dataene som lig­ger til grunn for Yr.no. Mete­o­rol­o­gisk insti­tutt og NRK har i over 70 år samar­bei­det om formidling av værmeldinger, men de mer omfat­tende dataene som lig­ger til grunn for mete­o­rolo­genes prog­noser ble ikke pub­lis­ert åpent og gratis før i sep­tem­ber 2007. Da ble imi­dler­tid yr.no raskt lan­dets desidert mest bruk­te vært­jen­este, og trafikken løftet det ganske trau­rige nettst­edet nrk.no opp blant lan­dets mest bruk­te nettst­ed­er, etter­som yr.no telles under nrk.no.

Men NRK har ikke eksklu­siv rett til disse dataene, store del­er av data­basen kan brukes fritt av hvem som helst, også til å skape nye kom­mer­sielle tjen­ester, eller berike eksis­terende tjen­ester. Moty­telsen er skikke­lig kred­i­ter­ing og tilbake­lenk­ing, samt en min­dre hånd­ter­ingsavgift. Dette grepet gav Mete­o­rol­o­gisk insti­tutt et skikke­lig rykk i konkur­ransen med Stor­m­Geo, og plasserte alt­så NRK helt i teten på Top­plis­ten over norske nettsteder.

Er ikke tiden inne for å ta denne tanken et steg lenger, og vur­dere hvilke del­er av NRKs eget data­ma­te­ri­ale som kan stilles fritt til rådighet? Tanken er allerede tenkt i andre land. Flere avdelinger i BBC pub­lis­er­er innhold under såkalte Cre­ative Com­mons-lisenser. Via Backstage.bbc.co.uk kan eksterne utviklere få til­gang til BBC-mate­ri­ale for å utvikle nye tjen­ester, foreløpig bare av ikke-kom­mer­siell art. Ett eksem­pel er et pro­gram som knyt­ter andre offentlige data sam­men med BBCs nyhetsmeldinger, slik at lokal infor­masjon fra kom­munen blir satt sam­men med meldinger om trafikku­lykker eller liknende.

NRK gjorde noe lik­nende med bildene fra ver­dens under­lig­ste tv-suk­sess. Det var selvføl­gelig et sært påfunn å filme hele turen med Bergens­ba­nen gjen­nom kam­er­aer mon­tert i loko­mo­tivet, men siden vi er et sært folk var 1,2 mil­lion­er av oss innom sendin­gen. 170 000 så alle de sju timene og 16 min­ut­tene med skin­negang, høyf­jell og mørke tunneler. 

I etterkant har NRK lagt ut bildene fra ett av kam­er­aene gratis, under­lagt en såkalt kom­mer­siell Cre­ative Com­mons-lisens, som tillater hvem som helst å bruke mate­ri­alet til å skape nye tjen­ester. NRK laget til og med en konkur­ranse om den beste videre­bruken. Vin­neren var et pro­gram som gjør det mulig å syk­le Bergens­ba­nen på spin­ningsykkel. Turen vis­es på skjerm foran sykke­len, farten føl­ger kraften på pedalene. 

Slik bør NRK tenke. Fra pub­lic ser­vice til pub­lic prop­er­ty. Det sier seg selv at mye av mate­ri­alet i arkivene på Marienlyst ikke så enkelt lar seg åpne for videre­bruk. Opphavs­retts­be­gren­sninger, forhold til egne ansat­te, hen­synet til vik­tige merke­var­er, konkur­ranse­forhold­et til de kom­mer­sielle kringkasterne, alt dette vil legge begren­sninger på åpenheten.

Men la oss beg­ynne i den andre enden: Hvilke del­er av NRKs mate­ri­ale er det rel­a­tivt uprob­lema­tisk å dele med den kreative del av befolknin­gen? I jan­u­ar i år diskuterte Leif Ove Larsen og Torgeir Uberg Nær­land fra Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap NRKs prispoli­tikk for arkiv­ma­te­ri­ale med NRKs juridiske direk­tør, Olav A. Nyhus. I et inn­legg i Dagens Næringsliv 6. jan­u­ar i år skrev Larsen og Uberg Nær­land:

NRKs arkivpoli­tikk er av stor kul­tur­poli­tisk vik­tighet. I til­legg til bevar­ing og restau­rering, er tilgjen­gelig­gjøring for all­mennheten og for ulike typer gjen­bruk sen­trale mål. Arkivet er bygget opp av lisen­spenger og er slik sett et felles­gode som skal for­valtes slik at det tjen­er offent­lighetens inter­ess­er. I dette per­spek­tivet må det utformes en poli­tikk som sikr­er at flere aktør­er kan utnytte dette vik­tige mate­ri­alet. Det er ikke i offent­lighetens inter­esse at NRK i prin­sip­pet får monopol på å utnytte eget arkiv.

