Derfor lagde vi en superenkel valgomat i VG
Målet er at alle skal finne valgomaten vår interessant, uansett hvilke kunnskaper de har på forhånd.
Målet er at alle skal finne valgomaten vår interessant, uansett hvilke kunnskaper de har på forhånd.
Å lage en valgomat er som å legge et enormt puslespill. Og når man har fått alle brikkene på plass der man tror de skal være, vet man likevel ikke om resultatet ser riktig ut for velgerne.
Hva kan medieforskningen gjøre for å løse den globale klimakrisen, når selv garvede klimaforskere annonserer at verden ikke kan reddes?
NRK sine sakte-TV-programmer har fått høye seertall og skapt et stort engasjement hos seerne. Men hvorfor velger publikum å se på togreiser, salmesang og vedbrenning minutt for minutt, og hvilke opplevelser gir det dem?
Nordmenns mediebruk har blitt mer kompleks, og mange vet ikke hvor nyheter i sosiale medier kommer fra, viser ny forskningsrapport.
Forholdet til EU er en av de store sakene i det franske presidentvalget. Både høyre- og venstresiden er splittet i synet på unionen – og splittelsen har dype historiske røtter.
Forskning viser at det er ulike grunner til at folk unngår eller i mindre grad enn andre følger med på nyheter. Synet på nyhetsunnvikere som et demokratisk problem bør nyanseres.
Mediemangfaldsutvalet går utanom halve problemet: det som handlar om kvalitet.
Facebook-venner eller nettets fremmede – hvem er det best å lytte til når du skal orientere deg i nyhetsbildet?
Mediepolitikken bør legge mye mer vekt på hvordan borgerne faktisk bruker mediene, mener utvalget som har utredet mediemangfoldet i Norge. Hva innebærer det?