Superhelten Folketinget fornekter

Kritikken mot Voteman-filmen og Folketingets tilbaketog viser hvor lite gjennomtenkt politiske mobiliseringstiltak rettet mot unge ofte er.

22–25. mai er det valg til Euro­pa­par­la­men­tet (EP), som er EUs folke­valg­te lov­gi­ven­de organ. Euro­pa­par­la­men­tet har 751 med­lem­mer fra EUs 28 land, og repre­sen­ter rundt 500 mil­lio­ner bor­ge­re. Gjen­nom valg til EP kan bor­ger­ne stem­me frem sine øns­ke­de med­lems­lands­kan­di­da­ter direk­te.

Det har imid­ler­tid vært øken­de bekym­ring knyt­tet til lav og syn­ken­de opp­slut­ning om dis­se val­ge­ne som fin­ner sted hvert fem­te år. I en brie­fing fra Euro­pa­par­la­men­tet blir det klart at selv om det er sto­re varia­sjo­ner fra land til land, er det en gene­rell trend at unges valg­del­ta­gel­se er sær­lig lav og syn­ken­de (pdf). I 2009 avsto 71 pro­sent av stem­me­be­ret­ti­ge­de i alders­grup­pen 18–24 år fra å stem­me.

Alle virkemidler for å øke unges valgdeltagelse

Det­te har dans­ke poli­ti­ke­re for­søkt å gjø­re noe med. Folke­tin­gets EU-oplys­ning lan­ser­te en video på YouT­ube og Face­bo­ok «som optakt til afstem­nin­ger­ne den 25. maj 2014».

Fil­men omhand­ler «Vote­man», en ani­mert slåsskjempe/selvutnevnt super­helt som ikke stem­te ved euro­pa­par­la­ments­val­get da han var ung — og ang­rer på det­te. For å gjø­re bot drar han ut i ver­den og sør­ger for at alle bru­ker stem­me­ret­ten sin. Han tyr gjer­ne til vold for det­te edle for­må­let. Det­te, i til­legg til sex­sce­ner og nak­ne damer, skap­te natur­lig nok vold­som­me reak­sjo­ner og fil­men ble møtt med mas­siv kri­tikk fra fle­re hold via sosia­le medi­er. Utal­li­ge tvit­rin­ger, nasjo­na­le og inter­na­sjo­na­le nyhets­sa­ker og 200.000 kro­ner sene­re ble den alle­re­de dagen etter lan­se­ring truk­ket til­ba­ke.

Folke­tin­gets for­mann Mogens Lykketoft for­klar­te at menin­gen var å ska­pe opp­merk­som­het om val­get til Euro­pa­par­la­men­tet, og da sær­lig med tan­ke på de yngs­te vel­ger­ne.

«Det er de helt unge, vi prø­ver at inspi­re­re til at gå hen og stem­me. Det er jo vig­tigt, at vi får en høje­re valg­del­ta­gel­se — især blandt de unge. Man må tage alle muli­ge virke­mid­ler i brug,» sier Lykketoft.

«Det er klart at hvis det skal være mor­somt og inter­es­sant må du spil­le på dis­se virke­mid­le­ne», utta­ler koor­di­na­tor for Folke­tin­gets EU-opp­lys­ning vide­re. «Først og fremst er det­te for å ska­pe opp­merk­som­het rundt val­get og valg­da­to­en.» Lykketoft for­klar­te: «Men jeg erk­en­der, at Folke­tin­get som insti­tu­tion i frem­ti­den skal udvi­se stør­re var­som­hed med, hvad vi lægger navn til».

Politikere i villrede

Et over­skudd på infor­ma­sjon og et under­skudd på opp­merk­som­het stil­ler krav til alle som øns­ker å nå ut til et pub­li­kum. Der­med har begre­pet «infotain­ment» vokst frem som en beteg­nel­se på den grunn­leg­gen­de medie­lo­gik­ken — mik­sen av under­hold­ning og infor­ma­sjon. Det­te fører også til et økt fokus på grep som kan gjø­re poli­tik­ken mer under­hol­den­de. Jeg vil ikke her gå inn i debat­ten om hvil­ke virke­mid­ler en bør eller ikke bør bru­ke for å få ut sitt bud­skap, men der­imot stop­pe opp ved Lykketofts erkjen­nel­se. Folke­tin­get trek­ker til­ba­ke fil­men etter at den ble møtt med stor mot­stand.

Lan­se­rin­gen av fil­men viser først og fremst at når det kom­mer til poli­tisk mobi­li­se­ring av unge, er det stor usik­ker­het. Poli­ti­ker­ne er i vill­rede og får laget en kost­bar film uten et gjen­nom­tenkt per­spek­tiv på hva, hvor­for og hvor­dan. Der­for blir den også truk­ket til­ba­ke etter kri­tikk.