Net­topp! Pub­lic prop­er­ty må kunne utnyttes av alle som har betalt for det, i dette til­fel­let alle lov­ly­di­ge eiere av fjern­syns­mot­takere innen­for rikets grenser. Nå svarte rik­tig­nok Nyhus slik en juridisk direk­tør har for vane, med å peke på den eksis­terende rettstil­stand: NRK forhan­dler med ret­tighet­shav­erne med sik­te på å frigjøre radio- og fjern­syn­spro­gram fra tiden før 1997, men bare for eget bruk:

En slik klarering vil være basert på avtalelisens­bestem­melsen i åndsverk­sloven §32, og vil føl­gelig bare kunne omfat­te NRKs egen bruk. Om andre aktør­er ønsker å bruke mate­ri­alet, må det klar­eres særskilt.

Nyhus pre­sis­er­er at ”NRK er åpen for at arkiv­ma­te­ri­alet skal kunne tjene som kilde­grunnlag og brukes av andre aktør­er”, men hvis det skal brukes i ny kom­mer­siell sam­men­heng, vil NRK til­by mate­ri­alet til ”markedsmes­sige pris­er”. Som Larsen og Uberg Nær­land så pre­sist påpeker i sitt slut­tinn­legg, har NRK monopol på slikt mate­ri­ale, og kan selv bestemme hva markedsmes­sige pris­er er.

Hvis åpen­heten beg­yn­ner med mate­ri­ale som ikke er belagt med opphavs­rettslige begren­sninger: His­toriske poli­tiske opp­tak, nyhet­sopp­tak uten jour­nal­is­tisk bear­bei­d­ing av NRK-medar­bei­dere, sport­sopp­tak og tilsvarende, så er det mulig å ane hva kreative miljøer med en mer framover­lent nettstrate­gi enn NRK kan bruke dette felle­sei­et til. 

Der­som NRK på denne måten skaf­fer seg konkur­ranse på net­tet, basert på innhold de selv har pro­dusert, er det helt utmer­ket. En slik opplevelse vil for­mod­entlig bli en inspi­rasjon til å drøfte hvor­dan NRK selv kan utvikle en nett-tjen­este som ikke bare består i å lempe ut fjern­syns- og radio­pro­gram og forkle sum­men av lokalny­heter som en nasjon­al tjen­este. I rap­porten om NRKs nyhet­stil­bud på nett , skriv­er UiB-teamet avl­slut­ningsvis at analy­sene teg­n­er ”et bilde av NRK som en nyhet­sak­tør som i 2009 kun i min­dre grad benyt­tet seg av net­tets muligheter for dybde, analyse og lenk­ing til andre kilder.”

Skal net­tet virke­lig være en del av all­mennkringkas­terop­p­draget, bør NRK ta denne plat­tfor­men like alvorlig som de tar de eksis­terende kanalene.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

  1. […] This post was men­tioned on Twit­ter by Sven Egil Omdal, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: RT @svelle: NRK man­gler en skikke­lig nettstrate­gi. Artikkel på Vox Pub­li­ca: http://bit.ly/dc8umg […]

  2. […] Sven Egil Omdal pub­lis­erte 16. juni en omfat­tende artikkel på VOX Pub­li­ca med over­skriften “NRK man­gler nettstrate­gi”. NRKs nettsjef Sin­dre Øst­gårds gir Omdal tilsvar både på VOX Pub­li­ca og her på […]

  3. Mye gode argu­menter og spørsmål som vi uten­forstående lur­er på.

  4. Mye bra her ‑vil bare legge til (som også inn­legget vis­er) at uten­riks er særde­les mangelfull…

  5. Meget bra poeng her — er jo skat­te­be­talerne som eier NRK — og dermed infoen. NRK burde dermed åpne info-slusene (kon­trollert) for bruk. Prob­lemet er jo likev­el konkur­rentene og andre forhold som artikke­len peker på.

  6. […] av Olav A. Øvre­bø. Char­ta 08 — norsk over­set­telse av det kine­siske demokra­ti­man­i­festet. NRK man­gler nettstrate­gi, av Sven Egil Omdal. Retorikk og muntlig frem­føring i skolen, av Jens E. Kjeld­sen. # Totalt hadde […]

til toppen