Valg­fil­mer ret­tet mot unge
Fle­re eksemp­ler på poli­tis­ke reklame­fil­mer som er ret­tet mot unge vel­ge­re:

En grunn­giv­ning av hvor­dan fil­men var tenkt å mobi­li­se­re unge vil­le kan­skje ført til et annet slutt­pro­dukt enn «Vote­man», men enda vik­ti­ge­re, det vil­le tvun­get frem en bevisst­het om og reflek­sjon rundt til­tak spe­si­elt ret­tet mot de yngs­te vel­ger­ne i ste­det for å bevil­ge pen­ger til noe de vans­ke­lig kan stå inne for når kri­tik­ken kom­mer. Først uttal­te Folke­tin­get at fil­men ble lan­sert for å øke valg­del­ta­gel­sen spe­si­elt blant unge, ska­pe opp­merk­som­het rundt val­get og valg­da­to­en, men ved å trek­ke den til­ba­ke etter kri­tikk blir det åpen­bart at det er ingen som står for val­get av virke­mid­ler for å få opp­merk­som­het om den­ne infor­ma­sjo­nen.

Kanelboller på spill

Ja, poli­tikk kan bli redu­sert til bare under­hold­ning, og å pre­sen­te­re poli­tikk gjen­nom under­hold­ning kan vir­ke «for­dum­men­de» ved at det er for­men som blir vik­tig og ikke inn­hol­det. I Vox Pub­li­ca-artik­ke­len «Fle­re unge skrur på valg­ka­na­len» skri­ver jeg at det vik­tigste for å få både første­gangs­vel­gere og res­ten av elek­to­ra­tet til valg­ur­nene er å tør­re å stil­le spørs­må­let: Hvor­for skal vi egent­lig ta oss bry­et med å del­ta i valg? Så hvor­dan til­nær­mer «Vote­man» seg det­te?

«Vote­man» ang­rer på at han ikke stem­te ved EP-val­get for­di da mis­tet han mulig­he­ten til å påvir­ke mil­jø- og land­bruks­po­li­tikk, men vik­tigst av alt: hvor mye kanel han kun­ne få på kanel­bol­len sin. Enkelt­sa­ker kan enga­sje­re, men kane­l­ek­semp­let har et tyde­lig iro­nisk preg og bidrar der­med til å under­gra­ve vik­tig­he­ten av å del­ta i val­get, og ikke minst Euro­pa­par­la­men­tet som insti­tu­sjon i seg selv. En vel­ger må tro på at en ved å del­ta i val­get, fak­tisk er med på å bestem­me utfal­let og sake­ne må opp­le­ves rele­vant.

«Vote­man» ang­rer så mye på at han ikke stem­te ved EP-val­get at han tyr til alle mid­ler for å få bor­ge­re til å del­ta i val­get. Han gjor­de en feil, og det er vik­tig at and­re ikke gjør den sam­me fei­len. «Vote­man» er et skrekk­ek­sem­pel på hva som skjer når man ikke del­tar i valg. Ikke bli som ham. Han stem­te ikke når han var ung. Å vel­ge å del­ta kan være et uttrykk for iden­ti­tet, og del­ta­gel­sen blir såle­des moti­vert av et øns­ke om å mar­ke­re hvem en er. I det­te til­fel­let kan en even­tu­ell del­ta­gel­se kan­skje moti­ve­res av hvem en ikke øns­ker å være. Like­vel druk­ner nok det­te poen­get i fil­mens fokus på mer show enn infor­ma­sjon, mer form enn inn­hold, mer sex og vold enn poli­tis­ke iden­ti­te­ter.

PR-stunt

Den 25. mai avhol­des EP-val­get i Dan­mark, og da får vi se hva all medie­opp­merk­som­he­ten har ført til. Å vin­ne frem med infor­ma­sjon om val­get i myl­de­ret av avis­over­skrif­ter og bil­der, er ikke en enkel opp­ga­ve, og PR-råd­gi­ver­ne kan såle­des smi­le for­nøyd etter at fil­men tross alt har fått mer medie­opp­merk­som­het ved først å bli lan­sert og der­et­ter truk­ket til­ba­ke, enn om den had­de blitt lig­gen­de urørt på Folke­tin­gets sosia­le medi­er.

Jeg vil tro at fil­men har gode for­ut­set­nin­ger for å lyk­kes med å spre infor­ma­sjon om val­get og valg­da­to­en, men ikke så mye mer. Det vik­tigs­te spørs­må­let: hvor­for del­ta i valg, står ube­svart.

TEMA

P

olitisk
kommun
ikasjon

39 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen